Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Transkript

1 Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

2 Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding

3 Utvalg % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver Avkomforsøk Kryssinger Åpen pollinering Blomstring og frøproduksjon % Planting Skog

4 Betre plantemateriale = bonitetsheving Austre Slidre 600 moh Ringebu 720 moh 20 Bonitet etter vegetasjonstype 20 Bonitet (H40) Lokal Opsahl Lokal Opsahl Bonitet (H40) Bonitet etter høgde og alder i Hkl V Sort

5 Er verknaden varig? Proveniensforsøk Steinkjer L1 B1 G17 Hkl V År Stående volum (m3 per daa)

6 Provenienseffekta er ikkje foredling, men viktig i foredlinga likevel: Skilnaden mellom proveniensar skuldast i stor grad skilnad i når veksten startar om våren og sluttar om hausten Vanlegvis sett på som eit klassisk døme på perfekt naturleg tilpassing til veksestaden Norsk forsking gjennom 30 år har synt at vekstrytme i stor grad vert regulert av temperaturen i det året frøet mognar

7 Kva kan me vinne med utval? Avlsverdi volum (relativt) Kontroll Svenneby Kryssingar frå Svenneby plantasje 22 år etter planting Utval av dei 20 beste (1/3) ville gje 28 prosent meir volum

8 Mogelege årsaker til auka tilvekst Granproveniensar som voks godt nytta næringa betre enn dei som voks dårleg Større skilnad mellom dei beste og dei mindre gode familiane i Douglas i tett skog enn i glissen Dei beste meir effektive?

9 Kanskje det same i våre materiale? Grunnflatetilvekst (dm 2 år -1 ) Bestandsfrø Plantasje Areal per tre Sjølvtynningspunkt Areal per tre Grunnflatetilvekst (m 2 ha -1 år -1 )

10 I relasjon til tretal per hektar: Grunnflatetilvekst (m2 ha -1 år-1) Tre per hektar

11 Kva med kvaliteten? Kvalitet kva er det? Trelast Høg densitet, høg E-modul, rak stamme Meir stabile bestand Fiber Fiberlengde, farge med meir Nanopapir sterkt som stål Mikrofibrillengde??

12 Arvbarhet (h 2 ) Genetisk variasjon (CV A ) Vekstrytme Vekst Stammeretthet Muligheter for foredlingsgevinst Kvist diameter Kvist antall Densitet Fiberhelling Mikrofibrillvinkel E-modul h 2 (%) CV A (%)

13 Foredling x skjøtsel Kvistdiameter relativ avlsverdi 2D Graph Volum relativ avlsverdi

14 Eksempel: Genetisk utvalg for å kompensere for lågt plantetall 140 pl/da 200 pl/da Utgangstetthet etter etablering (tre/ha)

15 Eksempel: Utvalg for å kompensere for lavt plantetall Tilrådd plantetal på G17: 200 Faktisk plantetall: 140 Kan kompenserast ved å velge 12 % av familiene med lavest kvistdiameter Tapar 5 % volum i høve til middelet av foredlingspop. Taper 25 % volum i forhold til utvalg kun for økt vekst Kvistdiameter relativ avlsverd Volum relativ avlsverdi Er det slik me bør bruke ressursane i foredlingsarbeidet?

16 Foredling gjev større høgde automatisk vinst i høgkvalitets trelast (C30)? 50 Andel C30 (%) Foredla Bestandsfrø Planter per ha Modell Øvrum (2008: Modelling the effect of timber length, stand and tree properties on grade yield of Norway spruce..)

17 Kvalitet - bestandsstabilitet Rette og sterke stammer er meir stabile mot snøbrekk og vindfelling Slengete, svake stammer aukar sjansen for snøbrekk, rotvelt og kalamitetar Kan vera ein genetisk vinst i å avle for kvalitet som ikkje kjem fram i pristabellane Stabile bestand har potensiale for lengre omløpstid auka opsjonsverdi

18 Spørsmål til skogbruket: Einsidig fokus på volum kan vera avl for luftig virke? Stammemasse per ha kan vera betre produksjonsmål? Balansere omsyn til densitet og vekst Vil ikkje tape dersom ein i framtida går over til vektmåling av tømmer

19 CO2 binding Skogen bindar >50% av utsleppa i Noreg Dette er i stor grad resultat av målretta kulturarbeid frå 1945 til 2001 Å redusere opptaka i industri og transport er relativt dyrt NOK per tonn Redusert opptak i skog vil vera svært dyrt å vinne inn i andre sektorar Auka opptak i skog med foredla materiale er billig

20 Volum og CO2 lagring kan aukast mykje med foredla materiale og tettare planting Stående volum av gran (millioner m 3 ) Bestandsfrø høg Foredlet høg Bestandsfrø etter forskrift Foredlet etter forskrift Tid fra nå (år) Volum av gran i gran- og grandominert skog. Hogst 9,5 mill kubikkmeter gran per år. Andre modellar for tilvekst gjev større skilnader.

21 Foredling kan gjeva: Auka tilvekst Meir effektiv produksjon Rettare stammer Mindre fiberhelling Større karbonbinding til ein låg kostnad Raskare oppbygging av biomasse etter hogst

22 Takk for merksemda Og til: Øyvind Mæland Edvardsen Skogfrøverket Ragnar Johnskaas Skogfrøverket Arne Steffenrem Skog og landskap