Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

Transkript

1 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

2

3 Hjorten må ha mat hele året!

4 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder

5 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder Store endringer i skogbildet mer skog og mer tett skog(volum) enn noen gang

6 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingen Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder Store endringer i skogbildet mer skog og mer tett skog(volum) enn noen gang Store endringer i bruksstruktur på Vestlandet variasjon i intensiv/ekstensiv drift nedgang i antall husdyr

7 Hjortens beiting Hjorten klassifiseres som en mellombeiter dvs; både grasvekster/urter og kvister/knopper på menyen (Hofmann 1985). Hjortens diett og valg av fødeplanter varierer imidlertid i løpet av året og etter hvilket habitat den lever i (Gebert & Verheyden-Tixier 2001) En oppsummering av undersøkelser på hjortens diett i Europa: 29 % av dietten av gras og starr/siv, 23,3 % av lyng (hovedsakelig blåbær og røsslyng), 19,1 % består av lauv og knopper/kvist av lauvtre, 7,7 % skudd og bark av bartre og busker, 6,6 % urter, 4,7 % frukt og frø, 1,5 % bringebær, mens resten av dietten består av ulike andre planter/sopp.

8 Hjortens beiting norske forhold Våren og sommeren Gras og grasaktige planter den viktigste næringskilden (Albon & Langvatn 1992;Langvatn & Hanley 1993; Mysterud 2000, Lande et al 2013). Høsten og vinteren Blåbærlyng ansett å være den viktigste enkeltplanta, men hjorten har en rekke andre plantearter i dietten (Albon & Langvatn 1992). Nyere undersøkelser tyder på at gras og innmarksbeite er en viktig faktor også om høsten og vinteren (Fredly 2006, Godvik et al 2009, Meisingset et al 2013). Vedaktige planter i utmarka er uansett viktige og vil vanligvis utgjøre en vesentlig del av dietten i denne perioden (Meisingset & Brekkum 2005), men vil kunne variere betydelig ift til habitat og snødekke (Speed et al in press).

9 Perspektiver Skader Beite

10 Hvilke studier (rettet spesielt mot hjort) er gjennomført? Skogskader: Hjorteskadeprosjektet (Veiberg 2001), Innmark: Beiteskadeprosjektet (Meisingset & Krokstad 2000), «Kostar hjorten meir enn den smakar?» (Thorvaldsen et al. 2010). Beitetakster i utmark: HjortAREAL- prosjektet (Mysterud et al 2011, Meisingset et al. 2008). Lokale beiteregisteringer/skadetakster SustHerb «Mot en bærekraftig forvaltning av elg og hjort, og deres beiteressuser» GPS Merkeprosjektene Hjortens arealbruk og habitatpreferanse

11 Status for hjorteskader : Avlingstap og skader av hjortebeiting på eng er dokumentert (eks. Meisingset et al. 1997, 2001, Thorvaldsen et al. 2010). Flekkvis store skader på gran hkl 3 og 4 er dokumentert (eks. Veiberg 2001). Påvirkning av det biologiske mangfoldet (eks Melis et al. 2006). Flere typer skader forekommer også, eks. skade på skog under forynging og gran og furu i Hkl 2 (Thorvaldsen et al 2010).

12 Registreringsmetoder Innmark (eng) Skog Uthengsstudier - Registrering kan gjøres nøyaktig, men koster mye (Meisingset & Kokstad 2000, Thorvaldsen et al. 2010). Foreligger en standardisert metode for registrering av skadeprosent i Hkl 3 og 4 (Veiberg & Pettersen 2000). Flere aktuelle metoder (standardiserte) for vinterbeitetakseringer. Biologisk mangfold Ingen standardiserte, kan gjøres på mange nivå og måter.

13 Aktuelle metoder for taksering av vinterbeitetilgang for hjort Solbraa metoden (Solbraa 2002) Hjeljord metoden (eks. Hjeljord et al. 2005) Beiteindeks metoden (Meisingset & Brekkum 2005) Beitetrykkindeks metoden (Meisingset & Brekkum 2005) Utvidet beitetrykkindeks metode (Meisingset et al. 2008, Mysterud et al. 2011).

14 Litt om et par studier «SustHerb» Mot en bærekraftig forvaltning av elg og hjort og deres beiteressurser Storskalastudier av beitetrykk og vegetasjonsutviklingen i skog Data fra Landsskogtakseringen Detaljstudier av vegetasjonsutviklingen i skog med varierende beitetrykk Data fra uthegningsstudier Vinterbeitetakseringer fra Sunnmøre

15 Det store bildet!

16 Data fra Landskogstakseringen: Variasjon i beitetrykk: Beitetrær Høyere beitetrykk på ROS (41 %) enn på Lauv (17 %) og Furu (23 %) Mindre geografisk variasjon i beitetrykket på ROS enn på Lauv og Furu

17 Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Utviklingen på landsnivå Stabile forhold for furu, gråor og selje (ingen signifikant endring) Økning i antall bjørk (10 %) og rogn (25 %) Nedgang i antallet osp (-20 %) Tidsforsinkelser??? Skogbruket???

18

19 Design Etablering av uthegninger med referanse-flater (20 x 20 m) Ca. 2,5 m høye gjerder Hindrer beiting, selv vinterstid Etablert i Fordelt over store deler av landet (n = 67) I typiske elgområder (Trøndelag, Akershus-Hedmark, Trøndelag) og hjorteområder (M& R., S& F.). I yngre (elg) og eldre skog (hjort) På fattig og rik mark (bonitet) I områder med høy og lav tetthet av hjortevilt

20 Metode Registrering av art, antall, vekst og beitetrykk på trær og busker Hvert år Detaljerte studier av spesifikke prøvetrær Registrering av vekst og sammensetning av plantearter i feltog bunnsjiktet Hvert 2. år

21 Resultater Kort tid siden etablering ( ) Store forskjeller utenfor og innenfor på hogstflatene, mindre i eldre skog. Langt større beitetrykk utenfor (men hare, smågnagere). Endringer i tilvekst og artssammensetning. Både direkte og indirekte effekter.

22 Vinterbeiteregisteringer på Sunnmøre

23

24 Metode

25 Metode

26 Metode

27 Metode

28 Beitefrekvens lyng Resultater Beitefrekvens Lyng Boxplot av beitefrekvens (a) for de ulike lyngartene. Den midterste streken viser median verdi, mens boksene viser 25 % kvartilene, strekene 75 % kvartilene og øvrige punkter er uteliggere med ekstreme verdier 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 tyttebær røsslyng blokkebær pors blåbær

29 Resultater Beitefrekvens blåbær Beitefrekvens - variasjon 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 A B C D Block E F H I

30 Beitefrekvens Resultater Beitetrykket øker med bestandstettheten 0.6 Blåbær Tetthet felte dyr (Ant. per km2)

31 Resultater Beitetrykket øker ytterligere med husdyr på de samme arealene Med husdyr Uten husdyr

32 Resultater Beitetrykket er avhengig av habitatbruken Med husdyr Uten husdyr

33 Blir det noe blåbær her mon tro?!

34 Nei, her e det berre kvast og måsså, Øystein!! Finn du nåkkå hjortmat, Roger?!

35 Husdyra er fæle!

36 Diskusjon Hva er bærekraftig beiting? Skogbruket - minst mulig skader på de økonomisk viktige treslaga, og beitinga blir gjerne målt mot de produksjonsmåla man har eller if til potensielt økonomisk tap. Landbruket minst mulig avlingstap og skader på viktige produksjonsvekster. Økosystemperspektiv - ser man på beitingas effekt på sammensetning og utvikling av plantesamfunnene og på andre dyrearter som utnytter de samme områdene Viltforvalter - fokus på tilgangen på beite totalt sett og på dyrenes kondisjon og vitalitet, og definere et bærekraftig nivå ut fra dyrenes og bestandenes utvikling Beitedyrforvalter kanskje det mest balanserte fordi fokuset da vil være rettet både mot produksjon av beitedyr og beiteplanter (Mysterud 2006). I et slikt perspektiv kan en bærekraftig beiting defineres som når plantene klarer å opprettholde dekningsgraden over tid under påvirkning av beitedyr Dekningsgraden av ulike planter i skogssamfunna påvirkes imidlertid i høy grad av den skogsdrifta man legger opp til, og beiteproduksjonen kan påvikes gjennom flatehogst og riktig behandling av ungskogen (Sæther et al. 1992). I tillegg vil husdyrbeiting også være en viktig faktor.

37 Diskusjon Beitetrykk Hva er et høyt beitetrykk og hvor mye tåler plantene? Blåbær og røsslyng i Skottland (Albon et al. 2007): Høyt - når 66 % eller mer av skuddene var beitet Moderat - når % av skuddene var beitet Lett (lavt) - når 33 % eller mindre av skuddene var beitet. Grasøkosystemer i Amerika(Holechek et al. 1999): Lavt beitetrykk: 32% Middels beitetrykk: 43% Høyt beitetrykk: 57% SUSTHERB Rogn høydevekst hindres når % av skudda beites (for tre som er 1 m) (Speed et al 2013, Speed et al in press).

38 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og kondisjon hos hjortedyr Voksen dødelighet Fruktbarhet hos voksne hunndyr Dødelighet hos kalv og ungdyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske Vegetasjon forandringer Eks. blomstringsrate Plantevekst Klauvdyr

39 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og kondisjon hos hjortedyr Voksen dødelighet Fruktbarhet hos voksne hunndyr Dødelighet hos kalv og ungdyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske forandringer Vegetasjon Eks. blomstringsrate Plantevekst Klauvdyr

40 Hva så med innmarka?

41 Resultater GPS data; Hjortens bruk av innmark er avhengig av tilgjengeligheten

42 Resultater Hjorten prefererer eng som er om lag 2 år høyest men kjønnsforskjeller

43 Ut å registrere igjen! Forsøksfelt i Jølster, vår 2004

44 Metode Avlingsregistrering 1 slått, Jølster 2005

45 Resultater Kostar hjorten meir enn den smakar?: Avlingstap størst første engår, inntil 25% av totalavling Avlingstap under 6% i eng over 4 år Nysådd eng utsatt for hjortebeite eldes i snitt med 10% for hvert år fram til 4.engår i forhold til ubeita eng tilsådd med engfrøblanding Svært stor variasjon både innen områder og mellom områder. (kan ha sammenheng med lokal bestandstetthet, habitatsammensetning, topografi, avstand til vei mv.)

46 Diskusjon Oppsummering: Metodikk som regel må relativt arbeidsintensive metoder til for å kunne estimere beitetrykk og skader men overkommelig. Moderat til høyt beitetrykk på en del sentrale vinterbeiteplanter i hjortens overvintringsområder, men fortsatt usikkert på hvilke effekter dette har på lengre sikt (SustHerb). Beitetrykk på innmark og i utmark er avhengig av bestandstetthet, men også av andre faktorer som arealbruk/trekk, habitat og habitatsammensetning og skogbildet totalt sett.

47 Nytteverdi? Beitetakseringer kan opplagt være til hjelp i forvaltninga ift å finne et fornuftig nivå på hjortebestanden (sammen med informasjon om utviklingen i hjortebestanden). Man må ha et langsiktig perspektiv hvis man setter i gang beitetakseringer overvåkning for å følge utviklingen kan være aktuelt.

48 Bioforsk Økologisk og hjortevilt! Marius 3 forskere og 1 rådgiver 1 forskningstekniker Øystein Erling Unni og Hilde

49 Bioforsk Økologisk og vilt! 3 forskere og 1 rådgiver 1 forskningstekniker Takk for oppmerksomheten!