Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Transkript

1 Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren

2 Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten Rubinstep og haustetider Konklusjon Elstar

3 Nye fruktsortar er viktig Men like viktig å dyrka optimalt dei me har Sortsfordeling i Noreg 2013 Aroma 19% Raud Aroma 21 % Summerred 18 % Raud Gravenstein 12 % Discovery 11 % Julyred 5 % Andre 14 % Aroma

4 Rettleiingsprøvinga i frukt er langsiktig Årleg inntak av nytt plantemateriale frå Graminor og utlandet som vonleg er tilpassa klimaet i Noreg Tidsakse frå inntak av podekvist til avslutta feltforsøk første prøving - minst 6 år Med karantenedyrking 2 ekstra år Registrering av pomologiske karakterar Implementering av kunnskap

5

6 Storskalaforsøk med nye eplesortar Føremål: Auka verdiskaping hjå norske fruktdyrkarar med intensiv dyrking av 10 nye eplesortar i fire storskalaforsøk på Aust- og Vestlandet Samarbeidsprosjekt mellom Norske epledyrkarar, Bioforsk, Graminor, Sagaplant, Fjeld Hagebruk, Norsk Landbruksrådgjeving og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund Prosjekteigar: Norsk landbruksrådgiving Viken/ Gaute Myren Prosjektleiar: Bioforsk Ullensvang v/mekjell Meland Finansiering: Innovasjon Norge. Tilskotssum kr. 2,6.mill (50%) og eigenandel (50%) Prosjektperiode:

7 Feltforsøket ved Bioforsk Ullensvang Plantetid: Mai 2010 Planteavstand: 1,0 x3,5 m Pollensortar: Prydeple Moderne dyrkingsopplegg

8 Na Collina Na BC 9P Appache Machiels Rubinola Rubinstep Elan Creston

9 `Rubinstep`(Piourette ) Tsjekkisk sort Modnar i første halvdel av oktober. Fin fargeutvikling og god kvalitet. Brukstid november- februar. Faste frukter. Produktiv og kjem tidleg bering. Sterk mot epleskurv, men må sprøytas

10 Avling, kg pr. tre, Ullensvang og Lier Sort Ullensvang Lier 2. vekstår 3. vekstår Sum 2. vekstår 3. vekstår Sum Na ,3 3,6 5,9 2,0 6,7 8,7 Collina - 6,3 6,3 1,3 4,6 5,9 Na (Øya) 2,1 5,8 7,9 0,7 4,4 5,1 BC9P ,8 1,6 3,4 1,9 4,3 6,2 Machiels 1,1 3,9 5 0,3 7,4 7,7 Appache 1,4 4,9 6,3 0,7 7,4 8,1 Rubinola 0,2 6,1 6,3 0,0 8,3 8,3 Rubinstep 1,9 4,1 6 3,6 9,8 14,4 Elan 3,9 7,6 11,5 1,6 9,8 11,4 Creston 0,6 4,4 5 1,6 8,8 10,4

11 Avling, kg pr. daa Lier 3. vekstsesongen (2012) Nedfall <65 mm >65 mm Utsortert

12 Avling, kg pr. daa- Lier 4.veksesongen (2013) hjå fire eplesortar 12

13 Haustetid Rubinstep Forsøksopplegg Lokalisering: Lier, Gvarv, Ullensvang og Loen Tre haustetidspunkt med ei veke mellomrom Austlandet: Veke 40, 41 og 42 Vestlandet: Veke 41, 42 og 43 Innsending av 60 eple frå kvar lokalitet til Bioforsk Ullensvang for lagring og analyse av fruktkvalitet Lagring og prøveuttak etter 1, 2 og 3 mnd 13

14 Klima vekstsesongen mai 1. oktober Stad Varmesum, Middel temp, Samla nedbør, > 4 grader C grader C mm. Lier ,9 557 Ullensvang ,

15 Fruktkvalitet, endring med lagringstid Grunnfarge: Skala 1-9 (gul) Stive: Skal 1-10 (utan stive) 15

16 Lier, Fruktkvalitet ved hausting Hausting 30. sept 16

17 Lier, Fruktkvalitet etter 3 mnd lagring Haustetid: 7.oktber Lagring til 7.januar 17

18 Ullensvang, fruktkvalitet ved hausting 18

19 Ullensvang, fruktkvalitet etter 3 mnd lagring Haustetid: 18. okt. Lagra til: 18. jan. 19

20 Lier og Ullensvang, fargeutvikling hjå epla ved hausting 20

21 Rubinstep Oppsummering hausting/lagring Haustetid ut i oktober Heng hardt på, tåler ein hauststorm Må ha god orangeraud dekkfarge ved hausting Må lagrast etter hausting Bør omsetjast på slutten av norsk sesong eller fram mot jol/etter jol Lier 21. okt 21

22 Oppsummering - framhald Aktuell for felt med lang nok vekstsesong Produktiv sort Krev god tynning av blom eller kart, småfallen sort Middels vekst, men krev god oppstøtting Seint mogen, hausting kring Ingerid Marie/Karin Schneider Må lagrast etter hausting for å bli mjukare og utvikla betre grunnfarge Kan ha utfordringar kring trehelse td frukttrekreft og er frostfølsom ved kalde vintrar 22

23 Konklusjonar Gode sortar og rett dyrking er avgjerande for framgang i fruktnæringa Viktig med tilgang på nytt plantemateriale frå utlandet eller norske foredlingsprogram tilpassa norske veksetilhøve Rettleiingsprøvinga må vera effektiv og ny kunnskap raskt implementerast til omverda