Øko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult
|
|
- Hugo Tor Thoresen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Øko møte Basisregler beskjæring epler Avling / Vekst Sprøyteteknikk Jop Westplate (NLRØ) Basis regler Nyplantet trær Kvalitet Innhold beskjæring Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult STS 1
2 Vekstovergang tomt skot Uten blomsterknopp 2
3 Vindu Dominerende greiner Fruktputeskot 3
4 Tapp Vinterhøyde = Rekkeavstand - 0,5 m (nord-sør) Fjerne ende knopp på årsskot for å forbedre blomsterknopp danning 4
5 Nyplante trær 5
6 Fjerne basis greiner ja eller nei ved planting? Reaksjon på tapp Mer vekst i resterende greiner Begrense lengde på basis greiner i planteår Unngå naken greiner Lengde: (plantavstand 10cm)/2 Usikker 6
7 Beskjæring i år 2 gir mer reaksjon på sår Og spare noen 1-års skud => produksjon Antall Basisgreiner 6-7 7
8 Kvalitet begynner med beskjæring Mange greiner gir masse frukt Redusert antall greiner gir kvalitet frukt Gammel grein Skygge Tynning Redusert kvalitet 8
9 Slanke / smalle topper 1 og 2 årige greiner Basisgreiner: kun fruktputeskot og 1-årig 9
10 Fin farge på utside av tre Men på innside Slanke basisgreiner gir kvalitet 10
11 Fjernet gaffelgreiner for seint Fjernet gaffelgreiner i riktig tid, finere bekledning Eksempel 1: før beskjæring 11
12 Eksempel 1: etter beskjæring Eksempel 2: før beskjæring Eksempel 2: etter beskjæring 12
13 Eksempel 3: før beskjæring Eksempel 3: etter beskjæring 13
14 Avling / Vekst Avling skal ikke påvirke vekst/volumutvikling: avlingsnivå må reguleres etter vekst. Vekst kan påvirkes f eks med beskjæring Handtynning er nødvendig Avling / Vekst Discovery Kg/daa % kg kl % % % % % Gjennomsn % => Tall er fra klient; altså produksjon per netto areal, offentlige tall er bruto areal (altså lavere) => Begge øko og konvesjonell sliter med å få opp produksjon => Stor variasjon i tall Avling / Vekst Discovery strategi Maksimalt vekst (start er viktig) Ikke avling før trær er på vinterhøyde (!) Kvalitet: sprekk (unge trær), kork Fjerne blomster(-knopper) Intensiv beskjæring 100 kg marihønne+ per daa?? 14
15 Avling / Vekst R Aroma Kg/daa % kg kl % ??% % % % Gjennomsn % 15
16 Avling / Vekst Aroma strategi Moderat til sterk vekst Kan tåle avling tidligere enn Discovery (store(!) frukt) Trenger bra plantematerial Beskjeden beskjæring 16
17 Avling / Vekst opsummerende 17
18 Sprøyteteknikk Frukt Gammeldags. Gammeldags. 18
19 Utstyr 19
20 Generell inntrykk Vanlig 1/3 på tre 1/3 på bakken 1/3 drift Optimalisert 60% på tre 20% på bakken 20% drift 20
21 God dekning Rett dosering på trea Viktige mål Minst mogeleg arbeid Sikkerheit for den som sprøyter Minst mogeleg avdrift / avrenning Dekning ATR 21
22 Dekning AVI Dekning Dråper per cm2 : Insekticid Fungiciden Rette dyser Rett trykk Rett fart Rett dosering Korleis oppnå dette? 22
23 Dosering Vanskeleg å tilpassa til alle tilhøve Utgangspunkt -> Dosering pr. daa Ulike forsøk på å få lik dose pr. cm 2 bladflate/ kvist uansett Pr. 100 m rad Dosering pr. 100 liter x konsentrasjonsfaktor TRV Vertikal treflate (Tyskland) Tree area density (PACE) osb. osb. Dosering Enklast -> Pr. netto daa frukthage Enkelt å nytta «Fruktklienten» til å planleggja sprøyting Full kontroll på korleis ein kjem ut med væskeforbruk osb. NB! Dose til fullvaksne tre, reduser for småtre T.d. ved å stengja dyser oppe Auka fart eller redusera litt på trykk Dosering 23
24 Redusert væskemengde Optimal væskemengde > 40 liter / daa-> Avrenning For lågt (15 liter/daa) gir for dårleg dekning? Optimalt liter / daa Kanskje litt meir til oljesprøyting? Redusert væskemengde Mindre avrenning -> Ureining og tapt plantevernmiddel Mindre arbeid med fylling Mindre tid eksponert for konsentrerte produkt Lågare væskemengde Nye dyser Betre spreiebilete ATR/TVI 80 Gul/brun/(oransje) 24
25 ATR Redusert avdrift (Og best mogeleg dekning) Tverrstraumsaggregat Fleire EU-land: Krav avhengig av avstand til vatn, middel osb. Prosjekt: «Verlustarm sprühen», Bodensjøen, Steiermark & Sør-Tyrol «Rett samspel mellom dropar og luft» 25
26 Tverrstraum (/skråstraum) Redusert avdrift 26
27 Avdrift Nytt regelverk 27
28 Fart på kraftuttak/vifte 540 rpm er i mange tilfelle for mykje Tåke skal ideelt sett berre kom rett gjennom rekkja Erfaringar frå sprøytedemonstrasjonar Vanlegvis er ikkje sprøyteresultatet slik dyrkaren trur. Flatdyser / platedyser har dårleg dekning. Albuz ATR dyser har god dekning. Generelt er ikkje 5 dyser på kvar side nok for å få god dekning. Sprøyter med rundt aggregat gir ikkje så god dekning som tverrstraums aggregat. Me har også sett at om ein kjører berre litt fortare, kan ein få betre dekning. Dyrkarar brukar standard innstillingar for alle felt, sjølv på nyplantingar med lite volum i høve til fullvaksne tre med fult volum. 28
29 Nyttige formlar Væskeforbruk (l/min) = radavstand (m) x Væskemengde pr daa (l/daa) x fart (km/t) 60 (4m*40li/daa*6km/ti)/60=16 li/min Total (2*6=)12 dyser: 1,33 li/min/dyse Trykk: (required output/known output) 2 * known pressure Albuz ATR oransj: 1,39li/min@10 bar (1,33li/min/1,39li/min) 2 * 10 bar = 9,15bar Fart og Dekning Fart og Dekning Øke fart => dekning bra? (erfaringer fra fruitconsult) 29
30 Snoer peer Dwarsstroom met reflectiescherm 6 en 11 km/u 200 en 109 l/ha 5,5 bar doppen Albuz bruin 30
31 V-haag peer Dwarsstroom 6,5 en 10,5 km/u 250 en 160 l/ha 9 bar 9 doppen Albuz (7 bruin, 2 lila) 31
32 32
33 Vedlikehold Vedlikehold 33
34 34
35 Vedlikehold Ledninger Dritt byger seg opp i laveste nivå 35
36 Test utstyr 36
37 37
38 Væske mengde Luft, darlig 38
39 Luft bedre Anbefalinger PTO ikke 540 => 300 (IT) er akseptabel (omtrent 1200 på vifte) Væskemengde optimalt 30 l/daa? (4 m høye tre) Fart opp til 7 km/t 39
40 Spørsmål?? 40
Sprøyteteknikk i bringebær Hamar
Sprøyteteknikk i bringebær Hamar 15.03.2016 Rune Vereide, Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane Utvikling frå Bjerknes-bom til tåkesprøyter Ulike tåkesprøyter med aksialvifte, lågt montert viftehus
DetaljerAvdriftsreduserande tiltak ved sprøyting i bringebær
Avdriftsreduserande tiltak ved sprøyting i bringebær Bærseminar Hamar 20.-21.03.2018 Rune Vereide, NLR Vest Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Avstandsgrenser for plantevernmiddel til vatn Middel Frukt
DetaljerSprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
DetaljerKjemiske midler mot tørråte
Kjemiske midler mot tørråte iddel Tyfon (Ridomil) Revus (ereno,acrobat) Ranman + Renol (hirlan) Virkning/ transport Kontakt og systemisk oppover Translaminær og litt ford. Til nye blad Kontaktmiddel med
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
DetaljerGjødselvanning. Spørsmål og svar
Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon
Detaljer1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG
Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN
DetaljerVEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken
VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken INNHALD Generelt om vekstregulering hjå epletre Rotskjering
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerFrukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte
1 Frukttrekreft og risiko for fruktråte Frukt Plantevern Resultat frå eit lite sprøyteforsøk med ulike kjemiske plantevernmidlar og tidspunkt rundt blomstring i 'Summerred' og 'Raud Gravenstein'. Frukttrekreft
DetaljerSJEKKLISTE FOR SPREDEUTSTYR MED JORDBÆRBOM
SJEKKLISTE FOR SPREDEUTSTYR MED JORDBÆRBOM Denne sjekklista brukes til å kontrollere spesialutstyr for sprøyting av jordbær. Kontrollen tar mindre enn to timer. Det brukes kun reint vann. Sjekklista er
DetaljerProsjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»
Fastsetjing av haustetidsvindauge i norsk fruktdyrking Endre Bjotveit Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Systematisering av arbeidet med haustetidsprognosar Fastsetjing av haustetidsvindauge
DetaljerS J E K K L I S T E - T Å K E S P R Ø Y T E
S J E K K L I S T E - T Å K E S P R Ø Y T E Sjekk tåkesprøyta med reint vann foran hver sprøytesesong for å * dosere rett mengde plantevernmiddel * redusere avdriften * oppnå en bedre sprøytekvalitet *
DetaljerBESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap
BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag
DetaljerStorskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang
Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten
DetaljerAvling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun
Avling i økologisk epledyrking v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Det er underdeking av norsk økologisk F & B «Omsetningen av økologiske poteter, grønsaker og frukt øker jevnt, og for mange
DetaljerResultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.
1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort:
DetaljerStrategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerSprøyteteknikk. Sammendrag. Faktablad Integrert plantevern. Februar Bruk av pesticider er siste utvei ved Integrert plantevern (IPV)
Faktablad Integrert plantevern Sprøyteteknikk Februar 2016 Foto: Jens Christian Andersen Sammendrag Bruk av pesticider er siste utvei ved Integrert plantevern (IPV) Følgende faktorer er viktige for å minimere
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerTo etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.
Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
DetaljerØkonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking
Økonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 77 2017 Torbjørn Haukås og Ingrid Martine Romsaas Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerFagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerFØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT
FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT Oppsummering frå møte med Aad Wisse, AWIKA advies, mandag 11. november 2013 Referent: Jan Meland, Frukt i fokus Nærmare 40 fruktprodusentar var samla på kveldsmøte
DetaljerPlantevernutstyr og sprøyteteknikk
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at
DetaljerNorsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerØkomøte Gjødsling / Jord
Økomøte 2018-01-24 Gjødsling / Jord Innhold Bakgrunn Elementer (i tre) Elementer (i jord) Gjødsling Bakgrunn For å få en så effektiv mulig fotosynthese trenger vi næringstoffer (Elementer) i optimal
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerMaskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk
Rengjør sprøyten og unngå sprøyteskader Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk Blæstad, d. 21/6-2013 Av Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver Tlf: 62 55 02 50 Ved overgang fra sprøyting med et preparat
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerKampen mot potettørråte; Sprøyteteknikk
Kampen mot potettørråte; Sprøyteteknikk Innlegg den 15/1-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Hedmark Landbruksrådgiving Maskinteknisk rådgiving 2 Sprøyting mot tørråte Krav til sprøyteoppgaven -
DetaljerNorsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016
Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016 Skal innom nokre punkt for å finne svaret: Litt historie Marknadspotensiale Utfordringar Strategi for
DetaljerEksamen MAT1005 matematikk 2P-Y va ren 2015
Eksamen MAT1005 matematikk 2P-Y va ren 2015 Oppgåve 1 (2 poeng) Dag Temperatur Måndag 4 C Tysdag 10 C Onsdag 12 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Laurdag Tabellen over viser korleis temperaturen har variert i løpet
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
DetaljerNæringsforsyning i frukt
Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og
DetaljerBlomsterknoppdanning og eplesorter i Norge
Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn
DetaljerÅ lykkast med økologisk fruktproduksjon
Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar
DetaljerKva gjer vi med resistens mot gråskimmel?
Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel? Gunn Mari Strømeng, Belachew Asalf og Arne Stensvand, 18.03.2016 1 Fungicidresistens Stabil, nedarva eigenskap i ein sopp-populasjon Single-site inhibitors : Verkar
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerVårmøte frukt. 23. Mars 2015. Gaute Myren
Vårmøte frukt 23. Mars 2015 Gaute Myren Plantevern og forsøksresultat plomme Plantevern og forsøksresultat eple Nytt om frukt, forsøksmelding Klima i vinter Viktige forsøksresultat Kva bør gjerast i år??
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerØkologi-satsing i Norge
Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010
DetaljerSortsprøving i bringebær
Sortsprøving i bringebær Bærseminar Ringebu 17.03.12 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Prøvefelt bringebærsortar Stad Planteår Tal planter Sortar og seleksjonar Seleksjonar per sort frå andre
DetaljerFYLKESMANNEN I HORDALAND
Referat frå dialogmøtet mellom næring og FoU, Ulvik 28.01.2016 Tema: Norsk frukt skal dekke etterspurnaden etter frukt i utvida norsk sesong Økologisk og konvensjonell eple- og plommedyrking Tilstades:
DetaljerLitt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerStell og drift av tettplantingar Konvensjonell og økologisk drift
Dyrkingsmanual Stell og drift av tettplantingar Konvensjonell og økologisk drift Skjering Vekstkontroll Plantevern Næringstilførsel Vatning Hausting INNHALD Innleiing... 3 Økologisk drift... 3 Om å lukkast
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerPraktiske erfaringar med økologisk fruktdyrking
Praktiske erfaringar med økologisk fruktdyrking Start i 2003 Ca 3 daa eple Ca 4 daa plommer 2018 Ca 25 daa eple Ca 15 daa plommer Utfordringar / problem Det er aldri det som du trur som vert problem
DetaljerNytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle
Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
Detaljer3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )
3- årig utviklingsprosjekt i Telemark (2013-2016) Finansiert av FMLA Telemark Initiert av Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag Administrert av Midt-Telemark Landbrukskontor, www.landbruketshus.no Styringsgruppe
DetaljerHaustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017
Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017 Måndag 25.09 er det teke ut prøvar av Summerred, Raud Gravenstein og Raud Aroma. Haustetidsvurderingane er gjort i samarbeid med Innvik Fruktlager og
DetaljerTips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær
Tips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær Tips for ettermontering, dryppvern på Klip-Klap-bom Klip-Klap-bom er ikke levert med dryppvern og dette må derfor ettermonters hvis sprøyteutstyret
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerWeb: Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ Telefon:
Randabergs første fruktgård Web: http://www.sandalengard.com Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ E-mail: joat@broadpark.no Telefon: 905 83 186 Litt om epler På Sandalen gård har vi prøvd ulike
DetaljerLønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerSikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet
Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerEtablering av ei fruktplanting
Etablering av ei fruktplanting Økologiske og konvensjonelle metodar Førebuing av jorda Ugraskontroll Plantearbeidet Oppstøttingssystem Vatningsanlegg Innhald 4 5 7 8 10 11 12 14 23 Førebuing av plantefelt
DetaljerEtablering av ei fruktplanting
Etablering av ei fruktplanting Økologiske og konvensjonelle metodar Førebuing av jorda Ugraskontroll Plantearbeidet Oppstøttingssystem Vatningsanlegg Publikasjonen er støtta av : Føregangsfylke økologisk
DetaljerRetningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler
Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler Utarbeidet av Bioforsk Plantehelse Vedtatt av Mattilsynet Versjon 3.0 Revidert 03/ 2008 1. Formål I 1999 ble systemet for
DetaljerOppsummeringsmøte Gaute Myren
Oppsummeringsmøte 2015 Gaute Myren Dagens tekst kl 19.00 Jordanalyser Hvorfor er nå ph så viktig i jordprøvene? Torgeir Tajet i NLR Viken vil holde foredrag om jord og jordanalyser. kl 20.15 Eplesmaking
DetaljerUtfordringer i eplemarkedet
Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk
DetaljerFRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken
FRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI 2015-2018 Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken 1 FREDRIK SKYGGESON, "SKÖRD AV RÖDKLÖVERFRÖ - HUR MYCKET
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerVurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014
Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens
DetaljerErstatning etter klimabetinga skade frukt 2015
Erstatning etter klimabetinga skade frukt 2015 TIPS OG RETTLEIING TIL SØKNADEN FRIST 31. OKTOBER 2015 Fylkesmannen i Hordaland v/ Øyvind Vatshelle og Frøydis Lindèn 1 Kva kan gje erstatning: Avlingssvikt
DetaljerHåndbok fra ordenskomiteen
Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern
DetaljerSprøyteutstyr innstilling og bruk
Autorisasjonskurs til plantevern: Obligatorisk praksisdag Sprøyteutstyr innstilling og bruk På Blæstad, Mandag den 10/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerFagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)
Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Innleiing.... 2 Forsøksplan.... 2 Resultat:... 3 Avling.... 3 Tidlegheit.... 3 Totalavling....
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerJordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerDekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA
Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerBruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017
Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017 Bakgrunn Envirom Green tok kontakt med NLR Øst fordi de ønsket å prøve ut Leonarditt-produktene i forsøk under norske forhold. Fra nettsiden til Envirom Green
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
Detaljer