KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT
|
|
- Turid Ask
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Polarinstitutt (NPI) Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Meteorologisk Institutt (Met.no) 1
2 Innhold 1. Bakgrunn- klimaeffekter på tundraen 2. Hva er økosystembasert overvåkning 3. Hva er KOAT og hva gjør vi i f.h. til Rype 2
3 1. Varmere nordområder Nordområdene varmes opp og betydelige effekter forventes i økosystemene nord for den klimatiske skoggrensa: TUNDRAEN Jvf. ACIA Effektene av klimaendringene i Arktis (2004) MEA Global vurdering av økosystemenes tilstand ved årtusenskiftet (2005) IPY Det internasjonale polaråret (2010) CBMP Sirkumpolart overvåkningsprogram for biologisk mangfold (2012) ABA «Arctic Biodiversity Assessment» (2013) Observerte endringer i Tundraen: Smeltende permafrost Ustabile & milde vintre, tidligere vår, seinere høst Økt planteproduksjon Skoggrensa rykker nordover, mer busker og kratt 3
4 Vegetasjon & klima: Tilbakekoblinger Økt vegetasjon gir tilbakekoplinger som forsterker oppvarmingen H 2 O H 2 O H 2 O Forbusking Økt fordampning/ Lavere strålingsrefleksjon i) Mer vanndamp fra busker og trær enn fra gress og lyng. Vanndamp er en klimagass Oppvarmning ii) Skog og kratt over snødekket gir minket strålingsrefleksjon iii) Økt jordtemperatur -> reduksjon i permafrost
5 Vegetasjon & klima: Forbusking av tundraen Endringer i plante og dyresamfunn tap av biomangfold + 5
6 Direkte klimaeffekter Ustabile vintre: Effekter på arktiske arter 6
7 Økosystemer er komplekse Mange arter mange sammenhenger Muligheter for uventede effekter av klima = OVERRASKELSER! 7
8 Oppsummering Gjengroing med skog og kratt Smelting av permafrost Tap av arktisk biomangfold Tap av økosystemtjenester Store effekter på det globale klimasystemet Kunnskapsbehov: Mulige avbøtende tiltak & tilpasninger Behov: Økosystembasert overvåkning av arktisk tundra - Internasjonale opprop om behovet for langsiktig økosystembasert overvåkning i Arktis: ACIA, MEA, ABA, IPY - Planer om et Circumpolar Biodiversity Monitoring Program (CBMP) er Arktisk Råds (CAFFs) svar på dette oppropet KOAT - KLIMA-ØKOLOGISK OBSERVASJONSSYSTEM FOR ARKTISK TUNDRA Er Framsenterets svar på oppropet om økosystembasert overvåkning for norsk arktisk tundra 8
9 2. Hva er økosystembasert overvåkning? Formål og målsetning: 1. Å identifisere forandringer utover normalvariasjonen 2. Å identifisere årsakssammenhenger 3. Å informere politikere/forvaltningen om mulige forvaltningstiltak 4. Være en integrert del av adaptive forvaltningsprosjekter og evaluere effekten av tiltak Aktiv spørsmålsdrevet overvåkning: - hva skjer? - hvorfor skjer det? - hva er konsekvensene? - finnes avbøtende tiltak? - fungerer tiltakene - Forvaltningsrelevant - I samsvar med state-of-the-art deduktiv vitenskap (dvs. hypotesedrevet) - Distinksjonen mellom overvåkning og langsiktig forskning (LTER) er borte 9
10 Effektiv økologisk overvåkning = adaptiv overvåkning - Ett nytt paradigme for langsiktig naturovervåkning Konseptuell Modell (basert på gjeldene kunnskap) Overvåkningsmål/variabler og interaksjoner Ytre påvirkningsfaktorer (f.eks. Klima) Mulige forvaltningstiltak og deres effekter Tilpasse protokollen til: Prediksjoner Økt/ny kunnskap Forvaltningstiltak Eksperiment Overvåkningsdesign Metoder Design Romlig/tidsmessig oppløsning Forbedret modell Oppdatert prediksjoner Datainnsamling Data: analyser og tolkning Oppdatert design Ny teknologi (målinger og analyser) Økt/ny kunnskap Publisering og formidling Involvering av interessenter og forvaltning Jvf. Lindenmayer & Likens
11 Hvordan implementere økosystem-basert, adaptiv overvåkning for tundraøkosystem? Det finnes ingen ferdig mal for økosystembasert overvåking! I KOAT velges arter eller artsgrupper som har en kjernefunksjon i næringsnettet: - i fh. til å opprettholde integritet/funksjonalitet (f.eks. Smågnagere) - biodiversitet (f.eks. Vierkratt) - viktige økosystemtjenester (f.eks. Rype) *Sårbarhet overfor klimaendringer *Forvaltningsrelevans Næringsnettstilnærming 11
12 3. Dette er KOAT Økosystembasert med fokus på: Forvaltningsrelevans Dominerende arter og artsgrupper i økosystemet Prosesser med høy sensitivitet til klimaforandringene Aktiv involvering av skoler, lokalsamfunn, interessegrupper og forvaltning Kunnskapsbasert med fokus på: Vitenskapelig design av datainnsamling og valg av statistiske metoder Utvikling av prediktive modeller for økosystemets respons på klimaendringer Adaptivt med fokus på: Kontinuerlig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Kontinuerlig evaluering og oppdatering av prediksjonsmodeller Oppdatering av design og analyser når ny teknologi og metodikk blir utviklet Oppdatering av design i respons til endringer i samfunnets kunnskapsbehov 12
13 3. Norsk Arktisk Tundra- Svalbard og Varanger Begge lokaliteter svarer til kravet om at slike observatorier bør plasseres i såkalte kritiske soner ( Critical zone observatories ): - Svalbard høyarktis: Størst oppvarming - Varanger lavarktis ( høyalpine områder): Skogrense Sørlige arter Forbuskning Befolkning/urbanisering Svalbard Høyarktis Varangerhalvøya Lavarktis Subarktis 13
14 3. Utvalgte overvåkings- moduler for Varanger * Hver modul inneholder flere utvalgte mål for overvåking * Samt linker til andre overvåkningsmoduler Varanger Fjellrev Tundra-skog økotonen Hjortedyr Smågnagere Rype Busk-tundra Ekstremvær Predasjon Fenologisk Mismatch Hjortedyr Smågnagere 14
15 Rypemodulen (Fastlandet - Varanger): Regional kollaps i smågnagersvingningene: Med tilhørende endring i Lirypedynamikken Gnagerdynamikk Kilpisjärvi Henttonen et al. Lirype rekrutering i Troms Myrberget Jaktstatistikk (-----) linje-transekt ( ) Troms Holmstad et al. 2005
16 Jaktstatistikk fra Finnmark Sårbarhet Bakgrunn Klima? (jvf. Kausrud et al. 2008) Finnmark Norge Lirype per km 2 # skutt (i tusen)
17 Mulig klimasensitivitet: 1. Ekstreme værhendelser Ugunstige værhendelser (regn, frost, lav temp) i egg perioden og rett etter klekking kan være svært skadelig for ungeoverlevelse (Erikstad & Andersen 1983, Ludwig et al. 2010). Klimaendringer -> økt frekvens av ekstreme værhendelser kan derfor utgjøre en sterk direkte trussel for arktiske rypearter.
18 2. «Trofisk mismatch» Mattilgjengelighet under første leveuke har blitt fremhevet som kritisk for ungeoverlevelse (særlig Harerug og insekter). Klimaendringer kan endre synkroniteten mellom reproduksjon og næringstilgang (Ludwig et al 2006) -> «trofisk mismatch» Ikke mye studert, men Lirype virker å alternere mellom flere mattyper, i forhold til tilgjengelighet (Williams et al. 1980). -> sannsynligvis lite relevant for Lirype? Mismatch i draktskifte -> økt predasjonsrisiko Ikke studert på rype, men funnet hos hare i Nord-Amerika (Mills et al. 2013)
19 Tilstedeværelse 3. Konkurranse innen herbivorsamfunnet Habitat konfigurasjon Vierkratt Eng Hei Vier Ims et al Hei 100m Henden et al Mengde kanthabitat % Areal
20 # skutt [I tusen] Tilstedeværelse Gnager abundans 4.1. Predasjon Smågnager-spesialister (jvf. Kausrud et al. 2008) Henden et al Begge lite sannsynlig?
21 % endring i hekkeabundans 4.2. Predasjon Generalist-predatorer Fletcher et al områder MED predatorreduksjon områder UTEN predatorreduksjon RG = Skotsk Lirype (Lagopus lagopus scoticus) Se også, Coates & Delehanty 2010
22 Tilstedeværelse 4.2. Predasjon Generalist predatorer subsidier gjennom vinteren Reinsdyr abundans Henden et al. Ecology (I revisjon)
23 Predikert predasjonsrate [år t] Ims & Henden. Biol.Letters (i revisjon) 4.2. Predasjon Generalist-predatorer gnagerrespons Lemen abundans [år t-1]
24 Konseptuell modell Klima - påvirkningsmodell Finnmark/Varanger Direkte klima effekter (regn, frost, lav temp., særlig tidlig i sesongen) 2. Generalist Predasjon (subsidiert av økt/klimadrevet vintertilgang på kadaver) (NB: smågnagere og deres predatorer overvåkes i en annen modul)
25 Overvåkningsdesign NB: 1 av ~ 20 planlagte dalsystem I KOAT - Vær og klimadata * Design av overvåkingen på 3 nivåer: Intensiv: for mål med raske forventede responser til klimaendringer Ekstensiv: for mål med langsommere responser Regional: mål som har en design gitt f.eks. av deres fordeling i rom eller eksisterende tidsserier (jvf. Jaktfalk etc..) 25
26 Takk!
Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype
Arktiske økosystemer i et klima i rask endring: Implikasjoner for Forskning på Rype John-André Henden Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø & Fram High North Research Centre for Climate and the
DetaljerKlimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer
Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Nordlige Terrestre
DetaljerNye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?
Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010
DetaljerVarangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:
Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse
DetaljerKlimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta
Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet
DetaljerAdaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerNaturen på land og i ferskvann i et endret klima
Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerKlimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering
1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) i Varangerhalvøya nasjonalpark: Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering 14 15 16 2 17 18 19 20 21 22 23
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerØkosystempåvirkning og samlet belastning behov, utfordringer og muligheter. Rolf A. Ims UiT Norges Arktiske Universitetet
Økosystempåvirkning og samlet belastning behov, utfordringer og muligheter Rolf A. Ims UiT Norges Arktiske Universitetet 1. Behov: «Samlet»: - Samlet behov/innsats (dugnad) fra 4 forskningsprogrammer -
DetaljerVarangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder
Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Rolf A. Ims, John-André Henden og Ingrid Jensvoll Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom alpine, arktiske og boreale økosystemer. Dette komplekset
DetaljerVedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark
Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark Dette vedlegget gir forklaringer til de nye og detaljerte kartene som er produsert, i forbindelse med
DetaljerMiljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON
Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets
DetaljerBærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer
Bærekraftig Forvaltning av Arktiske Økosystemer (på landjorda) Rolf Anker Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi Universitetet i Tromsø Prosjektgrunnlag: Økosystem Finnmark (Biologisk mangfold/landskap
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerViltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerKlimaendring og kvaliteten pa beitene
Reindriftskonferansen onsdag 29.03.2017 Klimaendring og kvaliteten pa beitene Kari Anne Bråthen UiT - Norges Arktiske Universitet Reinens beiter Hva er et bra beite for reinen? Hva gjør klimaendringene
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerFjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006
Faglig årsrapport for 26 til DN: Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 26 http://www.ecosystem-finnmark.com/ Faglig prosjektansvarlig: R. A. Ims (UiTø) Prosjektkoordinator: S. T. Killengreen (UiTø)
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKLIMAENDRINGER & ROVDYR
KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerUtvalgssak Møtedato 10/
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg med protokoll Arkivsaksnr: 2017/3536-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 27.02.2018 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerKlimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord
11. 7 8 mai desember2010 Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord Grete K. Hovelsrud CICERO Senter for klimaforskning Nordlandsforskning Effekter og tilpasning Store naturlige variasjoner Vi
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerOppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerMøteprotokoll ST 1 /2018
Utvalg: Møteprotokoll ST 1 /2018 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Fredag 16.02.2018 Tidspunkt: 10:00 15:30 Varangerbotn, menighetshuset Styrerepresentanter
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerMøteinnkalling ST 8 /2017
Utvalg: Møteinnkalling ST 8 /2017 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Fredag 16.02.2018 Tidspunkt: Kl. 10:00 ca. 15.30, Antatt møteslutt kl 14:30 Varangerbotn
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerRapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015
Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet
DetaljerSvart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter
Svart skog lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Rolf A. Ims, Universitetet i Tromsø Skog nord for Saltfjellet: Stort sett fjellbjørkeskog
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerNORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.
NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt
DetaljerAACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC
AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig
DetaljerReindrift, næring og forskning. Muligheter for samarbeid ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi
Reindrift, næring og forskning Muligheter for samarbeid ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi Litt fakta UiT Norges Arktiske Universitet (2016): 3500 ansatte 16 000 studenter 104 doktorgrader
DetaljerEspecially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!
How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?
DetaljerStatus for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré
Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré Organisering Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kartverket Kystverket Miljødirektoratet
DetaljerSEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
DetaljerArtsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
DetaljerKomagdalen er bare en av
Den grønne tundraen Virve Ravolainen, Eeva Soininen og Kari Anne Bråthen Om du en sen juli-kveld kommer forbi andre porten i Komagdalen, er det et øyeblikk lett å glemme at du er langt mot nord. De brede,
DetaljerStrategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019
Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et
DetaljerForvaltningsplaner for norske havområder
OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2013 15.02.2013 Forord Overvåkingsgruppen har i 2012 arbeidet etter
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerThe Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser
DetaljerFylkesoversikt fra Kunnskapsdepartementet
Forslag til statsbudsjett 2011: Fylkesoversikt fra Kunnskapsdepartementet Akershus Regjeringen foreslår en økning på 5,1 millioner kroner til etablering av 50 nye Universitetet for miljø- og biovitenskap.
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerFRAM Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
FRAM Nordområdesenter for klima- og miljøforskning FRAMSENTERET Framsenteret er kortnavnet for FRAM Nordområdesenter for klima- og miljøforskning Framsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500
DetaljerOvervåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er
DetaljerRAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder
RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerSEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerFramlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0
BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige
Detaljer