Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk

Transkript

1 445 Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk Arnfinn Nes 1) / arnfinn.nes@planteforsk.no og Nina Heiberg 2) 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 2) Planteforsk Ullensvang forskingssenter avd. Njøs Nøkkelord: avling, bringebær, kvalitet, sortar. Key words: cultivars, quality, raspberry, yield. Samandrag Dei nyaste skotske og norske bringebærsortane har dei siste åra vore prøvde i forsøk på Njøs og Kise. For dei beste sortane som har vore prøvde begge stader, er det godt samsvar mellom resultata. Dei skotske sortane Glen Ample og Glen Magna har synt seg å vera gode sortar. Dei er nokså like, men Glen Ample har meir tiltalande bær og bør veljast. Glen Ample høver og godt for dyrking i veksthus. Dei nye, norske sortane har til no berre vore prøvde på Njøs, og resultata derifrå var følgjande: Stiora gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. Hitra gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. Tambar gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. Varnes har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Plantene hjå denne sorten fekk ein del frostskade på Njøs og ser såleis ut for å vera lite herdige. Dei norske sortane må prøvast meir før dei kan verta tilrådde for planting i større felt. Dei høver svært dårleg for dyrking i plasthus. Det kan tyda at dei stiller særlege krav til

2 446 A. Nes og N. Heiberg / Grønn kunnskap 7 (2) klima for å trivast. Tulameen har svært fin bærkvalitet, men er svak mot frost og vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus. Algonquin er vinterherdig og gav gode avlingar, men bæra var for små og ikkje gode nok på smak. Summary The latest cultivars that are released have been grown and evaluated at two sites in Norway, one in a coastal climate at Ullensvang Research Centre, division Njøs in Western Norway (6 o 52 E; 61 o 14 N) and in a continental climate at Apelsvoll Research Centre, division Kise in Eastern Norway (10 o 49 E; 63 o 29 N). Several factors were included in the evaluation, as yield, berry size, taste, firmness and appearance were selected as the most important factors. Four new Norwegian cultivars of red raspberry ( Stiora, Hitra, Tambar and Frosta ) and one with yellow colour ( Varnes ) were only tried at Njøs. They showed to be interesting cultivars, but more documentation of winter hardiness, crop potential and berry quality are needed. The cultivars Borgund, Tea and Ida were found to be too soft for commercial production. The well known Norwegian cultivar Veten and Balder are not very winter hardy and the yield fluctuate between sites and years, but Veten and Balder are still the best cultivars for industrial purposes. Several Scottish cultivars were evaluated at both experimental sites and Glen Ample will be recommended for planting. Also Glen Magna obtained a high score. Innleiing Interessa for dyrking av bringebær har vore aukande siste åra. Det har både samanheng med at nye sortar med betre kvalitet som friske bær har vorte prøvde og kome i dyrking. Satsinga på dyrking av delikatessebær, og at dei første haustemaskinene er tekne i bruk for produksjon til industrien har verka stimulerande. Det vert heile tida laga nye sortar, men det er lenge mellom kvar gong vi finn gode sortar for våre dyrkingstilhøve. Siste åra har det vorte utvikla svært spanande sortar både i Canada, Skottland og Noreg. Fleire av dei har no vore prøvedyrka to tre år ved Planteforsk Kvithamar, Kise eller Njøs. Ved Planteforsk Kise vart det planta eit sortsforsøk med 11 sortar våren 1996 og eit med 13 sortar våren Felta vart forsøkshausta åra og

3 Ved Planteforsk Njøs vart det planta eit sortsforsøk med 20 sortar og seleksjonar våren 1996 og eit med 16 sortar og seleksjonar våren 1999 som har vore forsøkshausta i åra og Nokre av sortane har vore dei same i dei ulike felta, og til saman har det vore prøvd 44 sortar og seleksjonar av bringebær på Kise og Njøs dei siste åra. Alle dei norske og skotske seleksjonane i forsøka på Njøs var for dårlege. I denne artikkelen vert resultata berre for dei mest interessante sortane i forsøka på Njøs og Kise presenterte. Materiale og metode Planter av nye sortar har vi som oftast fått direkte frå foredlarane. Potta planter produserte frå rotmasse har vore planta på låge plastdekka drillar med dryppvatning. Seks planter med 50 cm avstand pr forsøksrute og som oftast to gjentak har vore nytta. Radavstanden har vore 3,5 m med kortklipt gras mellom radene. Planteradene er haldne smale (om lag 30 cm) ved fjerning av alle skot som har vakse opp til sides for radene. Alle unødvendige skot har vorte fjerna to-tre gonger gjennom vekstsesongen. Gjødsling, vatning og planteverntiltak har vore gjennomførde etter vanleg god praksis. Alle forsøk har vore hausta to - tre gonger pr veke. Vekt av 50 bær og vekt av friske og rotne bær har vore registrerte på alle forsøksrutene for kvar hausting. Viktige kvalitetseigenskapar har vorte vurderte ved eller straks etter hausting av fleire medarbeidarar, og det har som oftast vore nytta poengskala 1 9. Resultat Fleire av dei beste norske seleksjonane vart planta på Njøs alt i 1996, og resultata frå dette forsøket var eit viktig grunnlag for at sortane frå Planteforsk vart namngjevne. Nokre av dei nyaste skotske sortane kom også med i det forsøket, og dei har såleis vore prøvde i fleire forsøk. Sortsforsøket frå 1996 på Njøs vart forsøkshausta tre år ( ) og middeltala for dei åra er presenterte i tabell 1. Avlinga var størst hjå Glen Moy, men også fleire av dei norske sortane gav store avlingar i forsøket. Særleg sorten Ida gav dårleg inntrykk i dette feltet, men også Tea og Julia gav låg avling. Bærstorleik er ein viktig kvalitetsfaktor, og mange av dei nye sortane har store bær. Veten hadde mindre bær enn alle andre sortar med unntak av Algonquin som hadde svært små bær.

4 448 A. Nes og N. Heiberg / Grønn kunnskap 7 (2) Berre fem av sortane vart vurderte til å ha akseptabel smak i dette forsøket, med Hitra og Glen Ample som dei beste. Når vi ser smak og utsjånad i samanheng, var Agonquin og Glen Ample dei beste sortane. Dei små bæra hjå Algonquin gjer sorten mindre aktuell til handplukking. Både sukker og syre er viktige kvalitetskomponentar. Sukkerinnhaldet vart registrert som løyst sukker med refraktometer. Både Glen Ample, den nye norske sorten Tambar og den engelske Julia hadde særleg høgt sukkerinnhald. Bær som skal nyttast direkte som friske eller som skal frysast må vera faste. Det er ein viktig eigenskap i foredlingsarbeidet, og alle dei beste sortane i forsøket vart vurderte som faste eller bra faste. Tabell 1.Totalavling (kg/daa), bærstorleik (gram/bær) i middel av tre år, og smak*, utsjånad*, løyst sukker (brix) og fastleik** i middel av to år hjå 11 sortar av bringebær på Njøs. Table 1. Total berry yield (kg/0.1ha), berry size (gram/berry), mean of three seasons, and taste*, appearance*, soluble sugar (brix) and firmness**, mean of two seasons of 11 raspberry cultivars at Njøs. Sortar Totalavling Bærstorleik Smak Utsjånad Sukker Fastleik Cultivars Total yield Berry size Taste A ppearance Soluble solids Firmness Veten 956 3,7 4,3 4,4 9,4 Litt mjuk Glen Moy ,9 4,8 4,9 10,4 Fast nok Stiora ,9 4,6 5,8 8,8 Bra fast Tambar ,2 5,4 10,9 Fast Hitra ,5 6 8,7 Fast Glen Ample ,5 6,1 10.jul Bra fast Algonquin ,2 4,8 5,7 10,4 Fast Glen Lyon ,3 4,4 5,9 9,4 Fast Julia 983 4,7 4,4 4,1 10,7 Mjuk Tea 888 4,4 4,4 5,5 9,6 Mjuk Ida ,5 10,1 Mjuk * poeng 0 9: Høge tal positivt. 5 = akseptabelt. * points 0 9: High figures positive. 5 = acceptable **Vurdering: fast, bra fast, fast nok, og mjuk. **Evaluation: firm, fairly firm, firm enough and soft. Tabell 2 prentere resultata for avling og kvalitet for dei beste sortane i sortsforsøket som vart planta på Njøs i 1999 og forsøkshausta 2001 og Det positive inntrykket av Glen Ample vart her forsterka, men Glen Magna gav også både høg avling og store bær. Glen Rosa gav høg avling, men bærstorleiken var betydeleg dårlegare, medan Glen Shee hadde mindre avling, men store bær. Den canadiske sorten Tulameen hadde best smak, men både avling og bærstorleiken var moderat. Dei to skotske sortane Glen Ample og Glen Magna fekk høge poeng både for smak og utsjånad. Glen Ample var og den beste sorten for handhausting. Den norske, gule sorten Varnes kom og bra ut i dette forsøket, sjølv om avlinga var lita.

5 449 Tabell 2. Totalavling (kg/daa), bærstorleik (gram/bær) og smak* i middel av to år. Utsjånad* og plukkeeigenskapar* hjå åtte bringebærsortar på Njøs. Table 2. Total berry yield (kg/0.1ha), berry size (gram/berry) and taste*, mean of two seasons. A ppearance* and harvesting ability* of eight raspberry cultivars at Njøs. Sortar Totalavling Bærstorleik Smak Utsjånad Plukkeeigenskapar Cultivars Total yield Berry size Taste A ppearance Harvesting ability Veten ,4 4,2 4,6 3,8 Glen Ample ,2 5,3 5,7 5,6 Glen Magna ,1 5,1 5,4 4,8 Glen Rosa ,4 4,2 4,2 3,4 Glen Shee ,8 4,0 4,6 4,8 Tulameen 910 3,8 5,4 5,0 4,1 Frosta 960 3,3 5,0 4,5 3,3 Varnes 508 3,8 4,9 5,0 4,1 * poeng 0 9. Høge tal positivt. 5= akseptabelt. * points 0 9: High figures positive. 5 = acceptable Sortane i forsøket som vart hausta på Kise frå 1998 til 2000 synte seg å ha liten verdi for oss. Avlingane var moderate og kvaliteten var generelt dårleg. Svært mange av sortane hadde blaute bær og for dårleg smak for friskmarknaden. Resultata frå det forsøket vert difor ikkje presentert her. I det siste sortsforsøket med bringebær, vart alle dei nye skotske sortane samanlikna med m. a. fleire nyare norske sortar (tabell 3). Sortane Glen Ample og Glen Magna gav både best avling i sum for dei tre åra og hadde kvart år dei største bæra. Algonquin gav og store avlingar, men bæra var svært små. Fastleiken hjå bæra vart ikkje registrert i forsøket, men det ser ut som det var nær samanheng mellom kor faste bæra var og kor lett dei rotna. Det rotna mest bær første åra då det regna mykje i hausteperioden. Andre året var det nesten ikkje rotne bær, men det rotna ein del att siste året. Dei skotske sortane Glen Moy, Glen Magna, Glen Lyon og Glen Ample rotna lite (tabell 3). Dei har alle bra faste bær. Glen Shee var derimot den sorten med mest rotne bær kvart år. Bæra hjå Borgund rotna mykje, men både Veten og Balder rotna også nokså mykje, og sortane var mellom dei svakaste.

6 450 A. Nes og N. Heiberg / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 3.Totalavling (kg/daa), bærstorleik (gram/bær) og rotning (%) i middel av tre år hjå 13 bringebærsortar på Kise. Table 3.Total berry yield (kg/0.1ha), berry size (gram/berry) and rotted berries (%), of 13 raspberry cultivars at Kise. Mean values of three seasons. Sortar Totalavling Bærstorleik Rotne bær Cultivars Total berry yield Berry size Rotted berries Veten 930 3,73 7,83 Algonquin ,57 4,47 Balder 878 3,17 7,13 Borgund 831 4,17 10,23 Glen Ample ,23 4,43 Glen Lyon 703 3,37 4,33 Glen Magna ,13 4,10 Glen Moy 712 4,07 3,93 Glen Rosa 835 2,97 5,10 Glen Shee 991 4,93 8,10 Ida 917 4,07 6,97 Julia 613 4,40 5,77 Tea 978 4,27 6,37 Midt i hausteperioden 2001 vart det arrangert markvandring i bringebærfeltet på Kise, og deltakarar på denne samlinga vart inviterte til å vera med nokre av dei tilsette å vurdera viktige kvalitetseigenskapar hjå sortane. Resultatet er presentert i tabell 4 som middeltal av 13 domarar. Glen Magna, Julia og Glen Ample vart dei tre beste på smak og aroma. Algonquin kom og godt ut i fleire eigenskapar, men som totalinntrykk vart dei med best smak bedømde som dei beste. Tabell 4. Vurdering av viktige kvalitetseigenskapar (poeng*) hjå 13 bringebærsortar på Kise. Table 4. Evaluation of some quality factors (points*) of 13 raspberry cultivars at Kise. Sortar Smak og aroma Farge Glans Fastleik Totalinntrykk Cultivars Taste and aroma Colour Shininess Firmness Total appearance Veten 2,6 3,4 3,1 2,8 2,9 Algonquin 3,8 5,7 5,2 3,6 4,2 Balder 4,2 5,4 5,1 4,4 4,4 Borgund 4,7 3,8 4,9 3,3 4,3 Glen Ample 5,1 5,4 4,8 4,5 5,2 Glen Lyon 4 4,1 3,2 4,3 3,9 Glen Magna 6,7 6,5 6,7 6,3 6,8 Glen Moy 3,4 3,8 3,2 4,6 3,5 Glen Rosa 3,8 4,8 4,2 5,1 3,6 Glen Shee 3,1 3,3 4,2 4,9 3,5 Ida 3,7 4,5 3,8 3,5 4,2 Julia 5 5,8 5,5 6,2 5,4 Tea 3,8 4,1 4,0 3,6 3,7 * poeng:1 9: Høge tal positivt. 5 = akseptabelt. * points:1 9: High figures positive. 5 = acceptable.

7 451 Diskusjon. Dei nyaste norske sortane har til no berre vore med i sortsforsøk på Njøs. Resultata så langt syner at fleire av dei kan verta verdfulle sortar. Dei vart planta i eit nytt sortsforsøk på Kise våren 2001 og vil verta forsøkshausta frå sommaren Dei er og planta i nokre mindre prøvefelt hjå dyrkarar. Den skotske sorten Glen Moy har vore dyrka ein del og vi kjenner han etter kvart godt. Denne sorten var med i det første forsøket på Njøs der han gav svært god avling og bra store bær. Smak og utsjånad vart vurdert litt svakare enn for dei aller beste, men bæra var faste og hadde høgt sukkerinnhald. Plantene hjå Glen Moy er litt lite vinterherdige og avlinga varierer ofte mykje frå år til år. I forsøket på Kise vart plantene litt frostskadde og avlinga moderat. Bæra var faste, men for dei andre kvalitetseigenskapane kom sorten dårlegare ut enn dei beste. Glen Ample har vore med i to forsøk på Njøs og eitt på Kise. Det er godt samsvar mellom resultata i forsøka for denne sorten. Glen Ample har vore ein av dei beste, med stor avling, store, bra faste bær som rotna lite. Bæra hadde høgt sukkerinnhald, smaka godt og var fine og glansfulle. Bæra er mykje lysare enn Veten, men dei er godkjende for bruk i industrien. Glen Magna var med i det siste forsøket på Njøs. Sorten gav god avling av store, fine bær med god smak. I forsøket på Kise fekk plantene lite frostskade, gav god avling og svært store bær som rotna lite. Bæra vart vurderte som svært gode, faste og med fin farge. Glen Magna er svært lik Glen Ample, men bæra hjå Glen Ample er meir tiltalande og bør difor veljast. I Storbritannia har dei også valt Glen Ample som hovudsort. Sortane Glen Rosa og Glen Shee gav store avlingar på Njøs, men dei andre eigenskapane var middels eller under det. På Kise vart desse sortane ein del frostskadde og gav moderate avlingar. Viktige kvalitetseigenskapar vart her og vurderte som middels og knapt det. Glen Lyon har vore med i forsøka både på Njøs og Kise og har vore dyrka ein del. Sorten gjev for lita avling, vert ofte frostskadd og bæra er litt for sure, så sorten bør difor ikkje plantast meir. Den engelske sorten Julia gav moderat avling på Kise, men vart elles positivt vurdert for fleire kvalitetseigenskapar, men bæra rotna ein del. På Njøs var avlinga også moderat, og bæra vart der dømde som mjuke. Bæra er litt lite tiltalande og kvaliteten er ikkje godteken i industrien, så sorten bør ikkje dyrkast. Algonquin kjem frå Canada. Plantene er svært herdige, og sorten gav gode avlingar både på Njøs og Kise, men bæra var svært små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var bra faste og hadde brukbar smak. Dersom det kan nyttast mekanisk hausting betyr bærstorleiken lite og då kan sorten vera meir aktuell.

8 452 A. Nes og N. Heiberg / Grønn kunnskap 7 (2) Dei nye norske sortane Ida og Tea har vore med både på Njøs og Kise. På Njøs gav sortane liten avling, særleg Ida. Resultata på Kise var betre, og dei har og fleire gode eigenskapar, men bæra er for mjuke og sortane bør ikkje plantast. Det same gjeld Borgund som har mjuke bær og rotna mykje i forsøka på Kise. Dei nye sortane Stiora, Hitra, Frosta, Tambar og Varnes må prøvast meir før dei eventuelt kan verta tilrådde. Konklusjon. Dei nyaste nors ke sortane er enno lite prøvde, men dei er no planta for vidare prøving fleire stader. Fleire av dei har og vore prøvde i plasthus, men med unntak av Frosta høvde dei svært dårleg for slik dyrking. For dyrking på friland, er konklusjonen førebels følgjande: Stiora gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. Hitra gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær i forsøket på Njøs. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. Tambar gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. Varnes har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Frosta har mørke, gode bær, men bærstorleiken har vore ujamn. Alle desse sortane må prøvast meir før dyrkingsverdien er godt nok dokumentert. Dei skotske sortane Glen Ample og Glen Magna har synt seg å vera betre enn Glen Moy. Dei to sortane er nokså like, og Glen Ample bør veljast sidan den sorten også kan nyttast i industrien. Sorten høver dessutan godt for dy rking i veksthus. Tulameen har vore ein del frostskadd, men har svært fin bærk valitet. Sorten vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus.

9 453 Glen Rosa og Algonquin har gjeve bra avlingar, men små bær med bra kvalitet. For maskinell hausting kan sortane vera interessante. Algonquin er meir vinterherdig enn Glen Rosa. Borgund har svært mjuke bær og høver difor dårleg for konsummarknaden. Dei eldre nors ke sortane Veten og Balder er industrisortar som ofte får frostskade og dermed varierande avlingar. Bæra er også litt små og mjuke, men for industrien vil dei framleis vera dei viktigaste sortane.