Innhold. Innhold. Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer

Transkript

1 Årsmelding

2

3 Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet Revisjonsberetning Frøverksdrift Forvaltningsoppgaver Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap...34 Informasjonsvirksomhet Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring...40 Årgangseffekter på vekstrytmen hos skogfrø Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer Bilde side 2. Arjan Besemer, arborist og treklatrer. Foto: Arjan Besemer Baksiden: Arjan Besemer kan mer enn å kviste og kappe ned trær. Her skjærer han ut Skogfrøverkets logo på deler av en gjenstående stamme i frøplantasjen. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe L. Kveseth Norskog Det norske Skogselskap Bjørn Hageberg Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne Fylkesmannen i Telemark Fylkesskogselskapene Kjersti Kinderås Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord Graminor Det norske Skogselskap Merete Larsmoen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Vararepresentanter: Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Jan Ulitzsch Frode Murud Ragnar Johnskås Heidi Røsok Bye Bjørn Hageberg Arne Steffenrem Ola Alme (ansatt til ) Torstein Myhre, engasjert i 50% stilling Terese Heppner, engasjert i 16% stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) Tore Skrøppa, leder Norsk Genressurssenter / Skog og landskap Carl Olav Holen Landbrukskontoret i Lillehammer regionen Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold Signe Johansen avtakkes i forbindelse med sin 75 årsdag. Hun arbeidet ved Skogfrøverket fra Hennes mann Hans var ansatt ved Skogfrøverket fra ). Begge to var dyktige og verdsatte medarbeidere ved bedriften. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

5 Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger i Hamar. Stiftelsens drift er nedfelt i formålsparagrafen som lyder: «Stiftelsenes formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling.» Skogfrøveket har dessuten ansvaret for oppbygging, drift og forvaltning av skogfrøplantasjer i hele landet. Styret har i meldingsåret avholdt 6 styremøter hvorav 2 telefonisk, og behandlet 36 saker. I tillegg har arbeidsutvalget hatt 2 telefonmøter og behandlet 2 saker. Økonomi Resultatregnskapet for viser et overskudd på kr ,- etter finansinntekter. Overskuddet på drift var kr ,-. De viktigste årsakene til årets overskudd er at en medarbeider sa opp sin stilling fra mai. Denne stillingen har stått ledig resten av året, og betydelige lønnsutgifter er spart. Bakgrunnen for at stillingen ikke ble besatt er at det var behov for en gjennomgang av stillingsinstrukser og klarlegging av kompetansebehov før stillingen ble lyst ut på nytt. Reduksjon i staben førte til at større oppgaver bl.a. innen veibygging i frøplantasjer og avkomforsøk ikke ble gjennomført. I tilknytning til utredningsarbeidet om Skogfrøverkets framtidige lokalisering, stilte Landbruks- og matdepartementet ekstra midler til disposisjon for kjøp av konsulenttjenester. Disse midlene ble ikke brukt i sin helhet, og i tildelingen het det at eventuelle ubrukte midler kunne gå inn som en ekstratildeling til Skogfrøverket. Disse midlene foreslås avsatt til framtidig oppgradering av bygget. Det har kommet inn kr fra Fylkesmannens landbruksavdeling til planteforedlingsarbeidet. Dette beløpet er ført som en avsetning i balansen til senere bruk. Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskap med balanse og tilhørende noter, god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Skogfrøverkets framtidige lokalisering I april 2010 oversendte Skogfrøverket en fyldig rapport til Landbruks- og matdepartementet vedrørende alternativ framtidig lokalisering av virksomheten. Med bakgrunn i Skogfrøverkets rapport opprettet Landbruks- og matdepartementet tidlig i en utredningsgruppe for å vurdere Skogfrøverkets modernisering og framtidige lokalisering. Arbeidsgruppen ble sammensatt med 2 medlemmer fra Graminor, 2 medlemmer fra Skogfrøverket, 1 fra Skog og landskap og 2 fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet stilte i tillegg med sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen fikk et omfattende mandat, og kun første punkt i mandatet gjengis her. Der heter det: «Det skal med basis i Skogfrøverkets utredning av framtidig organisering og lokalisering ferdigstilt i 2010, presenteres minst to alternative løsninger; ett der Skogfrøverkets virksomhet fortsetter i Birkebeinerveien og nødvendig modernisering/oppussing gjennomføres, og ett der Skogfrøverket samlokaliseres med Graminor, enten i eksisterende bygningsmasse eller i ombygde eller nybygde lokaler ved Bjørke.» I tillegg fikk gruppen i oppdrag å vurdere framtidige eierforhold, mulige felles administrative tjenester og eventuelle synergier ved dette. Konsekvenser for framtidig rekruttering og kompetanse var også med blant det som skulle vurderes. Ved vurdering av ulike bygningsmessige løsninger ble gruppen forsterket med kompetanse på dette feltet. Utredningsarbeidet skal munne ut i et beslutningsgrunnlag for de respektive styringsorganer. Ved utgangen av er det for tidlig å si noe eksakt om resultatet av utredningsarbeidet. I framdriftsplanen for arbeidet lå det inne at gruppen skulle avgi sin innstilling tidlig på høsten med påfølgende styrebehandlinger. Utenforliggende hendelser har forsinket arbeidet slik at innstillingen/ beslutningsgrunnlaget først blir klart tidlig i Vedlikeholds-/oppgraderingsarbeider. Høsten 2010 ble det startet arbeid med å installere ny heis i produksjonsavdelingen. Dette var et helt nødvendig tiltak all den tid den gamle heisen ikke fungerte sikkerhetsmessig tilfredsstillende. I arbeidet med heisprosjektet ble det engasjert en rådgivende ingeniør til å bistå administrasjonen. Arbeidet tok av forskjellige grunner noe lengre tid enn først anslått, men i løpet av første halvår var ar- 5

6 Styrets beretning beidene ferdigstilt. Alle kostnader knyttet til heisprosjektet ble tatt av egenkapitalen. Tidlig i ble det klart at det var behov for å iverksette tiltak for å sikre frølageret. Gjentatte driftsstans i kjøleanlegget viste klart et behov for fornying om ikke store verdier på lager skulle gå tapt. Arbeidene med ombygging ble iverksatt sommeren. Ved årsskiftet er ikke arbeidene fullført, men i henhold til framdriftsplanen vil det nye anlegget fungere fra våren Kongleplukking og frøsalg Det er ikke gjennomført kongleplukking av noe omfang verken i naturbestand eller i frøplantasjeanlegg dette året. Det betyr at det blir viktig å utnytte framtidige muligheter for å etterfylle lageret med nytt frø når muligheten byr seg. Frøsalget ble som forventet ut fra erfaring fra de siste årene, og salget nådde de budsjettmessige målene for Skogfrøverket. Det er ikke ensbetydende med at salget av frø og derved produksjon av skogplanter er på et akseptabelt nivå. Ut fra både myndighetenes og næringens signaler om økt satsing på skogplanting, er ikke omsetningstallene gode nok. Ut fra både skogproduksjonsmål og klimahensyn må aktiviteten økes betydelig. Salget av frøplantasjefrø har hatt en positiv utvikling de siste årene, og dette året føyer seg godt inn i denne rekken. For gran utgjør salget av frøplantasjefrø 73 % hele landet sett under ett, mens for Østlandet er andelen solgt frøplantasjefrø av gran oppe i 94%. Verdien av å benytte godt frø fra frøplantasjer er betydelig, og styret legger derfor opp til at frøprisene skal avspeile dette. Det har ikke vært mulig å importere frø utenlandske treslag i ønskede mengder i, men styret er opptatt av å ha en beholdning som tilfredsstiller næringens behov. Planteforedling 6 I strategidokumentet om planteforedling er det framtidige behovet for midler til dette fagfeltet anslått til ca 10 millioner kroner årlig. Denne målsettingen har skognæringen gitt sin tilslutning til. Dette bevilgningsmålet er foreløpig ikke nådd i. Samarbeidet mellom Skog og landskap og Skogfrøverket er videreført etter samme avtalemønster som tidligere år. Arbeidet med å innarbeide de kommentarene som framkom under høringen av strategidokumentet er på det nærmeste fullført. Det er ikke etablert nye frøplantasjeanlegg dette året, men det foregår kontinuerlig suppleringsarbeid og vedlikehold i eksisterende anlegg. Beklageligvis ble et trearkiv for høyereliggende skog på Østlandet hogd i sin helhet dette året. Dette skjedde i tilknytning til annen avvirkning hos grunneier, og var derfor ute av Skogfrøverkets kontroll. Ved denne hogsten gikk flere kloner tapt, mens for andre kloner blir det et møysommelig og kostbart arbeid å finne fram til hvor tilsvarende kloner er lokalisert. Hvordan kostnadene med dette rekonstruksjonsarbeidet og andre kostnader knyttet til denne saken skal løses er foreløpig ikke avklart. Kontrolloppgaver Laboratoriet gjennomfører årlig spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. Alt testarbeid skjer etter regelverk trukket opp av International Seed Testing Association (ISTA). Alle kontrolloppgaver skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Moderne røntgenutstyr og nylig oppgraderte spirebord er gode hjelpemidler i dette arbeidet. Informasjon Med den betydning frøforsyningen har for det langsiktige skogbruket, har det vært et mål å drive aktiv kunnskapsformidling til hele bransjen. Dette skjer gjennom Skogfrøverkets egen hjemmeside og gjennom den nyetablerte nettsiden Dette siste nettstedet er et resultat av samarbeidet mellom Skogfrøverket og Skog og landskap i utarbeidelsen av strategisk plan for skogplanteforedlingen i Norge. Nettstedet brukes aktivt. Administrasjonen fronter også planteforedling og frøforsyning gjennom foredrag, fagartikler og deltakelse på fagsamlinger både nasjonalt og internasjonalt. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha god kontakt til fag-

7 Styrets beretning miljøer både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan er kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap av svært stor betydning. Dette samarbeidet er nedfelt i en egen avtale, og det fungerer meget godt. Samarbeidet med skogplanteskolene er også meget godt. Det ivaretas gjennom foredrag og deltakelse på ulike samlinger i fagsektoren. Den internasjonale kontakten skjer gjennom deltakelse i nordiske arbeidsgrupper på frø- og plantesektoren, ved direkte kontakt til nordiske institusjoner og fagmiljøer, ISF og ISTA-systemet. Ansatte Skogfrøverket har 8 faste medarbeidere hvorav 1 i 70 % stilling og en planteforedler i delt stilling med Skog og landskap. En medarbeider valgte å si opp sin stilling fra mai. Denne stillingen er foreløpig ikke erstattet. I tillegg er en person engasjert i 50 % stilling i frøavlen nordafjells. Engasjementet gjelder for 3 år. Likestilling Av de faste ansatte er det 2 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 7 personer, 2 kvinner og 5 menn. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredsstillende. Sykefraværet i er på 66 dager. Dette utgjør 3,7 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. I den forbindelse er det gjort et betydelig arbeid i intern organisering og stillingsbeskrivelser. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstilling eller i feltarbeid. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og påvirker ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Hamar, 29. februar 2012 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Jon Olav Brunvatne Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder 7

8 Resultatregnskap Resultatregnskap 2010 Salgsinntekter Note Forvaltningsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad 3 Avskrivning Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad 0 0 Annen finanskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen Egenkapital 9 Til/fra (-) frøsikringsfondet Til/fra (-) vedlikeholdsfond Sum disponering Hamar, 29. februar Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem

9 Balanse Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 2 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum Eiendeler Innskutt grunnkapital Sum innskutt egenkapital Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 6 Annen egenkapital Vedlikeholdsfond Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital 5, Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum Gjeld og Egenkapital 9

10 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke vare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frø. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det år de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventet tap. Note 2 varer Endring Beholdninger: Handelsvarer, frøimport Ferdigvarer Konglelager Sum varer Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn ved tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, taes ikke partiet med. Minimum spire prosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageretskal endres i årsregnskapet for. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk: 10 Varelager og varekostnad Beholdningen av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «første inn første ut»- prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte vare med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelser (i kroner) Lønn Daglig leder Styret Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Revisor: Kostnadsført honorar til revisor for utgjør totalt kr hvorav kr i annen bistand. Beløpene er eks. mva.

11 Noter til regnskapet Note 4 Varige driftsmidler Anlegg under utførelse Transportmidler Driftsløsøre sum sum Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler år 3-20år Lineær Lineær Anskaffelseskost Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årets tilgang driftsmidler: Nytt fryseanlegg Ny forbedret heis Traktorsprøyte Aircondition lab Vekt frøsalg Sum: Note 5 Fri egenkapital Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsens egenkapital pr er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. For ble stiftelsen tildelt kr til forvaltningsoppgaver. Utover dette tilskuddet er det inntektsført kr fra fylkesmenn til prosjekter samt kr fra Norsk Genressurser til prosjekt. Note 6 Frøsikringsfond Bokført verdi Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak - Renter frøsikringsfond Note 8 Bundne midler Bokført verdi I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr Note 9 Egenkapital Grunnkapital Egenkapital : Årets endring i egenkapital: Årsresultat Egenkapital Frøsikringsfond Vedlikeholdsfond Annen egenkapital Sum

12 Noter til regnskapet Note 10 - Aktivitetsbasert resultatregnskap Frøverksdrift Konglesanking Frøplantasjedrift Refusjon fra LMD Foredlingsoppgaver Andre tilskudd Kontrolloppgaver Driftsinntekter Renteinntekter Kostnader Resultat Sum drift/ forvaltning * FOU- gaver aktiviteter Informasjon drift Refusjon fra LMD Utredning for LMD Sum Andre tilskudd Driftsinntekter Renteinntekter Kostnader Til balansen Resultat Svartor Trearkiv Trøndelag Dokumentasjon forsøk nord Ny-frøet Nordafjells Kostnader Inntekter/bidrag Wood Res Til balansen Ny-frøet Innlandet Bærekraftig skogpl.fored Sust Breed GUS GUS FMLA NFR FMLA GUS NFR Konglesanking Frøplantesjedrift Foredlingsoppgaver Skog og landskap Kontrolloppgaver Info Utredning Sum bidrag forvaltning Hovedfinansiering Sum FOUaktiviteter Skogfrøv. egenandel Frøverksdrift 12 Samarbeid Skog og landskap Note 11 Skogfrøverkets bidrag til forvaltningsoppgaver Inntekter fra frøverksdriften skal etter avtale med Landbruks- og matdepartementet være med på å finansiere de av forvaltningsoppdragene som klart gir et bidrag til frøverksdriften. Dette fremkommer ved at det er lagt et pristillegg på foredlet frø på 25 % av grunnprisen. For er det ført et aktivitetsbasert regnskap, samtidig som det er innført et timeregistreringssystem. Dette gir en mer presis kalkyle av bidraget til forvaltningsoppgavene.

13 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 13

14 14

15 Frøverksdrift Frøverksdrift BLOMSTRING OG FRØSETTING Skogfrøverket mottar årlig blomstringsrapporter fra kommunene. Styrken på blomstringen/frøsettingen registreres i en skala fra = ingen blomstring/ ingen tilgang på kongler og frø, 1 = dårlig, 2 = god og 3 = meget god. Når det gjelder furu, så tar vi inn rapporter både over årets blomstring og tilgangen på furukongler. Furua har som kjent en 2-årig syklus. Gran I har det vært svært lite blomstring på gran i nordlige områder på Østlandet (AØ,AV). Lenger sør er det meldt om god blomstring i lavlandet i enkelte kommuner i Oppland og lengst sørøst i Hedmark fylke, men ellers har det vært svak blomstring, spesielt i fjellskogen. Svært varierende rapporter (fra 0-2) er kommet inn fra kommunene i Akershus og Østfold. Blomstringen ser ut til å ha vært best i Oslo og tilgrensende kommuner, men svak blomstring i Østfold, langs Sørlandskysten og Oslofjorden(D,F). I CV-området er det kun et lite område i lavlandet sørvest i Telemark som melder om god blomstring (Seljord, Kviteseid og Fyresdal). Kilen frøplantasje ligger i dette området. Her blomstret det relativt bra på et felt i plantasjen hvor det var flatt og grunnlendt, mens det ellers var store variasjoner, fra ingen til meget god blomstring på klonnivå. I et bra frøår er det slik at stort sett alle trærne blomstrer. Samme tendensen med rapporter fra svak til god blomstring gjelder også for lavlandet i Aust-Agder, mens det fra Vest-Agder bare er rapporter om svak blomstring. Fra Rogaland og Hordaland er det kommet inn for få rapporter til at det er mulig å se noen tendens, men i indre områder i Sogn og Fjordane (Hornindal og Luster) er det meldt god blomstring. I Kaupanger frøplantasje i Sogndal kommune var det også blomstring, men litt for svakt til at det ble ansett som sankeverdig. I Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og i hele Nord-Norge har det vært svak eller ingen blomstring på gran. Blomstring furu I nordre deler av Oppland og Hedmark rapporterer de fleste kommunene om svak blomstring på furu i. Unntakene er Tolga (meget god blomstring i høydelag 4-6), Lesja, Stor-Elvdal, Engerdal og Tynset (god blom- string i samme høydelag). Samme tendensen gjelder for BV-området, hvor enkelte kommuner melder om god blomstring, mens de fleste rapporterer om svak blomstring. I Bø-området er rapportene svært varierende (0-3). Åsnes kommune melder om meget god blomstring, mens Hamar, Stange, Våler og Grue melder om god blomstring. Svak blomstring i nordre del av Akershus fylke, ellers varierende mellom svak og god for resten av CØ-området og langs Oslofjorden. For CV-området varierer rapportene også en del, men generelt sett har det vært god blomstring i Vestfold og lengst sør i Telemark i lavereliggende strøk. God blomstring også på Sørlandet over det meste av E-området, men svakere langs kysten. Svak blomstring på Vestlandet opp til Møre og Romsdal, hvor det er gode blomstringsmeldinger fra hele fylket. Molde, Volda og Ørsta rapporterer om meget god blomstring. Svak blomstring i Sør- og Nord-Trøndelag, bortsett fra lengst vest i K-området. I Nordland forteller de fleste rapportene om god blomstring (Grane, Rana, Bindal, Brønnøy, Saltdal og Fauske). Det har vært svak blomstring i Troms fylke, mens det fra Alta i Finnmark meldes om god blomstring. Konglesetting furu Det er svak konglesetting i i AV-området, bortsett fra Lesja i høydelag 4-6, hvor det er rapportert om god tilgang på furukongler. I vestlige delen av sankeområde AØ har det også vært god konglesetting i samme høydelag (Stor-Elvdal, Alvdal, Folldal og Tolga). De fleste kommunene i BV-området melder om god konglesetting inntil 600 m o.h., mens det på østsida av Mjøsa stort sett meldes om svak konglesetting. Unntakene er Grue og Våler, hvor tilgangen på furukongler er god. Meget varierende rapporter fra sankeområdene CØ og D. Fra svak tilgang nord i Akershus, god tilgang sør i Akershus og varierende mellom svak og god i Østfold og langs kysten av Oslofjorden. Det meldes om svak konglesetting i hele Buskerud og Telemark (CV). Svak konglesetting også i Vest-Agder, men bra med furukongler i indre strøk i Aust-Agder og noe varierende langs sørlandskysten. Det meldes om god konglesetting i Luster kommune innerst i Sognefjor den og også i enkelte kommuner i Møre og Romsdal i midtre og indre strøk. Fra Sør- 15

16 Frøverksdrift Trøndelag varierer rapportene fra meget god blomstring i Meldal og Orkdal, god i Hemne og Selbu til svak i kommunene nærmest Trondheimsfjorden og i Melhus og Midtre Gauldal. I indre strøk av NordTrøndelag har det vært svak konglesetting (Sankeområdene L,M). Det samme gjelder Trøndelagskysten. I Nordland varierer det fra svak konglesetting i sankeområde O og R, god i Q-området og meget god i sankeområde S (Saltdal og Fauske). Stor variasjon også i Troms fylke. Meget god blomstring i Stor- Vekstenheter 16 fjord, Nordreisa og Lyngen kommuner. Det samme gjelder for Alta i Finnmark. Frøsetting for andre treslag: Blomstringen for sitka på Vestlandet og lutzgran i Nordland har stort sett vært svak. Lerka blomstret også dårlig i Nordland, noe bedre i Rogaland og VestAgder. God blomstring for de fleste lauvtreslag i hele Sør-Norge, men svak blomstring på bjørk i deler av midt-norge og Nordland. Meget god blomstring på Tabell 1 Gran trenger ca 290 vekstenheter for tilstrekkelig modning av frø, furu noe mer Sted Kommune H.o.h Trysil vegstasjon Trysil 360 Flisa II Åsnes Kise Ringsaker Lillehammer Venabu Haugedalshøgda Venstenheter Lillehammer Ringebu Åmot Rygge Rygge Tryvasshøgda I Oslo Vest-Torpa II Nordre Land Løken i Volbu Øystre Slidre Kongsberg V Kongsberg Gvarv-Nes Sauherad Nelaug Åmli Tveitsund Nissedal Byglandsfjord Bygland 212 Vossevangen Voss 54 Mjølfjell UH Voss 695 Lærdal IV Lærdal Soknedal Midtre Gauldal 299 Selbu II Selbu 160 Værnes Stjørdal Nordli-Holand Namskogan Lierne Namskogan 140 Varntresk Hattfjelldal 406 Hjartåsen Rana 251 Saltdal Saltdal Bardufoss Målselv Alta lufthavn Alta

17 Frøverksdrift bjørk og lind er rapportert fra Egersund og Vennesla på Sørlandet. Det samme gjelder for svartor, gråor, hegg, rogn, lønn og hassel på Sunnmøre (Volda, Ørsta). Meget god blomstring på ask i Vestfold, god i resten av utbredelsesområdet. Stort sett god blomstring på eik i Vestfold, svak lenger sør. Relativt svak blomstring på bøk. byttet ble også noe bedre enn forventet. Konglesankinga foregikk i oktober med lokalt mannskap. Resultatet ble 30 sekker med kongler, til sammen 386 kg. Av dette ble det tilvirket 5,5 kg frø med en spireevne etter 14 dager på 96%. Frøutbyttet ble 1,4%. Dårlig frømodning medførte at konglesankingen i Nordland ble mindre enn ønsket. Det ble tilvirket til sammen tre frøpartier av gran på til sammen 11,74 kg. Med utgangspunkt i den dårlige sommeren må kvaliteten på frøet karakteriseres som god til tilfredsstillende. Det ble sanket et parti med furukongler i Troms og to partier furukongler i Møre og Romsdal. Kvaliteten på frøet ble dessverre dårlig på grunn av manglende modning. Det ble også tilvirket et frøparti fra Troms, hvor konglene ble sanket våren 2010 og derfor fremkommer i statistikken for. KONGLESANKING OG FRØFRAMSTILLING Konglesanking på Jordtveitmonen Våren var det moderat blomstring i Kilen og Jordtveitmonen frøplantasjer. I begge plantasjene ble det samlet inn kongleprøver, men etter røntgenanalyser og snitting av konglene for å avdekke insektskader viste det seg at begge prøvene hadde en stor prosent tomme og skadde frø. Tomfrø skyldes sviktende pollinering. Kongleprøvene viste et forventet frøutbytte på bare ca 0,5% i Kilen og i overkant av 1% i Jordtveitmonen. Det normale frøutbytte i en frøplantasje i et kongleår ligger på ca 3%. Med bakgrunn i det lave utbyttet ble det besluttet å ikke sette i gang konglesanking i Kilen. På Jordtveitmonen derimot, fant vi det viktig å få introdusert frø fra plantasjen på markedet, og frøut- Frøimport Det ble importert 31,25 kg frø, hvorav det meste var eikenøtter fra USA som ble kjøpt på vegne av en kunde. Det ble også tatt in to mindre partier av fjelledelgran av en ny proveniens, George Mountain, for utprøving i markedet. Tabell 2 Konglesanking og frøframstilling Treslag Sankeområde Høydelag Sanket kongler hl. Frøproduksjon kg kg partier Spiring (%) 14d Furu X , Furu X , Furu Ii , Furu Iy ,19 1 Gran Q , Gran Q , Gran O , Gran FPL Jordtveitmonen 386 5, ,18 8 SUM Leiekleng Lutzgran W , Europ. Lerk JM , ,0 10,8 SUM 17

18 Frøverksdrift Tabell 4 Frøsalg innenlands Treslag Gran Picea abies Furu Pinus sylvestris Sitka og lutz Picea sitchensis/lutzii Japansk lerk Larix leptolepis Sibirsk lerk Larix sibirica Fjelledelgran Abies lasiocarpa Nordmannsedelgran Abies nordmanniana Andre bartrær Lauvtrær SUM Antall kg Andel % 239,46 74,12 10,52 3,26 0,57 0,18 0,37 0,11 0,50 0,15 28,75 8,90 6,00 1,86 5,49 1,70 31,39 9,72 323,05 100,00 Frøsalg Det har vært en positiv økning i frøsalget i på knappe 10%. Det ble solgt til sammen 323,05 kg med frø fra Skogfrøverket i. Av dette utgjorde gran 239,46 kg, hvorav frøplantasjefrø utgjorde 173,86 kg. Når det gjelder gran utgjør andelen frøplantasjefrø nå 73 % av omsetningen. For levering til Østlandet er andel frøplantasjefrø 94 %. Etter gran utgjør frø av edelgranartene Abies lasiocarpa og Abies nordmanniana det viktigste salget med 34,75 kg. Salg til juletreproduksjon forventes å øke i årene fremover dersom tilgangen på frø av de ønskede proveniensene bedres. Furusalget utgjorde kun kg frø. Det ble eksportert kun 7 kg frø, i all hovedsak til islandske kunder. FRØBANK Norges høyeste tre omfavnes av Øyvind Meland Edvardsen og grunneier Nils Christian Knagenhjelm. Det er en kjempeedelgran i Øygardslia, Sogn og Fjordane. Høyde: 47,2 m (målt 18 høsten 2010). Alder 72 år. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Skogfrøverket har et stort frølager. Hva som regnes som salgsvare er først og fremst avhenging av kvalitet og tilgang på frø. For gran regnes frø som salgsvare når spireevnen er bedre enn 90%, med mindre frøtilgang og spesielle forhold tilsier annet (for eksempel frø for høyereliggende områder som vanligvis har dårlige modningsforhold). For furu gjelder tilsvarende kriterier, men ved en spireevne bedre enn 85%. Frø av dårligere kvalitet enn salgsvarekriterier, men som likevel kan gi tilfredsstillende resultat ved flerfrøsåing, lagres som en beredskap for uforutsette hendelser.

19 Frøverksdrift Tabell 3 Frøimport Treslag Proveniens Spiring (%) Ant.kg 14d 21d Rødlønn Acer rubrum Missouri 0,45 ikke testet Sukkerlønn Acer saccharum Pennsylvania 1,80 ikke testet Skarlageneik / Rødeik Quercus coccinea Pennsylvania 25,40 ikke testet Lavlandsbjørk Betula pendula Finland FPL: SV 431 0,60 ikke testet Fjelledelgran Abies lasiocarpa George Mountain m 2,00 ikke testet Fjelledelgran Abies lasiocarpa George Mountain m 1,00 ikke testet SUM 28d 31,25 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Landsdel Tabell 5 Ordinær sanking Utvalgt bestand 34,50 12,50 3,17 0,00 50,17 2,50 4,50 3,00 0,00 10,00 Vestlandet 1,50 0,00 3,10 0,00 4,60 Østlandet 10,10 0,00 164,59 0,00 174,69 48,60 17,00 173,86 0,00 239,46 Midt- og Nord-Norge Sørlandet SUM Frøplantasje Import Sum Tabell 6 Frøeksport Mottakerland Treslag Danmark Island Tyskland Kg totalt 0,08 0,58 Antall kg Fraseredelgran Abies fraseri 0,01 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,50 Nordmannsgran Abies nordmanniana 0,15 0,15 Nobelgran Abies procera (nobilis) 0,40 0,40 Sibirsk edelgran Abies sibirica 0,02 0,02 Gråor Alnus incana 0,14 0,14 Gran Picea abies 0,40 0,40 Sitkagran Picea sitchensis 1,50 1,50 Revehalefuru Pinus aristata 0,10 0,10 Sembrafuru Pinus cembra 1,60 1,60 Contortafuru innland Pinus contorta var. latifolia 0,50 0,50 Låg buskfuru Pinus mugo var. mughus 0,25 0,25 Låg buskfuru Pinus mugo var. pumilio 0,20 0,20 Bergfuru Pinus mugo var. rostrata 0,15 Furu Pinus sylvestris Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla SUM 0,01 0,15 1,00 1,00 0,01 1,00 5,93 0,01 0,08 7,01 19

20 Frøverksdrift FRØBEHANDLING FORSKNING OG UTVIKLING Vitalisering blir utført på frøpartier med lav spirehastighet for å gi en raskere spiring. Raskere spiring vil gi et bedre planteutbytte ved at frøene spirer jevnere. Vitalisert frø er en ferskvare som må håndteres varsomt. IDS-behandling av frø gjør det mulig å fjerne dødt frø fra et frøparti slik at spireevnen forbedres. Denne metoden har best effekt på furufrø. Eldre frø som i utgangspunktet er godt fysiologisk utviklet egner seg best for IDS-behandling. Det er ikke vitalisert eller IDSbehandlet frøpartier i. Skogfrøverket deltar i en rekke forsknings og utviklingsprosjekter for å ivareta høyest mulig kvalitet på frøforsyningen til skogbruket. Prosjektene vi er tyngst inne i nå er innen genetikk og planteforedling. Dette omfatter grunnleggende studier av granas fenologi og klimatilpassing som er viktig i et klima i endring, studier av resistens mot rotråte og blåvedsopp, utvikling av genetiske markører for bruk i praktisk foredling, utvikling av databasesystemer og analyseverktøy, samt sikring av data og informasjon om eldre feltforsøk som vi anser viktige å bevare for ettertiden. LEIEOPPDRAG Herdighetstesting av planter Formålet med testen er i hovedsak å finne riktig tidspunk for innlegging av planter på fryselager. Kravet til herdighet oppnås stort sett innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Det er viktig for plantenes evne til å beholde vitaliteten under lagring, at innleggingen ikke starter før plantene har nådd et visst stadium i innvintringen. Testmetoden bygger på frysing av plantedeler med etterfølgende måling av ionelekkasje fra skadet vev. Metoden blir også brukt for måling av frosttoleranse før høstplanting og effekten av kortdagsbehandling. Høsten 201l leverte 7 planteskoler salgsplanter for herdighetstesting, og det ble testet til sammen 77 plantepartier. De første partiene ble testet den 20. september og det siste partiet ble testet den 20. oktober. Også i år viste testene en senere herdighetsutvikling i plantene enn tidligere år. Andre leieoppdrag 20 Skogfrøverket tilbyr leiekleng av kongler og leielagring av frø for kunder som har sanket kongler for egen regning og bruk. Det ble tilvirket 10,75 kg frø av lutzgran som leiekleng. Det ble også tatt i mot kongler av europeisk lerk, men disse innholdt ikke frø. Leielagring utgjorde ved utgangen av til sammen 119,57 kg frø fordelt på 17 kunder og 31 frøpartier. Det ble utført 23 frøanalyser i laboratoriet på oppdrag for kunder. Prosjektet «Foredling av gran for høy virkeskvalitet og resistens mot angrep av rotråte og blåvedsopp» (WoodRes) har som formål å studere genetisk variasjonen i resistens og hvordan en gjennom foredling kan øke resistensen mot granas rotråte og barkebilleassosiert blåvedsopp. Samtidig tar prosjektet sikte på å forbedre kunnskapen om genetisk variasjon for viktige virkesegenskaper, og hvordan vi kan forbedre disse. Prosjektet som startet opp i 2010 er finansiert av Norges Forskningsråd og Skogfrøverket som et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB). Skogfrøverket bidrar også med viktige materialer fra foredlingsprogrammet som skal brukes i forskningen. God oversikt over klonene i frøplantasjene og slektskap mellom trær i forsøksfeltene har vært helt sentral for å kunne gjennomføre en slik vitenskapelig studie. På Braset ved Vangsåsen i Hamar kommune, hvor Skogfrøverket har frøplantasjer med både Contortafuru og fjelledelgran, er det også flere avkomforsøk med gran plantet ut i I et av feltene er det avkom etter avlstrær (kloner) som står både i Sanderud og Møystad frøplantasjer. På Møystad er det valgt ut prøvetrær fra disse klonene, det er laget en liten skade i trærne med dertil egnet «såringsredskap», og så har sårene blitt inokulert med rotråte og blåvedsopp. Det samme blir gjort med trær som er avkom etter de samme klonene i forsøket på Braset, samt ett parallellforsøk på Jord i Vestfold. Prosjektet avsluttes i 2013 og har et totalt budsjett på 8.6 mill. kr. «Ny-frø prosjektene i Midt-Norge» ble navnet på to prosjekter (del I og II) vi opprettet i samarbeid med

21 B A- 2 B 3- A- 4 B 5- A- 6 B 7-8 C, A 9 E, F 1 - C, 2 E 3-4 C 6 FP L Gm 2 Hm Ii, 1 Im Ii, 1- Im 2, Ji, Iy 3 Jm - 4,Jy 1 Ji, - 2 Jm 3-4 K 1-2 K 3-4 K 5-6 L 1 N 1-2 N 3 T 1 V 1 X 1-2 Z 1 Æ 1 B 1 A- - 2 B 3- A- 4 B 5 A- - 6 B 7-8 B 9 C, D, E C,,F E 3-4 C 5-6 C 7 C 9 FP L Hm 1 K 1-2 K 3-4 K 5-6 L 1-2 L 3-4 M 1-2 M 3-4 N 1 O 1-2 O 3-4 P 1-2 P 3 Q 1 R 1 W 1 Frøverksdrift 3000, , , ,00 > , Figur 2. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag >80 >70 >60 500,00 0,00 Figur 1. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag >90 >80 >70 >

22 Frøverksdrift Skogplanter Midt-Norge og Alstahaug planteskole i 2009 og. Planteskolene etterlyste mer kunnskap om hvordan den nye frøårgangen fra 2006 oppførte seg med hensyn til fenologi og vekst ved dyrking i planteskole og bruk i skogen sammenlignet med tidligere årganger av de samme proveniensene. Prosjektet var todelt: Del 1 omfattet planteskoleforsøk med registrering av vekstrytme og vekst de to første årene av plantenes liv. Denne delen av prosjektet ble avsluttet i Del 2 omfattet utplanting av fire feltforsøk i Nordland (1), Nord- (2) og Sør-Trøndelag (1) for langsiktig oppfølging av fenologi, vekst og utvikling under vanlige skogforhold. Feltforsøkene ble etablert med de samme plantene som planteskoleforsøket. Prosjektet ble avsluttet i Begge prosjektene ble ledet av Skogfrøverket. Del 1 ble finansiert av fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag med totalt kr. I tillegg kom en betydelig egeninnsats fra Skogfrøverket. Del 2 ble finansiert med kr som var midler overført fra fondet etter det nedlagte forsøksveksthuset på Finsås i Snåsa da fondet opphørte. Planteskoleforsøkene ble gjennomført på Skjerdingstad og Alstahaug planteskole og planteskolene bidro dermed med betydelig egeninnsats i prosjektet. Mer informasjon om dette og neste prosjekt i egen artikkel i en. 22 På Østlandet ble det i 2010 etablert et prosjekt tilsvarende Ny-frø prosjektene kalt «Bedre veiledning for planteproduksjon og for optimal bruk av provenienser av skogfrø». I motsetning til Ny-frø prosjektene som arbeidet med Midt-Norske provenienser, studeres Østlands-provenienser i dette prosjektet. Prosjektet startet i 2010 og blir finansiert innenfor Skog og trestrategien i Hedmark og Oppland. Prosjektet har en kostnadsramme på kr, der kr kommer fra Fylkesmennene i respektive fylker mens resten dekkes av Skogfrøverket. Planteskoleforsøket ble etablert på Granli planteskole i Kongsvinger i 2010 og registreringer er blitt gjort der i 2010 og. Plantene ble flyttet til Ås i oktober og første del av prosjektet blir avsluttet 2013 etter at plantene er satt ut i feltforsøk på innmark og skogsmark. Både Skogfrøverket og Granli planteskole bidrar med betydelig egeninnsats for å gjennomføre prosjektet. Hans Christian Brede i Skogselskapet i Trøndelag beskuer et avkom i en forsøksserie med Lyngdalmaterialer i Stjørdal. Foto: Arne Steffenrem

23 Frøverksdrift «Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedling i Midt- og Nord-Norge» er et prosjekt der Skogfrøverket har samlet inn nødvendig dokumentasjon om langsiktige feltforsøk med materialer som kan inngå i foredling og forskning på gran, fjelledelgran, lutzgran og flere andre treslag. De fleste forsøkene ble opprinnelig anlagt av andre aktører enn Skogfrøverket, men det har vist seg nødvendig å etablere en samlet database for å gjøre materialene mer tilgjengelige for foredling og forskning. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Skogselskapet i Trøndelag og er finansiert av Norsk genressurssenter og Fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag. Prosjektet ble avsluttet i. av denne innsamlingen gjorde også Skogfrøverket blomstringsregistreringer. IPM-juletre «An integrated approach to major disease and weed problems in an expanding Norwegian Christmas tree industry» er et prosjekt drevet av Bioforsk og støttet av Skogfrøverket. Skogfrøverket har levert stratifisert frø til forsøk, levert spiretester, bistått med informasjon og korrekturlesning av publikasjoner og deltatt på det årlige prosjektmøtet. Skog og landskap gjennomfører foredlingsoppgaver som finansieres av Skogfrøverket. En del av disse oppgavene har FOU-preg da de bidrar til ny utvikling av selve foredlingsmetoden. Dette arbeidet er videre beskrevet under «Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap». «Bevaring av utsatte og verdifulle svartorpopulasjoner i Nord-Trøndelag» er et prosjekt som har til formål å bevare viktig materiale fra de nordligste populasjonene med svartor i Norge. Et delmål er å produsere svartorfrø for Nord-Trøndelag og Nordland. Med bakgrunn i tidligere avkomforsøk med bl.a. avkom fra populasjoner ved Salsvatnet i Nærøy, og med støtte fra Norsk Genressurssenter, ble det sanket inn podekvist i februar 2010 fra to områder ved vatnet. Disse ble podet i mai på grunnstammer plantet i arkiv ved Skogplanter Midt-Norge sitt anlegg Kvatningen. Samarbeidsparter er Skogplanter Midt-Norge, Skog og landskap og Ketil Kohmann. Bærekraftig skogplanteforedling (Sustbreed) er et forskningsprosjekt som Skog og landskap skal gjennomføre i perioden i samarbeid med Skogfrøverket. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Skogfrøverket. Selve prosjektet starter ikke før 2012, men siden det var blomstring i en del frøplantasjer i startet Skogfrøverket arbeidet med å samle inn materialer allerede da. Det ble da hentet inn frø- og DNA-prøver fra alle kloner med konglesetting i Kaupanger, Kilen og Jordtveitmonen frøplantasjer. Prosjektet skal gi en bedre kartlegging av genetisk diversitet både i frøplantasjefrø, frø fra ordinære bestand, og ulike årganger av frø. Formålet er å etterstrebe en balanse mellom genetisk diversitet og gevinst ved skogplanteforedling. I forkant Bestand med Abies lasiocarpa (Proveniens Pendelton Umatilla) i Breilandslia i Hjelmeland, Rogaland, sterkt angrepet av soppen Neonectria. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket 23

24 Forvaltningsoppgaver Forvaltningsoppgaver Kongleprøver Analyse av kongleprøver er et sentralt hjelpemiddel i kvalitetssikring av konglesankingen. Til sammen 18 kongleprøver ble analysert i. Frøtesting Det ble gjennomført spireanalyser av salgsfrø på lager, importert frø og nytilvirket frø. Nytilvirkede frøpartier og importerte frøpartier gjennomgår en full analyse som inkluderer spiring, renhet, kornvekt og vanninnhold. Frøanalyse og kongleprøver * Spiring ( inkl. 7 kongleprøver) Tabell Røntgen ( inkl. 8 kongleprøver) 25 Vanninnhold ( inkl. 14 kongleprøver) 44 Renhet korn 11 Tetrazolium 2 Kongleprøver P. abies, høst 5 Kongleprøver P. abies, vår 5 Kongleprøver Pinus sylvestris, høst 3 Kongleprøver Pinus sylvestris, vår 5 I er det skrevet ut eksport sertifikat for 7 frøpartier, hvorav vintereikenøtter til Danmark utgjør de største volumene med 40,7 tonn. Av dette ble 16,85 tonn eikenøtter eksportert i 2010, men først registrert/ sertifisert i. Det er ikke skrevet ut godkjenningsbevis for import, verken av frø eller planter i. Planteskolestatistikk Det norske Skogfrøverk innhenter hvert år oppgaver fra norske skogplanteskoler over antall planter som er levert til ulike fylker i landet. Statistikken for viser en økning i omsetningen av skogplanter fra norske skogplanteskoler. Statistikken omfatter alle planter til skogbruk og juletreformål levert av norske skogplanteskoler til bruk i Norge. Økningen på gran som i all hovedsak brukes til skogplanting utgjør 14 % i forhold til Totalt ble det levert over 26,5 millioner planter hvorav gran utgjorde drøye 25 millioner planter. Statistikken for juletrær er sterkt misvisende da mye av omsetningen ugjøres av uregistrert og ulovlig import. SKOGPLANTEFOREDLING Strategi for skogplanteforedling * Inkludert leieoppdrag Nasjonalt register Skogfrøverket var inntil 2005 tilsynsmyndighet for de deler av Forskrift for skogfrø- og planter som regulerer import, eksport og bruk av skoglig formeringsmateriale. Skoglig formeringsmateriale er frø, planter eller plantedeler av alle treslag som skal brukes til skogbruksformål eller juletre- og pyntegrøntproduksjon. Fra og med 2006 er det kontrollutvalget for frøforsyningen som behandler søknader og gjør vedtak, mens Skogfrøverket skriver ut sertifikater. Frem til i dag har planteforedling og frøavl vært finansiert over statsbudsjettet og ved salg av foredlet frø som fra prises 25 % høyere en bestandsfrø. I tillegg yter Skogfrøverket et internbidrag over egne budsjetter som kan variere fra år til år. Foredlingen er svært langsiktig, og det taler for et tungt statlig engasjement. Skogplanteforedling er fremholdt som et viktig klimatiltak, og er et av de mest kostnadseffektive tiltak for økt binding av CO2. Politiske beslutninger kan imidlertid være uforutsigbare, og det kan føre til at grunnlaget for finansiering av planteforedlingsarbeitabell 8 Nasjonalt register 24 Formål Treslag Antall partier Kg frø Eksportsertifikat Furu Pinus sylvestris Formerings type Kongler 1 2 liter Gran Picea abies Kongler 1 4 kg Gran Picea abies Planter 1 Vintereik Quercus petraea Frø 4* Antall planter kg Godkjenningsbevis SUM sertifikater og bevis

25 Forvaltningsoppgaver det plutselig svikter. Et sterkere engasjement fra skognæringen vil vise at næringen tar ansvar og det kan igjen utløse større forpliktelser fra staten. I høringsuttalelsene fra skognæringen ble det også gitt positive signaler om å se nærmere næringsfinansiert løsning. I mai inviterte derfor Skogfrøverket representanter fra Norskog, Skogeierforbundet, Landbruks- og matdepartementet og Skog og landskap til et møte for å diskutere alternative finansieringsløsninger. I strategidokumentet er følgende modeller for langsiktig finansiering beskrevet: Finansiering med kun statlige bevilgninger, men med en avgift på foredlet frø (20 % eller mer). Finansiering med statlig bevilgning og avgift basert på avvirkning (pr. kubikkmeter tømmer). Finansiering med statlig bevilgning, og avgift basert på omsetning av planter. Finansiering med både statens og næringens støtte (med eller uten noen form for avgift). Finansiering gjennom en CO2 avgift og eller gjennom salg av goodwill. Det er i strategien og senere beregninger anslått et langsiktig behov for ca. 10 millioner kroner i året til foredling og frøplantasjedrift for å kunne gjennomføre et foredlingsprogram med de ambisjoner som skogbruket ønsker. Fra næringsorganisasjonene ble det raskt klart at man forutsetter et fortsatt sterkt engasjement fra staten og et bidrag fra næringen basert på en ny avgift på tømmerstokken var uaktuelt. Derimot var det aktuelt å vurdere ordninger basert på en avgift på frø eller planter. Skogfrøverket ble for øvrig oppfordret til å søke midler innenfor de fondsordninger som skognæringen selv administrerer. Skogfrøverket ble av næringsorganisasjonene bedt om å utrede alternativene bedre og presentere dette så snart som mulig Andre Furu Gran Andre Furu Gran Gran Furu Andre Alle Figur 3. Salg av skogplanter (inkl. planter til juletre- og pyntegrønt) i perioden