Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Transkript

1 Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes

2 Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster- og kvileinduksjon Blomstring og vekst Frukt utvikling og modning

3 Overvintring Vinterskade Frosttoleranse

4 Vinterskade hjå bringebær Bringebærplanene er i djup kvile fram til januar. Seinare kan knoppane bryta og verta skadde av frost. Rota hjå bringebær som står i jorda toler låge temperaturar, men faren for frost er større når plantene står i potter. Kan næringstilførsel seint i vekstsesongen auka faren for vinterskade? Bringebærknoppane er utsette for frostskade når det er varme dagar og kalde netter seint på vinteren og tidleg på våren.

5 Plantekvalitet optimal næringstilgang og temperatur for blomsterdifferensiering

6 Ung planting i halmdekke

7

8 Kvalitetskrav for industribær. I prosjektet Bedre sorter av jordbær og bringebær for industrien samarbeidde Norsk Bærdyrkerlag, Norsk landbruksrådgiving, Valldal Grønt, Røra AS, Findus As, Stabburet AS, Lerum As, Tine BA og Gartnerhallen med Bioforsk, Graminor og Nofima. Hovudmålet var å finna ut Kva som kjenneteikner ein god industrisort? Bør industribæra vera godt modne? Korleis bør syltetøyet lagrast? Ved kva temperatur Korleis verkar lyset Korleis endrar kvaliteteten seg i lagringstida?

9 Viktige sortseigenskapar for industribær. Nye bærsortar må ha stor dyrkingsverdi: Vera klimatilpassa Stor avling og store bær God smak Resistens mot skadegjerarar Akseptabel arkitektur Bæra må vera lette å plukka og hamsa Bæra må tola hausting, behandling og transport Planter med høveleg vekstkraft og som er lette å dyrka Visjonen er at foredlarane skal ha enkle kriteriar for seleksjon av potensielle genotypar for prosessering.

10 Krav til bær som høver for bruk i industrien: Gje god og rett farge på produktet. Det er samanheng mellom anthocyaniner i bær og syltetøy. Er ulike typar anthocyaniner like viktige? Kan ph ha innverknad på fargestabilitet? Fargen må halda seg godt ved lagring Bæra bør ha lite hulrom og vera høveleg faste Kva rolle spelar smak og konsistens? Modningsgraden er viktig for innhald av anthocyaniner. Godt modne bær gjev meir stabile anthocyaniner og syltetøyet beheld fargen betre ved lagring. Men svært mørke sortar kan gje for mørke produkt Kva med frøa i bringebær?

11 Bruk av fargen som indikator Farge i fokus for både jordbær og bringebær Laga mos av utvalde sortar. Vurdering av ytre farge, indre farge og farge av mos Dokumentasjon med fotografering Bruk av fargevifte manglar enno for bringebær. Kan og verta betre for vurdering av fargen på mos av jordbær Same fargevifte for bær og syltetøy?

12 Konklusjonar. Det synest ikkje vera enkle, billige og sikre indikatorar for seleksjon av gode sortar God samanheng mellom fargen på bær og syltetøy Ingen samanheng mellom mengd farge og fargestabilitet Høgt innhald av vit C gjev dårlegare fargestabilitet Kva verknad har ph i bæra? Samanheng mellom indre farge og fargestabilitet. Kva med fargen av mos? Kan fargen på mosen nyttast som indikator på om bæra høver for industrien?

13 Prosjektet førde til nært samarbeid mellom Graminor, Nofima, Norsk lanbruksrådgiving, Valldal Grønt, Gartnerhallen, Tine, Findus, Røra, Stabburet og Lerum. Vi fekk utdanna ein PhD student - Sebastian Mazur Den nye jordbærsorten Saga frå Graminor er ein svært god industrisort. Genotypen GN er lovande. Frida og Blink er også interessante.

14 Fleire sortar og genotypar av bringebær gjev godt råstoff for industrien. Nokre av dei har dårlege dyrkingseigenskapar (små bær, svake mot bladmidd, vinterskade, tornar, smak). Dei beste, nye sortane var Glen Fyne, Cascade Delight, Cowichan og nokre genotypar frå Graminor

15 Bilete av mos av jordbærsortar

16 Bilete av mos av jordbærsortar

17 Bilete av mos av jordbærsortar

18 Bilete av mos av bringebærsortar

19 Arbeidet framover 1. Graminor selekterer sortar frå eigen foredling og prøver sortar frå utlandet i samarbeid med Bioforsk. 2. Bioforsk får dei mest interessante genotypane for rettleiingsprøving utvida prøving og vurdering av viktige dyrkingseigenskapar. 3. Dyrkarar får samtidig planter av interessante genotypane for praktisk dyrking og produksjon av bær for omsetnad og prøveproduksjon i industrien. 4. Produkta vert vurderte som ferskt og etter lagring i samarbeid med representantar frå verdikjeda 5. Målet er at forbrukarane skal få gode produkt med høg kvalitet. 6. Produksjonen må vera lønsam og interessant for alle!