Klimaendring og kvaliteten pa beitene

Transkript

1 Reindriftskonferansen onsdag Klimaendring og kvaliteten pa beitene Kari Anne Bråthen UiT - Norges Arktiske Universitet

2 Reinens beiter Hva er et bra beite for reinen? Hva gjør klimaendringene med beitene? Kan reindriften påvirke beitenes utvikling?

3 Hva er kvalitet på reinens beiter?

4 Reinens beiteområder De må være tilgjengelige for reinen Reinen har områder å finne beite på Ikke tilgjengelig for reinen Ingen beiter

5 Reinens beitelandskap Variert mht beiter Et bra beitelandskap. Bra kvalitet. Bare flatt eller ekstremt kupert Ensidig eller utilgjengelig beite.

6 Norge er variert - også for reinen

7 Mangfold i landskapstyper beitelandskap varierer mellom regioner variert landskap gir varierte beiter

8 Reinens beiteplanter Smakelige, næringsrike og varierte Bra beiteplanter Om beiteplantene har lav kvalitet som fôrplanter Dårlige beiteplanter Ingen beiter

9 Områder forvaltes per idag Landskap ikke mye å gjøre Beiteplantene forvaltes per idag endring i sammensetning av (beite)planter i beitene foregår - men er det noen som følger med?

10 Ikke alle planter er beiteplanter grønt er ikke synonymt med gode beiter Ikke alle beiteplanter er like næringsrike beiteplanter er ikke synonymt med gode beiter Polis G.A Why are parts of the world green? Multiple factors control productivity and the distribution of biomass. Oikos 86: 3-15.

11 Mangfold av arter som vokser i en landskapstype arter av urter og gress gir oftest frodige og produktive beiter; men, hvilke arter forekommer og hvilke dominerer?

12 arter av dvergbusker, lyng og eviggrønne vekster gir mindre næring og har ofte lavere produktivitet i beitene hvilken konsekvens har det for reinens beiter og reinens økosystem? 12

13 Smakelighet for beitedyr Hvilke vekstformer som forekommer i beitene har betydning urter gress starr og myrull løvfellende busker og lyngplanter eviggrønne busker og lyngplanter Nedbrytningshastighet i jord etter White & Trudell 1980, Chapin et al 1996, Cornelissen et al 2004

14 Vekstformer lager egen grønn bølge Iversen et al 2014

15 Biologisk mangfold mer enn mangfold Forskjell i artsrikhet mellom bildene (2, 4, 8 og 16 arter) skiller > 3 ganger på produktivitet og næringsinnhold Bilder av Eva Breichof

16 Store kontraster i mangfold av beiteplanter Noen få arter Mange arter Photo Virve Ravolainen 16 Photo Geir Vie

17 Reinens økosystem produserer økosystem tjenester Jegere Reindrift Sauehold 17

18 Reinens økosystem produserer økosystem tjenester Rekreasjon Jegere Matauk Reindrift GRUVEDRIFT KLIMAENDRINGER Turisme Sauehold 18

19 Eksempel fra et sommerbeitedistrikt - representativt? Iversen et al 2014

20 KREKLING

21 MAT IKKE MAT

22 Batatasin III

23 Spireforsøk med salat H 2 O mm Batatasin III Rent vann Rotvekst hemmes av Batatasin III

24 Smyle Gullris

25

26

27

28

29

30 FORSØK MS student Anna Katharina Pilsbacher finnskjegg gulaks smyle Hvordan vokser spirer av vanlige fjellplanter der visne kreklingblader forekommer? musøre blåbær gullris skrubbær Spirer satt i jord med 0, 15, 30 eller 45 mg visne blader per gram jord (1 blad tsv omtrent 1 mg) reinrose dverggråurt Plantenes høyde målt og antall blader telt etter 3.5 ukers vekst trefingerurt harerug

31 0 mg per g jord HØYDE 45 mg finnskjegg gulaks smyle 30 mg 15 mg per g jord musøre blåbær gullris ANTALL BLADER skrubbær 45 mg 30 mg reinrose dverggråurt 15 mg per g jord Standard koeffisienter trefingerurt harerug

32

33 Hva skjer om krekling fjernes i kreklinghei? Åtte år siden fjerning.

34

35 Fra reklamefolder for lammekjøtt 35

36 Hva er gode beiter? 36

37 Photo Geir Rudolfsen

38 Klimaendringer og andre endringsdrivere

39 Klimaeffekter i arktiske økosystemer observeres allerede PSA Beck and S J Goetz Beck & Goetz (2011)

40 Elmendorf et al Nature Climate Change 2012 Klimaendringer hvem favoriseres? ITEX BUSK

41 Klimaendringer

42 Gjengroing med skog og kratt Reduksjon av permafrost Ytterligere effekter på det globale klimasystemet Varanger Peninsula April 2008 Photo Rolf Anker Ims

43

44 Tetthet av små busker (m -2 ) (a) Migrasjon (M) Sommer Små busker (før de blir store) Reinsdyr tetthet (km -2 )

45 Buskmengde Mengde Mengde Unngår beite Beitefelle Temperatur Temperatur Beitepress

46 Busklinjen (hoh) Migrasjon Sommer Store busker Temperatur ( C)

47 Reinen hindrer gjengroing Ingen ytterligere endringer av klimasystemet.1. Moose are regularly using tall shrub tundra with patches of tall willow shrubs which is prime ose in the photo (a cow and her calf) were found more than 20 km from the closest forest line on hoto: Rolf A. Ims

48 Hvordan vokser krekling under økte temperaturer? Bærstørrelse Vekstrate Svalbard Nederland 78 N 3 år 56 N 6 år Biomasse % endring forårsaket av drivhus Buizer et al Environmental Research Letters 2012

49 0 C 8.5 C 70 N Norge Finland 100 km

50 151 arealer à 4km2

51

52 Bær og blomster Biomasse av krekling Mengde med Krøkebær og Krekling øker Figure'3.'! med økende temperatur 0.20 Flowers Low density High density Biomass Proportion of community biomass Temperature Temperatur '! Reinen har ubetydelig effekt Temperature Temperatur Lav reintetthet Høy reintetthet 4 Bråthen et al PPEES 2017

53 0 : : : 30 3 Grasses Artsrikhet Positiv effekt av høyere temperatur på artsrikhet minsker der det er krekling Mengde krekling i vegetasjonen 0% 15-25% 65-75% Temperatur Reinen har nær ubetydelig effekt Lav reintetthet Høy reintetthet Bråthen et al PPEES 2017

54 Urter Positiv effekt av høyere temperatur på menge urter minsker der det er krekling 4 Mengde krekling i vegetasjonen 0% 15-25% 65-75% 0 : : : 30 Forbs Low density High density Reinen har litt effekt Temperatur Lav reintetthet Høy reintetthet 3 Bråthen et al PPEES 2017

55 Beitedyra påvirker beitekvalitet tetthet av beitedyr gjengroing produktivt beite slitt beite?

56

57 Bernes et al Environmental Evidence 2015

58 Eksperimenter viser ofte at reinsdyr påvirker sine beiter men ikke entydig hvordan utover at urtene oftest blir redusert Photo Rolf A. Ims Bernes et al 2015

59 gjengroing produktivt beite slitt beite vekt på beitedyr som surrogat på beitenes tilstand.

60 KRØKEBÆR Antocyaniner mg ekstrahert per g bær Fulle av fargestoffer også kalt antocyaniner bjørnebær 10.1 blokkebær 10.2 blåbær 38.8 bringebær 10.3 jordbær 5.2 krøkebær 41.8 rips 2.5 solbær 21.2 tranebær 4.8 Ogawa et al J. Agric. Food Chem. 2008

61

62 Bråthen et al Ecography 2007

63

64 Takk Photo Geir Vie

65

66 Nationen aug 2013

67 Overbeite? Metastudie på naturlige kubeiter i USA konkluderte med at beiting av beiteplanter tsv 30-40% gir bærekraft og lønnsomhet i det lange løp Denne type studier mangler i våre områder Holechek et al 1999

68 COAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Kari Anne Bråthen Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (BFE) UiT Norges Arktiske Universitet

69 23 forskere involvert (fra UiT, NP, NINA, UNIS, Met.no) Konsensusrapport fra internasjonalt evalueringspanel Publisert plan pr sept 2013 Forskning og overvåkning integrert Internasjonalt enestående i sitt slag Finansiering til infrastruktur fom i år

70 COAT 7 (4*) moduler i økosystemet Busktundraen Store drøvtyggere* Fjellrev* Smågnagere Skog-tundra økotonen Rype* Gjess**

71 Politikk & næringsutvikling Eksterne relasjoner Teknologiutvikling Allmenhet & utdanningssystem

72 Generelt næringsnivå i planter i reinens beiter N P x 10 % tørrvekt URTER GRESS STARR LØVFELLENDE BUSKER / LYNG EVIGGRØNNE BUSKER / LYNG

73 Generelt nivå av forsvarstoffer i planter i reinens beiter 4 % tørrvekt Fenol Protein presipitasjon Silikat NA NA URTER GRESS STARR LØVFELLENDE BUSKER / LYNG EVIGGRØNNE BUSKER / LYNG

74 KREKLIN Batatasin III begrenser G Mikroorganismer i jorda Wardle et al Biol. Rev Frø og spirer av fjellplanter Gonzalez et al Nord J Botany 2015 Frø og spirer av trær e.g. Nilsson and Zackrisson J Chem Ecology 1992 Fiskeyngel Brännäs et al J. Chem. Ecology 2004