Problemugras i eng og beite

Transkript

1 Problemugras i eng og beite

2 Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere om vokseplass og næring. Kvaliteten på fôret vil også forringes med mye innslag av ugras, som blant annet kan gi smaksfeil på melk. Med tanke på økologiske driftsmåter og redusert bruk av plantevernmidler, vektlegges særlig betydningen av forebyggende tiltak. Et annet forhold er at disse ugrasartene i stor grad spres med frø og vind. Sterkt ugrasbefengte areal har derfor ikke bare betydning for bonden som ikke tar denne ugraskampen alvorlig, men det fører også til sterkt smittepress på naboareal. I forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket kreves det i henhold til 3 - for å ha rett på tilskudd må foretaket drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette tilsier at det kan brukes landbruksfaglig skjønn for å vurdere om foretakets agronomiske drift er god. Dersom et areal er sterkt ugrasbefengt og gir liten avling kan derfor landbruksforvaltningen i kommunen trekke dette arealet ut av grunnlaget for areal og kulturlandskapstilskuddet. Foto: Bondevennen Gode og effektive forebyggende tiltak er helt nødvendige for å få en god og sikker etablering av grasgjenlegget. Her legges grunnlaget hvordan engårene blir. Gode forebyggende tiltak er: Systematisk grøfting God pløying og jordarbeiding som legger grunnlaget for godt såbed Grunn såing av såfrø, 1-2 cm dypt Unngå jordpakking Riktig kalktilstand Forhindre at fôrrester med spiredyktig ugrasfrø havner i gjødsellager Pussing av beite Direkte/mekaniske tiltak Det er ingen klare økonomiske skadeterskler for ugras i eng og beite. Målsettingen bør være å holde både slåtteenger og beiter frie for ugras, slik at fôrkvalitet og fôropptak opprettholdes. Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. I gjenleggsåret er det viktig å forhindre oppspiring av ugrasfrø. Bruk av frøblandinger som etablerer seg raskt og som har god dekningsevne, vil gi ugraset konkurranse. Pussing av gjenlegget kan også ha god effekt mot enkelte ettårige ugras. I engårene kan det gjennomføres ulike mekaniske tiltak for å hindre spredning av rotugras. For noen ugrasarter vil det være aktuelt med håndluking, opptak med hakke eller spade. Bruk av ljå eller ryddesag er også effektive redskap i kampen mot rotugras. Veksling mellom ulike dyreslag på beite, kan være aktuelt for å holde ugrasfloraen nede. I forbindelse med fornying og ompløying av enga kan et roundup/glyfosatholdig middel brukes, for å ta kveke, andre grasarter og tofrøblada rotugras. Sprøyting i gjenleggsåret er ofte effektivt og legger et godt grunnlag for redusert ugrasflora i enga. Brysomme rotugras som blant andre høymole og tistel kan det være nødvendig å sprøyte mot i engårene. Flekksprøyting med ryggsprøyte gir som regel et godt resultat, enten før eller etter 1. slått. Enkelte kjemiske midler som er godkjente i eng og beite vil etter hvert gå ut og byttes med nye. Det er derfor lite aktuelt å omtale de forskjellige preparatene her. 2

3 Myrtistel Veitistel (Cirsium palustre) Cirsium vulgare(savi) Ten. Toårig plante med pålerot. Formerer og sprer seg med frø. Etter frøbladstadiet dannes det varige blad i rosetter. Bladene er spisse med lansettform. Grønne og hårete på oversida, lyse dunhåra på undersiden. Stengelen er slank, øverst greinet. Blomstene er rødfiolette og vokser i korger. Blomstring fra juli til september. Antall frø pr. plante er i gjennomsnitt ca Plantehøyde fra cm. Utbredelse Liker seg best på myr og på vass-sjuk jord. God drenering. Pløying, vekstskifte. Fjerning av bladrosett like under jordoverflaten med hakke eller egnet spade er et effektivt tiltak. Slått av blomsterstengel før blomstring med ljå, ryddesag eller annet egnet redskap. Planta kan danne sideskudd etter slått. Gjentatt behandling kan derfor være aktuelt. Kutter en så seint at det kan utvikles frø, bør stengelen fjernes og brennes. Det kan også legges litt salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i en tørrværsperiode, for å tørke ut plantene. Myrtistel Toårig plante med kraftig pålerot. Formerer og sprer seg med frø. Stengelen er grov og stiv med tornete vingekanter. Hele planta er grågrønn. Plantehøyde, cm. Bladene er lansettforma med små torner på oversiden og ullhåra på undersiden. Blomsterkorgene er 3-5 cm i diameter med utstående kvasse torner. Blomstene er lys rødfiolett. Blomstring i juni september. Antall frø pr. plante er ca Utbredelse Vokser ved vei og grøftekanter i hele landet. Liker seg best på tørr, lettere mineraljord, men forekommer også på tyngre jordarter. God drenering. Pløying, vekstskifte. Fjerning av bladrosett og rot med hakke, eller egnet spade er et effektivt tiltak. Slått av blomsterstengel før blomstring med ljå, ryddesag eller annet egnet redskap. Planta kan danne sideskudd etter slått. Gjentatt behandling kan derfor være aktuelt. Kutter en så seint at det kan utvikles frø, bør stengelen fjernes og brennes. Det kan også legges litt salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i en tørrværsperiode, for å tørke ut plantene. Roundup/glyfosatholdige midler kan benyttes ved brakking og fornying av eng. I engårene kan **Duplosan meko brukes, men best effekt ved å benytte ***MCPA. Kløver kan skades ved behandling. Sprøyting kan utføres med ryggsprøyte som punktsprøyting eller med åkersprøyte, avhengig av hvor stort areal som skal behandles. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla områdene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. Veitistel Roundup/glyfosatholdige midler kan benyttes ved brakking og fornying av beite. I engårene kan **Duplosan meko brukes, men best effekt ved å benytte ***MCPA. Viktig med tidlig behandling når plantene er på rosettstadiet. Kløver kan skades ved behandling. Sprøyting kan utføres med ryggsprøyte som punktsprøyting eller traktormontert åkersprøyte, avhengig av hvor stort areal som skal behandles. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla områdene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. 3

4 Høymole (Rumex longifolius) Flerårig plante med kraftig, greina pålerot. Sprer seg hovedsakelig med frø, eller med oppdeling av røtter. Fra bladrosett vokser stengelen opp og kan bli opp til 130 cm. Bladene er lange med krusa kanter og sitter spredt på stengelen. Blomstene sitter i tette kranser. Antall frø pr. plante er i snitt Utbredelse Vokser i eng/beite i hele landet. På avfallsplasser, langs vei og jernbane. Grøfting, kalking, pløying, unngå jordpakking og kjøreskader. Mindre problem med sau på beite. Opptak av hele planten med høymolstikke eller annet egnet redskap når plantene har minst opplagsnæring er mest effektivt. Dette er når stengelen har begynt å strekke seg, men før blomstring ( rotlausveka ). Viktig å få med i alle fall de øvre 5 cm av rota. Hyppigere slått (3 4 uker mellom disse) kan også holde høymola noe tilbake. Høy stubbing (10 12 cm) ser ut til å svekke høymola mer enn lavere stubbing (5 6 cm) Små frøstengler bør ikke få stå i fred utover høsten. Frø som lagres på planta har ikke frøhvile og spirer lettere enn frø lagret i jord. Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. Ved fornying av eng kan roundup/ glyfosatholdige midler brukes i kombinasjon med kvekesprøyting. Gjenleggsåret: I engfrøblandinger med kløver benyttes Gratil + MPCA. Sprøytetid; når ugraset har 2 4 blad. I engblandinger uten kløver er Ariane S et effektivt middel. I varig eng og beite kan det velges mellom flere midler. Skånsom mot kløver: *Harmony 75 DF eller *Gratil. Skader kløver: *Starane, **Duplosan Meko., ***Banvel eller ***MCPA + Duplosan Meko. Sprøytetid: På rosettstadiet før eller etter 1. slått. På beite kan det være aktuelt å gjerde inn de behandla ugrasplassene, slik at beitedyr kan benytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. 4

5 Lyssiv Hundekjeks (Juncus effusus ) (Anthiriscus sylvestris) Flerårig plante som danner tette tuer med sterkt greina jordstengler. Formering og spredning med frø og i noe utstrekning ved krypende jordstengel. Stengelen er bladløs med hel marg. Blomsteranleggene vokser ut fra siden av stengelen. Plantehøyde cm. I gjennomsnitt frø per lysskudd. Vanlig i hele landet. Lyssiv vokser best på fuktig dyrket jord med høyt organisk innhold, men også langs elver og bekker. I langvarig beite kan det bli betydelig etablering av lyssiv. Grøfting, kalking. God pløying ved fornying av eng/beite. Fjerning av nyetablerte planter på et skifte og langs kanter for å unngå frøspredning. Har lyssiv først tatt overhånd, er det vanskelig å bekjempe mekanisk, men slått/beiting må styres slik at frøsetting unngås. Moderat virkning av behandling med ***MCPA når planta er i strekningsvekst, før blomstring. Lyssiv Flerårig plante med pålerot. Hovedsakelig frøformering, men i noe grad vegetativ formering fra nyutviklede røtter. Stengelen er grovt kanta og sterkt forgreina. Plantehøyde fra cm. De hvite små blomstene sitter tett samlet i en dobbeltskjerm. Det er først 3. året planta blomstrer. Ei plante har i gjennomsnitt frø. Forekommer over hele landet. Vokser i kantene av næringsrik eng og beite, veikanter og i åpen skogsmark. Aktuelt med slått av planter ved begynnende blomstring. Da dannes ikke sideskudd. Unngå kutting ved full blomstring (dvs. etter slått), da dette stimulerer danning av sideskudd. Reduser nitrogengjødsla på områder med mye hundekjeks. Kjemisk behandling Ved fornying/brakking kan roundup/ glyfosatholdige midler brukes i kombinasjon med kvekesprøyting. - I gjenleggsåret. Uten kløver: Express + klebemiddel. Med kløver: Express + MCPA I Engårene: Sprøyting på utsatte områder med **Duplosan Meko eller **Duplosan Meko + ***MCPA. I varig beite: *Express+ klebemiddel. Hundekjeks 5

6 Einstape Engsyre (Bregne) (Pteridium aquilinum) (Rumex acetosa) Einstape har lang forgreina jordstengel med hårlignende utvekster. Finnes ofte i tett bestand med horisontalt liggende bladplater. Stengelen er opptil en halv meter lang. Bladet er bredt, trekantet og består av mange småblad. Einstape formerer seg med rotskudd, men også ved hjelp av sporer som dannes på undersiden av bladene. Hele planta er giftig både for dyr og mennesker. Kan gi hjerteproblemer og påvirker nervesystemet. Einstape vokser i tørre områder av lauv og barskog, i veikanter, på beiter og i gamle kulturmarker helt opp til Nordland fylke. Slått av einstape 2 ganger hver sommer i 3 4 år på rad motarbeider planten. Eller knekke einstape stenglene isteden for å slå de av. Det stimulerer ikke så mye til å skyte på ny. Flekksprøyting med ryggsprøyte i områder av beite med bestand av einstape. Bruk av *Gratil WG + klebemiddel. Ved å sprøyte på fullt utvikla blad, gir behandlingen god virkning. Einstape Engsyre Foto: E.K. Time Foto: S.E. Haugen. Flerårig plante, cm høy. Formering skjer for det meste med frø, men også noe vegetativ spredning forekommer. Varierende rotsystem etter forholdene i jorda, fra sterkt greinet rot til dyp pålerot med få greiner. Bladene er pilforma. Nede sitter de på lange stilker, men på øvre del av planta sitter bladene tett inn til stengelen. Små rødaktig blomster sitter i kranser på en bladløs blomsterstand. Antall frø pr. plante er ca Vanlig ugras over hele landet. Vokser på de fleste jordtyper, helst under fuktige forhold i gammel eng og beite, langs jernbane, veier og grøfter. Systematisk grøfting på vass-sjuk jord. Kalking. God pløying i forbindelse med fornying av eng. Tilsetting av microkalk kombinert med jevnlig omrøring i gjødselkjellere, vil drepe en del ugrasfrø. Lite aktuelt med mekanisk bekjemping i engårene. Ved brakking/fornying av eng/beite, i kombinasjon med behandling av kveke benyttes roundup/glyfosatholdige midler. i engårene er lite aktuelt bare for engsyre, men kan eventuelt kombineres med sprøyting av høymole. Aktuelle midler: *Starane, **Duplosan meko, ***MCPA + Duplosan meko, Starane + MCPA. 6

7 Engsoleie Landøyda (Ranunculus acris) (Senecio jacobaea) Flerårig plante med trevlerot. Kun frøformering. Stengelen forgreiner seg og kan bli opp til 70 cm høg. Bladene har lange stilker nederst, men sitter tett inntil stengelen øverst. Gule blomster med 5 kronblad. Blomstrer fra mai september. Antall frø per plante er Friske planter i eng og beite regnes som giftige for storfe, men ikke tørket som høy. Dyra vraker som regel engsoleie på beite. Vokser over hele landet. Engsoleie trives i svakt sur, fuktig næringsrik jord. Plagsomt ugras i eng og beite som legger beslag på vokseplassen til beitegraset. Ugunstig å få i siloslått pga. bitter smak/ giftighet. Systematisk grøfting på vass-sjuk jord. Kalking. God pløying i forbindelse med fornying av eng. Mekanisk bekjempelse av engsoleie er lite aktuelt på grunn av at plantene etablerer seg spredt på hele skiftet og ikke i tette bestander. Engsolei Flerårig plante med gruntliggende rotstokk. Hovedroten er greina og har mange røtter. Spredning og formering med frø. Plantehøyde cm. Bladene er stilka, finnete med taggete småblad. Gule korgblomster som sitter i en tett skjermlignende kvast. Antall frø per plante er ca Giftig plante som skader storfe og hest, såkalla Sirasjuka. Vanlig plante som vokser i kystnære strøk opptil midt-norge. Vokser i gammel kultureng, beiter, langs skogkanter, veier og grøfter. Trives på sand, grus og moldjord. Luke eller hogge av plantene før frømodning. Plantene bør samles i plastsekker og brennes, både med hensyn til giftighet og frøspredning. Beiting med sau kan være effektivt. Behandling med *Starane eller **Duplosan Meko ved begynnende strekningsvekst. Ryggsprøyte er mest hensiktsmessig i beite. Ved brakking/fornying av eng kan roundup/glyfosatholdige midler brukes. I gjenlegg: Express + klebemiddel. I engårene, varig beite: *Express, + klebemiddel ( kan skade kløver). I varig eng: **Duplosan Meko eller ***MCPA + Duplosan Meko. Landøyda 7

8 Geitrams (Epilobium angustifolium) Flerårig plante som formerer seg med frø og krypende røtter. Frøene har fnokk og spres lett med vinden. Bladene er lansettforma med tydelige bladnerver og blågrønne på undersiden. Blomsterklase med mange og fiolettrøde blomster. Begerbladene er mørk røde. Antall frø per plante er ca Plantehøyde opp til 1,5 meter. Sprøyting i kantvegetasjon og hogstflater med *Starane. Hvis sprøytingen skjer i kombinasjon med fjerning av lauv og bringebærkratt, økes dosen (se etikett). Vokser i hele landet på dyrket jord, langs skogkanter, grøftekanter og hogstflater. Arten er lite utbredt i områder med aktiv beiting eller slått. Fjerning av planter og røtter langs åkerkanter/grøftekanter før blomstring. Relativt grunt rotsystem gjør det mulig å dra opp formeringsrøttene. Slått av plantebestand før blomstring med ryddesag, ljå eller annet egnet redskap er et alternativ til rotopptak. Geitrams Framsidefoto: Bondevennen Utgiver: Felleskjøpet Rogaland Agder Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Manus: Gunvald Frøvik Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf Arne Jostein Lyshol FMLA Rogaland Tlf Produksjon: Bondevennen BA Trykk: Dahles Offset 8