Evaluering av norske verneområder økologisk nettverk og klimaeffekter

Transkript

1 Evaluering av norske verneområder økologisk nettverk og klimaeffekter Erik Framstad NINA 1 Blankvann LVO Foto: Erik Framstad

2 Mål for evalueringen del 1 Har verneområdene sikret variasjonsbredden i norsk natur? fanget opp alle viktige naturtyper? sikret leveområder for truete og fredete arter? sikret store sammenhengende områder med liten grad av menneskelig påvirkning? bidratt til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser for områdevern? Vurdere behovet for å supplere nettet av verneområder og foreslå hvordan supplering bør innrettes faglig 2

3 Mål for evalueringen del 2 Verneområdenes funksjon som økologisk nettverk, for ulike hovednaturtyper Verneområdenes robusthet overfor klimaendringer som nettverk og enkeltområder 3

4 Verneområdene 2688 geografiske enheter (ikke marint vern) i alt km2 17,7% av landarealet Arealfordeling Øst-Norge: 30,9% Vestlandet: 22,0% Trøndelag: 13,5% Nord-Norge: 33,6% 4

5 Verneområdenes fordeling på verneformer areal Uspesifisert antall Dyre/planteliv/biotopvern Merk: ulike verneformer har ulikt nivå på vernet Landskapsvern Naturreservat, monument Nasjonalpark % 5

6 Verneområdenes dekning av naturvariasjonen Betydelig verneomfang: 17,7% av landet Stor del av variasjonen representert Svak dekning (<10%) i lavlandet, langs kysten av Sør-Norge for skog generelt (6,8%) for produktive arealer spesielt (2,9%) 6

7 Verneområdenes størrelse Betydelig areal i store verneområder 351 områder på minst 10 km2 o Herav 91 på minst 100 km2 Utgjør 95,5% av alt vernet areal Klar overvekt av høytliggende/nordlige områder Mange små områder 61% av verneområdene 1 km2 24% uten kjerneareal «Stort nok» avhenger av verneformål, naturgitt landskapsstruktur, arter etc 7

8 Verneområdenes dekning av verdifulle naturtyper & arter Inneholder alle verdifulle naturtyper og arter, men ikke i tilstrekkelig grad Vernebehovet øker fra innland mot kysten, høyfjell til lavland øker mot regioner med stort arealpress er størst for naturtyper med liten utbredelse Stor grad av udekket vernebehov for viktige naturtyper i skog, myr, våtmark, kulturmark Mangelfull dekning av leveområder for truete arter særlig i lavlandet, langs kysten 8

9 Verneområdene som økologisk nettverk 9 Øvre Dividal nasjonalpark Foto: Erik Framstad

10 Verneområdenes funksjon som økologisk nettverk Vernet areal pr 10x10 km-rute 10

11 Verneområdene som økologisk nettverk Strukturell konnektivitet = romlig fordeling Funksjonell konnektivitet = utveksling av arter, økosystemfunksjoner Avhenger av Arter, økol. funksjoner Områdets størrelse, form, egenskaper Avstander Egenskaper til mellomliggende areal 11

12 En graf-teoretisk tilnærming Verneområde = node/knutepunkt Eed;2 Ve;1 Forbindelse = kant/edge Ecd;3 Nettverk = graf Eec;7 Vd;2 Edc;4 Max avstand mellom områder (37,5km) Vc;5 Node Ulike arealtyper gir ulik Habitat / ( Vertex V) motstand mot spredning patch Eac;11 Ebc;9 E bd;12 Funksjonell avstand Forbindelse Områdestørrelse antatt ~ ( edge E) Vb;1 Romlig relasjon bestandsstørrelse V (f.e. funksjonell avstand) a;1 Spredningsmodell Analyse for alle verneområder og hovednaturtyper Inkluderer svenske verneområder nord for 58 N 12

13 Eksempler på motstand for arealtyper mellom verneområdene Arealdekke Alle typer Ferskvann Myr Skog Åpent fjell Kunstmark, bygninger Semikunstmark, park etc Dyrket mark Ferskvann Myr Skog Åpent lavland Fjell, lavalpin Fjell, mellomalpin Fjell, høyalpin Snø, Isbre Havflate 100 tilsvarer kun effekt av avstand, ikke arealtyper 200 gir mostand tilsvarende dobbelt avstand 13

14 Noen mål for nettverkets egenskaper Antall klynger av områder Største klynge Antall forbindelser i nettverket Nettverkets diameter Antall forbindelser pr verneområde Gruppering av klynger i isolerte enheter Gruppering av klynger med tette forbindelser Viktige knutepunkter og forbindelser Ryggrad i nettverket Kritiske knutepunkter og forbindelser Aktuelle spørsmål Hvor god sammenheng har de enkelte verneområdene? Hva/hvor er de viktigste forbindelsene & knutepunktene? Hvor mangler det forbindelser og knutepunkter? Hvor er nettverket robust? Hvor er det mest sårbart? Hvor kan nettverket styrkes mest effektivt? 14

15 Verneområdene som økologisk nettverk overordnet Nettverket av alle verneområder er mindre fragmentert, med større enheter enn nettverkene basert på verneområdenes hovednaturtyper Verneområder med fjell har mest areal fordelt på færrest områder Verneområder med skog er minst fragmentert, verneområder med myr er mest fragmentert Verneområder med skog er samlet i den største klyngen Verneområder med fjell har gjennomsnittlig størst klynger av verneområder 15

16 Antall forbindelser pr verneområde Det enkleste målet på sammenheng mellom verneområdene Antall forbindelser pr verneområde uten hensyn til størrelse Antar forbindelse når funksjonell avstand er < enheter Områder i nord og langs kysten er mest isolert Alle verneområder 16

17 Antall forbindelser pr verneområde Verneområder med myr Verneområder med ferskvann 17

18 Antall forbindelser pr verneområde Verneområder med skog Verneområder med fjell 18

19 Potensiell tilførsel av organismer Verneområder med skog Verneområder med fjell 19

20 Klynger av verneområder Verneområder med skog Verneområder med fjell 20

21 Klynger av verneområder med tette forbindelser Verneområder med skog Verneområder med fjell 21

22 Viktige knutepunkter og forbindelser for flyten gjennom nettverket Verneområder med skog Verneområder med fjell 22

23 Ryggraden i nettverket Verneområder med skog Verneområder med fjell 23

24 Korridorer langs ryggraden i nettverket Verneområder med skog Verneområder med skog 24

25 Korridorer langs ryggraden i nettverket Verneområder med fjell Verneområder med fjell 25

26 Verneområdene som økologisk nettverk Bred sammenheng mellom verneområder over store arealer, økoregioner og tid er viktig Kun for skog, dels for ferskvann Mer oppbrutt for fjell og særlig myr Svak sammenheng mellom verneområdene langs kysten: mange, men små & fragmenterte i Finnmark: større, men isolerte områder Flaskehalser langs grensa nordover fra Trondheim Store verneområder sentrale for nettverket Men bidrar lite til sammenheng for områder i lavlandet 26

27 Strategi for å styrke nettverket av verneområder Øke størrelsen på verneområdene Øke sammenheng innen klynger av verneområder Forsterke forbindelser ved tilpasset arealforvaltning, ikke nødvendigvis mer vern Prioritere styrking der klimaendringer kan ventes å ha særlig effekt Utnytte landskap og terreng Høydegradienter Vassdragenes struktur 27

28 Verneområdenes robusthet overfor klimaendringer 28 Trillemarka naturreservat Foto: Erik Framstad

29 Hvordan vil klimaendringer påvirke verneområdene? Vil de enkelte verneområdenes plassering i klimagradienter endres? Kan de enkelte verneområdene dekke spennet i klimaendringer? Kan nettverket av verneområder dekke spennet i klimaendringer? 29

30 Verneområdenes respons på klimaendringer tilnærming Klimadata for hver 1km2 i Norge, for og nedskalert Hadley B2-scenario Ordinasjon av 54 variabler viser at 84% av variasjonen dekkes av 2 dimensjoner Oseanitet-kontinentalitet: desember-temperaturen Varmesum: august-temperaturen Verneområdenes areal tilordnet nærmeste 1km2rute, med tilhørende klimadata Antall vegetasjonssoner pr verneområde indikerer mulig tilpasning til temp.økning NB Vurdering av klimaendring ikke økologisk endring 30

31 Klimaendringer neste 100 år antas å gi 3 C økt årstemperatur Noe mindre i vest og mer i nord Mest høst, vinter (3-4 C), minst sommer (2 C) dager økt vekstsesong, 90 dager i fjellet i Sør-Norge 2-3 mnd kortere snøsesong 10% økt årsnedbør, mest høst/vinter Sommertørke i SØ 31

32 Endringer i august-temperaturen Korrelert med vegetasjonssoner, økt varmesum Augusttemperatur Augusttemperatur Hadley B2 C C 32

33 Endringer i desembertemperaturen Korrelert med vegetasjonsseksjoner, økt oseanitet Desembertemperatur Desembertemperatur Hadley B2 C C 33

34 Endringer i bioklimatiske soner vs Generelt varmere og mer oseanisk klima, men ikke like mye overalt Vegetasjonssoner Vegetasjonsseksjoner 34

35 Endring av utvalgte verneområder i klimagradienter varmere kaldere oseanisk kontinentalt 35

36 Verneområdenes plassering langs klimagradienter litt mindre ekstrem enn for hele landet % 50 vegetasjonsseksjoner Hele landet Verneområder Nasjonalparker 40 % 40 vegetasjonssoner ,5 kontinentalt 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 oseanisk 4 varmere 36

37 Få verneområder dekker flere vegetasjonssoner/seksjoner Antall verneområder som dekker flere soner/seksjoner % 78% veg.soner veg.seksjoner Antall veg.soner/seksjoner 5 37

38 Klimaendringer gir trolig store effekter på verneområdene Verneområdene blir sterkt påvirket av klimaendringer, men mindre enn landet som helhet 38% av vernet areal minst 2 veg.soner varmere 48% av vernet areal minst 1 veg.seksjon mer oseanisk Få verneområder har intern variasjon i klimaforhold som kan dekke klimaendringene Særlig i bratte områder på Vestlandet eller i grenseområdene Østlandet-Vestlandet-Trøndelag Nærliggende verneområder har best mulighet for å dekke klimavariasjonen i de samme områdene 38

39 Klimaendringene vil arte seg forskjellig i ulike områder Sterk økning i temperatur i Sørøst-Norge, mot nemoral eller varm-temperert vegetasjon I mindre grad langs kysten nordover Sterk økning i sommertemperaturen i indre strøk i sør og i nord Vesentlig mildere vintertemperatur og mer oseanisk klima langs kysten og i vestlige fjelltrakter Kaldeste (nordlige/høytliggende) områder og ulike myrtyper kan forsvinne 39

40 Mer informasjon NINA Rapport 535 NINA Rapport 539 NINA Rapport Øvre Dividal nasjonalpark Foto: Erik Framstad