ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
|
|
- Ann Hermansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1
2 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia vulgaris) Russekål (Bunias orientalis) Hagepastinakk (Pastinaca sativa) Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) Krushøymole ( Rumex crispus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) 2
3 Hva gjør artene problematiske? Fortrenger det naturlig biomangfoldet Kan skape errosjon Kan være giftige 3
4 Biologisk ørken Èn art over store områder Andre arter forsvinner( sopp, insekter, bløtdyr, mm) Nye arter kommer inn (sopp insekter, bløtdyr osv) 4
5 Konkurransefortrinn Vokser fort Skygger ut andre Starter vegetering tidlig Mange spiredyktige frø Små frø Kaster frø Tett rotsystem Giftstoffer skilles ut fra røttene 5
6 Oppdragsgivers problemstillinger Bekjempe / ikke bekjempe a) Har vi kunnskapen b) Har vi økonomien c) Har vi teknikken d) Er det politisk vilje 6
7 Bekjempelses strategi Føre vàr, eller Målet helliger midlet Bruk av plantevernmidler i tråd med lover og forskrifter Selektive midler Fluroksypyr (Starane 180) MCPA (mcpa salt) Mekoprop-P (Duplosan meko) Totalbekjempelsesmidler Glyfosat (Roundup) Svimidler Glyfosinat (Finale) Dikvat ( Reeglone) 7
8 Problemstillinger ved bruk av plantevernmidler Flyktig i jordmasser Farlig for fisk Tar med seg ønskede arter 8
9 Maskinell bekjempelse Slått med grasklipper Slått med grastrimmer Jordarbeiding Manuell bekjempelse Spade Luking 9
10 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 10
11 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Ettårig, høyde 1,5 2 meter Vokser på fuktige områder eks. langs elvekanter Kaster frø 4 6 meter Fortrenger naturlige springfrø. Foretrekkes av humler ( andre som ikke blir bestøvet?) Skaper erosjon 11
12 Bekjempes hver 3 uke i perioden juli - september Luking der det er få Grastrimmer på større arealer Sannsynlig svært ømfintlig for plantevernmidler 12
13 Vedlegg A2 ARBEIDSBEKSRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ ARBEIDSBESKRIVELSE: Kjempespringfrø bekjempes like før blomsting eller tidlig i blomstringen. Det er for sent å bekjempe forekomter som er i ferd med å sette frø. Elvestrekningene gåes nøyaktig opp og alle individer bekjempes. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fra land må man gå i elva (vadere eller våtdrakt). Det gjøres en nøye undersøkelse meter nedstrøms registrerte forekomster for å bekjempe evt. forekomster som har spredd seg videre. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter oppsøkes bare i uke 30. I uke 30 gjøres ett større ettersøk av forekomster nedstrøms registrerte forekomster (se tidspunkter og tiltak). Dette gjelder: Tidspunkter for tiltak: Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 4 ganger med 3 ukers intervaller: uke 27 (begynnelsen av juli) uke 30 (slutten av juli) uke 33 (midten av august) uke 36/37 (begynnelsen/midten av september) 13
14 Kjempespringfrø bekjempes på følgende måte: Forekomster og deler av forekomster med få individer lukes. Dette står spesifisert i vedlagte oversikt (tiltakstype 6 i vedlagte oversikter). Store og tette forekomster slås med grastrimmer (tiltakstype 3 i vedlagte oversikter). Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene skal bli liggende på stedet. For å begrense spredningen bør plantematerialet i minst mulig grad havne i elva. Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø puttes disse i tett sekk på stedet (grip rundt frøene) for senere å bli fraktet til forbrenning. Dersom man får frø eller jord som kan inneholde frø på seg er det viktig at man fjerner dette fra kropp og maskiner og putter plantemateriale i tett sekk for senere destruksjon. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. Rapportering: Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført og datoer for hver lokalitet lages fortløpende (se vedlagt skjema som benyttes). Dersom det oppdages nye forekomster eller utvidelser av eksisterende skal disse tegnes inn på kart og beskrives (dato oppdaget, mengde, utviklingsstadium). 14
15 Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) 15
16 Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) 2-3 flerårig, høyde 1,5 4,5 meter Vokser på fuktige og tørre områder eks. langs elvekanter og vegkanter Sørger for seg selv ved lite vann Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Legger til rette for erosjon, visner tidlig. Gir forbrenningslignende skader på bar hud 16
17 Bekjempes hver 3 4 uke i perioden mai august/september Spas opp Grastrimmer og fult verneutstyr på større sammenhengende arealer Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting Erosjons problemer. Plante dekkvekster Så gras Termisk bekjempelse!? 17
18 Vedlegg A1 ARBEIDSBESKRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS / TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE: Tiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle formeringsdyktige frø. Rotkutting*, mai - juni: Alle bestander der det sannsynligvis finnes planter, oppsøkes og bekjempes første gang innen uke 25. I utgangspunktet skal alle de plantene som ventes å kunne blomstre i 2006, rotkuttes innen denne datoen. Arten skal ettersøkes og bekjempes innenfor, i kanten av og meter (mest nedstrøms) utenfor hver enkelt forekomst som er avgrenset på kart. I tilfeller der andre har ansvar for deler av bestandene, er dette spesielt bemerket i bestandsoversiktene med uthevet skrift i kommentarrubrikken. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter, oppsøkes ikke i mai juni, men kontrolleres bare i juli (se kontroll og rotkutting i juli). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Roten kuttes med spade e.l. under vekstpunktet, ca 15 cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I bestander med få planter rotkuttes alle plantene. I tette bestander kan man begrense seg til å rotkutte de plantene som skal blomstre samme år (de kraftigste individene), slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre, kan utkonkurrere flest mulige av de små. 18
19 Kontroll og rotkutting*, juli: Alle bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre (omfatter i alle fall alle planter med påbegynt stengeldannelse). I tillegg ettersøkes kjempebjørnekjeks langs bekkestrengen (opp til flommvannstandsnivå) i hele vassdrag nedstrøms kjente forekomster for å se om det har etablert seg planter som tidligere ikke er oppdaget eller som nylig har etablert seg. Kikkert kan være egnet redskap der det er vanskelig å komme til, f.eks. Lysakerelva. Nyoppdagete forekomster bekjempes. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg deles stengelen opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en tett sekk og leveres til forbrenning på Klemetsrud eller Brobekk. Kontroll og rotkutting*, august: Bestandene oppsøkes tredje gang i siste halvdel av august for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig tidligere og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en sekk og leveres til forbrenning på Klemetsrud eller Brobekk. * Rotkutting = tiltakstype 2 (se vedlagte oversikter) Tiltakene i juli og august er mindre omfattende enn tiltakene i mai og juni. 19
20 Slått**: Slått gjennomføres i store bestander som samtidig er spesielt tette, samt i bestander som ikke er mulige å grave opp. Forekomster som er rotkuttet tidligere, skal ikke slås. Plantene skal slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig (i slutten av mai eller juni), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene spirer igjen for å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til slått. ** Slått = tiltakstype 3 (se vedlagte oversikter) Rapportering: Nyoppdagete forekomster skal rapporteres til Friluftsetaten snarest og i løpet en uke, i den grad det ikke fremgår av beskrivelsen at dette er forekomster som skal bekjempes. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført og datoer for hver lokalitet lages fortløpende (se vedlagt skjema som brukes). Dersom det oppdages nye forekomster eller utvidelser av eksisterende, skal disse tegnes inn på kart og beskrives (dato oppdaget, mengde, utviklingsstadium). Rapportene leveres Friluftsetaten så fort de er utarbeidet, senest innen 31. oktober
21 FORSIKTIGHETSREGLER: Man kan få store solforbrenningsskader av å få plantesaft på huden. Skal man arbeide med planten, er det derfor viktig å beskytte seg godt og ta følgende hensyn: Heldekkende/rel. tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og solbriller Unngå å få plantesaft i ansiktet (når plantene begynner å bli store) Skyll rikelig med rent vann ved plantesaft på huden (vann må være tilgjengelig) Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet På grunn av faren for solforbrenningsskader, bør man antakelig avstå fra rotkutting i høyvokste bestander på solrike dager. Små planter er lettest å håndtere. Hvis det oppstår 1. grads solforbrenning (rød hud), må man unngå direkte sollys på det aktuelle hudpartiet i noen dager. Det fins også salver/kremer som hemmer forbrenningsgraden, men kontakt lege eller apotek før bruk! Man må være spesielt forsiktig med bruk av graveredskaper der det kan være kabler. Klær og utstyr må være rene for frø og jord som potensielt kan inneholde frø etter behandling av den enkelte bestand. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. 21
22 Kanada gullris (Solidago canadensis) 22
23 Kanada gullris (Solidago canadensis) Flerårig staude, høyde cm Vokser på fuktige og tørre områder Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Danner store sammenhengende flater 23
24 Bekjempelse av Kanada gullris Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer før blomstersetting Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting 24
25 Parkslirekne (Fallopia japonica) 25
26 Parkslirekne (Fallopia japonica) Flerårig staude Spres med rotbiter Vokser på fuktige og tørre områder Fortrenger alt annet planteliv med rotutbredelse 26
27 Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer gjentatte klippinger Klipping i kombinasjon med bruk av plantevernmidler Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter fra juni 27
28 Andre arter Reguleres godt med slått Slåttetidspunkt Rett før, eller i starten av blomstringa Nedholdende slått 3 4 ganger pr sesong Utstyr Rotorklippere Trimmere Slagklippere Pris nivå Kr 1,00 2,50 pr år Kapasitet kvm pr time 28
29 Utfordringer framover Nye arter Mer av de artene vi har fått inn i vår fauna Økt transport av ugrasinfiserte masser Behov for å tenke nytt, tradisjonell kunnskap brukt på nye måter Politisk vilje Større behov for handling Økonomi Øremerkede midler 29
30 Linker; Takk for meg! 30
Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerDrifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerBEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerTilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerSvartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerBekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerDowAgroSciences ARIANE * S
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.99-689 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerVEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA
VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerErfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune
Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen
DetaljerHandlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune Ivar Holtan, Terje Blindheim og Hilde Friis Siste Sjanse notat 2005-6
DetaljerSkjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerAnbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur
Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerMot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:
Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerEnkel beskrivelse Eidsvågselva. Nesset kommune Skjøtselplan Åndalsnes
Enkel beskrivelse Eidsvågselva. Skjøtselplan Åndalsnes 21.11.2018 1. Innhold: 1.1 Sammendrag Arbeidet med illustrasjonsplan og enkel skjøtselsbeskrivelse for er blitt til etter innspill fra kommunen og
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerBEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerSlik lykkes du Nr. 5-2012
Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerGRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse. BEPLANTNING vedlegg nr 04 B - OPSJONER, KART
GRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse BEPLANTNING vedlegg nr 04 Innhold: A - BEPLANTNING - priser/godtgjørelse - plantesortiment, jord - vedlikehold B
DetaljerBekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
DetaljerPostadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen
1 av 13 Driftsavdelingen 9. mai 2014 Driftsavdelingen NTNU Driftsplan Park Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen Telefaks http://www.ntnu.no/administrasjon
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerInternkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage
Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.
DetaljerProsjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: 7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum
Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: 7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 09 Bjerke 09.7416050 Mons Søviks plass - turvei D2 09.7416050.10 Drift av gang og kjøreareal 09.7416050.10.1
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerHøstemelding #12 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerFremmede skadelige arter
Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerFORUM - GRØNT TAK 01.02.2012
FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut
DetaljerPlantevernmidler og miljø
Plantevernmidler og miljø Uvettig bruk av plantevernmidler kan gi alvorlige konsekvenser i miljøet - forurensning av vann og jord, skader på kulturlandskapet, planter og dyr Merking Preprater som kan skade
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerPlanlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen
Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Forberedelse Ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Merking Vedlikehold Forberedelse Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerTORVTAK. torvtak.info LEGGING OG VEDLIKEHOLD. Vi skaper vekst!
TORVTAK LEGGING OG VEDLIKEHOLD torvtak.info Vi skaper vekst! VELKOMMEN! Enten det er drømmen om en håndlaftet fjellhytte i gammel byggeskikk eller en moderne hytte med gresstak som skal realiseres, så
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016
Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerFORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerRapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018
Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018 Cathrine S. Torjussen Innledning Vestby kommune har også i 2018 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerKartlegging og overvåking av fremmede arter
Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerKartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune
Kartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2018-71 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for VB Infra AS kartlagt forekomster av høyt risikovurderte fremmedarter
DetaljerHagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
DetaljerTAKTORV. Fakta og gode råd
TAKTORV Fakta og gode råd 2. Velkommen! Enten det er drømmen om en håndlaftet fjellhytte i gammel byggeskikk eller en moderne hytte med gresstak som skal realiseres, så har vi i Nordic Garden produktene
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerSTOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!
STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerPeriodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014
Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014 BARNEHAGEÅRET 2013-2014: Vi er en barnegruppe på 16 stk født i 2009. De voksne som kommer til å være på avdelingen er: Pedagogisk leder: Camilla Abrahamsen
DetaljerNettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714
L162701 NORW/12P PPE 356714 Penkonazol emulsjon Mot meldugg og skurv, bladflekksopper m.fl. i eple, pære, jordbær og kinakål på friland samt prydplanter i veksthus og på friland. Topas har en viss tilleggsvirkning
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerStatens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede
Detaljer