Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder

Transkript

1 Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Workshop Gardermoen Ronny Meyer

2 Eksempel: Færder nasjonalpark Etablert august 2013 Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold 340 km 2, hvorav 15 km 2 landareal Omfatter tidligere landskapsvernområde + en rekke naturreservater

3

4 Verneverdier: Landskap Opprinnelig skjærgårdslandskap Utvalgt kulturlandskap i landbruket

5 Verneverdier: Geologi Geologisk referanseområde Kvartærgeologi svært mange spor etter istiden

6 Verneverdier: Naturtyper og arter på land Svært rikt planteog dyreliv 309 rødlistearter 907 sommerfuglarter på en av øyene

7 Verneverdier: Naturtyper og arter i sjøen Marint vern Stor variasjon i marine livsmiljøer Fra grunne strender til 340 meters dyp Foto: NIVA

8 Friluftsbruk Svært populært båtutfartsområde Deler er også tilgjengelige fra land Både lokale og tilreisende Sommeren klart viktigste sesong

9 Hva er besøksregistreringer? 1. Bruk av området (omfang og bruksmønstre) 2. Opplysninger om/fra brukerne (spredt spekter fra alder og kjønn til oppfatninger, holdninger etc.)

10 Bruk: Omfang og bruksmønstre Øyeblikksbilder: Flyfotografering, tellinger fra båt (utført i ). Bruk over tid: Gjentatte øyeblikksbilder (ressurskrevende). Objektiv registrering

11 Bruk: Opplysninger om brukerne Individuelle geografiske bruksmønstre kan registreres gjennom bl.a: Dagbok (utført i 1992) Samlet rapportering (spørreskjema m/kart) etter sesongen (utført i 1992)

12 Opplysninger om/fra brukerne Intervjuer: Personlig i felt eller på telefon Spørreskjema: Personlig i felt (utført i 1990), selvregistrering i felt/innfallsporter, adressert post (utført i 1993 og 1999), e-post, selvregistrering på webside

13 1. I hvilken grad er det definerte innfallsporter i kystparker? Må skille mellom to hovedtyper brukere: Besøkende med (egen) fritidsbåt Besøkende som bruker andre måter å komme ut i parken på

14 Innfallsporter med egen båt Småbåthavn Gjestehavn Større uthavn Lokalbefolkning ***** ** ** Hyttefolk ** * * Turister * ***** ***** ***** Svært viktig for å nå gruppen - * Lite viktig for å nå gruppen

15 Innfallsporter uten egen båt NP-senter Rutebåtkai Kystledhytter etc. Lokalbefolkning ***** ** ** Hyttefolk ***** ** * Turister ***** ** ** ***** Svært viktig for å nå gruppen - * Lite viktig for å nå gruppen

16 2. Hvordan nå et representativt utvalg? Med båt: Lokalbefolkning: Medlemslister i båtforeninger Hyttefolk: Matrikkelen Turister: Gjestehavner og større uthavner, evt. supplert med tilreisende båter som ligger for seg selv

17 2. Hvordan nå et representativt utvalg, forts.? Uten båt: Lokalbefolkning, hyttefolk og turister: NP-senter, evt. supplert med rutebåt og kystledhytter etc.

18 3. Hva er hovedforskjellen fra registreringer i fjellområder? Ferdselsformen: I store deler brukes båt. Ferdsel inn i og inne i kystparker trolig mye mer spredt (båt) Trolig lettere å finne brukerne (båter synes bedre enn personer på fottur) Svært mange lokale brukere i kystparker nær store befolkningskonsentrasjoner

19 4. Må det velges et enhetlig metodeopplegg for fjell- og kystparker? Antagelig nødvendig med litt forskjellige metoder: Kyst: Småbåthavner (lokalbefolkning), gjestehavner (turister) og matrikkelen (hyttefolk) viktige kontaktpunkter. Selvregistrering en utfordring. Fjell: P-plasser, hovedstier, turisthytter viktige? Selvregistrering mulig.

20 4. Enhetlig metodeopplegg, forts.? Likheter: NP-senteret viktig for begge? Likheter: Selve forvaltningsverktøyet som registreringene skal bidra til kan (bør) være det samme.

21 5. Brukerundersøkelser som både er beslutningsrelevante, pålitelige og kostnadseffektive - hvordan? Nøktern vurdering av hva man trenger for å oppfylle formålet med vernet god sammenheng mellom verneformål (forvaltnings- og bevaringsmål), forvaltningsverktøy og brukerundersøkelser Forvaltningen må prioritere hardt begrense antall forvaltnings- og bevaringsmål og tilhørende indikatorer (operasjonaliseringer)

22 5. Brukerundersøkelser forts. Ambisjonene hos vitenskapelige fagmiljøer kan være høyere enn nødvendig for tilfredsstillende forvaltning Viktig å finne en god balanse mellom kvalitet og behov

23 5. Brukerundersøkelser forts. Velge de minst kostnadskrevende metodene for registrering, samtidig som tilstrekkelig kvalitet ivaretas Velge metoder som kan utføres av medarbeidere uten spesialkompetanse

24 5. Brukerundersøkelser forts. Tilpasse kravet til representativitet til hvilken konsekvens resultatet kan få?: Store konsekvenser (f. eks. restriksjoner, forbud, kostnadskrevende tiltak) store krav til representativitet Mindre konsekvenser (f. eks. enkle informasjons- og tilretteleggingstiltak) ikke fullt så store krav til representativitet

25 5. Brukerundersøkelser forts. Arbeidsfordeling mellom fagmiljøer langs dimensjonen spesialister generalister: Spesialister: Utarbeide metoder og veiledninger for godt nok -undersøkelser Spesialister: Bistå med mer avanserte registreringer og analyser der slike er nødvendige Generalister: Utføre godt nok - undersøkelser

26 5. Brukerundersøkelser forts. Men: Noen ganger er det mest kostnadseffektivt å la spesialister gjøre jobben (høyere timepris, men mer effektiv utførelse)

27 Eksempel: Visitor Impact Managementregistreringer i nåværende Færder NP Foreløpig rapport mai 2000 Beskrevet i UTMARK Forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Nøtterøy/ Tjømeskjærgården 2001

28 Besøksregistreringer i Færder NP Aktuelt som del av forvaltningen Viktige premisser er bl.a. myndighetenes arbeid med målstyrt besøksforvaltning og bevaringsmål for friluftsliv

29 Takk for oppmerksomheten!