Plantevernutstyr og sprøyteteknikk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Plantevernutstyr og sprøyteteknikk"

Tore Johannessen
10 år siden
Visninger:

1 Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær

2 Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at en del av de ganger hvor vi taler om at det er oppstått resistens, da taler vi om dårlig sprøyteteknikk!

vi med sprøytingen Jeg tror at en del av de ganger hvor vi

3 Vet vi nok om emnet? NEI!!! Hverken rådgivere eller dyrker har hatt nok kunnskap. Nu har alle(jordbær) adgang til spesifikke råd! Mer om det senere!

4 Hardware/utstyr Dette er mange ting som hver især påvirker hver andre Sprøytetype(bom, radsprøyte) Luftassistert eller ei Dysetype Etc.

5 Software Trykk Kjørehastighet Avstann fra dyse til planten etc

6 Sprøytertyper Vanlig sprøytebom Ganske vanlig i Sverige Billig Stor kapasitet Dårlig kvalitet på resultatet, især hvis det er viktig å treffe undersiden!

7 Sprøytetyper Luftassistert Stor kapasitet Klare jobben fort Burde give bedre kvalitet enn en vanlig bom Litt vanskelig å innstille

8 Sprøytetyper Radsprøyten God dekking, høy kvalitet Lav kapasitet

9 Dyser og dysertyper Vanlig flatdyse Low drift(ld) dyser Air injection dyser Og mange andre... Spredevinkel 110 o 80 o 65 o

10 Dyser fortsatt Dråpestørrelse Farge-trykk-dyseytelse! Inntrengning Kraft Dekking Avdrift Retning Valg av trykk! Til jordbær er 5-10 bar rikelig til stort sett alle opgaver! Og gjerne 5 frem for 10!!!!!

11 Middelvalg Når vi ellers har et valg mellom midler er det viktig å tenke litt over virkningsmekaniske Kontakmidler (middmidlene) Hel eller delsystemiske midler(aliette/calypso) Translaminær Dampeffekt(Pirimor)

Kontakmidler (middmidlene) Hel eller delsystemiske

12 Og nu til det interessante! Jordbær Vi anbefaler å bruke radsprøyte fremfor vanlig markbom! Å bruke radsprøyte er det viktigste skrittet. Å optimere radsprøytingen er nestviktigste skritt.

13 En god radsprøyting! Hav minst 3 dyser pr rad tilrådighet, gjerne 5. Hav justerbare dyser så avstanden til raden kan justeres. Optimal=10-15 cm! Bruk helst 80 o dyser, især om du har 5 dyser/rad Ta deg den nødvendige tiden til sprøytingen! Og sist! Unnlat å ha 50 cm høye Florencehekke! (mer om det senere idag! )

Bruk helst 80 o dyser, især om du har 5 dyser/rad Ta deg den nødvendige tiden

14 Skjema og kalkulator

15 Kort om bringebær Vi vet mye om sprøyting i jordbær i forhold til det vi vet om sprøyting i bringebær Vi i NLR er nu begynt på å råde bod på dette. I 2010 påbegynte vi et sprøyteteknikkprosjekt.

16 2010: Prosjektets dele treårigt prosjekt( ) Oppsamling av eksisterende viten Studietur til Skottland Avprøvning av testmetode. Grunnleggende test av div sprøyter. Systematiske tests. Begynnende formidling av viten. Avsluttende testing. Demonstrasjoner og møter. Artikler og rapporter Dan H. Christensen

Grunnleggende test av div sprøyter. Systematiske tests.

17 Spørreskjemaundersøkelse Alle mulige typer sprøyter brukes fra veldig primitive til sofistikerte varianter. Den forbrukte veskemengden variere utrolig mye. Fra l/100 m hekk. Kun få variere veskemengden gjennom sesongen. Heldigt nok er de fleste ganske godt tilfreds med sitt eget arbeide Dan H. Christensen

Fra 50-110 l/100 m hekk. Kun få variere veskemengden gjennom sesongen.

18 Dette er en bjerknesbom med dyser av italiensk opprinnelse. Ulemper Vanskelig å innstille Bruker store veskemengder Fordele Dysene meget bevegelige. Andre stående bomme med vanlige dyser har andre fordele og ulemper Test av sprøyter Tradisjonelle stående bomme Dan H. Christensen

19 Flere ulike fabrikater Ulemper Vanligvis kan luftmengden ikke justeres. Ofte litt vanskelig å skifte dyser. Vanskelig å endre på luftens retning. Fordele Luftstrøm som bære dråpene Test av sprøyte Luftassistert sprøyter Dan H. Christensen

20 Fluoriserende veske på bringebærblader og bær Typisk situasjon: Noen blader er fullt dekket andre er nesten ikke truffet Dan H. Christensen

21 Hvilken sprøytetype er da best? Begge hovedtype ser ut til å kunne gjøre en rimelig jobb! Men jeg forventer at vi ender med å anbefale luftassisterte typer. Vi ser mye dårlig dekking for begge typer!!! De krever begge finjustering. Dysetyper Avstand til hekken Retning på sprøytevesken. Oma Dan H. Christensen

22 Vi så kun luftassisterte sprøyter 50 % mindre veskemengde enn oss. Heller ikke mye reell viten der! Så hvem har rett? Potentiale i samarbeide med både forskningen og rådgivere. Skottland Dan H. Christensen

23 Hva gjenstår? Ufattelig mye!!! Vi skal i 2011 og 2012 kvantifisere langt bedre hva som er anbefalelsesverdig mht. Veskemengde Dysetyper Trykk Sprøytetyper mm! This is not the end, it is not even the beginning of the end, but it is perhaps the end of the beginning. (Churchill) Dan H. Christensen

Like dokumenter

Sprøyteteknikk i bringebær

Sprøyteteknikk i bringebær Spidsbergseter 2012 Dan Haunstrup Christensen Bringebær og sprøyteteknikk Virker dette bekjent? Hindbærbladgalmide Vatunäkämäpunkk Hallongallkvalster Prosjekt: Sprøyteteknikk