skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

Transkript

1 Årsmelding

2

3 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning Frøverksdrift Forskning og utvikling...20 Forvaltningsoppgaver...21 Skogplanteforedling...23 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap...27 Frøplantasjedrift...30 Informasjonsvirksomhet...33 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring...35 Artikkel: Frøforsyning av fjelledelgran, Abies lasiocarpa nødvendig med kunnskap og gode relasjoner...37 Jan Ulitzsch overtar etter Tore Wetlesen som har arbeidet ved Skogfrøverket siden Tore har vært en god medarbeider for Skogfrøverket i 32 år! Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket For- og baksidebilde: Grassie Mountain på Vancouver Island er en av de absolutt viktigste proveniensene for juletrebransjen. Foto: Don Pigott/ Øyvind Meland Edvardsen Bilde side 2: «Bushwacking» med Don Pigott på Grassie Mountain på Vancouver Island. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe L. Kveseth Norskog Det norske Skogselskap Bjørn Hageberg Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Fylkesskogselskapene Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord Graminor AS Det norske Skogselskap Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Vararepresentanter: Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Tore Wetlesen (ansatt til ) Jan Ulitzsch (ansatt fra ) Frode Murud Ragnar Johnskås Heidi Røsok Bye Bjørn Hageberg Arne Steffenrem Ola Alme (ansatt fra ) Torstein Myhre, engasjert i 50% stilling Terese Heppner, engasjert i 16% stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) 4 Tore Skrøppa, leder Norsk Genressurssenter / Skog og landskap Carl Olav Holen Landbrukskontoret i Lillehammer regionen Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold

5 Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger i Hamar. Skogfrøverkets drift er nedfelt i stiftelsens formålsparagraf som lyder: «Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling». Skogfrøverket har dessuten ansvaret for forvaltning, oppbygging og drift av skogfrøplantasjer i hele landet. Styret har i meldingsåret avholdt 6 styremøter, og behandlet 35 saker. I tillegg har arbeidsutvalget hatt ett telefonmøte og behandlet en sak. Økonomi Resultatregnskapet for viser et underskudd på kr etter finansinntekter. Til tross for en nedgang i frøsalget innebærer dette en resultatforbedring i forhold til et budsjettert underskudd på kr Underskuddet på drift var kr Årsaken til underskuddet skyldes en betydelig subsidiering til planteforedlingsarbeidet (konf. note 10 og 11) og svikt i frøsalget. Årets underskudd dekkes av tidligere opparbeidet kapital. Frøsalget har vært vesentlig lavere enn i Noe av salgsreduksjonen skyldes at det ikke har vært salg av betydning til utlandet. I tillegg er det en betydelig svikt i det innenlandske salget i forhold til tidligere år. Dette avspeiler at avvirkningen har vært lavere enn forventet og at etterspørselen etter skogplanter antas å bli lavere enn myndighetenes ønsker. Salget av frøplantasjefrø er stadig økende. For gran utgjør salget av frøplantasjefrø 76 % hele landet sett under ett, mens for Østlandet er andelen solgt frøplantasjefrø av gran oppe i ca. 95 %. Frøprisene avspeiler verdien av å bruke godt frø fra skogfrøplantasjer. Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter, god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Frøår I budsjettoppsettet for ble det innarbeidet en viss kongleplukking på gran nordafjells. Frømodningen ble slik at kongleplukking i det omfang som var planlagt ikke ble aktuelt. Det betyr at det blir viktig å utnytte en hver framtidig mulighet for å etterfylle lageret med nytt frø. Det har ikke vært grunnlag for å utføre plukking i noen av frøplantasjeanleggene. Derfor blir det viktig å utnytte senere frøår på best mulig måte for å supplere lagret. Planteforedling For best mulig å utnytte den samlede kompetanse på planteforedlingssektoren ble det tidlig i 2007 inngått en generell samarbeidsavtale mellom Skog og landskap og Skogfrøverket samt at det også ble etablert en avtale om bruk av en felles medarbeider i planteforedlingarbeidet nordafjells. Denne ordningen har fungert på en meget god måte for begge parter. Arbeidet med å få på plass en ny strategi for skogplanteforedlingen ble fullført i løpet av året. Strategidokumentet ble på sensommer/høst sendt på høring til aktuelle parter. Tilbakemeldingene på dokumentet var i hovedtrekk meget positive. Styret har behandlet strategidokumentet med innkomne høringsuttalelser, og er i hovedtrekk meget tilfreds med dokumentet. Styret har likevel bedt om at arbeidsgruppen gjør en gjennomgang av dokumentet og innarbeider noen av de kommentarer som har framkommet i høringen. Det er ikke etablert nye frøplantasjeanlegg, men eldre frøplantasjer avvirkes eller tynnes genetisk i takt med frøår og fornyes med avlsmateriale godt testet for viktige egenskaper som klimatilpasning, vekst og kvalitet. Styret registrerer med tilfredshet at skogplanteforedlingens verdi har fått positiv omtale både i Stortingsmelding 39 «Klimautfordringene landbruket en del av løsningen» og i Klimakur Kontrolloppgaver Laboratoriet ved Skogfrøverket gjennomfører spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. Det nyinnkjøpte røntgenutstyret er en meget verdifull tilvekst for å kunne gjennomføre en rask og sikker analyse av frø som et ledd i kvalitetssikringen av konglesankingen. Det er tidligere gjennomført oppgradering av spirebordene med ny termostatstyring. Alt testarbeid skjer etter det regelverk som er trukket opp av International Seed Testing Association (ISTA). 5

6 Styrets beretning Alle kontrolloppgaver skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Informasjon Med den betydning frøforsyningen har for det langsiktige skogbruket, har det vært et mål å formidle slik kunnskap til hele bransjen. Underveis i arbeidet med strategisk plan for planteforedlingen, er det gjennom fagartikler, foredrag og på hjemmeside gitt løpende informasjon om den faglige betydning av å drive dette arbeidet. I forbindelse med Landbruks- og matdepartementets arbeid med ny landbruksmelding, er det fra Skogfrøverkets side gitt verdifulle innspill om bl.a. skogplanteforedlingens verdi både i verdiskapings- og klimasammenheng. Arbeidet med den strategiske planen for skogplanteforedlingen har gjort at informasjon av mer generell karakter har hatt redusert omfang. Som et resultat av arbeidet i strategigruppen, er det i samarbeid med Skog og landskap utviklet en ny nettside. Denne finnes under På denne nettsiden vil det fortløpende bli lagt ut aktuell informasjon om nyheter innen skogplanteforedlingen. Informasjonen til skogplanteskolene er imidlertid ivaretatt gjennom foredrag og deltakelse på en samling for denne målgruppen. Høsten ble det avviklet informasjonsmøter med stortingspolitikere om Skogfrøverkets virksomhet generelt og om skogplanteforedlingsarbeidet spesielt. Ett møte var som besøk til Skogfrøverkets lokaler på Hamar og ett møte forgikk i Oslo. I begge møtene ble det gitt verdifull bakgrunnsinformasjon om hva skogplanteforedling og sikker skogfrøforsyning betyr for den langsiktige ressursforvaltningen i skogbruket. Utredningsarbeid om vedlikehold/nybygg og lokalisering. 6 Høsten 2008 kom en henvendelse fra Det norske Skogselskap om at Skogfrøverket burde vurdere alternative lokaliseringer for sin virksomhet. I løpet av 2009 og har styret og administrasjonen drøftet spørsmålet i flere møter. Det er utarbeidet kostnadskalkyler for å føre opp et nybygg samtidig som det er innhentet kostnadskalkyler for nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider i det eksisterende bygget. Det er også gjort vurderinger av faglig samarbeid med nye miljøer opp mot det samarbeidet som i dag er etablert i forhold til Skog og landskap. Styret har vurdert fordeler og ulemper ut fra både faglige og økonomiske betraktninger. I et brev av 7. april til Landbruksog matdepartementet ble det oversendt en fyldig rapport sammen med styrets vedtak i saken. Saken er senere fulgt opp gjennom møter med Landbruks- og matdepartementet og aktuelle samarbeidsparter. Av sikkerhetsmessige grunner ble det i løpet av året nødvendig å starte arbeidet med å installere ny heis. Heisprosjektet ble lagt ut på anbud, og tidlig på høsten startet arbeidene med å installere heisen. Til å bistå administrasjonen i faglige og tekniske spørsmål knyttet til heisprosjektet ble det engasjert en rådgivende ingeniør. Heisprosjektet er på det nærmeste avsluttet ved utgangen av året. Behovet for å installere ny heis var ikke innarbeidet i budsjettet for. Styret vedtok å gjennomføre prosjektet ved å ta alle heiskostnader av egenkapitalen. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha godt faglig samarbeid til fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan er kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap i Ås av svært stor betydning. Det er også god kontakt til plantehelsemiljøet ved Bioforsk. For øvrig er det godt samarbeid med planteskolemiljøet blant annet gjennom deltakelse på samlinger for denne bransjen, og foredrag på regionale temasamlinger i regi av Fagrådet for skogplanteskolene. Den internasjonale kontakten skjer gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper i frø-, plante og foredlingssektoren, blant annet NordGen og SNS, i International Seed Testing Association (ISTA) og International Seed Federation (ISF). Styret er tilfreds med og ser verdien av den gode kontaktflaten administrasjonen har både nasjonalt og internasjonalt. Ansatte I løpet av året har det skjedd endringer i staben ved Skogfrøverket. Tore Wetlesen valgte å gå av med AFP, og i hans stilling ble Jan Ulitzsch ansatt fra 1. mai.

7 Styrets beretning Han har høyere skogbruksutdanning fra Tyskland, og har jobbet en tid i Sverige. I tillegg er staben utvidet med en fast medarbeider på planteforedlingssektoren. Forstkandidat Ola Alme gikk inn i denne stillingen fra 1. august. Torstein Myhre har et 3 års engasjement i 50 % stilling i foredlingen nordafjells fra Han har kontorsted på Steinkjer sammen med Arne Steffenrem. Skogfrøverket har nå 9 fast ansatte hvorav en i 70 % stilling og en i 50 % stilling, hvorav sistnevnte har delt stilling med Skog og landskap. De øvrige er i heltidsstillinger. I tillegg til den faste staben engasjeres medarbeidere til kortere eller lengre oppdrag både i planteforedlingen og på laboratoriet. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredsstillende. Sykefraværet i er på 64 dager. Dette utgjør 3,2 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet har imidlertid påpekt at bedriften mangler en systematisk kartlegging av risikoforhold ved psykososiale og organisatoriske arbeidsforhold. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstillingen eller i feltarbeidene. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og påvirker derfor ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Likestilling Av de 9 faste ansatte, er det 2 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 7 personer, 2 kvinner og 5 menn. Hamar, 16. februar Olav Kaveldiget Kjersti Kinderås Tore Frisli Hov Knut Ivar Løken Jon Olav Brunvatne Benthe Løvenskiold Kveseth Bjørn Hageberg 7

8 Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2009 Salgsinntekter Forvaltningsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad 3 Avskrivning 4 Annen driftskostnad Sum driftskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad 0 0 Annen finanskostnad Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen egenkapital 9 Til/fra (-) frøsikringsfondet 6 Sum disponering Hamar, 16. februar Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem

9 Balanse Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler 4 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 2 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Innskutt grunnkapital Sum innskutt egenkapital Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 6 Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital 5,9 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

10 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frø. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det året de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 varer Endring Beholdninger: Handelsvarer, frøimport Ferdigvarer Konglelager Sum varer Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, tas ikke partiet med. Minimum spireprosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageret skal endres i årsregnskapet for. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk: Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelser (i kroner) Lønn Daglig leder Styret Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Styreleder har fungert i daglig leders fravær i en kortere periode i. Motatt godtgjøelse for dette er kr Kostnadsført honorar til revisor for utgjør totalt kr hvorav kr i annen bistand. Beløpene er eks mva.

11 Noter til regnskapet Note 4 Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Anlegg under utførelse Transport midler Driftsløsøre m.m sum sum år 3-20 år Lineær Lineær Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årets tilgang driftsmidler: Byggeprosjekt heis Vad/stein til vad Steingaffel/svans Webside/skogplanteforedling/IT Klatreutstyr Sum: Note 5 Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Note 8 Bundne midler Note 6 Frøsikringsfond Bokført verdi Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak Renter frøsikringsfond Bokført verdi For ble stiftelsen tildelt kr til forvaltningsoppgaver. Utover dette tilskuddet er det inntektsført kr fra fylkesmenn til prosjekter samt kr fra Norsk Genressurssenter til prosjekt. I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr Note 9 Egenkapital Egenkapital : Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruksdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. Grunnkapital Frøsikringsfond Årets endring i egenkapital: Årsresultat Egenkapital Annen egenkap. Sum 11

12 Noter til regnskapet Note 10 - Aktivitetsbasert resultatregnskap Frøverks drift Frøplantasje drift Foredlings oppgaver Samarbeid Skog og landskap Inntekter Kostnader Resultat Informasjonsoppgaver FOU aktiviteteter* Sum resultat aktivitets- basert resultatregnskap Inntekter Kostnader Svartor Trearkiv Trøndelag Dokumentasjon forsøk nord Resultat *FOU-aktivteter: Ny-frøet Nordafjells Foredling og resistens Ny-frøet Innlandet Inntekter/bidrag Kostnader Resultat Note 11 Skogfrøverkets bidrag til forvaltningsoppgaver Inntekter fra frøverksdriften skal etter avtale med Landbruks- og matdepartementet være med på å finansiere de av forvaltningsoppdragene som klart gir et bidrag til frøverksdriften. Dette fremkommer ved at det er lagt et pristillegg på foredlet frø på 20% av grunnprisen. I utgjorde dette tillegget kroner. Tidligere er det fra Skogfrøverket anslått at bidraget til forvaltningsoppdragene i snitt har utgjort ca kroner i året. For er det for første gang ført et aktivitetsbasert regnskap, samtidig som det er innført et timeregistreringssystem. Dette gir en mer presis kalkyle av bidraget til forvaltningsoppgavene. Frøplantesjedrift Foredlingsoppgaver Skog og Landskap Kontrolloppgaver Informasjonsoppgaver Sum bidrag til forvaltning 12 Kontroll oppgaver Big leaf maple, Acer macrophyllum. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

13 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 13

14 Revisjonsberetning 14

15 Frøverksdrift Frøverksdrift Skogfrøverket mottar årlig blomstringsrapporter fra kommunene. Styrken på blomstringen/frøsettingen registreres i i en skala fra = ingen blomstring/ingen tilgang på kongler og frø, 1 = dårlig, 2 = god og 3 = meget god. Gran Det ble meldt om dårlig blomstring i det meste av Aø-området, mens det er meldt om god blomstring i høyereliggende og østlige strøk i Bø og i Bv-området i et belte rundt 61 N. I Cv-området er det rapportert om god blomstring i lavereliggende strøk nord i Buskerud og enkelte kommuner i indre Telemark, mens det i hele Cø-området (Akershus, Oslo og indre Østfold) har vært dårlig blomstring. Langs kysten av Østfold er det derimot rapportert om god blomstring, mens det langs Vestfoldkysten, kun er rapportert svak blomstring. Videre er tendensen god blomstring i indre deler av Aust-Agder og svak blomstring i Vest-Agder og langs sørlandskysten. Fra vestlandet har det kommet inn relativt få rapporter, men tendensen er dårlig blomstring, bortsett fra indre strøk av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, hvor det fra enkelte kommuner har kommet inn rapporter om god blomstring. I Trøndelagsfylkene er tendensen god blomstring i indre og høyereliggende strøk, mens det ved kysten og i lavlandet har vært svakere blomstring. Fra Nordland er det innrapportert god blomstring fra kommunene Grane, Rana, Bindal, Brønnøy, Saltdal og Fauske, mens det i Troms fylke er meldt om meget god blomstring i flere kommuner. Konglesetting furu Når det gjelder furu, så tar vi inn rapporter både over årets blomstring og tilgangen på furukongler. Furu har som kjent en 2-årig syklus for frøsetting. Her blir det rapportert tilgang på kongler. Det er meldt om meget god konglesetting på furu i Lesja i høydelag 4-6, ellers varierende mellom dårlig og god i resten av Av-området. Det er dårligere lengre sør i Oppland, bortsett fra Gjøvik og Sør-Aurdal som melder om god konglesetting t.o.m. høydelag 6. Dårlig konglesetting i nordre deler av Hedmark (Aø) og Mjøsområdet, men bedre lenger sørøst i Hedmark. I Buskerud har det vært varierende mellom dårlig og god i lavlandet, mens det ellers er meldt om dårlig kongleset- ting. I Follo regionen i Akershus er det meldt meget god tilgang på furukongler, men ellers i Cø-området er det varierende mellom god og dårlig. Generelt svak konglesetting på østsida av Oslofjorden, bedre på vestsida hvor det i flere kommuner er meldt god konglesetting. God konglesetting på furu i hele E-området, bortsett fra i Vennesla og Kvinesdal, men svak langs sørlandskysten og i Hordaland og Rogaland. I Sogn og Fjordane har det vært god konglesetting i høyereliggende områder, mens meldingene fra Møre og Romsdal er varierende mellom svak til god konglesetting i lavlandet, dårlig i høyden. I K-området har det vært god konglesetting i kommunene lengst øst, svak i indre og midtre strøk, mens det har vært dårlig i L-området, noe bedre langs kysten. I Nordland er det bare meldt god tilgang på furukongler fra Bindal og Rana. Det har vært dårlig med furukongler i Troms fylke, men fra Sør-Varanger kommune i Finnmark er det meldt om meget god konglesetting. Frøsetting for andre treslag: Lutzgran i Nordland og Troms har blomstret meget bra i, det samme kan sies om sitkagran i Møre og Romsdal, noe dårligere lenger sør på Vestlandet. Dårlig blomstring på lerk på Vestlandet. Med unntak av Vest-Agder og Rogaland har det vært god blomstring på både hengebjørk, vanlig bjørk, svartor, gråor og alm over hele utbredelsesområdet, noe mer varierende for de andre lauvtreslagene. Rogaland ser ut til å ha hatt dårlig blomstring på alle lauvtreslag unntatt kirsebær. Meget god blomstring på rogn i Troms fylke. Når det gjelder ask er meldingene svært varierende. 15

16 Frøverksdrift Tabell 1 Vekstenheter Sted Kommune H.o.h Trysil vegstasjon Trysil 360 Venstenheter Flisa II Åsnes Kise Ringsaker Lillehammer Lillehammer Venabu Ringebu Haugedalshøgda Åmot Rygge Rygge Tryvasshøgda I Oslo Vest-Torpa II Nordre Land Løken i Volbu Øystre Slidre Kongsberg V Kongsberg 168 Gvarv-Nes Sauherad Byglandsfjord Bygland Mjølfjell UH Voss Selbu II Selbu 160 Værnes Stjørdal Nordli-Holand Namsskogan Varntresk Lierne Namskogan 140 Hattfjelldal Hjartåsen Meløy 39 Saltdal Saltdal Bardufoss Målselv Alta lufthavn Alta Gran trenger ca. 290 vekstenheter for tilstrekkelig modning av frø, furu noe mer. Konglesanking og frøfremstilling Det ble sanket et mindre parti furu i Troms våren. Skogfrøverket har lagt opp til sanking av inntil 1047 sekker med grankongler i Nordland sesongen /2011. Dårlig frømodning kan begrense omfanget av konglesankingen. Frøimport 16 Det ble importert 30 kg frø av fjelledelgran fra Grassie Mountain i British Columbia i Canada. Dette er en av de utvalgte proveniensene som er meget ettertraktet blant produsenter av fjelledelgran. Det ble også importert frø av nordmannsedelgran og sibirsk lerk. Alt frø av edelgran brukes til juletre- eller pyntegrøntproduksjon. Frø av sibirsk lerk er beregnet for skogbruk. Det er et pro- blem at ikke alle leverandører tørker frøet tilstrekkelig før levering. Tilgjengelig frø for salg blir derfor noe mindre enn hva som redegjøres for her. Det gjelder først og fremst for nordmannsedelgran. Frøsalg Det ble solgt til sammen drøye 274 kg med frø fra Skogfrøverket i. Av dette utgjorde gran 217 kg, hvorav frøplantasjefrø utgjorde 155 kg. Når det gjelder gran er andelen frøplantasjefrø 76 % av omsetningen. For levering til østlandet er andel frøplantasjefrø 95 %. Etter gran utgjør frø av edelgranartene fjelledelgran og nordmannsedelgran det viktigste salget med drøyt 30 kg frø. Salg til juletreproduksjon forventes å øke i årene fremover.

17 Frøverksdrift Konglesanking og frøfremstilling Treslag Furu Sankeområde Tabell 2 Sanket kongler Høydelag X 1 Frøproduksjon Spiring (%) kg kg partier 88 1, d, 21d Tabell 3 Frøimport Treslag Proveniens Spiring (%) Ant.kg 14d 21d 28d Nordmannsgran Abies nordmanniana Apsheronsk Mesmai 10, Nordmannsgran Abies nordmanniana Ambrolauri Tlugi 20, Nordmannsgran Abies nordmanniana Ambrolauri Tlugi 20, Sibirsk lerk Larix sibirica Frøplantasje 205 4, Fjelledelgran Abies lasiocarpa Grassie Mountain 30, Hage tuja Thuja occidentalis Frijsenborg 0, SUM 85,40 Tabell 4 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Landsdel Midt og Nord-Norge Ordinær sanking Utvalgt bestand Frøplantasje Import Sum 25,40 8,80 4,10 0,00 38,30 Østlandet 8,08 0,06 153,02 0,00 161,16 Sørlandet 6,10 3,90 0,00 10,00 Vestlandet SUM 2,70 42,28 8,86 4,34 1,96 9,00 165,36 1,96 218,46 Tabell 5 Frøeksport Mottakerland Treslag Island Tyskland Bosnia kg totalt Antall kg Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,50 Gråor Alnus incana 0,05 Engelmannsgran Picea engelmannii Bergfuru Pinus mugo var. rostrata Furu Pinus sylvestris SUM 0,50 0,05 1,00 1,00 0,50 0,50 0,01 1,06 1,00 0,02 0,03 0,02 2,08 17

18 Frøverksdrift Tabell 6 Frøsalg innenlands Treslag Antall kg Andel % 218,46 79,57 3,26 Gran Picea abies Furu Pinus sylvestris 8,95 Sitka og Lutz Picea sitchensis/lutzii 0,85 0,31 Japansk lerk Larix leptolepis 0,75 0,27 Sibirsk lerk Larix sibirica 4,75 1,73 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 23,78 8,66 Nordmannsedelgran Abies nordmanniana Andre bartrær Lauvtrær SUM 5,95 2,17 9,37 3,41 1,68 0,61 274,54 100,00 Frøbank Skogfrøverket har et stort frølager. Hva som regnes som salgsvare er først og fremst avhenging av kvalitet og tilgang på frø. For gran regnes frø som salgsvare når spireevnen er bedre enn 90%, med mindre frøtilgang og spesielle forhold tilsier annet (for eksempel frø for høyereliggende områder som vanligvis har dårlige modningsforhold). For furu gjelder tilsvarende kriterier, men ved en spireevne bedre enn 85%. Frø av dårligere kvalitet enn salgsvarekriterier, men som likevel kan gi tilfredsstillende resultat ved flerfrøsåing, lagres som en beredskap for uforutsette hendelser. Gran >90% >80% >70% >60% Figur 1. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag. 18

19 Frøverksdrift Furu >90% >80% >70% >60% Figur 2. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag. Frøbehandling Leieoppdrag der lagring, at innleggingen ikke starter før plantene har nådd et visst stadium i innvintringen. Testmetoden bygger på frysing av plantedeler med etterfølgende måling av ionelekkasje fra skadet vev. Metoden blir også brukt for måling av frosttoleranse før høstplanting og effekten av kortdagsbehandling. Høsten leverte 4 planteskoler salgsplanter for herdighetstesting, og det ble testet til sammen 37 plantepartier. De første partiene ble testet den 29. september og det siste partiet ble testet den 19. oktober. Planteskolene meldte om senere knoppsetting i enn tidligere år, noe som også herdighetstestene viste i form av en senere herdighetsutvikling. Herdighetstesting av planter Formålet med testen er i hovedsak å finne riktig tidspunk for innlegging av planter på fryselager. Kravet til herdighet oppnås stort sett innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Det er viktig for plantenes evne til å beholde vitaliteten un- Andre leieoppdrag Skogfrøverket tilbyr leiekleng av kongler og leielagring av frø for kunder som har sanket kongler for egen regning og bruk. Det ble ikke mottatt kongler til leiekleng i. Leielagring utgjorde ved utgangen av til sammen 145,62 kg frø fordelt på 20 kunder og 36 frøpartier. Det ble utført 11 laboratorieoppdrag for kunder. Vitalisering blir utført på frøpartier med lav spirehastighet for å gi en raskere spiring. Raskere spiring vil gi et bedre planteutbytte ved at frøene spirer jevnere. Vitalisert frø er en ferskvare som må håndteres varsomt. IDS-behandling av frø gjør det mulig å fjerne dødt frø fra et frøparti slik at spireevnen forbedres. Denne metoden har best effekt på furufrø. Eldre frø som i utgangspunktet er godt fysiologisk utviklet egner seg best for IDS-behandling. Det er ikke vitalisert eller IDSbehandlet frøpartier i. 19

20 Forskning og utvikling Forskning og utvikling Skogfrøverket deltar i en rekke forsknings og utviklingsprosjekter for å ivareta høyest mulig kvalitet på foredlingsarbeidet og for å gi god veiledning i bruk av ulike frøpartier. Prosjektene omfatter grunnleggende studier av granas fenologi og klimatilpassing som er viktig i et klima i endring, studier av resistens mot patogener - spesielt rotråte og blåvedsopp, utvikling av genetiske markører for bruk i foredlingsprogrammene og utvikling av databasesystemer og analyseverktøy, samt sikring av data og informasjon om eldre feltforsøk som vi anser viktige å bevare for ettertiden. Dette gjør Skogfrøverket til en viktig aktør og samarbeidspartner i skogforskningen. «Ny-frø prosjektene» for Midt-Norge og Østlandet ble etablert i 2009 og i. Formålet var å kartlegge vekstrytme hos de nye frøpartiene som ble sanket fra gran både i skog og frøplantasjer i 2006 og å sammenligne disse med eldre frøpartier som vi kjenner fenologien (vekstrytmen) til. Planteskolene opplever at de nye frøårgangene utvikler frostherdighet senere om høsten og at plantene blir betydelig større sammenlignet med planter etter eldre frøårganger. Prosjektet finansieres i hovedsak av Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland og Hedmark samt med egeninnsats fra Skogfrøverket. Skogfrøverket har prosjektledelsen og samarbeider her tett med Skogplanter Midt-Norge, Skogselskapet i Trøndelag, Alstadhaug planteskole, Granli planteskole og Skog og landskap. Prosjektet «Foredling av gran for høy virkeskvalitet og resistens mot angrep av rotråte og blåvedsopp» (WoodRes) har som formål å studere genetisk variasjonen i resistens og hvordan en gjennom foredling kan øke resistensen mot viktige patogener og samtidig øke virkeskvaliteten. Prosjektet som startet opp i er finansiert av Norges Forskningsråd og Skogfrøverket som et kompetansjeprosjekt med brukermedvirkning (KMB). Skogfrøverket bidrar også med viktige materialer fra foredlingsprogrammet som skal brukes i forskningen. Prosjektet avsluttes i «Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedling i Midt- og Nord-Norge» er et prosjekt der Skogfrøverket skal samle inn nødvendig dokumentasjon om langsiktige feltforsøk med materialer som kan inngå i foredling og forskning på gran, fjelledelgran, lutzgran og flere andre treslag. De fleste forsøkene ble opprinnelig anlagt av andre aktører enn Skogfrøverket, men det har vist seg nødvendig å etablere en samlet database for å gjøre materialene mer tilgjengelige for foredling og forskning. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Skogselskapet i Trøndelag og er finansiert av Norsk genressurssenter og Fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag. Prosjektet avsluttes i «Bevaring av utsatte og verdifulle svartorpopulasjoner i Nord-Trøndelag» er et prosjekt som har til formål å bevare viktig materiale fra de nordligste populasjonene med svartor i Norge. Et delmål er å produsere svartorfrø for Nord-Trøndelag og Nordland. Med bakgrunn i tidligere avkomforsøk med bl.a. avkom fra populasjoner ved Salsvatnet i Nærøy og med støtte fra Norsk Genressurssenter ble det sanket inn podekvist i februar fra to områder. Disse ble podet i mai på grunnstammer plantet i arkiv ved Skogplanter Midt-Norge sitt anlegg Kvatningen. Samarbeidsparter er Skogplanter Midt-Norge, Skog og landskap og Ketil Kohmann. Skog og landskap gjennomfører foredlingsoppgaver som finansieres av Skogfrøverket. En del av disse oppgavene har FOU-preg da de bidrar til ny utvikling av selve foredlingsmetoden. Eksempler på dette er utvikling og bruk av genetiske markører og utvikling av en database som skal være selve infrastrukturen for dataflyten i foredlingsprogrammet.