SAKSFRAM LE GG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 17 / 218

Transkript

1 SAKSFRAM LE GG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 17 / 218 Grunnlaget for handsaming av næringssaker. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner dokumentet «Grunnlag for handsaming av næringssaker» som retningsgjevande for næringsarbeidet i Luster kommune, med fylgjande to endringsframlegg som skal arbeidast inn i dokumentet: Under overskrifta «industri» kjem fylgjande til legg: Det er no fleire verksemder i Luster kommune som utviklar og produserer merker og etikettar. Desse verk s emdene utviklar og produserer ulike typar merke/etikettar, dei har ulik e produksjonsmåtar, noko ulik teknologi og ulike marknader. Det er likevel også verksemder i Luster kommune som i hovudsak har lik produksjon /produkt og som konkurrerer om dei same kundane, sjølv om marknaden både er nasjonal og internasjonal. I det vidare bør Luster kommune kunne støtte større utviklingsarbeid innafor nye produ ktområde og nye marknader, som verksemdene i denne bransjen planlegg. Utviklingsprosjekt med innovasjon, nye produkt og ny teknologi vil vere prioritert. Luster kommune vil sjå det som interessant om verksemdene organisere r samarbeidsprosjekt, og vil kunne støtte utviklingssamarbeid mellom verksemdene innafor dette «clusteret». Under overskrifta «landbruk» kjem fylgjande endring: Anleggstilskot til bringebærdyrking på friland vert teke bort. Som overgangsordning må dei som har fått første gongs utbetaling, også få resttilskotet utbetalt når oppbindingsmateriellet er på plass. Ordninga med rentefritt lån gjennom næringsfondet til bruksutbygging vert utvida til også å gjelda tunneldyrking av bær, med nedbetaling over 10 år. Tilskotsordningane til landbruk v il bli praktiserte slik at når det er utbetalt tilskot på nivå med budsjettet, skal anten det gjerast tilleggsløyving gjennom tertialrapportvedtak eller aktuelle saker vert overførde for utbetaling til neste budsjettår.

2

3 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune. Vedteke av kommunestyret Uprenta vedlegg : Samandrag: Dokumentet «Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune» har vore nytta i næringsarbeidet dei siste 10 åra. Dokumentet har vore endra/oppgradert fleire gonger gjennom årlege drøftingar i formannskapet/næringsutvalet/ kommunestyret. Slik sett er det som ligg i dokumentet gjennomtenkt og solid politisk forankra. Rådmannen kjem med framlegg om eit par endringar i dokumentet innafor området industri og landbruk. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Dokumentet «Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune» har vore nytta i næri ngsarbeidet dei siste 10 åra. Dokumentet har vore endra/oppgradert fleire gonger gjennom årlege drøftingar. Slik sett er det som ligg i dokumentet gjennomtenkt og solid politisk forankra. Luster kommune nyttar årleg midlar til direkte tilskot til næringsl ivet. Det totale tilskotet varierer årleg: 2.1 mill kr i 2016 (ikkje endeleg tal), 2.5 mill i 2015, 1.2 millionar i 2014, 3.3 mill kr i 2013, 4.2 i Tilskot til landbruket utgjer i tillegg mellom mill kvart år. Luster kommune har og eit stor t utlån frå næringsfondet til næringslivet. Pr var det 79 mill kr i utlån. Tilsagn om utlån 2016 ; 4.8 mill (ikkje endeleg tal), 2015 ; 10.4 mill, 2014 ; 4.8 mill, 2013 ; 14.3, 2012 ; Avdrag inn 2016 ; ca 11 mill (ikkje endeleg tal), 2015 ; 5.2 mill kr, 2014 ; 5.6 mill kr og 2013 ; 7.6, 2012 ; 6.6 mill kr. Tala ovanfor syner at det ikkje har vore auke i tilsagn av tilskot og lån dei siste åra. Rådmannen har ikkje store framlegg til endringar i dokumentet «Grunnlag for handsaming i næringssaker», men vil komme med to endringsframlegg. Merking/emballasje I kommunestyresak 21/16 i mars 2016 om finansiering a av H TL - selskapa som Atle Gandrudbakken står bak på Galdatoppen, heiter det i siste del av vedtaket: På grunn av stor konkurranse innanfor denne bransjen må kommunestyret ta dokumentet «Grunnlag for handsaming av næringssaker i Luster kommune» opp til ny handsaming, der ein ser på industri som eige punkt under 1.5. Dette fordi ein del av industrien no kon kurrerer i den nasjonale marknaden. Industri

4 Det er no fleire verksemder i Luster kommune som utviklar og produserer merker og etikettar. Desse verk s emdene utviklar og produserer ulike typar merke/etikettar, dei har ulike produksjonsmåtar og noko ulik teknologi og ulike marknader. Det er likevel også verksemder i Luster kommune som i hovudsak har lik produksjon og konkurrerer om dei same kundane, sjølv om marknaden både er nasjonal og internasjonal. I det vidare bør Luster kommune kunne støtte større u tviklingsarbeid innafor nye produktområde og nye marknader, som verksemdene i denne bransjen planlegg. Utviklingsprosjekt med innovasjon, nye produkt og ny teknologi vil vere prioritert. Luster kommune vil sjå det som interessant om verksemdene kunne organ isere samarbeidsprosjekt, og vil kunne støtte utviklingssamarbeid mellom verksemdene innafor dette «clusteret». Landbruk Det har dei siste åra vore variasjon av forbruk inna n for dei ulike tilskots - ordningane til landbruksnæringa. Dei 2 siste åra har forb ruket vore ein god del høgare enn budsjettert. Då det samla på eininga har vore budsjettramme så har tilskot vorte betalt ut. Det bør, og på grunnlag av budsjett 2017, gjerast ei innstramming her. Den meste aktuelle endringa i nna n for ordningane til landbr uk er å ta bort anleggstilskotet til bringebær på friland. Taket for industribær er nådd og då er det ikkje fornuftig å stimulera til meir planting her. Derimot er det framleis aukande etterspurnad etter konsumbær dyrka i kontrollerte omgjevnader (tunnel ar). Dette er kostbare etableringar, kroner pr. daa. Plantingar av dette slaget vert støtta med tilskot frå Innovasjon Noreg og ordninga med rentefrie lån til bruksutbygging bør kunne utvidast til også å gjelda tunneldyrking av bær. Imidl ertid vil det ut frå pårekna levetid/omløpstid vere rettast å nytta 2 års avdragsfri periode og så ned - betaling over 8 år, tilsaman 10 år.(driftsbygningar har 2+13 tilsaman 15 år.) Anleggstilskotet til jordbær kan halda fram. Her er det stor underdekning og Luster Grønt slit med å halda mottakslinja oppe for denne produksjonen. Framlegg til justering: 1. Anleggstilskot til bringebærdyrking på friland vert teke bort. Som overgangsordning må dei som har fått første gongs utbetaling, også få resttilskotet utbet alt når oppbindingsmateriellet er på plass. 2. Ordninga med rentefritt lån gjennom næringsfondet til bruksutbygging vert utvida til også å gjelda tunneldyrking av bær. Å ta bort anleggstilskot til bringebærdyrking, vil føre til mindre forbruk av tilskotsmi dlar. Utover det vil tilskotsordningane til landbruk bli praktiserte slik at når det er utbetalt tilskot på niv å med budsjettet, skal det anten gjerast

5 tilleggsløyving gjennom tertialrapportvedtak eller aktuelle saker vert overførde for utbetaling til nest e budsjettår. Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner dokumentet «Grunnlag for handsaming av næringssaker» som retningsgjevande for næringsarbeidet i Luster kommune, med fylgjande to endringsframlegg som skal arbeidast inn i dokumentet: Under overskrifta «industri» kjem fylgjande tillegg: Det er no fleire verksemder i Luster kommune som utviklar og produserer merker og etikettar. Desse verksemdene utviklar og produserer ulike typar merke/etikettar, dei har ulike produksjonsmåtar, noko ulik tekn ologi og ulike marknader. Det er likevel også verksemder i Luster kommune som i hovudsak har lik produksjon/produkt og som konkurrerer om dei same kundane, sjølv om marknaden både er nasjonal og internasjonal. I det vidare bør Luster kommune kunne støtte større utviklingsarbeid innafor nye produktområde og nye marknader, som verksemdene i denne bransjen planlegg. Utviklingsprosjekt med innovasjon, nye produkt og ny teknologi vil vere prioritert. Luster kommune vil sjå det som interessant om verksemdene org anisere r samarbeidsprosjekt, og vil kunne støtte utviklingssamarbeid mellom verksemdene innafor dette «clusteret». Under overs krifta «landbruk» kjem fylgjande endring: Anleggstilskot til bringebærdyrking på friland vert teke bort. Som overgangsordning må dei som har fått første gongs utbetaling, også få resttilskotet utbetalt når oppbindingsmateriellet er på plass. Ordninga med rentefritt lån gjennom næringsfondet til bruksutbygging vert utvida til også å gjelda tunneldyrking av bær, med nedbetaling over 10 år. Tilskotsordningane til landbruk vil bli praktiserte slik at når det er utbetalt tilskot på nivå med budsjettet, skal anten det gjerast tilleggsløyving gjennom tertialrapportvedtak eller aktuelle saker vert overførde for utbetaling til neste budsje ttår. D ato: Jarle Skartun Olav Grov rådmann Næringssjef Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

6