Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Transkript

1 Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

2 Rogaland: i overkant av daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av ugras Stort avlingspotensiale som ikkje er optimalt utnytta Behov for kulturtekniske tiltak som grøfting, etablering av adkomstveger, kalking o.l. 2

3 Avlingsnivå i kulturbeitene Stor variasjon. Dersom ein har godt grasdekke med stort innslag av rappartar, kvitkløvar og fleirårig raigras vil ein kunna oppnå om lag kg tørrstoffavling/daa. I praksis vil dette bety ei netto beiteavling på om lag 500 fem/daa. I andre høve kor ein har dårleg plantedekke, låg ph, dårleg drenering osv. vil ein kanskje oppnå om lag halvparten av nemnte avling. 3

4 Tiltak for god vekst og avbeiting Uttak av jordprøvar. Ønska ph i beite 5,6-5,8 Rett bruk av næringstoff gjennom beitesesongen Bruk av beitene som spreieareal Tidleg utspreiing, min. 4 veker før beiteslepp. 2 tonn blautgjødsel storfe/daa og gjødsel frå dyra i beitetida vil på gode beiter gi nok fosfor og kalium. 4

5 Praktiske tiltak mot ugras i beite Godt beitetrykk med sau og storfe Vassarve, tistelartar, lyssiv kan vera ei utfordring Auka ugrasproblem der ein har mykje leigejord Sauebeite: lyssiv og tistelartar Frøsåing i beite vår eller haust kan gi eit betre og tettare plantedekke 5

6 Byhøymole Høymole Vanleg høymole 6

7 Tunrapp. Vintereittårig Tunrapp 7

8 Vassarve frø og overvintrande plante open åker, haustattlegg Hard beiting om hausten med sau Direktesåing med raigras Express, gjerne om våren Vassarve, både sommar- og vintereittårig 8

9 Vegtistel. 2-årig Myrtistel. 2-årig Krusetistel. 2-årig Myrtistel Åkertistel. Fleirårig 9

10 Lyssiv og knappsiv Fleirårige Frøspreiing og krypande jordstengel Grøfting, kalking, god pløying Tidspunkt for mekanisk bekjemping Slått/beiting mot frøsetting Fjerne nyetablerte planter 10

11 Knappsiv Lyssiv 11

12 Arbeid i minutter Sprøyte eller hakke tistel? Sprøyte el hakke tistler Sprøyting Hakking Tall tistler 12

13 Sprøyte eller hakke tistel? 13

14 Dei nære utmarksbeitene Auka problem med attgroing av lauvtre o.l. Beiting eller mekanisk rydding kva vil ein med arealet? Slike areal har som oftast lågt kalk og næringsinnhald Mindre utsett for ugras, men om så tilfelle kan ein setja inn tiltak som tidlegare omtalt Utmarksbeiter kan lett omgjerast til gode kulturbeiter med tilføring av kalk, gjødsel (N, P og Cu) og litt såfrø Spire Ku/sau. Tilgang til slike areal kan ha ein dietisk positiv effekt på dyr. 14

15 Høymole Fleirårig med kraftig, greina pålerot Vegetativ formeiring med oppdeling av røter Handluking i rotløysveka Hyppig slått / beite (med sau) ved stor rosett Spiring frå øvste 5 cm av rotbitar Høg stubbing Djup pløying (24 cm), dekkvekst Unngå at frøstenglar om hausten står over vinteren; dei spirer lettare enn frø lagra i jord 15

16 Høymolespett 16

17 Høymole og hundekjeks GF2257 og Starane XL gav i 1 av 6 felt dårlig virkning på høymole Mot høymole virker trolig 200 ml mekoprop-p, men forholdene må være gode under og etter sprøyting Best virkning av Mekoprop-p mot hundekjeks, men litt varierende 17

18 Dikesvineblom landøyda 18

19 Dikesvineblom og landøyda Fortsatt har mekoprop-p langvarig effekt og er det beste alternativet av godkjente preparater mot dikesvineblom Godkjent dose av mekoprop har blitt mer enn halvert mekoprop-p 200 ml/daa er effektivt mot dikesvineblom. Matrigon (ikke godkjent i grasmark) hadde svært lovende langvarig effekt mot dikesvineblom Starane XL og Gratil var mindre lovende mot dikesvineblom Sivarter ble også godt bekjempet av mekoprop-p og Starane XL sprøytet seint 19

20 Hundekjeks Fleirårig med pålerot Blomstrar 3. året ( frø) Mest frøformeiring, litt vegetativt Slått før/ved begynnande blomstring gir ikkje sideskot og hemmar frø Kutting ved full blomstring stimulerer sideskot og fare for frøspreiing 20

21 Hundekjeks Sprøytetidspunkt vår på store rosetter/begynnande stengelstrekking Eller på gjenvekst etter slått Harmony 50 SX/Harmony WSB mekoprop-p 21