13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite
|
|
- Petra Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga og beitet. Driftsopplegget vil variere alt etter hvilke målsettinger en har til fôrkvalitet, ønsket mengde vinterfôr og engas avlingspotensiale, ønsket beitetilgang og beitetrykk gjennom sesongen, og praktiske hensyn til arbeidstid og hvor lettdrevet jorda er. Ved siden av antall slåtter/avbeitinger og høstetidspunkt, er gjødslingsstrategien den viktigste metoden grovfordyrkeren har til å styre grasproduksjonen. Med gjødslingsstrategi menes her valg av gjødslingsstyrke (kg N/daa) og gjødseltyper, gjødslingstidspunkt, antall overgjødslinger og fordeling av gjødselmengdene gjennom vekstsesongen. Gjødsling og fôrkvalitet I gjødslinga til eng og beite er det viktig at mengdene av de ulike plantenæringsstoffene er avbalansert for å sikre god mineralforsyning til dyra og for å unngå forgiftninger. Nitrogen er den viktigste bestanddelen i protein, og tilstrekkelig nitrogenforsyning er en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende proteininnhold i grasvekster. Økt N-gjødsling øker også bladtilveksten, og siden bladmassen er mer proteinrik enn strå, blomster og frø, vil N-gjødslinga ha positiv betydning for proteininnhold og PBV i fôret. Men så fremt graset ikke lider av N-mangel, vil utviklingstrinn og høstetidspunkt ha større innvirkning på proteininnhold og PBV enn N-gjødslinga. Sterk N-gjødsling over norm er derfor et mindre effektivt tiltak for å oppnå høg PBV i fôret enn tidlig slått/avbeiting. For sterk N-gjødsling kan gi opphoping av nitrat i bladmassen og økt fare for nitratforgiftning hos dyra. Særlig forraps og raigras har stor evne til å ta opp mer nitrat enn hva de omdanner til protein, og faren for nitratopphoping blir ekstra stor. For sterk kaliumgjødsling kan gi uheldig høgt kaliuminnhold i fôret, og redusert opptak av magnesium, kalsium og natrium. Dette øker faren for bl.a. hypomagnesemi (graskrampe). I fôr bør mengdeforholdet K/Mg + Ca ikke overstige 2,2. Sauegjødsel, storfegjødsel og særlig pressaft kan være svært rik på kalium, og en bør unngå å kombinere store mengder husdyrgjødsel eller pressaft med kaliumrike mineralgjødselslag som NPK Faren for graskrampe er størst ved beiting eller fôring av ungt gras. Svovelmangel gir redusert proteininnhold og proteinkvalitet, og redusert fordøyelighet av fôret. Ved varme og passe fuktighet kan det frigis så mye svovel fra molda at graset får dekket sitt behov. Men generelt anbefales det å bruke svovelholdige gjødseltyper til eng og beite, i hvertfall på moldfattig jord og om våren når jorda er kald eller for våt. Gjødseltyper til eng og beite I prinsippet velger vi de mineralgjødseltypene som koster minst pr kg nitrogen og som samtidig gir tilfredsstillende tilførsel av fosfor (P) og kalium (K). I forhold til nitrogenbehovet har gras lågere fosforbehov enn vekster som korn, potet og grønnsaker. Jorda på gårdsbruk med dyrehold er ofte godt oppgjødsla med fosfor fra husdyrgjødsla. I grasdyrkinga vil vi derfor som regel greie oss med fosforfattige mineralgjødselslag. Gras og kløver kan ta opp store mengder kalium og tappe jorda for lettløselig kalium. Nyere forsøk har imidlertid vist at på ei leirfattig sandjord (låge K-HNO 3 analyser) kan vi ved grasdyrking få K-Al analyser helt ned mot 3-4 uten at det gir økonomisk avlingstap. Ved vårgjødsling uten husdyrgjødsel vii som regel NPK være rette gjødseltypen på ei leirfattig og kaliumfattig jord, mens en på ei leirjord kan benytte NPK , eventuelt NPK eller NK hvis jorda er både svært fosfor- og kaliumrik.
2 Ved beiting vil dyrene jevnlig etterlate seg avføring og urin som bidrar til gjødslinga av beitet. Et beite er mindre utsatt for å bli tappet for kalium enn eng, og vi kan benytte gjødseltyper med lågere kaliuminnhold. Ved beiting kan f.eks NPK ofte bli erstattet med NPK Dyr på innmarksbeite som ikke får kraftfor kan være utsatt for mikronæringsmangel, blant annet mangel på selen (Se) som det finnes lite av i jordsmonnet i Skandinavia. Fullgjødsel m/se og Na er ei spesialgjødsel for å sikre tilstrekkelig selentilførsel på beite. Husdyrgjødsel Vannblanda blautgjødsel er godt egna for spredning i eng. Anbefalte mengde er 2,5-3 tonn/daa. For gylle med 50% vann kan en spre opp i 5 tonn/daa. Unngå spredning på for langt gras, særlig ved solskinn og tørt vær. Ved breispredning bør graset ikke være mer enn max to håndsbredder høgt. Tilgrising av graset med husdyrgjødsel kan gi problem med feilgjæring i surforet og sporer i melka Husdyrgjødsel spredd på eng i solskinn og tørt vær kan gi sviskade på bladene Ved varmt og tørt vær etter slåtten er det mange som utsetter husdyrgjødsel-spredninga i påvente av fuktigere vær og gunstigere spredeforhold. Det kan straffe seg ved at gjenveksten blir for lang før en kommer i gang med møkkerkjøringa. Spredning i stubben gir ingen fare for sviskade på graset. Næringsinnhold og gjødselvirkning i husdyrgjødsel ved ulik vanninnblanding, spredeforhold og spredeteknikker er nærmere beskrevet under Husdyrgjødsel. I tillegg til nitrogen inneholder husdyrgjødsla store mengder fosfor og kalium, og ved bruk av husdyrgjødsel i enga kan en benytte billigere mineralgjødseltyper med lågt innhold av P og K. Husdyrgjødsel kan også spres på beiter, men det vil redusere smakeligheten av beitegraset og øke smittepresset fra snyltere. Ligger beitene på næringsfattig jord kan spredning på beitene likevel være en fornuftig og miljøvennlig disponering av ressursene. Man kan oppnå god avbeiting etter spredning av husdyrgjødsel forutsatt tidlig spredning om våren, god vanninnblanding og moderate mengder pr dekar. Høstspredning på beiter vil i mange tilfeller gi bedre utnytting av næringsstoffene enn eventuell høstspredning på eng. Ved spredning av husdyrgjødsel på beite må beitearealet være godkjent som spredeareal.
3 Gjødsling til eng Hvor sterkt en kan gjødsle avgrenses i prinsippet av avlingspotensialet - hvor mye nitrogen enga er i stand til å utnytte. Ei grasavling på 400 kg tørrstoff med 13 % råprotein vil inneholde ca 8,3 kg N. I praksis vil ikke plantene utnytte alt nitrogenet i gjødsla. I konvensjonelle gjødslingsnormer (generelle gjødslingsanbefalinger ved middels avlingsnivå) tar man i prinsippet utgangspunkt i hva som gir optimalt avlingsutbytte sett i forhold til gjødselkostnad. Til eng uten kløver vil anbefalt N-gjødsling/daa være høgere enn mengde N i avlinga. Ved forventa grasavlinger over eller under norm anbefales å justere N-gjødslingen opp eller ned med ca 2 kg N/100 kg tørrstoffavling. Generelle gjødslingsanbefalinger til middels god eng ved middels tidlig slått i Nordland. Vekst Avling/daa Gjødslingsnorm, kg N/daa Kg P/daa Kg K/daa Eng, 1 slått 400 kg ts kg N 1,6 kg P 8 kg K Eng, 2 slåtter kg ts/daa 19 (12+7) kg N 2,2 kg P 12,5 kg K Eng, 3 slåtter kg ts/daa 22 (12+7+3) kg N 2,5 kg P 15,5 kg K Ei råavling på 2000 kg gras/daa med 20 % tørrstoff tilsvarer ei tørrstoffavling på 400 ts/daa Ved siden av avlingspotensialet påvirkes gjødselbehovet av jordart, moldinnhold og tidligere bruk av husdyrgjødsel, se Nitrogen i kapittel 5 Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking. Eng som sjelden eller aldri får husdyrgjødsel vil ha behov for sterkest gjødsling. Eng som jevnlig har fått tilført husdyrgjødsel, kanskje både ved vår- og sommerspredning, vil kunne få tilført opptil 2-3 kg plantetilgjengelig nitrogen pr dekar fra restene av det organiske nitrogenet i husdyrgjødsla spredd foregående år. Det samme gjelder ny eng der det er spredd store mengder husdyrgjødsel i gjenlegget. Så sjøl om 1-2 års gammel eng har høgt avlingspotensiale, er det ikke sikkert den gir igjen for å gjødsles sterkere enn 3-4 års gammel eng. Tidlig vårgjødsling At graset har tilgang på nok næring ved vekststart har stor betydning for avlingsnivået. Eng og beiter som har fått lite eller ingen husdyrgjødsel år(ene) før, eller som er utpint ved hard nedbeiting utover seinhøsten, har små reserver å gå på. Her er det viktig med tidlig vårgjødsling så snart veksten har kommet i gang for å sikre en god vekststart og høgest mulig avling. Men dersom vi har store ettervirkninger etter husdyrgjødsel, vil graset ha tilgang på nok nitrogen tidlig på våren. I praksis ser vi det ved at enga blir tidlig grønn. Det samme kan vi se i eng som hadde stor gjenvekst og mye gras ved innvintringen høsten før. Ved bruk av husdyrgjødsel på enga om våren bør en starte spredninga så snart jorda er lagelig for kjøring etter at veksten har kommet i gang og enga begynner å grønnes. Spredning av mineralgjødsla 1-2 uker etterpå vil i praksis gi delt vårgjødsling. Dersom husdyrgjødsla av ulike grunner ikke kan spres tidlig bør en spre mineralgjødsla først. Forsøk med delt vårgjødsling av mineralgjødsla i eng til slått har gitt varierende resultat, men kan gi positiv avlingsgevinst på moldfattig sandjord i nedbørsrike vårer. Mye nedbør like etter spredning av mineralgjødsla gir størst fare for utvasking. Delt vårgjødsling av mineralgjødsla er mest aktuelt på skifter hvor det ikke spres husdyrgjødsel. Sauebruk med eng som vårbeites før slått bør alltid dele vårgjødslinga i to, ihverfall hvis vårbeitinga varer en stund. Å vente med vårgjødslinga til etter avslutta vårbeite vil forsinke veksten og redusere avlingene til slått. Å tilføre all vårgjødsla før beiting kan medføre fare for graskrampe og/eller nitrat-forgiftning. Derfor bør 3-6 kg N/daa i form av f.eks NPK tilføres før vårbeite, mest ved lang beiteperiode. Resten av gjødsla tilføres ved beiteslutt. Ved lang vårbeiteperiode der en stor del av avlinga tas opp som beite, samtidig som påfølgende 1.slått blir utsatt i 2-3 uker, kan det være riktig å øke samla vårgjødsling opp til 15 kg N/daa. Vårgjødslinga kan da fordeles med 5-6 kg N/daa før vårbeite og 9-10 kg N/daa etter vårbeite.
4 Fordeling av gjødsla gjennom sesongen Tradisjonelt har vi i Nord-Norge spredd en forholdsvis stor andel av gjødsla på våren og overgjødsla moderat. Men ved stadig tidligere 1.slått og lengre vekstsesong pga klimaendringer, vil 2.slåtten utgjøre en større del av totalavlinga. Da vil en gjødselfordeling med svakere vårgjødsling og sterkere overgjødsling være bedre tilpasset grasvekstens behov. Gjødslinga må også tilpasses engas artssammensetning. Sammenligna med ei tradisjonell timotei-engsvingeleng vil ei hundegraseng og delvis også ei bladfakseng komme tidligere i skyting, høstes tidligere ved 1.slått og ha større andel av totalavlinga i 2.slåtten. Da bør også en større andel av gjødsla gis ved overgjødslinga. Ei eng med flerårig raigras kan gi større avling i 2.slåtten enn i 1.slåtten, i hvert fall hvis 1.slåtten høstes ved begynnende skyting. Da vil ei fordeling med 7-9 N/daa om våren og 10 kg N/daa ved overgjødslinga være vel så fornuftig som en tradisjonell fordeling med 12 kg N om våren og ei overgjødsling på 6-8 kg N/daa. Et argument for sterk vårgjødsling av enga har vært at eventuelt overskudd av nitrogen kommer gjenveksten til gode og gir rask gjenvekst. Men en slik gjødslingspraksis vil gi større fare for utvasking og lågere utnyttingsgrad av kostbar gjødsel. Høg stubbing og overgjødsling kort tid etter slått er et mer effektivt tiltak for å sikre rask og stor gjenvekst. Gjødsling ved intensiv drift Med intensiv drift mener jeg her optimal gjødsling for å oppnå maksimal forenhetsavling eller tørrstoffavling. I praksis innebærer det normgjødsling justert for høgt avlingsnivå. I ei god timotei-engsvingel eng på god jord med jevn tilgang på fuktighet og næring kan vi gjerne oppnå avlinger på kg ts/daa ved 2 slåtter. Ved normgjødsling kan det da tilføres 19 kg N pluss 6 kg N i tillegg for høg avling. Dette tilsvarer ei vårgjødsling med f.eks 3 tonn vannblanda storfegjødsel + 50 kg NPK og overgjødsling med ytterligere knappe 50 kg pr daa. Samtidig må man være påpasselig med å tilføre nok fosfor og kalium. På ei kaliumfattig jord bør overgjødslinga med ca 50 kg erstattes av ca 60 kg NPK Ei så sterk gjødsling vil medføre at enga tynnes ut og taper seg etter noen år, så intensiv drift forutsetter jevnlig fornying av enga. Når enga taper seg må gjødslingsstyrken reduseres. Sterk gjødsling kan ikke kompensere for avlingsnedgang pga tynt og ugrasfullt plantedekke. For sterk N-gjødsling har mange negative effekter også agronomisk sett. Tørrstoffinnholdet i graset går ned. Råavlingen kan se større ut, men i praksis er det mye vann. For sterk N-gjødsling gir også legde, graset tørker seinere opp etter regn og blir fortere brunt i bunnen, og vi får økt problem med ugras som vassarve, høymole og hundekjeks. Gjødsling ved ekstensiv drift Gårdsbruk med stort grovforareal i forhold til dyretallet kan velge en strategi med ekstensiv drift av jorda og moderate avlinger, og redusere gjødselkostnadene og kostnader ved fornying av enga. Kombinert med krav til høg grovforkvalitet og stort grovforopptak kan denne drifta gi god økonomi. Forutsatt tidlig 1.slått ved begynnende skyting og 2.slått før gjenveksten danner for mye strå, kan N-gjødslinga i graseng reduseres betraktelig i forhold til norm uten at forkvaliteten går ned. Vi har mindre forsøksresultat å støtte oss på med tanke på gjødselanbefalinger og forkvalitet ved ekstensiv drift, men et gjødslingsregime med 8 kg N/daa om våren og overgjødsling med 4-5 kg N/daa skulle gå bra. Dette tilsvarer ei vårgjødsling med f.eks 3 tonn vannblanda storfegjødsel + 20 kg NPK og overgjødsling med ytterligere 20 kg pr daa. Faren for kvalitetstap ved svak gjødsling er større på moldfattig enn på moldrik jord. Ved ekstensivering av drifta velger mange en strategi med bare en høsting av enkelte skifter. Med den lange vekstsesongen vi har langs kysten av Nordland vil denne driftsformen lett gi problemer med for stor gjenvekst og mye dødt gras neste år. Skiftene som skal høstes bare en gang bør derfor gjødsles under norm. Ved svak gjødsling under norm og moderate avlinger vil behovet for gjødsling av de andre næringsstoffene også gå ned. Ved bruk av husdyrgjødsel kan en mange tilfeller også gå over til billigere, P- og K-fattigere mineralgjødseltyper på eng med moderat avlings- og gjødslingsnivå, sammenligna med intensivt drevet eng med høge avlinger.
5 Kløverinnhold Red. N-gjødsling 10 % kløver 10 % 20 % kløver 20 % 30 % kløver 30 % Kløvereng Aktiviteten hos rhizobiumbakteriene går ned ved økt tilgang på mineralsk nitrogen. I kløverenga må derfor nitrogengjødslinga reduseres for å kunne utnytte nitrogenet som kløveren og rhizobiumbakteriene produserer. Hvor stor reduksjonen kan være uten at vi får avlingstap avhenger av kløverandelen. Som en grov rettesnor kan N-gjødslinga reduseres som vist i tabellen. Gjødslinga av de andre næringsstoffene skal ikke reduseres. Kløver har samme krav til fosfor- og kaliumgjødsling som gras, så i praksis bør en bruke mer P- og K-rike gjødselslag i kløvereng enn i graseng. En perfekt kløvereng inneholder ca % kløver. N-gjødslinga kan brukes til å styre kløverandelen. For å sikre kløveren gode konkurranseforhold og å øke kløverandelen til 40-50% må gjødslinga reduseres til maksimalt 7-8 kg N/daa om våren og 3-5 kg N/daa i overgjødslinga. Etter et vellykka kløvergjenlegg vil et gjødslingsregime med denne svake gjødslinga i 1. og 2. (eventuelt 3.) engår, og så opptrapping av gjødslinga etter hvert som kløveren taper seg kunne gi ei billig og stor avling av god kvalitet. Vellykka gjenlegg hvor kløveren utgjør 50-60%. Foto: Marit Dyrhaug Gjødsling til beite I praksis er det vanlig med overskudd av gras på forsommeren og underskudd på sensommeren og høsten. Ved å fordele nitrogengjødslingen utover sesongen kan tilveksten til en viss grad reguleres slik at en får en beitetilgang tilpassa beitetrykket. Målet er å få god nedbeiting mellom hver gjødsling. Til beite er det beste å gjødsle med små mengder ofte. Ved skifte- og stripebeiting bør det gjødsles etter hver avbeiting. På kontinuerlig og regulert kontinuerlig beite bør det gjødsles med 3-4 ukers mellomrom, gjerne 4-5 ganger i løpet av beitesesongen. Svakt gjødsla beitegras er mer smakelig enn ugjødsla gras, sannsynligvis fordi bladandelen øker. Sterk N-gjødsling reduserer smakeligheten fordi sukkerinnholdet reduseres. En generell anbefaling er å tilføre 3-5 kg N ved hver gjødsling; minst ved vårgjødslinga og på ekstensivt drevet kulturbeite, mest ved overgjødsling utpå sommeren og på høgtytende fulldyrka beite. For å beholde god tilvekst og beitekvalitet utover sommeren må vi unngå at graset vokser seg for langt og kommer i skyting og blomstring(generativ fase) på forsommeren. På et kulturbeite kan det være aktuelt å droppe vårgjødslinga helt for sikre god nedbeiting i juni, og vente med første gjødsling til etter første avbeiting. Benyttes
6 beitepussing for å få nyvekst av ungt beitegras vil det bli frigjort mye næring fra planterestene, og gjødselstyrken ved overgjødslingene utover seinsommeren kan reduseres. Det går fint an å gjødsle et beite uten å flytte dyrene så fremst man ikke gjødsler for sterkt med nitrogen eller kalium. Dette kan gi henholdsvis nitratforgiftning og graskrampe. Gjødsling med opptil 5-6 kg N/daa i form av NPK , eller går bra. Mange gårdsbruk har gamle, åpne kulturbeiter som kan ha vært i drift i opptil 100 år eller mer, og som har fått lite eller ingen mineralgjødsel. Slike beiter kan være svært artsrike, særlig hvis jorda og berggrunnen i området er kalkrik. Gjødsling vil redusere artsmangfoldet. Hvis man ønsker å ivareta det biologiske mangfoldet kan en unngå å gjødsle den delen av beitet som er mest artsrik og som har lengst beitedriftshistorie uten gjødsling. Kalking til eng og beite De fleste grasartene greier seg godt ved ph ned mot 5,5. Engbelgvekster som kløver og luserne foretrekker at ph ligger opp mot 6 eller høgere. Jordbakteriene som bryter ned organisk materiale slik at nitrogen og andre næringsstoffer blir plantetilgjengelig, trives best ved ph over 6. Siden god kalktilstand i jorda legger grunnlag for en effektiv utnytting av gjødsla og en økonomisk gunstig gjødslingsstrategi i eng og beite, bør en også ved grasdyrking ha som ambisjonsnivå at ph skal ligge rundt 6,0. Kalking i gjenleggsåret gir mulighet til å innarbeide kalken i jorda ved harving, og er å anbefale ved tilførsel av større kalkmengder over kg/daa. Men overflatekalking på eng er et fullgodt alternativ der kalkbehovet er moderat, og en benytter utstyr som gir tilfredsstillende jamn spredning. Ved overflatekalking skal man ikke spre mer enn kg grovkalk/dolomitt eller kg finmalt kalk pr dekar om gangen, og det bør gå minst 2-3 år mellom hver gang en overflatekalker samme skifte. Dersom kjøreforholda tillater det kan en velge om en vil spre kalken om våren, etter 1.slått eller om høsten. Kalk må ikke spres på langt gras som skal ensileres, fordi det vil hindre ph-senking i surforet. En kan ikke kjøre ut kalk på eng ved barfrost, fordi knusingen av de frosne plantene i kjøresporene gir vinterutgang. Kilder Gjødsling. Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving.
Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerFra prosjektet: Mer og bedre grovfôr
Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4
DetaljerBest mulig bruk av husdyrgjødsel
Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:
Detaljer5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking
5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland.Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Plantene trenger en rekke næringsstoffer
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
Detaljer7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe
7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene
DetaljerBeitekurs - suppleringsplansjer
Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerGrovfôrbasert norsk kjøtt
Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av
DetaljerHESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig
HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen
DetaljerSkiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
DetaljerRapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite
Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
Detaljeri Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971
ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk
DetaljerDyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil
Dyrke eget protein Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Kg protein per daa, potensial Kg TS per daa 13 % råprot. 3) 15 % råprot.
DetaljerKompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerNr. 23 - September 2014
TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerFISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerTema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad
Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur
DetaljerMøte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT
ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerVurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
Detaljer