Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?"

Transkript

1 Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok på EVU-kurs Kort undervisningserfaring Litt usikker i lærerrollen Litt sjenert i forhold til sine elever Relevant faglig bakgrunn Deltok på EVU-kurs Geoprogrammets lærerløft Etter og videreutdanning i geofag og didaktikk År År År År Geofaglig Geoprosesser Naturkatastrofer Georessurser Jorda i endring Didaktisk hvordan geofag undervises Feltarbeid Bruk av drama og rollespill Underveis vurdering Studiepoeng Samarbeid mellom Institutt for geofag og Naturfagsenteret Begge deltok på denne modulen Grunnleggende ferdigheter De forskningsbaserte rådene våre Feltarbeid i tre faser Begge leverte gode eksamensoppgaver 1. Elever lærer mer dersom de er forberedt Om feltområdet (kart, værmelding) Oppgaver ute i felt (hva skal elevene gjøre) Tidsplan (pauser, oppmøte, forventninger) 2. Elevene er dypere engasjert når de jobber i grupper ute i felt med bestemte oppgaver og mindre guiding av lærer 3. Elevene lærer mer i etterarbeidet når de kobler data til teori, og lager et sluttprodukt Vi ønsket å sjekke hvordan lærerne brukte det de hadde lært på kurs Hvordan dokumenterte vi? Video observasjon - Læreren og to elever i hver klasse hadde hodekamera Intervju med lærere og elever Undervisningsprodukter oppgaver, elevrapporter, presentasjoner, handouts, feltnotater Bilde av et GoPro hodekamera Foto: Kari Betae Remmen, Naturfagsenteret 1

2 Dr Kari Beate Remmen og Førsteamanuensis Merethe Frøyland, NATURFAGSENTERET Georøtter og Feltføtter Geofag i klasserommet Geofag i felt/geotopen Hvordan så undervisningen ut? Grundig forberedelse En dagstur ut i felt - elevene jobber i grupper. Etterarbeid kobling av teori og feltarbeid Variert undervisning Lærer fornøyd når elevene kunne svare på: Hva er det? Forarbeid får et oppdrag og forberede seg Ute i felt flere gager og jobber i grupper Etterarbeid koblet teori og feltarbeid Variert undervisning Lærer fornøyd når elevene kunne svare på: Hvordan vet du det? Hva gjorde elevene? Elevene var usikre Måtte sjekke med lærer Ga etter hvert opp «Vi spør de som hadde geofag i fjor» MEN de var glade i læreren og likte hans undervisning Her så vi at læreren ga oppgaver med et svar - det stimulerte elevene til å memorere Elevene tok ansvar Diskuterte mye - utforskende samtaler Anvendte kunnskapen til å ta egen avgjørelser Viste engasjement Fikk eierforhold til bidraget sitt Her så vi at læreren ga elevene oppdrag med flere løsninger det stimulerte elevenes forståelse Hva lærte vi? Begge fulgte rådene våre Begge laget varierte og grundige undervisningsopplegg MEN bare en klarte å gi elevene dybdeforståelse Vi hadde ikke nok fokus på elevens utbytte HVA skjer i klasserommene ditt? Hva gjør du og hva gjør elevene dine? Poenget er ikke at du har tre faser i feltarbeidet, men hvordan de tre fasene blir gjennomført Læringsaktivitetene må bidra til at elevene tenker selv Det kommer ikke an på hvem læreren er eller kan MEN hva hun gjør! Eksempel: Kan oppgaven gjøres uten å forstå? Gimp og Mopi var akler. En gring muffetgimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimpsfropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklenebreste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppetdem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Tradisjonell læringsaktivitet - Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focuson Reading. A Handbookfor Teachers. Oversatt av Naturfagsenteret. Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Utforskende læringsaktivitet Kilde: Naturfagsenteret 2

3 Noen kjennetegn på utforskende læringsaktiviteter Mange mulige svar (ikke bare et) Det er hvordan man argumenterer som er viktig (ikke bare å gi et svar) Fokuserer på prosess (ikke bare fakta og teori) Lærer mer av å gjøre aktiviteten sammen med andre Det er elevene som gjennomfører resonnementene, refleksjonene (ikke bare læreren) Stimulerer forståelse (ikke bare memorering) Fordi dette får eleven til å tenke selv og ikke bare memorere Hvordan kan dere skape utforskende undervisning på deres skole? Noen kjennetegn på elevens selvstendig tenkning Basert på observasjoner i klasserommet Når elevene forstår noe, får ny innsikt, kommer et skritt nærmere en forståelse: Hva gjør de da? Kan vi se det? Kan dette generaliseres Læringsaktivitetene bør legge til rette for at elevene gjør følgende: Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Når elevene gjør dette bygger de sin forståelse - tankeprosesser Hvilke tankeprosesser setter denne i gang? Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners Denne læringsaktiviteten får oss til å gjøre følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Tankeprosessene et viktig verktøy De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos elevene til å vurdere undervisningen Kan dere bruke disse verktøyene? MEN det dreier seg også om fag Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners 3

4 geofaglærer på vgs De tre bergartstypene og dannelsesprosessene: Læringsaktivitetene har stort sett et svar og lærer var fornøyd når elevene «husket» det = min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig Hvordan kan få elevene til å tenke som en geolog bruke kunnskapen som en geolog? Fra memorering til utforskende Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan elever lese historiene? (anvendelse) Vi valgte historiene (prosessene) til steinen, framfor navnene på steinen det er tre hovedhistorier. Vi reduserte fagbegreper fra mange hundre til kun tre og koblet dem til noe observerbart: 1. Magmatiske er prikkete 2. Metamorfe er stripete 3. Sedimentære er lag på lag med fossiler Og en erfaren lærer uten geologisk bakgrunn gjennomførte undervisningen Dette ble utgangspunktet mitt for å lage et undervisningsopplegg for andre klasse på barnetrinn. Vi startet med mønster: - kjent for eleven - mulig å observere - nær koblet til steinens historie Elevene sammenlignet mønster og stein. De var ute og leita etter stein Bilde av bokstabler naturfag.no/stein velg Geologi for småskolen Historiene forklarer mønsteret Elevene koblet historiene til stein og gjennomførte flere aktiviteter Prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Elevene øvde ute og inne på å bruke Observasjon og tolkningsverktøy Bilde av en fjellkjede og bilde av en elv Lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav 4

5 Elevene tar i bruk flere tankeprosesser Vi gav elevene geobriller Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Bilde av briller Kan det være en måte å tenke faglig innhold på? Kan fagbriller være noe dere diskuterer på skolen? Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners 1 år etter undervisning Task Besøker to klasser videregående, 3. klasse barnetrinnet, 3. klasse Blde av GoPro kamera Begge har fått undervisning i geologi (bergarter) Kan elevene anvende kunnskapen? Oppgaven er Sorter steinene og forklar - Denne her er ehhh.. magmatisk - Mmhmm - Her ser du siller - Hva gjør du? - Tester hardhet...ja den riper - Og hva fant du ut? - Neeei, det er en eller annen sånn greier over eller under 5 - Jammen det bruker man i forbindelse med mineraler, dette er en bergart VGS: Etter 10 minutter har elevene sortert steinene i to grupper Barnetrinn filmen - Denne ser ut som en skifer, men den er svart så den kan være en basalt også 5

6 Hva sitter elevene igjen med? Videregående: Erfaring med stein Innføring i mange begreper og navn Øvelse i å memorere 1 år seinere: kan mange geologiske begrep, men ikke anvende dem Barnetrinnet: Verktøy til å observere geologisk Verktøy til å skille hovedgruppene Verktøy til å lese steinens historie 1 år senere: Kan anvende kunnskap + flere geologiske begrep Det dreier seg om byggesteinene i undervisningen, nemlig læringsaktivitetene: hvordan du legger til rette for at eleven skal tenke selvstendig (tankeprosesser)? - hvordan du gjør eleven i stand til å bruke kunnskapen selvstendig (fagbriller)? Elevene speiler det læreren har fokus på Undervisningen gjør en forskjell 6

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

Fire overordnede mål:

Fire overordnede mål: 2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse

Detaljer

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage

Detaljer

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av

Detaljer

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) 7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no

Detaljer

Kurs for Newtonrom 27.mars

Kurs for Newtonrom 27.mars Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å

Detaljer

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Gull og gråstein Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Hva vil det si å lese? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO , Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Muntlighet i opplæringen

Muntlighet i opplæringen 17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi

Detaljer

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Modul nr. 1928 Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Tilknyttet rom: Newton Meløy 1928 Newton håndbok - Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design

Detaljer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Hvordan «geobriller» kan hjelpe...

Hvordan «geobriller» kan hjelpe... «Jammen vi vet jo ikke hva vi skal se etter...» - Hvordan «geobriller» kan hjelpe elevene til å anvende geofaglig kunnskap ute i felt av Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Feltarbeid

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Å forberede elevene til utforskende samtaler Å forberede elevene til utforskende samtaler Denne ressursen vektlegger viktigheten av å forberede elever på samtaleaktiviteter, og går i detalj på strategiene for å gjøre nettopp dette. Tilpasset fra

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Kommunikasjon og muntlig aktivitet Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer