«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Transkript

1 «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker

2 Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Tidligere erfaringer med flytting Flytting må baseres på kunnskap Dagens situasjon; bør vi flytte og også importere? Forbedre rådgivningen

3 Klimatilpasning fenologi er viktig

4 Genetisk variasjon på proveniensnivå - og innen bestand Det er betydelig genetisk variasjon mellom provenienser, bestand og avkom (familier) for vekstrytme Variasjonen i tidspunkt for skyting kan være 15 dager for provenienser og halvparten mellom familier i samme bestand Granplanter fra nord og fra høyereliggende bestand skyter tidligst og avslutter veksten først Granplanter fra de baltiske land og Hvite-Russland skyter seinest

5 Granplanter testet for herdighet mot høstfrost Fra Nord-Norge fra Sør-Norge Kontinuerlig variasjon i herdighet fra nord til sør

6 Tilpasning til temperatur og daglengde, men også samspill mellom genetikk og miljø Vekstrytmen til et plantemateriale påvirkes også av temperaturen under frøformeringa - epigenetikk (etter-effekter) Temperaturen sent på sommeren og om høsten kan påvirke utviklingen av herdighet og tid for vekststart neste år Hvor stor betydning har vekstrytme målt i ung alder for tilpasning til klima når trærne er i hogstklasse III eller IV?

7 Familier av gran med sein vekststart har mindre skade og bedre høydevekst 25 norske familier fra Stange frøplantasje etter 10 år på sju felt i Norge, Sverige og Finland Trær med skader (%) r = Høyde (cm) r = Mai Juni Start av skuddstrekning Mai Juni Start av skuddstrekning

8 Vekstrytmen påvirker andre egenskaper, her andel høstskudd (transformert) mot dag for vekststart

9 Tilpasning til lokale forhold Lokal proveniens er ikke nødvendigvis best tilpassa eller mest produktiv under dagens forhold Utgangsmaterialet kan være tilfeldig Pollen spres over store avstander Tilpasning til naturlig foryngelse er ikke det samme som tilpasning til et plantefelt Lokale forhold endrer seg over tid Endringer i klima

10 Hvorfor flytte plantematerialer? Få bedre tilpasning Få høyere produksjon Mangler lokale materialer - Frø/plantematerialer fra bestand - Frø/plantematerialer fra lokal frøplantasje Billigere planter i utlandet

11 Flytting kan gi gevinster Resultater med gran etter 16 år i forsøk i Skiptvedt Materiale Høyde 16 år cm Avgang 10 år % Skader 10 år % Stange norsk Stange øst-europeisk Baltisk, Hvite-Russisk

12 Negative resultater ved flytting Import av provenienser fra Sør-Tyskland og Østerrike Undersøkelse i Østfold: prosent trær som gir sagtømmer

13 Viktig for valg av materiale ved flytting - kunnskap om materiale og lokalitet Velg rett plantemateriale for lokaliteten - er frost et problem på feltet? - bedøm risiko for frost Tilpasning av vekstrytme for å unngå mistilpasning - frost vår og forsommer - frost om høsten - stress i ustabilt vinterklima Unngå materialer med tidlig hvilebryting og dermed høy risiko for frostskader Materialer som er tilpasset variable vintertemperaturer vil være gunstige

14 Har vi muligheter til å gjøre et differensiert plantevalg basert på planteplassen? - Hvem velger og bestiller planter? - Har vi nok frøkilder og god nok kunnskap om de? Stabilitet, dvs. god tilpasning på ulike lokaliteter blir viktig Vi har mer informasjon om frøplantasjematerialer enn de fra frø fra skogen; de er testet. Bør være den viktigste frøkilden

15 Dagens situasjon med endra klima og mangel på frø; bør vi flytte frø og planter og importere? Hvilke kunnskaper har vi? Utredning for LMD om nordisk samarbeid i skogfrøforsyningen

16 Konklusjoner er basert på: Et stort antall forsøk med provenienser i de nordisk land Avkomforsøk i Sverige som også har med svenske provenienser Vurderinger av flytting av bestandsfrø og frøplantasjefrø fra Sverige NB: Vi har ingen tester av svensk frøplantasjefrø i Norge!

17 Konklusjoner om flytting Østlandet - kan brukes: Provenienser fra lavlandet i Mellom-Sverige Materialer fra svenske frøplantasjer med avlsmaterialer fra svenske bestand Baltiske provenienser, trolig også fra Hviterussland Finske materialer skyter tidlig, brukes med forsiktighet

18 Konklusjoner om flytting Østlandet bør ikke brukes: Danske materialer (mye mellom-europeisk opprinnelse) Provenienser fra Vest- og Mellom-Europa Materialer fra svenske frøplantasjer med innslag av «kontinentgran» Har ikke svenske materialer for høydelag over 500 m

19 Konklusjoner om flytting Vestlandet kan brukes: Provenienser fra Tyskland (Harz, Bayerische Wald), Romania, Baltikum, Slovakia og Hviterussland Danske provenienser (trolig tysk opprinnelse) Østnorske og finske provenienser (mindre volumproduksjon enn Harz-materialer) Vestlandet - bør ikke brukes: Høyereliggende tyske og østerrikske provenienser

20 Konklusjoner om flytting Trøndelag og Nord-Norge kan brukes: Provenienser fra de nordlige deler av Østlandet kan brukes i Sør- og Nord-Trøndelag I Nordland og Troms provenienser fra Rana Frø fra Lyngdal frøplantasje (trøndelagsfylkene og Helgeland)

21 Forbedre rådgivningen Utvikle og etablere en nettportal for valg av beste materialer av gran til definert plantelokalitet Samarbeid med svenske og finske kolleger, de har utviklet nettportal Plantval 2 for furu Etablere database med alle nordiske forsøksdata, sammenholde med klimadata, lage modeller for flytting og etablere anbefalinger på en nettside, med muligheter for valg av ulike klimascenarier

22 Konklusjoner Flytting av plantematerialer kan gi bedre tilpasning og høyere produksjon enn bruk av lokale materialer Flytting må baseres på kunnskap om materialer og plantelokalitet Viktig med plantematerialer som viser stabilitet overfor variable miljøforhold Mye kunnskap om egenskaper til ulike genetiske materialer i ung alder, men for lite om egenskaper i voksen alder Utfordring: å velge rett materiale for dagens forhold, som samtidig gir stabilitet for hele omløpstiden

23 Takk for oppmerksomheten -håper på en fin diskusjon Foto: Ragnar Johnskås