Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Transkript

1 Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

2 «Dagens rett»: Kunnskapsløftet og behovet for endringer i læreplaner: Hva og hvorfor? Kjerneelementer, dybdelæring og progresjon Hvordan ser egentlig kjerneelementene i naturfag ut Hvilke kompetansemål kan vi forvente oss?

3 Hørt det før? Læreplanene er for omfattende Læreplanene er for teoretiske Læreplanene er for upresise (stor variasjon i kompetansemålene) Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring

4 Siste nytt fra Udir: Det er flere som har kommentert at språket i læreplanene er for akademisk og abstrakt og fjernt fra lærerens jobbhverdag. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Mye visjon, lite virkelighet. Det er for mange honnørord og mye som gjentas ( ) Det er faktisk lov å skrive enklere. Det er en utfordring at vi alltid må avkode alt som står i læreplanen.

5 Nye planer noe nytt? Kompetanseformulerte læreplaner Grunnleggende ferdigheter Progresjon Dybdelæring Metodefrihet Læreres faglige og fagdidaktiske kompetanse Metakognisjon: refleksjon omkring egen læring

6 Hva er for omfattende? Den intenderte læreplanen Den læreplanen som kommer fra departementet og de politiske styringssignalene i den forbindelse Den implementerte/oversatte læreplanen Undervisningen og lærebøkene slik læreplanen blir tolket Den oppnådde/erfarte læreplanen Det som sitter igjen i hodene på elevene 6

7 Hvem skal bestemme? Læreren? Forlagene? Dvs lærebokforfatterne Læreplanen? «Makta» havner lett hos forlagene!

8 Læreren har stort handlingsrom (hvis det utnyttes) I valg av faginnhold I valg av metoder I valg av grunnleggende ferdigheter I valg av læringsarenaer I valg av dybde i et tema I valg av progresjon Og bakom det hele: eksamen

9 Læreboka er ikke læreplanen, den er for omfattende, men den er en viktig ressurs

10 Fornyelse av fag og kompetanser Fremtidens skole To grunnleggende spørsmål til Ludvigsen-utvalget: Hva slags kompetanse vil elever trenge i et samfunns- og arbeidsliv om år? Forbereder dagens skole i tilstrekkelig grad elevene på livet etter skolen?

11 NOU 2014:7: Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag

12

13 Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole Departementet må rydde i læreplanene Større vekt på progresjon Barn må lære å lære Utforskning og kreativitet må inn i alle fag Innføring av dybdelæring Større grad av flerfaglighet Samhandling og deltakelse Redefinering av grunnleggende ferdigheter til grunnleggende kompetanser

14 Stortingsmelding Fagfornyelse Reduksjon Dybdelæring Progresjon Beholde grf

15 Kompetansebegrepet Utvalget (et bredt kompetansebegrep): Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske ferdigheter, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Departementet: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

16 I Stortingsmeldingen: Nyere forskning viser at såkalte ikke-kognitive eller sosiale og emosjonelle ferdigheter, som for eksempel utholdenhet, samarbeidsevne, nysgjerrighet og evne til å jobbe målrettet og takle motgang, er viktige for faglig læring og for å lykkes i samfunns- og arbeidslivet. Slike egenskaper og ferdigheter kan utvikles og læres.

17 Kompetanser i framtidens skole vil omfatte: Fagspesifikk kompetanse Fagovergripende kompetanser Metakognisjon for å lære å lære, selvregulert læring Utforske og skape, kreativitet og innovasjon Problemløsning, samarbeid og kommunikasjon Medborgerskap og sosialt ansvar Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag

18 Noen generelle betraktninger Formulering av kompetanser; progresjon og dybde. Hvordan skal det gjøres? Betydningen av verb i kompetanseformuleringer

19 Departementet vil at lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter at de grunnleggende ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Det skal bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning

20 Departementet vil at alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene skal gjennom en fagfornyelse at fagfornyelsen skal sikre tydeligere prioritering i læreplanene for fag ved at det blir definert hva som er fagenes kjerneelementer

21 Kjerneelementer i fag Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget Det er faget som skolefag som skal stå i sentrum, det vil blant annet si at faget ikke kan defineres ene og alene ut fra vitenskapsdisiplinenes synsvinkel.

22 Kjernelementer: definisjon Med kjerneelementer mener vi både det viktigste innholdet, og det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Det kan altså være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer.

23 Forslag til kjerneelementer: naturvitenskaplige metoder, tenkemåter og verdier teknologisk kompetanse i et naturfaglig perspektiv energi, stoffer og partikler jorda og livet på jorda kroppen som system

24 Her er det fag på ulike nivåer: metoder (naturvitenskapelige metoder, tenkemåter) kompetanser (teknologisk kompetanse i et naturfaglig perspektiv) begreper (energi, stoffer og partikler) temaområde(kroppen som system) kunnskapsområder og fagdisipliner (Jorda og livet på jorda)

25 Fra Stortingsmelding nr 28 Internasjonalt er det eksempler på utredninger, forskning og læreplaner som beskriver et fags bærende ideer (big ideas) eller sentrale begreper (core concepts, key concepts). Intensjonen er at elevene ikke bare skal lære et sett med fakta og teorier, men gradvis utvikle forståelse av et utvalg ideer og begreper som er nødvendige for å anvende skolefaget både i skolen og i lang tid utover skolegangen.

26 Next Generation Science - standards

27 Overordnet del av læreplanen «Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger.»

28 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (s. 14) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet 28

29 Dybdelæring i rapporter Education for Life and Work Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century, (2012) NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser, (2015) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet (2016) 29

30 Hva skiller dem? Overflatelæring - dybdelæring Hva blir konsekvensene for min undervisning i klasserommet eller laboratoriet eller verkstedet?

31 Dybdelæring Overflatelæring Elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer Elever jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før Elever organiserer egen kunnskap i begreps-systemer som henger sammen Elever behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper Elever memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor

32 Dybdelæring Elever vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner Overflatelæring Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk Elever reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet Elever memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier

33 Viktige forutsetninger for dybdelæring : Forstå temaer og problemstillinger på tvers av fag- og kunnskapsområder (flerfaglighet) Anvende kunnskap ved å analysere og løse problemer i nye kontekster Vurdere og reflektere over egen læring Skape engasjement hos eleven ved å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap

34 ..dybdelæring Legge til rette for utforskende læring Knytte kunnskap til dagsaktuell debatt Knytte forbindelse til livet «der ute», bruke ekstern kompetanse der det er naturlig (relevans)

35 5E-modellen kort oppsummert Engage-Explore-Explain-Elaborate-Evaluate Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Undersøke: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering

36

37 Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st century Forskningsbaserte metoder som fremmer dybdelæring: - Bruke sammensatte og varierte representasjoner både når det gjelder begreper og oppgaver - Oppmuntre til utforsking, til å stille spørsmål og til å forklare - Engasjere elevene i utfordrende oppgaver og problemstillinger. Støttende og tilpasset veiledning (feedback) er nødvendig - Gode eksempler (eksemplarisk prinsipp) - Stimulere elevens motivasjon - Underveisvurdering Education for Life and Work, s

38 Utforskende læring inkluderer elever i aktiviteter som: diagnostisere problemer, identifisere spørsmål, søke etter informasjon, samle bevis (evidens), planlegge undersøkelser, tolke bevis (evidens), formulere forklaringer, formidle funn, debattere og argumentere Utforske og skape: innovasjon, kreativitet, problemløsning og kritisk tenkning

39 Eksempler:

40 Fisk i norgesglass

41 Innlegg i lokalavisen Dyreplageri i klasserommet Min datter på 13 kom helt fortvilet hjem fra skolen her forleden og fortalte at klassen nå har anskaffet seg en gullfisk. Dette er i og for seg gledelig, men problemet er bare at denne stakkars gullfisken åpenbart lever under helt uholdbare forhold. Ikke nok med at elevene har fått absolutt forbud mot å mate den (!) - det viser seg også at glasset den svømmer i, er hermetisk lukket! Fisken vil jo komme til å kveles, hvis den da ikke dør av sult før den tid. Jeg kan ikke forstå at noe slikt kan være tillatt i en moderne skole. Barna får jo et helt forkvaklet forhold til stell av dyr, og det oppmuntrer til den «bruk - og - kast» mentaliteten som vi nettopp prøver å lære barna å ta avstand fra. Hva lærer egentlig dagens lærere i sin lærerutdanning, og hvor er dyrevernet? Sint mor Oppgave: Skriv et svar til «Sint mor». Svaret skal basere seg på en faglig argumentasjon, men være formet slik at det passer i en vanlig avis. 41

42 LESERINNLEGGET Fisken i det lukkede akvariet subjektiv form argumenterende ofte i muntlig form kort (under en side) rett på sak fengende overskrift de uenige skal overbevises de enige skal få støtte polemisk form 42

43 Lag en brosjyre Lag en brosjyre som oppsummering av et emne Mottakerbevissthet Trekk ut viktig informasjon Framgangsmåte og maler på nettstedet Lag en brosjyre

44 Tre tverrfaglige temaer: Departementet: demokrati og medborgerskap Utvalget: det flerkulturelle samfunnet bærekraftig utvikling klima, miljø og bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring folkehelse og livsmestring

45 Elementer i god læringsprogresjon: 1. Læringsmål i enden av en læringssekvens og kriterier for å gå til neste nivå 2. Beskrivelse av hvordan man kan observere elevens tenking, forståelse og ferdigheter 3. Progresjon innen forståelse, anvendelse og praksis 4. Beskrivelse av oppgaver som elever på ulike kunnskapsnivå bør kunne være i stand til å utføre 5. Undervegsvurdering og tilbakemelding integrert i læringsprogresjonen 45

46 Progresjon d=361

47 Kjerne-elementer i naturfag (fra Big Ideas) 1. Alt stoff i universet er bygget opp av veldig små partikler. «Hvordan verden er skrudd sammen?» 2. Gjenstander kan virke på hverandre selv om de ikke er i kontakt med hverandre. 3. Det skal en netto kraft til for å forandre bevegelsen til en gjenstand 4. Den totale energien i universet er alltid den samme, men energi kan overføres og skifte form

48 Kjerne-elementer forts.. 5. Sammensetningen av jorda og dens atmosfære og de prosesser som skjer i dem, former jordas overflate og klimaet 6. Solsystemet er bare en meget liten del av en galakse blant milliarder av galakser i universet. 7. Organismer er bygget opp av celler

49 Kjerne-elementer forts.. 8. Organismer trenger tilførsel av energi og stoffer som de er avhengig av for å leve og vokse og som de konkurrerer om i forhold til andre organismer. 9. Genetisk informasjon overføres fra en generasjon av organismer til neste 10.Mangfold av organismer, alt nålevende og utdødde planter og dyr, er resultat av evolusjon

50 Kjerneelementer om naturfag Naturfag forutsetter at for hver hendelse, er det en årsak (kausalitet og korrelasjon) Naturvitenskapelige forklaringer, teorier og modeller er den beste kunnskapen på det gitte tidspunktet Kunnskapen som utvikles innen naturvitenskapen, blir brukt i noen teknologiske produkter som tjener menneskers behov Anvendelse av naturvitenskap har ofte etiske, sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser