Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Torsdag 19. september Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn Nett: 1) Velg USN-guest fra listen over tilgjengelige trådløse nettverk 2) Start en nettleser (Chrome, Explorer e.l) 3) I nettleseren går du til en nettside, f.eks 4) Du blir videresendt til universitetets påloggingsside for gjestenett. 5) Registrer deg med ditt mobilnummer og du får tilsendt et passord på SMS.

2 Velkommen Anja Gabrielsen og Ingunn Skalstad Regionkontakter for Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder

3 Velkommen regionsamling Vestsiden ungdomsskole Tyrifjord barneog ungd.skole Darbu barneskole Gamlegrendåsen skole Sydskogen skole Sætre ungdomsskole Knut Oksholm Anita Lauve Hilde Nilsen Ann Margrete Knutsen Sølvi K. Ugland Hanne Lise Vik Magdalena Lungu Ida Nord Marte Gautneb Hanne-Mette Orerod Tommy Andre Støa Moltemyr skole Sandnes skole Sandnes skole Eide skole Eide skole Tyrifjord barne- og ungdomsskole Tyrifjord barne- og ungdomsskole Sætre ungdomsskole Sætre ungdomsskole Gamlegrendåsen skole Gamlegrendåsen skole Moltemyr skole Heistadskolene avd. ungdom Bergsbygda montesssoriskole Sandnes skole Granly skole Helgerød skole Hedrum ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole Ketil Flom Håvard Mathiesen Siri Østvik Hage Ane Kristine Ødegaard Inger Grimm Ane Barbro Kårtvedt Sigrid Tråen Heidi Marita Rosøy Kvernberg- Myklestul Carina Årøe Anne Grethe Kringlåk Gry Anita Bjelland Kristine Eilertsen Ida Elle Agnethe Salvesen Linda Hvidsten Hilde Troneng Vestsiden ungdomsskole Vestsiden ungdomsskole Sydskogen barneskole Sydskogen barneskole Sydskogen barneskole Darbu barneskole Darbu barneskole Bergsbygda montessoriskole Bergsbygda montessoriskole Bergsbygda montessoriskole Heistadskolene avd Ungdom Heistadskolene avd Ungdom Farsund ungdomsskole Farsund ungdomsskole Granly skole Granly skole Farsund ungdomsskole Tingsaker skole Eide skole Guro Svalastog Tonje Nilsen Ingvild S. Dalslåen Stine N. Langemyr Henrik Huneide Simonsen Tove Ingrid Tveitan Orerønningen ungdomsskole Orerønningen ungdomsskole Hedrum ungdomsskole Hedrum ungdomsskole Helgerød skole Helgerød skole

4 Mål for dagen bidra til kompetanseheving på bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling øke oppmerksomheten på elevutbytte i utdanning for bærekraftig utvikling, og videreutvikle problemstillingen i eget prosjekt

5 Program 09:30 10:00 Frukt, kaffe og te og småprat 10:00 11:00 Oppstart, velkommen og erfaringsdeling 11:00 12:15 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Aktivitet I 12:15 13:00 Lunsj 13: Hva legger du i bærekraftig utvikling? Aktivitet II Problemstilling som innfallsvinkel 14: Pause med kaffe, te og kake 14: Kompetanse for bærekraftig utvikling og arbeid med elevutbytte i eget skoleprosjekt 15:20 15:30 Oppsummering

6

7 ERFARINGSDELING

8 Erfaringsdeling I (1 min per skole) Kort presentasjonsrunde (i gruppa): Navn, skole, trinn som er med i prosjektet

9 Erfaringsdeling II (3 min per skole) Ny skole Hva har dere foreløpig tenkt å gjøre i årets DNSprosjekt og hvilke forventninger har du til deltakelsen i DNS? Erfaren skole a. Hva har vært de viktigste endringene i prosjektet ved din skole i den perioden dere har deltatt i DNS? F.eks: tema, problemstilling, fag, undervisningsmetoder, elevutbytte mtp. bærekraftig utvikling, samarbeidspartnere, bruk av læringsarenaer, b. Hva er ditt beste råd til de som er nye skoler i DNS?

10 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) REGIONKONTAKTER, UH REFERANSEGRUPPE EKSTERNE AKTØRER

11 Deltakerskoler i Den naturlige skolesekken 2019/ skoler (4-5 %) % av skolene i Norge har deltatt Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %

12 Utviklingsarbeid i lærernettverk i DNS Erfaringsdeling, faglig og didaktisk støtte i nettverk for lærere i tverrfaglige team: a) Fokus på lærere i nettverk b) Undervisnings og læringsprosesser i UBU c) Og autentiske, lokale læringsarenaer og samarbeid med eksterne aktører Scheie E, & Stromholt, S (2019)

13 Utviklingsarbeid i lærernettverk i DNS Nettverkssamling Arbeid ved egen skolen Reflection Reflection Reflection Reflection

14 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisningen Utforskende & tverrfaglig Nærmiljø & samarbeid Vurdering

15 PAUSE

16 Aktivitet I HVA LEGGER DU I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

17 Bærekraftig utvikling i opplæringa

18 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Tenk individuelt (30 sek) Skriv ett poeng pr lapp Del & skriv snakk med gruppen (ca 10 min) Alle forslag er lov! Skriv ned alt du kommer på si det høyt og legg lappen på bordet jo flere jo bedre

19 Hva skal til for at undervisningen kan handle om bærekraftig uvikling? Fortsett å skrive lapper!

20

21 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Diskuter i gruppen og grupper lappene i disse tre gruppene. Er det noen lapper som ikke passer inn, har dere kanskje forslag om en ny gruppe...eller kanskje hovedgruppene kan ha flere undergrupper. Begrepet bærekraftig utvikling Temaer som egner seg i undervisningen Undervisning for bærekraftig utvikling

22 Nye lapper blir delt ut! Nå får dere utdelt noen lapper med ferdige ord og utsagn på. Les en og en lapp, diskuter i gruppen og plasser lappen i en av hovedkategoriene. Dersom dere har poenget på lappen fra før så legg den til side. Legg også lappen til side dersom dere ikke tenker at den er aktuell.

23 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Begrepet bærekraftig utvikling Temaer som egner seg i undervisningen Undervisning for bærekraftig utvikling

24 Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

25 Begrepet bærekraftig utvikling Sosial økonomi miljø Lokal nasjonal global Fortid nåtid framtid Helhetlig Tverrfaglig tema Dilemma Komplekst Overordnet del «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.»

26 Tema som egner seg i undervisning for bærekraftig utvikling Tema Arealplanlegging Redesign Gjenbruk Lokalprodusert Matproduksjon Naturgrunnlaget Høsting Biologisk mangfold Forvaltning Plast Energi Klimaendringer Fornybare energikilder Teknologi Overordnet del Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet.

27 Hva skal til for at undervisningen kan handle om bærekraftig utvikling? Ta utgangspunkt i elevens nærmiljø Legg til rette for utforskende undervisning Samarbeid med lærere på tvers av fag Elevene må få øve seg på å tenke kritisk og å se en sak fra flere sider Se etter problemstillinger som er komplekse og verdilada La elevene delta med egne meninger om saken Finn aktuelle kompetansemål som hjelper til med å forstå og bidrar til problemstillingen fra forskjellige fag Elevene må bli engasjert i en sak Knytte seg til og bli glad i naturen Se etter problemstillinger som er komplekse og verdilada Få mulighet til å være kreative Få kjennskap til ulike interessegrupper Få tro og vilje på at du kan påvirke Overordnet del Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling. Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

28 Refleksjon Hva har denne aktiviteten bidratt med for deg? Tenk individuelt Par snakk med sidemannen Del I plenum

29 Leave blank

30 LUNSJ

31 Elevaktivitet HVA LEGGER DU I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

32 Leseoppdrag 1 Hvilke dyr så du på bildene? Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen.

33 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt alle tall og mengder i teksten. Si en setning om hva tallene forteller - del med sidemannen.

34 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2-3 argumenter mot og 2-3 argumenter for at ulvene skal skytes. Noter (du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.

35 Argumenter for og imot at ulvene skal skytes fare for at den (ulven) kan bli utryddet..den (ulven) hører hjemme i naturen..de fleste sauene dør av andre årsaker (enn ulv) fordi ulven gnafser i seg sau..ulver kan ikke lese skilt..ulver som lever utenfor ulvesonen kan drepes..stortinget har bestemt at det bare skal være tre kull med ulvevalper hvert år..det er trist for bøndene (når sauene dør på beite)

36

37 Tenk bærekraftig utvikling Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

38 Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?..stortinget har bestemt at det bare skal være tre kull med ulvevalper hvert år fare for at den (ulven) kan bli utryddet..den (ulven) hører hjemme i naturen..det er trist for bøndene (når sauene dør på beite) fordi ulven gnafser i seg sau..ulver som lever utenfor ulvesonen kan drepes..det er trist for bøndene (når sauene dør på beite)

39 Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? Argument Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

40 Videre arbeid Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

41 Refleksjon I Hva kan leseaktiviteten bidra med i undervisningen om BU? En start på å forstå begrepet bærekraftig utvikling gjennom en konkret sak En start på arbeid med et stort tema - biologisk mangfold Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Gir mange muligheter for videre arbeid i flere fag

42 Refleksjon II Gjennom aktiviteten får elevene: øvelse i å observere, reflektere og samtale et felles utgangspunkt for å delta i en samtale om et bærekraftig tema delta i en samtale om et tema som kan være både komplekst og verdilada uten at de selv trenger å ta egne standpunkt i begynnelsen!

43 Les om denne aktiviteten her:

44 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg ny skole med fokus på klima, miljø og bærekraft «NRK: Norge nå» spiller Fått klimapris Rektor: - Med fagfornyelsen er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige tema - Bærekraftig utvikling bør være på agendaen - Også generelt med klimaendring og det grønne skiftet - Og vi har elever som er særs opptatt av miljø

45 PROBLEMSTILLINGEN SOM INNFALLSVINKEL

46

47 Bærekraftig utvikling handler ofte om problemstillinger som er komplekse samfunnsutfordringer verdilada og ofte forbundet med konflikter forbundet med usikkerhet om årsak og løsning forbundet med og påvirkes av holdninger og handlinger I teorien kan de sammenlignes med «wicked problems»

48 Egenskaper ved komplekse og verdilada problemstillinger I arbeid med bærekraftig utvikling kan det være nyttig å se litt på hva som definerer slike problemstillinger («wicked problems») og bruke dette som et verktøy for å komme fram til egne problemstillinger som er egnet til bruk i undervisningen: Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet. Vi stopper ikke arbeidet med et komplekst og verdilada problem fordi løsningen er funnet, men fordi vi endelig sier "Det er bra nok" eller "Jeg liker denne løsningen". Løsninger på komplekse og verdilada problem er ikke sanne eller usanne, men heller gode eller dårlige. Valg av innfallsvinkel/perspektiv til problemet vil avgjøre hva som blir løsningen. De som løser et komplekst og verdilada problem blir holdt ansvarlige for de beslutningene som tas; resultatet/effektene kan bety mye for de menneskene som berøres.

49 Skal undervisningen handle om fornybare energikilder? eller skal temaet utvides og handle om undervisning for bærekraftig utvikling? (med fornybare energikilder som tema)

50 Skoleeksempel: Vestby videregående skole Hva er seljas betydning for pollinatorers populasjonsstørrelse?

51 Skoleeksempel: Vestby videregående skole Fag: naturfag, samfunnsfag, matte, norsk Trinn: Vg1 Læringsarena: NMBU, skolen (ute og inne), nærmiljøet, Botanisk hage, kommunen Samarbeidspartnere: NMBU, forsker, lokalpolitikere, Sommermagasinet, Botanisk hage, forfatter Bør vi gjøre mer for pollinatorene i vårt lokalmiljø?

52 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag, lærere involvert Problemstillinger knyttet til Elevutbytte bærekraftig utvikling er ofte komplekse og verdilada. Undervisning Utforskende Tverrfaglig Nærmiljø Vurdering Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer kompleks og verdilada?

53 Skoleeksempel: Leka TEMA & HOVEDMÅLSETTING Leka barne- og ungdomsskole var med i Den naturlige skolesekken Skolen har tatt utgangspunkt i og bruker den unike geologien på Leka, men også andre naturgitte forhold. Prosjektet hadde i starten mål om: Å gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt, formet og brukt. Perspektivet ble utvidet etter hvert og tredje året var målsetningen for elevene på 5 7 trinn: Å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg basert på Lekas unike geologi. Å gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt, formet og brukt (gjennom øyas 498 Etter hvert videreutviklet tema og mål, og millioner år). prøvd ut følgende problemstilling: Elevene skal bli bevisst at Lekasamfunnet kan bestå i framtiden, ved at de lærer Bør å taretråling se sammenhengen være mellom en natur, del av samfunn Lekas og økonomi. Ved å utnytte det geologiske, kan man tjene på det fremtid? økonomiske gjennom turisme, som igjen gir ringvirkninger for arbeidslivet på øya.

54 Analyse av Leka sin problemstilling Vi vil nå vise hvordan vi har startet på en analyse av en av problemstillingene til Leka med bruk av tabellen! Bør taretråling være en del av Lekas fremtid?

55 Bør taretråling være en del av Lekas fremtid? Komplekse og verdilada problemstillinger i bærekraftig utvikling Analyse av skoleprosjektets problemstilling: Kan problemet vurderes ut ifra sosiale, økonomiske og miljømessige forhold? Sosiale forhold, økonomi, miljø bosetting, kultur, økosystemet, lønnsomhet, mister turister, arbeidsplasser Vi stopper ikke arbeidet med et komplekst og verdilada problem fordi løsningen er funnet, men fordi vi endelig sier "Det er bra nok" eller "Jeg liker denne løsningen". Problemstillingen involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene kan være. Forslag til hvordan det kan jobbes med saken for å komme frem til beslutninger som er «bra nok»: Saken må belyses fra ulike sider, hensyn må veies opp mot hverandre. Krever flere fagområder og det må tas beslutning på bakgrunn av gode argumenter som du kan stå for. Saken er ikke oppklart, men godt begrunna. Interessegrupper og deres syn på saken: Lokalbefolkningen, de som eier eller jobber med trålen, fiskeren, turistene og de som lever av turister Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av problemet valgene som gjøres er irreversible! Valg av innfallsvinkel til problemet vil avgjøre løsningens utfall. Eksempler på hvilke valg som må utforskes: Dette handler om Lekas fremtid, både ressursgrunnlaget, havet som økosystem. Valgene må ta hensyn til «føre var prinsippet» Forslag til ulike innfallsvinkler: Hva kan taretrålingen bidra positivt med for Lekas befolkning? Hvordan kan taretråling skade økosystemet? De som løser et komplekst og verdilada problem har ingen rett til å ta feil, men blir holdt ansvarlige for de beslutningene som tas og hva disse kan generere; effektene kan bety mye for de menneskene som berøres av disse handlingene nå og i fremtiden. Eksempler på de som blir berørt og de som blir holdt ansvarlige i saken: Berørt i saken: Hele lokalsamfunnet. Ansvarlige:? Saken må undersøkes nærmere!

56 Erfaringsdeling Problemstillingen Diskuter og jobb med problemstilingen knytta til bærekraftig utvikling i eget prosjekt Bruk tabellen + plakaten som inspirasjon og hjelp til refleksjon Deling i plenum om min

57 PAUSE

58 KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING, ELEVUTBYTTE

59 Overordna del - Formål med opplæringen: Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema (2.5.3) Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.

60 Hva menes med kompetanse? Education 2030: kompetanse innebærer mer enn bare tilegnelse av kunnskap og ferdigheter; det innebærer mobilisering av kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier for å møte komplekse krav (OECD, 2018, The future of education and skills. Education Vår oversettelse) 62

61 Hva menes med kompetanse? Overordna del av ny læreplan: «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» (Utdanningsdirektoratet (2017) holdninger kan vektlegges der de er en del av den faglige kompetansen, for eksempel kunnskaper og holdninger knyttet til menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig utvikling. (Kunnskapsdepartementet, 2016, Meld. St. 28. En fornyelse av Kunnskapsløftet) 63

62 Hvilke fagovergripende/ nøkkelkompetanser er spesielt viktige for en bærekraftig utvikling? Blant annet: Kritisk tenkning Systemforståelse Problemløsing & kreativitet Kommunikasjon Samarbeid Fremtidstenkning og tro på fremtiden Handlingskompetanse UNESCO: ble-development-goals/ Gabrielsen 2019; Kunnskapsdepartementet 2016; Mogensen & Schnack, 2010; Rieckmann 2012; Sinnes 2015; ; OECD 2018; UNESCO 2017a & b)

63 Hvilke fagovergripende/ nøkkelkompetanser er spesielt viktige for en bærekraftig utvikling? Blant annet: Kritisk tenkning Systemforståelse Problemløsing & kreativitet Kommunikasjon Samarbeid Fremtidstenkning og tro på fremtiden Handlingskompetanse Passer til ny læreplan: Opplæringens verdigrunnlag Blant annet: 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet 1.6 Demokrati og medvirkning Gabrielsen 2019; Kunnskapsdepartementet 2016; Mogensen & Schnack, 2010; Rieckmann 2012; Sinnes 2015; ; OECD 2018; UNESCO 2017a & b)

64 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

65 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

66 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter (nøkkelferdigheter/nøkkelkompetanser) kan trenes ved at elevene jobber med utforskende undersøkelser, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på sammensatte problemstillinger lokalt og globalt

67 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt: vilje få innsikt i hvilke muligheter elevene selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

68 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking Systemforståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Empati Selvbevissthet Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

69 Skoleeksempel: Leka barne- og ungdomsskole

70 Elevene skal kunne noe om: Geologien, historien og naturlige- og menneskeskapt påvirkning på huler fra nærmiljøet Taretrålingens påvirkning på næringskjeder/livet i vann og over vann. Feltarbeid og vitenskapelige metoder. Ulike interesser i nærmiljøet Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Ord og begreper om bærekraftig utvikling

71 Elevene har (ferdigheter) Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Ferdes med varsomhet i og ved historiske plasser. Være innovativ i forhold til positiv utvikling for Leka. Se sammenhenger mellom miljø, sosiale forhold og økonomi på Leka Kritisk tenkning Jobbe med utgangspunkt i vitenskapelige metoder (hypoteser, forsøk, diskutere og presentere resultater) Bruke fagbegreper knyttet til bærekraftig utvikling Diskutere mulige interessekonflikter i nærmiljøet med utgangspunkt i prosjektet

72 Elevene har holdninger og engasjement: Respekt, stolthet og omsorg for naturskapte, historiske områder og naturen Kunnskap Tenke positivt om å utvikle nye produkter som kan bidra til økt (bærekraftig) verdiskapning Se muligheter og ikke begrensninger! Holdninger Opplevd glede, undring og beundring over å ferdes ute på Leka. Fått motivasjon og tro på at de kan bidra til Lekas framtid. Fått økt forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser Blitt mer motivert til å bli kjent med naturen og nærmiljøet Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

73 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?

74

75 Diskusjon elevutbytte Diskuter elevutbytte knytta til bærekraftig utvikling i eget prosjekt: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg? Deling på bordene - 2 min presentasjon pr skole.

76 Oversikt Planlegging av prosjektet Tema bør være aktuelt og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv Samarbeid på tvers av fag, potensialet i andre fag, eierskap, skoleleder Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er ofte kompleks og verdilada. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer kompleks og lada? Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. Tverrfaglig undervisning og samarbeid Fokus på alle tre perspektiver i BU får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Nærmiljø og samarbeid med eksterne Vurdering

77 Noen kommende tema for konferansen & vårsamlingen Tverrfaglig undervisning Utforskende undervisning og arbeidsmåter Kollegainvolvering Vurdering hva skal/kan elevene vurderes i? tverrfaglige elevprodukt Erfaringsdeling av vurderingspraksiser i DNSprosjektene

78 Underveisarbeid & DNS konferansen Underveisarbeid nov/des 2019 Målet med dette arbeidet er å: legge til rette for en refleksjon rundt arbeidet med UBU ved egen skole forankre undervisningopplegget om bærekraftig utvikling ved egen skole bidra med utvikling av feltet ved å dele av sine erfaringer i nettverket og i andre fora DNS konferansen, 7. februar 2020 Erfarne skoler blir bedt om å presentere skolens prosjekt på en poster med fokus på problemstilling og elevutbytte + vurdering Nye skoler blir bedt om å tenke over det samme knyttet til sitt prosjekt, men uten poster

79 Postermal Lenke til postermal: no/artikkel/vis.html?tid=

80 Poster - eksempler

81 Poster - eksempler

82 Poster - eksempler

83 Skoleåret i DNS Underveisarbeid Nov/des-19 Konferanse 7. februar 2020 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport på fullført prosjekt Juni 2020 Søknad

84 Takk for i dag! Ingunn Skalstad ingunn.skalstad@usn.no Anja Gabrielsen anja.gabrielsen@usn.no