Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Transkript

1 Den naturlige skolesekken Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

2 Innhold Den naturlige skolesekken Forankring og organisering Innhold for lærere Eksempler fra skoler Erfaringer og evalueringer

3 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2015 «Målet er å bidra til økt miljøengasjement blant alle elever og lærere» Oppdragsbrev 2015, Utdanningsdirektoratet og Miljødirektoratet

4 Forankring UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

5 Barnehagen «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.» Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Natur, miljø og teknikk «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.»

6 Skolen Generell del av læreplanen «Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur.» Læreplan i naturfag Formål «Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.» Læreplan i samfunnsfag Formål «For å oppnå bærekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene. Samfunnsfaget skal stimulere til økt bevissthet omkring sammenhenger mellom produksjon og forbruk, og konsekvenser som ressursbruk og livsutfolding kan ha på natur, klima og en bærekraftig utvikling.»

7 Fremtidens skole Tre flerfaglige temaer som er viktige i fremtidens skole bærekraftig utvikling flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring.

8 Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling Videreføring av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling GAP

9 GAP: Global Action Programme on ESD - Målsetting The overarching goal of the GAP is to generate and scale up action in all levels and areas of education and learning to accelerate progress towards sustainable development. The Programme has two objectives: Objective 1 to reorient education and learning so that everyone has the opportunity to acquire the knowledge, skills, values and attitudes that empower them to contribute to sustainable development Objective 2 to strengthen education and learning in all agendas, programmes and activities that promote sustainable development

10 GAP: Global Action Programme on ESD Viktige områder Omfang

11 FNs 17 bærekraftsmål per 1.januar 2016

12

13 Utdannnig for bærekraftig utvikling nasjonalt Norges strategi for utdanning for bærekraftig utvikling «Kunnskap for en felles framtid» Den naturlige skolesekken

14 Tett på realfag «Dette er ikke bare en strategi for bedre prestasjoner i realfagene. Det er en strategi for det grønne skiftet, fra forurensende til klimavennlige løsninger.» «Flere læringsarenaer Flere barn og unge skal få anledning til å gjøre realfaglige erfaringer i nærmiljøet gjennom feltarbeid, besøk på museer, utforsking på vitensentre og oppdrag i lokale bedrifter. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere realfaglige erfaringer og bedre innsikt i realfagenes relevans for samfunnet.

15 Den naturlige skolesekken ORGANISERING

16 Oppdragsbrev REGIONKONTAKTER, UH EKSTERNE AKTØRER REFERANSEGRUPPE SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) SKOLEPROSJEKTER

17 REGIONKONTAKTER, UH

18 SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) DNS skoler i skoler 59 NYE skoler Involverte 131 skoleledere Over 300 lærere elever

19 Deltakerskoler - trinn 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Primary Secondary Upper secondary Serie1 52% 29% 20%

20 «Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon» (Mål 1), og «barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres» (Mål 4) (Mål fra strategien Tett på realfag) Hvordan gir vi lærene UBU kompetanser i Den naturlige skolesekken INNHOLD FOR LÆRERE

21 Didaktisk kompetanse Lærerkompetanser for å undervise for bærekraftig utvikling Faglig kompetanse

22 Didaktisk kompetanse Lærerkompetanser for å undervise for bærekraftig utvikling Tverrfaglig og utforskende undervisning på andre læringsarena Fag Kompetansem ål trinn Lærings mål (kunnska p/ferdig het/hold ning Aktivitet/un dervisning

23 Lærerkompetanser for å undervise for bærekraftig utvikling Faglig kompetanse Bærekraftig utvikling, klima, forbruk, biologisk mangfold, forurensing, helse, politikk etc.

24 Lærenes år i DNS Seminar i regionen Underveisrapport Forberede presentasjon av prosjekt på seminar Seminar i regionen Nasjonal konferanse 16.september Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Kontrakt Søknad

25 Lærenes år i DNS Seminar i regionen Underveisrapport Forberede presentasjon av prosjekt på seminar Seminar i regionen Nasjonal konferanse 16.september Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Kontrakt Søknad

26 Seminar i regionene

27 «Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon» (Mål 1), og «barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres» (Mål 4) (Mål fra strategien Tett på realfag) «Bidra til å videreutvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer» (fra Tiltaksplan 2016) Tverrfaglig og utforskende undervisning på andre læringsarena SKOLEPROSJEKTENE

28 SKOLEPROSJEKTER Barnetrinn «Bærekraftig utvikling handler om framtida» I dag har vi det bra. Slik Ungdomstrinn skal vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen som er vanskelig. Vi må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss» «Vi har lært om forskjell på vær og klima, og oppbygning av atmosfæren. Bærekraftig utvikling er utrolig viktig. Siden vi vet så mye om bærekraftig Videregående skole utvikling - kan vi trekke tråder til andre ting i tillegg. Miljø og klima er viktig for eksempel, men dette henger jo sammen ikke sant»

29 Fjellstrand skole HUMLEVENNLIG SKOLE Bekymringen for humler og biers massedød har blitt verdensomspennende, og lærere og elever ved Fjellstrand skole lurte på hva de kunne gjøre for å gi humlen bedre levevilkår i bygda. Fjellstrand skole, inkludert barnehage, skal gjennom kunnskap om humlen, også få kunnskap om, og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, og hva den enkelte kan gjøre for å fremme humlenes levevilkår.

30 Fag: Naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk, kunst og håndverk Trinn: 1. 7.trinn, samarbeid med barnehagen Læringsarena: Klasserommene, Skolegården, Nærmiljøet Ekstern kompetanse: Biolog Atle Mjelde, Agnor gård

31 Elevene skal kunne noe om: humlevennlige planter, ulike humlearter og humlenes plass i næringskjeden. frøspiring og pollinering hvilken betydning humlene har for maten vi spiser. Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Få innsikt i at vi er avhengige av naturen og at de selv kan gjøre noe for å ta vare på humlene. til å bidra til en bærekraftig utvikling ved å lage hjem og mat til humlene Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal ha ferdigheter innen: innhente informasjon om humler design og snekring av humlekasser observasjon og planting av humlevennlige planter å tolke innsamlet data og presentere funn i søylediagram (humler, planter, intervju). fortelle om humla til andre utenfor skolen HANDLINGSKOMPETANSE

32 Hva betyr bærekraftig utvikling i prosjektet deres? Hvordan skal dere utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling? Hvordan skal dere undervise for å gi elevene handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling? Engasjere: Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Utforske: Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Forklare: Å bruke faglige begreper og forklaringer Utvide: Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Vurdering som en integrert del av undervisningen

33 Humlevennlig skole -LÆRERNE REFLEKTERER «Elevene har fått kunnskap om humlevennlige planter, ulike humlearter og humlenes plass i næringskjeden og de forstår hvilken betydning humlene har for maten vi spiser. Elevene har lært seg å lage humlekasser og plante humlevennlige planter, men kanskje det viktigste er at elevene har blitt motivert til å lære mer og til å bidra til en bærekraftig utvikling»

34 Håkvik skole OPPDRAG: UNDERSØKE OG VERDIFASTSETTE HÅKVIKLEIRA Etter å ha undersøkt og verdifastsatt etnaturområdet Håkvikleira en langgrunn strandlinje beliggende i Håkvik skoles umiddelbare nærområde gjennom oppdragsprosjekt i Den naturlige skolesekken, ble elever fra 4. og 7. årstrinn ved Håkvik skole invitert av ordføreren til å presentere sitt arbeid for bystyret i Narvik.

35 Fag: naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk Trinn: 4.trinn, 7. trinn Læringsarena: Håkvikleira, skolen, nærmiljøet Samarbeidspartnere: Narvik kommune, Narvik havn, Ofoten friluftsråd

36 Elevene skal kunne noe om: dyr- og planter i Håkvikleira og i sjøen. Elevene skal ha ferdigheter innen: innhente informasjon om Narvik havn landskapsbeskrivelse å verdifastsette et naturområdet Kunnskap Ferdigheter gjennomførte en spørreundersøkelse feltarbeid statistikk Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: til å fremme sitt syn på en eventuell utbygging av Håkvikleira forstå og erfare hvordan de kan delta i lokaldemokratiet og jobbe for en bærekraftig utvikling. å respektere ulike synspunkter i en sak Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING tolke egne data og presentere funn i tabell og søylediagram - for kommunestyret - i egen rapport til ordføreren vurdere konsekvenser, både for og imot i en utbyggingssak HANDLINGSKOMPETANSE

37 OPPDRAG: UNDERSØKE OG VERDIFASTSETTE HÅKVIKLEIRA -LÆRERNE REFLEKTERER «Elevene vet hvordan de kan fremme sine synspunkter i lokalmiljøet. de kjenner godt til hva som skal til for å begrunne sine argumenter. De vet hvordan de kan utnytte sin fagkunnskap for å opparbeide en god argumentasjon. Elevene har fått muligheten til å lære seg å respektere ulike synspunkter i en sak og hvordan man kan ta hensyn til dette i et saksfremlegg. Elevene har blitt bevisste hvilken påvirkning et inngrep i et naturområde kan medføre for lokalmiljøet.»

38 OPPSUMMERING ERFARINGER OG EVALUERINGER

39 Erfaringer og evaluering av Den naturlige skolesekken

40 Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU Lærerne er svært fornøyd - Innen bruk av praktisk, variert og utforskende Alle lærere skoleårene og undervisning (n=192, digitalt) Alle elever i inntil 3 klasser ved 30 skoler -nye læringsarenaer (n=667, penn og papir) Prosjektene Fra oktober motiverer 2013 for til oktober 2014 læring 1. Organiseringen som vet hva BU er: Styrket 2. Kompetanseheving av lærere (Hvor godt har kunnskap DNS lykkes holdninger med å bidra til kompetanseheving av lærere?) ferdigheter 3. Utdanning av miljøbevisste elever (Har DNS bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som forstår bærekraftig utvikling? Har DNS bidratt til å motivere for læring?) 4. Kunnskapsløftet Et nødvendig bidrag Ikke gitt at bidraget hadde blitt dekket uten DNS! Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever Gode læringsprosjekter Lærere: For- og etterarbeid, didaktisk variasjon, utforskende undervisning

41 I hvor stor grad føler du at tilbudet i DNS som helhet har bidratt kompetansehevende for deg som lærer? 50 «Vi har fått en generell kompetanseheving blant lærerne. 45 Spesielt med tanke på didaktiske 40verktøy for å planlegge og drive undervisning i bærekraftig 35 utvikling. Vi opplever det også som 30 nyttig med regionale samlinger i forhold til fremdriften og 25 oppfølging av prosjektet» «Et annet positivt 0 utbytte er økt faglig samarbeid innad og på tvers av fag ved skolen» 1= «i liten grad» til 4= «i stor grad» «De involverte lærerne har godt utbytte av prosjektet og ser viktigheten av sine fag i et større perspektiv. Det er utviklende også for oss å forholde oss til lokale aktører, samt sette fagfeltene våre i sammenheng med lokale forhold.» i liten grad i stor grad N/A «Prosjektet har så langt gitt økt forståelse og kompetanse omkring vurdering for læring, tverrfaglig og temabasert arbeid.»

42 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid Støtte fra skoleleder Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører UBU SUKSESSFAKTORER Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter Utforskende undervisning Kombinasjon av praktisk arbeid og trening av kognitive ferdigheter og holdninger Prosjekttid 3-5 år

43 Utvikling av skoleprosjekt i Den naturlige skolesekken SKOLELEDEREN på banen Skoleleder: «Prosjektet begynte forsiktig og har gradvis blitt bygd ut. Det var lærere som starta prosjektet etter midler fra Den naturlige skolesekken» ÅR 1 Søknad til DNS Planlegge og gjennomføre undervisning Evaluere og planlegge videreføring Skoleleder: «Prosjektet ble forankra i læreplan og var lettere å videreføre etter arbeid i rapporten til Den naturlige skolesekken» ÅR 2 Søknad til DNS - videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens planer Skoleleder: «Prosjektet ble en del av skolens virksomhet og forankring i hele personalet. Ved å delta i Den naturlige skolesekken har prosjektet blitt utvikla og drevet fremover» ÅR 3 Søknad til DNS videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens virksomhetsplan

44 Eget arbeid Nettverkssamlinger Skisse/ide UBU opplegg Seminar Prøve ut i praksis, lese teori og forberede presentasjon til neste seminar Seminar Prøve ut i praksis, lese teori og forberede presentasjon til neste seminar seminar Refleksjonsrapport