Skoglaus kyst kledd i purpur
|
|
- Monika Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite ute heile året. Lyngen er grøn heile året og gir gode beite også vinterstid. I tillegg til røsslyng er det små og store parti med andre typar lyng, samt gras og myr. Kystlyngheiane er eit av dei eldste menneskeskapte landskapa i Europa og danna tidlegare eit nokså samanhengande skoglaust landskap langs kysten frå Portugal i sør til Lofoten i nord. I dag er det berre små fragment att. Onkring 1850 var Kystlynghei utbreidd frå Portugal i sør til Lofoten i nord. Kartet er basert på historiske data og gir berre eit minimumsareal. Kart: Dietmont og Kaland i Haaland (2002) Skapt av menneska gjennom tusenvis av år Kystlandskapet er forma av menneskeleg bruk gjennom tusenvis av år. Langt tilbake i tid var kysten skogkledd, heilt ut på dei ytste skjæra. Frå yngre jernalder for 5000 år sidan blei skogen gradvis rydda. For å drive kystlyngheiane trengte ein berre eld og beitedyr. Den enkle teknologien' gjorde at menneska kunne etablere kystlyngheiar allereie frå dei tidlegaste fasane i jordbruket, då ein starta å drive husdyrhald. I område med skrinn jordbruksjord har kystlyngheiane sikra moglegheit for beiting heile året. Med eit slikt dyrehald har ein ikkje trengt hus til dyra eller å sanke fôr til vinteren. Kystlyngheiane har vore viktige for å sikre stabil matforsyning i kombinasjon med fiske.
2 Tradisjonell drift Det var vanleg at sau og geit beita på lyngheiane heile året. Om sommaren fekk dei selskap av kyr og hestar. Sauene lamma utan tilsyn, og blei berre samla to gangar i året, for ullklipping og for slakt. Lyngbeitet blei utnytta best mogleg ved å regulere beitetrykket og ved å fornye lyngbeitet med lyngsviing. Ein svidde tidleg om våren mens det enno var tele og god råme i jorda. Fram til 1940-talet var lyngslått [lenke til eige dokument 6] ein viktig del av fôrsankinga langs kysten. På Vestlandet kunne røsslyng utgjere ein tredel av vinterfôret til storfe. Først i 1980-åra opphøret lyngslåttt heilt. På den trelause kysten har ein teke ut torv til brensel [lenke til eige dokument 7] i fleire tusen år. Torv er plantemateriale som er delvis nedbrote, og har god brennverdi etter tørking. Torva dannar store myrer i kystlyngheiane, og blei brukt som brensel heilt fram til 1950-åra. Ein sanka dessutan både torv/mold, tang og tare og bregnen einstape for å strø under dyra som stod inne i fjøset. Einstape blir ikkje beita og planta i dag eit plagsamt ugras som breier seg mykje i lyngheiane. Sau tilpassa kystlyngheiane Utegangarsau av gamal norsk rase, populært kalla villsau, er restar av den gamle norske sauerasen. Rasen var nesten utdødd på 1960-talet, men blei teke vare på av nokre eldsjeler i Austevoll. No finst det mykje av den. For å ta vare på rasen er det viktig å ikkje krysse inn andre sauerasar i villsauflokken, sjølv om dette ville gitt høgare slaktevekt på dyra. Villsauen er liten og har mørt og magert kjøt. Dei har farga ull av anna kvalitet enn moderne sauer og dei fleste dyra har horn. Dyra kan gå ute heile året og kan i stor grad livnære seg på lyngbeite gjennom vinteren, noko moderne saueraser ikkje kan. Villsauboka gir ei grundig framstilling av både rasen, historia og korleis ein driv med villsau på kystlyngheiane. Røsslyngen forsvinn utan sviing Røsslyngen endrar form og utsjånad gjennom livssyklusen, som varar i år dersom han får vekse uforstyrra, sjå figur under: I pionerfasen dei første 5-6 åra etter spiring frå frø, har planta pyramideform med eitt langt skot og mange sideskot. Sauene beiter gjerne på lyngen sommarstid. I byggjefasen fram til planta er år gamal veks ho kraftig. Lyngen blir tett med ei avrunda form. Lyngen blir gradvis mindre attraktiv som beiteplante om sommaren, men blir beita om vinteren. I den modne fasen fram til års alder minkar veksten. Den runde forma løyser seg opp og planta bøyer seg meir utover. Lyngen er så grovvaksen at han normalt ikkje blir beita vinterstid, anna enn når det er mykje snø slik at sauene ikkje får fatt i yngre lyng. For at lyngen skal ha beiteverdi vidare må han brennast, slik at livssyklusen startar på ny.
3 Tradisjonell lyngheisyklus Gjengroing Røsslyngen endrar form, utsjånad og beiteverdi gjennom livssyklusen. Bonden sin drift av lyngheiane gjer at lyngen stadig etablerer seg på ny og ein får god beitekvalitet.illustrasjon: E. Hazebroek (etter skisse av K. Isdal). Utan lyngsviing går røsslyngen over i degenerasjonsfasen. Greinene bøyer seg stadig meir utover. Lyngen blir så forveda at han ikkje har verdi som beiteplante. Vidare etablerer einer, lauvtre og gran seg raskt i lyngheia, og etter også kvart furu. Bondens skjøtsel sikrar gode beite ved å svi lyngen slik at han ikkje taper seg. Tradisjonelt har ein svidd lyngen når han blir cm høg. Kor lang tid det tar før plantene blir så store varierer med veksetilhøva og beitepresset. Med svak beiting blir lyngen raskare gamal. Dersom beitinga blir for sterk vil røsslyngen blir konkurrert ut. Planter som toler sterkare beiting blir meir dominerande, til dømes siv, storr og lite produktive grasartar som finnskjegg. Rikt planteliv I kystlynghei med aktiv drift finst variert vegetasjon med mange ulike planteartar. Eit svidd område blir dominert av gras og urter dei første åra etter sviing, noko som er gunstig for det biologiske mangfaldet. Lyngbeite som har god beitekvalitet heile året må ha ein mosaikk med både gras, ung lyng og eldre lyng. Om sommaren beiter sauene på gras og urter, medan røsslyngen er viktigaste beiteplanten vinterstid. I Kystlyngheiane i Hordaland finst purpurlyng, vestlandsvikke, noko solblom, fleire moseartar og nokre beitemarkssopp, som alle er sjeldne. Andre karakteristiske artar her vest er til dømes klokkelyng, bjønnkam, kystmaure, heisiv og heistorr. Elles finst fleire vanleg artar lyng, som røsslyng, blokkebær, blåbær, tyttebær, krekling og mjølbær. Grasartar ein finn ofte er mellom anna gulaks, engkvein og smyle. Tepperot, skrubbær, blåklokke, legeveronika, gullris og tiriltunge er nokre av dei vanlege urtene. I fuktige parti veks gjerne bjønnskjegg, blåtopp, pors og rome.
4 Dyreliv tilpassa open mark og milde vintrar Kystlyngheiane i Hordaland (?) husar ein del sjeldne fugleartar som hubro, steinskvett, svartstrupe og bergirisk. Elles finst relativt mange vanlegare fugleartar, til dømes storspove, grågås, fleire måkeartar, heipiplerke, enkeltbekkasin, havørn og kongeørn. Det blomstrande mangfaldet gjer kystlyngheiane til eit eldorado for humler, villbier og mange sommarfuglartar, samt edderkoppar. Det kan vere mykje av dvergspissmus og hjort.
5
Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerKorleis få fram att gammal kulturmark Bruk av SMIL-midlar til tiltak hos tre gardbrukarar i Solund. Foto: Henrik Ravnøy
Rapport Solundprosjektet 1999-2009: Fornying av beite Korleis få fram att gammal kulturmark Bruk av SMIL-midlar til tiltak hos tre gardbrukarar i Solund Foto: Henrik Ravnøy Brekke 01.03.2009 Forsøksringen
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerKartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR
Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerÅ dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen
Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerVillsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.
Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett
DetaljerBeiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling
202 L. G. Velle et al. / Grønn kunnskap 9 (4) Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling Liv Guri Velle 1 (liv.velle@planteforsk.no), Samson L. Øpstad 1, Harald
DetaljerSkjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke
Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerGrøne punkt. Områdeplan for Knarvik sentrum LINDÅS KOMMUNE. Plan ID 1263-201002. Dato: 03.06.2014. Vedteken av kommunestyret 18.06.
LINDÅS KOMMUNE Områdeplan for Knarvik sentrum Plan ID 1263-201002 Vedlegg B: Grøne punkt Dato: 03.06.2014 Vedteken av kommunestyret 18.06.2015, sak 59/15 Grøne punkt KVA ER GRØNE PUNKT? Sentrumsplanen
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning
Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar
DetaljerVOLLASETRA I SUNNDAL
VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerRAPPORT. LYNGHEIPROSJEKT I DALANE Nordmark, Moi i Lund
RAPPORT LYNGHEIPROSJEKT I DALANE Nordmark, Moi i Lund 2006-2013 Birgitt Harstad Norsk Landbruksrådgiving Dalane Februar 2014 LYNGHEIPROSJEKT I DALANE 2006-2013 NORDMARK, MOI I LUND SAMANDRAG Etter 1-2
DetaljerOvervaking av slåttemarka i Gjuvslandslia
Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia - variasjonar og endringar Mary Holmedal Losvik På ein av teigane i Gjuvslandslia i Kvinnherad finn vi den mest artsrike slåttemarka i Hordaland, landskapsvernområdet
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerGRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN
NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
Detaljeri skjøtsel av kystlynghei er
Skjøtsel av kystlynghei Tekst Maud Grøtta Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerStrategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden
Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber
Detaljer«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn
Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen
DetaljerVOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL
VOLLASETRA OG LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2015 Side 2 Føreord Slåtten på Vollasetra og Langbakksetra har som føremål å ta vare på kulturmarka i seterlandskapet kring Vollasetra. Denne rapporten er
DetaljerGRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR
Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og
DetaljerVil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose
Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i
DetaljerSkjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerM/S NYBAKK SI HISTORIE
M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,
DetaljerUtmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal
Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst
DetaljerGISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad
GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerKartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.
Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerBeitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter
Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Beiting er noko av det viktigaste enkelt tiltaket for å oppretthalde kulturlandskapet
DetaljerSauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg
Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder
DetaljerKystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei
MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerSkjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag
UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
DetaljerAustevoll kommune TILLEGGSINNKALLING
Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.
DetaljerFørebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane
Førebels prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen, Geir Røssland og Aase Nøttveit 13.01.2012 1 2 Innhald 1. Innleiing
DetaljerUnner du borna det unike? Runde kystleirskule
Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerYngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite
Yngve Rekdal Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Omslag: Tynna bjørkeskog, Tolga. Foto: Michael Angeloff Tekst: Yngve Rekdal Grafi sk utforming: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com 2 Skjøtsel
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar
DetaljerRapport skjøtsel 2014 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke.
Rapport skjøtsel 2014 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Aukra brannvesen brenne lyng på Småge våren 2014 Innleiing FNF-organisasjonane har blant anna interesse
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
DetaljerTURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?
Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerFINANSFORVALTNINGA I 2011
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerUtmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing
NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing Forfatter Yngve Rekdal, NIBIO Sammendrag Sør-Trøndelag har store ledige beiteressursar i utmark. Men utnyttar berre halvparten
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerHaugen og Dalen bygdeutviklingslag Registreringsrapport
Nordplan side 2 Haugen og Dalen bygdeutviklingslag Registreringsrapport Innhald: side 1 Hjalma 3 2 Planar som rører området 3 2.1 Kommuneplanens arealdel 3 2.2 Reguleringsplanen for verftet 3 2.3 Fiskeplass
DetaljerKystlynghei i Austevoll og Sveio Registreringer i 2012 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei
MVA-rapport 1/2013 Kystlynghei i Austevoll og Sveio Registreringer i 2012 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Fylkesmannen i
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerHvorfor er det viktig å brenne lyng?
Hvorfor er det viktig å brenne lyng? Prosjektet er støttet av: LYNGHEISENTERET Lurevegen 1575 5912 SEIM Museumssenteret i Hordaland Tlf 56356410 / 55251080 www.lyngheisenteret.no / www.muho.no post@lyngheisenteret.no
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerGodt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue
DetaljerHeilårsbruk av hus på gard og i grend
Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga
DetaljerBiologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29
Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29 Rapport 2004: 29 Utførande institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Finn Gunnar Oldervik ISBN-nummer:
DetaljerKlage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,
Detaljer