Gjødslingskonsepter i hvete

Transkript

1 Gjødslingskonsepter i hvete

2 Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012 på tonn korn. Dette tilsvarer en arealøkning på dekar økt kornareal ved stagnasjon i avlingsutvikling. Eventuelt ->90 kg økt kornavling per dekar over hele arealet

3 Prognose Norske Felleskjøp Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Prognose 2014 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 121 % Fôrkveite % 639 % Kveite i alt % 190 % Matrug % 274 % Fôrrug/rughvete % 556 % Rug i alt % 294 % Bygg % 100 % Havre % 129 % Korn totalt % 129 % Erter % 200 % Oljefrø % 150 % Korn inkl proteinvekstar % 130 % Matandel kveite 50 % 87 % 55 % Matandel rug 47 % 93 % 86 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet)

4 Arealoversikt

5 Bransjeprosjektet: Hvordan motivere korndyrkere 1. Planlegging av vekstsesongen 2. Fra svart til grønt 3. Stråstrekning til flaggblad 4. Fra flaggblad til blomstring 5. Fra blomstring til tresking 6. Kornet er i hus 7. Høstkorn

6

7 Fylkesstatistikk

8 Østfold forbruk N,P og K N: -12 % P: -46 % K: -35 % N P K

9 Balansegjødsling

10 Mineralgjødsel erstatter de næringsstoffer som fjernes med plantene Tilførsel av planterester og organisk gjødsel NPK eksport av næringsstoffer ved høstingen Org. substanser humus Mineralisering N S P K Mg noe tap av næringstoffer til miljøet Planterester brytes ned til mineraler Jord

11 Balansegjødsling er viktig på lang sikt Fjernes med Fjernes kornavling med kornavling (halm fjernet) (halm fjernet) Nitrogen Nitrogen Fosfor Fosfor Kalium Kalium Norm: 450 kg 400 hvete kg 10,0 12,5 1,7 1,9 7 7,5 500 kg hvete 11,6 13,2 2,1 2,1 8 8,0 600 kg hvete 13,2 14,8 2,4 2,4 9 9,0 700 kg hvete 14,8 16,4 2,7 2, ,0 Fullgjødsel Fullgjødsel kg/daa Nitrogen Fosfor (+halm) Kalium Norm 12,0 1,5 (+ 0,3 kg) 5,5 (+ 2 kg) Norm 12,0 2,3 (+ 0,3 kg) 7,0 (+ 2 kg)

12 Meravling av å følge gjødslingsnorm for P og K kg N kg N ,5 kg P (+ 25 kg) (+ 56 kg) (+ 32 kg) (+ 69 kg) (+ 86 kg) (+ 54 kg) + 8 kg K Bioforsk

13 Avlingseffekt plassering av gjødsel Gjødslingsmetode Avling Relativ avling Radgjødsling Kontaktgjødsling Breigjødsling Bioforsk 11 felt 2003 og 2004

14 Tidligere modning med NPK Fullgj OPTI-NS

15 Protein i hvete

16 Proteininnhold, % Protein i hvete Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse

17 Protein: 2014 høye avlinger, men mange høsthvetedyrkere mistet mathvete grunnet lavt proteininnhold For svak N-gjødsling i forhold til behov. Mengde og timing Tilført N er ikke tatt opp i plantene. Tørke i kombinasjon med sterk varme. Sortene våre kan ha problemer med å takle slike forhold? Tilført N er tatt opp, men proteinbyggingen har vært mangelfull. Mange bønder har gjort alt riktig ut fra forsøksdata og gjødselanbefalinger, men likevel ble proteinnivået for lavt? Hva med andre mineraler?

18 Delgjødsling i vårhvete, Bytteforhold korn:gjødsel (nov. 2014) Gjødsling N/daa Avling Protein% Hvetepris Resultat kr/daa Grunngjødsling 9 kg Delgjødsling + 0 kg N ,6 2, kr/daa +2 kg N ,5 2, kr/daa + 4 kg N ,1 3, kr/daa + 6 kg N ,9 3, kr/daa + 8 kg N ,5 3, kr/daa BIOFORSK 23 forsøk ( ).

19 Delgjødsling i vårhvete, Bytteforhold korn:gjødsel (okt. 2012) Gjødsling N/daa Avling Protein% Hvetepris Resultat kr/daa Grunngjødsling 9 kg Delgjødsling + 0 kg N ,6 2, kr/daa +2 kg N ,5 2, kr/daa + 4 kg N ,1 2, kr/daa + 6 kg N ,9 2, kr/daa + 8 kg N ,5 2, kr/daa

20

21 Mineralisering i jord frigjør nitrogen

22 Mineralisering i jord frigjør nitrogen

23 Viktig med mathvete-kvalitet i høsthvete Protein Klasse 4 (sterk) Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) >13,5 5,96-5,00 13,0-5,96-5,00 12,5-2,98-5,00 12,0-0,00-5,00 11,5 - -2,98-5,00 <11,5 Fôrpris

24 Viktig med mathvete-kvalitet i vårhvete (klasse 1 og klasse 2) Protein Klasse 1 og 2 (sterk) Klasse 3 Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) >13,5 13,41 10,00 10,43-5 øre 13,0-10,43 10,00 7,45-5 øre 12,5-5,96 10,00 2,98. 5 øre 12,0-0,00 10,00 0,00-5 øre 11,5 - -2,98 10,00-2,98-5 øre <11,5 Fôrpris

25 Hvilken vårhvetesort skal man velge? En vårhvetesort i klasse 1 med 13,5 % protein vil få en merpris på 23,41 øre. Det vil si en merverdi på 140 kroner. Med de samme forutsetningene vil en vårhvetesort i klasse 3 få en merverdi på 5,43 øre. Det vil si 32 kroner. Differansen mellom klasse 1 og klasse 3 på protein blir da 140 kroner 32 kroner. Det vil si 108 kroner i merverdi. Dette tilsvarer ca. 40 kg økt kornbehov i klasse 3 sammenlignet med klasse 1 og 2. Igjen: En vårhvetesort i klasse 1 med 13,5 % protein vil få en merpris på 23,41 øre. Det vil si en merverdi på 140 kroner ved 600 kg/daa. En høsthvete åker vil neppe kunne oppnå samme proteinnivå som vårhvete klasse 1, så her forutsetter vi at protein % er 12,0. Pristillegget på protein blir da 5 øre per kg. Verdien av dette blir minus 30 kroner. Forskjellen i dette tilfellet blir 170 kroner. Det vil si at man trenger ca. 60 kg høyere hveteavling med høsthvete for ikke å tape penger forutsatt at andre kostnader er like. Går høsthveten til fôr trengs 110 kg høyere avling, enn vårhvete klasse 1.

26

27 Høsthvete med høyt avlingsnivå (Z39-41)

28

29 Bladanalyser - gårdbruker observerte åkeren endret farge

30 YaraVita bredspektrede mikro-produkter Hvert bladgjødslingsprodukt er designet slik at det skal dekke næringsbehovet hos en spesifikk kultur. Skal benyttes for å sikre en balansert næringstilførsel. Tilførsel av mikronæring skal sikre høyt avlingsnivå og topp kvalitet. YaraVita Gramitrel Bruksområde: Korn Inneholder: Mg, Mn, Cu, Zn YaraVita Brassitrel Bruksområde: Raps/rybs Inneholder: Mg, B, Mn, Mo YaraVita Solatrel Bruksområde: Poteter Inneholder: P, K, Ca, Mg, Mn, Zn

31 Viktige næringsstoffer Fokus er nå på bredspektrede bladgjødslingsprodukter for balansert næringsforsyning. Crop P Ca Mg S Mn B Zn Cu Fe Mo Cereals Maize Oilseed rape Potatoes Sugar beet

32 Relativ kornavling (%) Gramitrel i hvete ved tørkestress Uten bladgjødsling Gramitrel Z37 + Z59 Gramitrel Z37 Gramitrel Z59 Kornavling Korn/aks TKV

33 Skarp sandjord (skjellsand) Med.. Tyra bygg Som har fått: -storfegjødsel -Mantrac -Zintrac Foto: Siv Nilsen

34 .bladprøve tatt like før skyting viste: Jordprøve i 2006: ph: 7,6, P-AL: 17, K-AL: 6, Mg-AL 336, Ca- AL 7720

35 Manganmangel i havre Foto: Siv Nilsen

36 Er blitt bladgjødsla med Mantrac og Zintrac i buskinga. Har fått Havre med manganmangel Jordprøve i 2006: ph: 7,6, P-AL: 10, K-AL: 3, Mg-AL 38, Ca-AL 3710

37 Foto: J.E. Kvam-Andersen

38 Foto: J.E. Kvam-Andersen

39 Manganforgiftning i bygg 1 Jordprøve i 2006: ph: 6,0, P-AL: 16, K-AL: 13