Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Transkript

1 Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon

2 Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle Skaret (firma) Ole Bendik Bendiksen (firma)

3 Estimert antall planter (*1000) Plantetallene går opp, og bruken av foredlet frø øker 120,00 100,00 80,00 60,00 Frøplantasje Import bestand Norske bestand 40,00 20,00 0,00 6/27/2017 Data fra Skogfrøverket

4 Nordisk statusrapport - planteforedling

5 Genetisk gevinst i Norden, gran Dagens frøplantasjer Frøplantasjer i 2050 Gevinst volum (%) 1. generasjon Andel av frøforbruk (%) 1 ½. generasjon 2. generasjon Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland Sverige Norge

6 Foredlingsmålene Produksjon CO 2 -binding Økning i skogarealets gjennomsnittlige produktivitet på 20 % eller mer Økt binding av CO 2 fra atmosfæren på mer enn 20 % Kvalitet Uendret eller bedre styrkeegenskaper for trelast Bedre formstabilitet Mindre skader og feil og bedre stammeform Sterkere resistens mot rotråte (når teknologien er moden) Klimatilpasning Bedre overlevelse Tilpasset større geografisk område Robust materiale for mer ustabilt klima Mulighet for valg av nye frøkilder ved raske klimaforandringer Skogfrøverkets strategi for skogplanteforedling (Edvardsen et al 2010, 2017) 6/27/2017 6

7 Foredlingssoner og foredlingspopulasjon

8 Genetisk gevinst til skogen leveres fra frøplantasjene

9 Antall planter (*1000) Frøforsyning foredlet frø til Midt-Norge Nord-Møre, Trøndelag og Helgeland G5 Midt-Norge m Eksisterende Program Program etter 2018 Bruk av frø fra lager Frølager: Undesløs og Lyngdal Eksisterende: Undesløs, Lyngdal og frøplanteplantasjene Program : Munkrøstad og Røra (100 da) På kort sikt Langsiktig Program etter 2018: Behov for 60 da!

10 Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon Poding F.eks. Lyngdal og Undesløs frøplantasjer % m 3 Kulturskog

11 Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon A. Krysninger i Lyngdal E. De beste podes for Munkrøstad og Røra frøplantasjer i Foredling B. Frøplanter 1. syklus Poding Munkrøstad og Røra frøplantasjer D. Utvalg og henting av podekvist (frøplanter) C. Avkomforsøk i Trøndelag og Helgeland (frøplanter) 2. syklus % m 3 Kulturskog

12 Krysninger må til. Og i naturen finner vi konglene. i tretoppene. hvert år Krever kompetanse, timing og logistikk i en ellers travel tid

13 Effektivisering av foredlingen i «foredlingssentre» Skogfrøverket etablerer infrastruktur for raskere, enklere og bedre foredling Ås, Hoxmark Samarbeid med NIBIO Gjøvik, Biri Samarbeid med Oppland Skogselskap og Skogplanter østnorge AS Overhalla, Kvatninga Samarbeid med Skogselskapet i Trøndelag og Skogplanter Midt-Norge AS

14 Forprosjekt: Senter for planteforedling i Midt -Norge Arne Steffenrem 1,3, Torstein Myhre 1, Steinar Fjesme 2, Erik Revdal 2, Inger Sundheim Fløistad 3, Øyvind Meland Edvardsen 1, Per Olav Grande 2 (prosjektleder) 1: Skogfrøverket 2: Skogplanter Midt-Norge 3: Norsk institutt for bioøkonomi Steinkjer

15 Blomstringsindusering Klonarkiv i potter. Podningene flyttes inn i varmen i et veksthus for å fremprovosere blomstring Krysninger påfølgende år Sparer 15 år! Gunnar Haug i klonarkivet på Biri på 1990-tallet Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

16 NIBIOs forsøk i 2017: Ås, Biri, Levanger og Mosjøen Oppland Skogselskap, Mjøsen, Allskog og Skogfrøverket

17

18

19 Frøplantasje 1. syklus (2. gen) Foredling A. Krysninger i veksthus 2018 B. Dyrke frøplanter planteskoleseng 2020 C. Tynner vekk dårligste Poding 3. generasjons frøplantasje D. Utvalg og henting av podekvist syklus (3. gen) E. Dyrke stiklinger D. Klippe stiklingkvist 2024 Frø fra år 2055 D. Avkomforsøk i skogen (klonforsøk) > 25 % økning i m 3 Tømmer 3. syklus

20 Stiklinger til avkomforsøk -høyere presisjon for framtiden 100 planter fra hver familie dyrkes i planteskoleseng Gjennom 3-4 år: tynner vekk dårligste 20 gjenværende = klon = genotype stiklingformeres 16 rameter (kopier) for hver klon til 4 feltforsøk

21 Klimaendringer krever plastisitet/robusthet

22 Avkomtesting i feltforsøk Vil fortsatt være eneste metode Men foredlingssenteret gir Hyppigere nye kryssninger Hver genotype kan testes i mange miljøer Kortere generasjonstid Høyere presisjon Klimatilpasning og plastisitet

23 Foredlingsstrategi videre Fortsatt fokus på økt produksjon og god klimatilpasning Virkeskvalitet Generelt: Unngå uheldige endringer i kvistsetting og densitet Spesielt: Vestlandet forbedring av virkeskvalitet Mindre toppskader Selekterer kun friske individer (rotråte, etc.)

24 Planer for Kvatninga Forsøk & Klonarkiv

25 Takk!

26 Frøplantasje 1. syklus (2. gen) Foredling Poding 3. generasjons frøplantasje A. Krysninger i veksthus mor x 2 fedre = D. Utvalg og henting av podekvist syklus (3. gen) B. Dyrke frøplanter planteskoleseng 100 pl. fra hver familie 2020 E. Dyrke stiklinger > 16 pr klon C. Tynner vekk dårligste D. Klippe stiklingkvist 20 beste innen hver familie 2024 Frø fra år 2055 > 25 % økning i m 3 Tømmer 3. syklus D. Avkomforsøk i skogen (klonforsøk) 4 forsøk 4 rameter (kopier) / klon 20 klon / familie 50 familier = planter + kontroller

27 sort Tidlighet Vinterskpr Proveniens Frøparti Municipality Seed_year UNDESLØS F ØSTRE TOTEN UNDESLØS F ØSTRE TOTEN L1 F STEINKJER L STEINKJER L NAMDALSEID K4 F Rennebu K4 F Midtre Gauldal, Rennebu K Tydal K2 F Orkdal K2 F16_005 Melhus K2 F Melhus O3 4154d Hattfjelldal, Grane, Vefsn 1970