Økosystempåvirkning og samlet belastning behov, utfordringer og muligheter. Rolf A. Ims UiT Norges Arktiske Universitetet
|
|
- Oddbjørn Hetland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økosystempåvirkning og samlet belastning behov, utfordringer og muligheter Rolf A. Ims UiT Norges Arktiske Universitetet
2 1. Behov: «Samlet»: - Samlet behov/innsats (dugnad) fra 4 forskningsprogrammer - Fokus på samlet belastning av klima & miljøendringer «Økosystem»: - «Relevans på økosystemnivå» (struktur, funksjoner, tjenester) «Bidrag til beslutningsgrunnlag» (=forvaltningsrelevans): - «Samfunnsnytte er sentralt» - «Aktiv involvering av sluttbrukere» ønsker
3 1. Behov: Samlet belasting Samlet miljøpåvirkning Klima Areal Høsting Økosystemrespons Samlet økosystemrespons Kjemi Samvirkningseffekter «Effekten av miljøfaktorene virker additivt eller interaktivt» 10 av 17 prosjekter (6 eksperimentelle) 6 klima*kjemi 2 klima*areal 2 klima*høsting Halpern BS, et al Ocean and Coastal Management 51:
4 1. Behov: Samlet belasting Samlet miljøpåvirkning Samlet økosystemrespons Klima Areal Høsting Kjemi Samvirkningseffekter «Påvirkningen av en faktor avhenger av eksponeringsnivå av andre faktorer» 10 prosjekter 8 prosjekter Samvirkende responser «Responsen til én økosystemkomponent avhenger av responsene til relaterte komponenter => økosystemtilnærming 5 prosjekter (samlet påvirkning & samlet respons)
5 2. Utfordringer økosystemtilnærming Økosystemtilnærming Miljøpåvirkning Økosystemtilnærming krever modeller som beskriver relasjonelle forhold mellom systemets komponenter (arter, strukturer, funksjoner) Økosystemmodellering: 1) Hva skal modelleres? Arter / komponenter / funksjoner /rom / tid 2) Med hvilken hensikt? Analyse/ estimering / prediksjon / projeksjon 3) Hvordan? Tekniske aspekter innen statistikk / informatikk / matematikk
6 2. Utfordringer økosystemtilnærming: Hva slags økosystemmodell? Næringsnett (trofiske interaksjoner) Miljøpåvirkning
7 2. Utfordringer økosystemtilnærming Hva slags økosystemmodell? Elementtransport/akkumulering/syklus Miljøpåvirkning
8 2. Utfordringer økosystemtilnærming Hvilke avgrensninger? Romlig skala
9 2. Utfordringer økosystemtilnærming Hvilke avgrensninger? Hvilke komponenter inngår
10 2. Utfordringer økosystemtilnærming Hvilke forenklinger? Miljøpåvirkning
11 2. Utfordringer økosystemtilnærming Hvilke forenklinger? Miljøpåvirkning Defries & Nagendra Ecosystem management as a wicket problem. Science 356: «Økosystemer er komplekse, dynamiske systemer med ikke-lineære responser til interne prosesser og eksterne påvirkninger på forskjellige rom- og tidsskalaer og stor grad av uforutsigbarhet» Hva kan økosystem-modeller brukes til? Syntese, analyse, prediksjon, projeksjon..
12 2. Utfordringer økosystemtilnærming: Forskjellige oppfatningen om anvendelse av modeller Fra svært optimistiske (trolig overoptimistiske). Purves, D. et al Nature 493: GEM (General Ecosystem Models) GMC (General Circulation Models)
13 2. Utfordringer økosystemtilnærming Forskjellige oppfatningen om bruk modeller til ganske pessimistiske (trolig mer realistiske.) Langsiktige projeksjoner ikke mulige Modeller er viktig for evaluere vår forståelse av effekter, mekanismer og funksjoner Kortsiktige prediksjoner er mulige & hensiktsmessige i tett dialog med empiri
14 3. Muligheter samlet økosystemtilnærming Modellering Observasjonsserier Testing Validering Parameterising Eksperimenter 8 prosjekter med «økosystemtilnærming» 7 modellering (prediktiv) 5 modellering + obs.serier 3 modellering + eksperimenter 1 modellering + eksperimenter + obs.serier
15 3. Muligheter - samlet økosystemtilnærming
16 Nature Vol 540, 22/29 December 2016 Konfrontert med miljøendringenes «brutale realitet» kreves større innsats innen Langsiktig - Forvaltningsrelevant Systemforskning Regjeringer må forvalte komplekse systemer i et langsiktig perspektiv, ikke fokusere på enkeltkomponenter etter skiftende, kortsiktige behov De langsiktige miljøutfordringene vil kreve store koordinerte innsatser som kontinuerlig oppdaterer systemmodeller med datastrømmer fra observasjonssystemer
17 3. Muligheter - samlet økosystemtilnærming Finansieringsordninger for norsk miljøforskning gir dårlig grunnlag for: - Langsiktig observasjonsserier på økosystemnivå - Adaptiv økosystemforvaltning med langsiktig kontinuitet i den viktige dialogen mellom forskning & forvaltning
Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?
Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010
DetaljerAdaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerOppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerProgrambeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
DetaljerHvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39
Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Ole Øiseth Dep. of Structural Engineering 1 Fjordkryssinger ferjefri E39 Halsafjorden, 2 km, 5-600 m Julsundet, 1,6 km, 5-600 m Romsdalsfjorden,
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerForslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken
Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger
DetaljerEr forskningsmålene nådd?
Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerInterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015
InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,
DetaljerViltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
DetaljerViktige læringsaktiviteter
Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,
DetaljerDepartment of Mathematics University of Oslo
Department of Mathematics University of Oslo Masterprogram i matematikk (20 studieplasser) Opptakskrav for studieretning "Matematikk" MAT1100 Kalkulus MAT2200 - Grupper, ringer og kropper MAT2400 - Reell
DetaljerKOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT
KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerHva påvirker økosystemene våre
Hva påvirker økosystemene våre Stor felles utlysning mellom 4 programmer i Forskningsrådet Divisjonsdirektør Fridtjof Fossum Unander og spesialrådgiver Per Backe Hansen «Alt henger sammen med alt» Store
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerUtforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier
Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Carl Trygve Stansberg, Trondheim 1 Uvær - Store bølger Oseberg GBS plattform (Nordsjøen), Nov 2006 (Kilde:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK2100 - FASIT Eksamensdag: Torsdag 15. juni 2017. Tid for eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerTILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerJPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerOmlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK
Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK INNHOLD KORT OPPSUMMERT... 2 Mandat... 2 Arbeidsprosessen...
DetaljerSTK1100 våren Generell introduksjon. Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov)
STK1100 våren 2017 Generell introduksjon Omhandler delvis stoffet i avsnitt 1.1 i læreboka (resten av kapittel 1 blir gjennomgått ved behov) Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 «Overalt»
DetaljerArena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid
Saknr. 12/717-22 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerKlimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta
Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerStudieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi
Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi
DetaljerNorsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
DetaljerErfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.
Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter v/jonathan E. Colman, m.fl. Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem
Detaljer)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV
.XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer
DetaljerHvordan estimering av ideell tid gjør deg mer realistisk (med innlagt NM i estimering)
Hvordan estimering av ideell tid gjør deg mer realistisk (med innlagt NM i estimering) Magne Jørgensen Simula Research Laboratory EN LITEN ØVELSE Hva får vi når vi ber om et estimat? Planlagt arbeidsmengde
Detaljerbetydning for ressursforvaltningen
Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production
DetaljerGasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass?
Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass? Molde 20. juli 2011, Ola Nestaas Regjeringen ønsker å legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge Petroleumsmeldingen
DetaljerFagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerHandlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015
Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerModellering og simulering av pasientforløp
Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?
DetaljerModellering av fotballkamper og blodgiving ved hjelp av Poisson og binomisk fordeling
www.nr.no Modellering av fotballkamper og blodgiving ved hjelp av Poisson og binomisk fordeling Magne Aldrin, Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo UiO april 2011 Norsk Regnesentral Forskningsinstitutt
DetaljerStudieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
DetaljerModellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering
odellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv Trond Aalberg IDI, NTN Oversikt Litt om modeller/modellering FRBR er og FRBR oo Teoretisk perfeksjonisme eller forenkling for brukere? odeller/mønster
DetaljerKommentarer og oppsummering
Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur
DetaljerTesting av plusshusfasader og komponenter
Testing av plusshusfasader og komponenter Fra laboratoriet til ferdige bygg Steinar Grynning PhD stipendiat v/ Forskningssenteret for Zero Emission Buildings M.Sc v/ SINTEF Byggforsk Nye løsninger hvorfor
DetaljerUtvikling av Sammenhengskraft i Varde Kommune En strategisk relasjonell tilnærming til samhandling
Utvikling av Sammenhengskraft i Varde Kommune En strategisk relasjonell tilnærming til samhandling Mål med presentasjonen Introduksjon til endringsprosessen og hva som ble resultatet Gi et eksempel på
DetaljerUttalelse om randomisert felteksperiment
Bjørn Hvinden OsloMet storbyuniversitetet bhvind@oslomet.no NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no
DetaljerKompleks Dynamik. Nya kunskaper inom svensk hälso- och sjukvård. Lund 19. oktober 2006
Pål I. Davidsen Institutt for geografi, Universitetet i Bergen, Norge. davidsen@ifi.uib.no +47 91 17 28 19 Kompleks Dynamik Nya kunskaper inom svensk hälso- och sjukvård Lund 19. oktober 2006 Inventory
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerSamarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning. FM Oslo og Akershus 29.
Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning. FM Oslo og Akershus 29. okt 2015 Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør Utdanningsdirektoratet
DetaljerUtvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk
Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Rådgiver Tina Dahl, ANL studiet, Universitetet i Tromsø Prosjektseminar ved Norgesuniversitetet,
DetaljerMål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart
DetaljerKlimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer
Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Nordlige Terrestre
DetaljerHva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15
Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander
DetaljerSTRATEGISK AVTALE MELLOM BOTT ØKONOMI OG LØNN DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING
STRATEGISK AVTALE MELLOM BOTT ØKONOMI OG LØNN OG DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING 1. FORUTSETNINGER Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerFøre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord
Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern
DetaljerSamfunnsforskning i framtidas NORKLIMA
Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerNorsk katapult. Utlysning
Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring
DetaljerSiste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet
Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerUtlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark
Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet Forskningsrådet 18.03.2019 Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark KLIMAFORSK- stort program for klimaforskning Hovedmål: KLIMAFORSK skal
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerPerspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014
Perspektiver på tverrfaglig samarbeid Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014 Perspektivene Et generelt utfordringene og mulighetene Gruppeprosessen Vi deler våre erfaringer Kilde: Terje Ogden Samhandling
DetaljerOppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerAnbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics
ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan
DetaljerSystemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017
Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år
Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2015 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4105 O Informasjonsteknologi,
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerInnhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet!
Innhenting og formidling av ny kunnskap under Polaråret for å fremme forskningsbasert forvaltning av Polhavet! Olav Orheim, Norges forskningsråd! NGF, Geilo, 9. september 2009! Innhold i foredraget:!"
DetaljerStudieplan 2009/2010
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerOrganisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning
Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerStudieplan 2010/2011
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerAvslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?
Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerNorsk katapult. Utlysning
Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerEr det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier
DetaljerFra ord til handling - Ledelse i praksis. Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh
Fra ord til handling - Ledelse i praksis Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh Hva gjør ledere som ser ut til å få det til, selv i krevende tider? 05.05.2010 s. 2 Ingen supermann eller kvinne 05.05.2010
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerBeyond the trusted advisor :
Beyond the trusted advisor : Kundenes perspektiv på innkjøp av konsulenttjenester Refleksjoner fra en PhD Torsdag 11. april 2013 Virke Hvor kommer ideene fra? Kvalitativ forskningsmetode for å forstå sammenhenger
DetaljerSøkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKommentarer til fagrapporter med forslag til metode for vurdering av samlet påvirkning fra Norsk olje og gass
Miljødirektoratet Postboks 5672, Torgarden 7485 Trondheim Deres referanse Hanne-Grete Nilsen Deres dato Vår saksbehandler Turid Øygard 18-8490 16.05.2018 Kommentarer til fagrapporter med forslag til metode
DetaljerVelkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter
Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,
DetaljerStudieplan 2012/2013
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerDelprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi
Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi Svein Sundby Avslutningskonferanse MARE 12 og 13 oktober 2005. Scandic Hotell Edderkoppen MARE prosjekter
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
Detaljer