Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.
|
|
- Frøydis Våge
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort: Merkevare: Foreldresort: Ragnar Swift, Lier '' Qtee 'Broket Juli' x 'Williams' Plantesystem: Planteår: Pollinering: '' Kvede Adams grunnstamme strengsystem 1,25*3,5m, 230 tre/daa haust 2015, toårige potta norske tre Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Prosjektet er nasjonalt for alle fruktdistrikt og har med seg alle ledd, frå produsent til omsetnad. Målet er å få optimal pollinering, fruktsetjing, rett dyrkingssystem og haustetid for sorten. Bilde viser ved rett haustetid. Grunnfargen har lysna ein del, men viktigaste hausteparameter er trykkfastleiken. Sortsomtale er foredla av Graminor og såg dagens lys i Den vart plukka ut som lovande rundt tusen-årskiftet og har blitt oppformert. Det er planta over tre i Norge og fleire er i bestilling. Fram til no har det vore norske planteskular som har laga trematerielet, men framover er det import frå Belgia. Sorten har raud dekkfarge og er grøn på skuggesida ved hausting. Ei tid etter lagring vil skuggesida bli meir gul og raudfargen vil bli meir synleg.
2 Voksekraft Sorten veks kraftig etter skjæring. Det er viktig å stimulere tre som ikkje har tilstrekkeleg med voksekraft. På kraftigvoksande tre bør beskjæringa være for å fornye treet. Toppen er dominerande, slik at spindeltre-forming er det beste plantesystemet. Bordsystem kan være til god hjelp for å bøye eller halvveis knekke greiner som har for opprett vinkel. Bordsystemet passar i rundt 100 cm høgde og bør være 100 cm bredt. Greinvinkelen skal være oppover frå hovedstamma, helst i 60 graders vinkel. Bildet viser i juli. Tydeleg hovedstamme og kraftig reaksjon i skjærte sidegreiner. De kraftigaste sidegreinene vart knekt halvvegs av og lagt oppå bordsystemet for å gi avling, samtidig som de får redusert voksekraft. Pollinering Det har vore usikkerheit rundt rett pollensort. Det er etablert mange plantingar med '' og nokre få med 'Conference' for å sikre krysspollinering. Ulempa med 'Conference' er at det ikkje alltid samblømer med '' i Norge. 'Conference' har lang vekstsesong og når ikkje alltid fullmodning i kjølege haustar. Fritjof er under utprøving og den er lovande med tanke på sambløming.
3 fastheit kg/cm2 mm pærediameter 3 Tilvekst pærekart Det er målt tilveksten på ei grein av '' og '', med 13 og 7 pærer. Tilvekst pærekart 70,0 07.jul 25.jul 31.aug 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Sort Figuren viser tilveksten i pærekarten 10 til 30 dagar før hausting. Hausting var 10.september i Haustetid Det blir arbeida med rett haustetid for sorten. Haustetida vil variere mellom sesongane og aust/vest i Norge. Vanlege haustetidsparameter gir indikasjon på tidspunktet, men trykkfastheiten er rekna som den viktigaste. Rett haustetid er ved 5,5 kg/cm 2 og i det var kring 10.september i Fastheit Fasthet snitt Dato Figuren viser snitt av 5 pærer for trykkfastheiten.
4 vekt, g/pære Vekt Vekt 5 pærer 0 Dato Figuren viser utviklinga av tilvekst av 5 pærer pr sort. Haustinga vart gjort 10.september. Tabellen viser haustetidsparameter ved hausting, 7 og 14 dagar før hausting. Vekt g/pære Refraktometer 7,7 7,8 7,7 8,7 9,5 9,2 Stivelse 4,8 4,8 8,8 2,0 3,0 6,6 Fastheit kg/cm2 6,5 6,2 5,3 7,4 6,8 6,6 Streif 0,18 0,17 0,08 0,43 0,24 0,11 Bilde: til venstre, til høgre.
5 5 Avling Dyrkar sine opplysningar er at det er det er hausta litt over 2000 kg på knappe 3 daa (229 tre/daa). Det gir ca 2,9 kg/tre. Lagring og omsetjing Lagring er berre å anbefale i kort tid på vanleg kjølelager. Langtidslagring må temperaturen ned under frysepunktet, kring minus 0,5 o C. Det er ikkje gjort noko arbeid med dette, men kring ti veker etter hausting var kvaliteten for dårleg på vanleg kjølelager og ein del soppar var synlege i pæreskalet.
Frukt - Sorter. Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk
1 Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med hauste- og lagringstid av fem ulike klonar/fargevariantar av eplesorten Elstar. Haustetida for 'Elstar'
DetaljerTo etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.
Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
DetaljerHaustetilrådingar per 5. sep (etter prøveuttaking 4. sep.)
Haustetilrådingar per 5. sep. 2017 (etter prøveuttaking 4. sep.) NLR Vest avd. Njøs starta 28.aug. opp med uttak av prøvar for vurdering av haustetid for sesongen. Me nyttar oss i stor grad av same hagane
DetaljerHaustetilrådingar per 12. sep (etter prøveuttaking11. sep.)
Haustetilrådingar per 12. sep. 2017 (etter prøveuttaking11. sep.) NLR Vest avd. Njøs starta 28.aug. opp med uttak av prøvar for vurdering av haustetid for sesongen. Me nyttar oss i stor grad av same hagane
DetaljerProsjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»
Fastsetjing av haustetidsvindauge i norsk fruktdyrking Endre Bjotveit Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Systematisering av arbeidet med haustetidsprognosar Fastsetjing av haustetidsvindauge
DetaljerProsjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å
Prosjektorganisering: Skattefunn- prosjekt eigd av Telefrukt AS Samarbeidspartnarar: HiT (overordna FOU- ansvar), OVA Esteburg (Jork, D), NLR Østafjells, Frukt i fokus, fruktprodusentar i Midt-Telemark
Detaljer1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG
Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerGartnerhallen. Modningsgrad ved hausting av Edda. Bilete 1: Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast.
Modningsgrad ved hausting av Edda Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast. Lite mogen plomme med raudfiolett dekkfarge over 2/3-deler av overflata. Fastleiken er 70-80 målt med
DetaljerFinn rett haustetid for eple
Finn rett haustetid for eple Eit viktig kriterium for rett haustetid er å sjå på storleik og farge på epla ute i feltet. I tillegg vil måling av fastleik og innhald av stivelse og sukker kunne gje optimalt
DetaljerHaustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011
Haustetidsvurdering eple NLR Viken Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011 Sammenslutningsprosess mellom: Vestfold Forsøksring GA-FA Vestfold GA-FA Vestfold Lier og omegn Forsøksring LOFO Frukt- og Bærrådgivningen
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerHaustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017
Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017 Måndag 25.09 er det teke ut prøvar av Summerred, Raud Gravenstein og Raud Aroma. Haustetidsvurderingane er gjort i samarbeid med Innvik Fruktlager og
DetaljerVEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken
VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken INNHALD Generelt om vekstregulering hjå epletre Rotskjering
DetaljerAvling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun
Avling i økologisk epledyrking v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Det er underdeking av norsk økologisk F & B «Omsetningen av økologiske poteter, grønsaker og frukt øker jevnt, og for mange
DetaljerNye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs
Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på
DetaljerStorskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang
Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerDel 1: 7.februar Kl Lunsj med enkel servering
Grunnkurs eple Del 1: 7.februar Kl 10.00-10.30 Møt for kaffe/te. Innledning Kl 10.30-11.30 Jord, næringsstoffer, jordprøver og gjødsling Kl 11.30-12.00 ph og kalking Kl 12.00-12.30 Vurdering av beliggenhet
DetaljerEplesortar for økologisk dyrking
Eplesortar for økologisk dyrking Ein rapport utarbeidd av Dag Røen Leikanger 2007 1 Innhald Innhald... 2 Forord... 3 Kriteriar for val av eplesortar til økologisk dyrking i Noreg... 4 Etablering av nye
DetaljerFrukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte
1 Frukttrekreft og risiko for fruktråte Frukt Plantevern Resultat frå eit lite sprøyteforsøk med ulike kjemiske plantevernmidlar og tidspunkt rundt blomstring i 'Summerred' og 'Raud Gravenstein'. Frukttrekreft
DetaljerNorsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016
Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016 Skal innom nokre punkt for å finne svaret: Litt historie Marknadspotensiale Utfordringar Strategi for
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerPlommesortar for økologisk dyrking
Plommesortar for økologisk dyrking Ein rapport utarbeidd av Dag Røen Leikanger 2007 1 Innhald Innhald... 2 Forord... 3 Kriteriar for val av plommesortar til økologisk dyrking i Noreg... 4 Etablering av
DetaljerSortsprøving i bringebær
Sortsprøving i bringebær Bærseminar Ringebu 17.03.12 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Prøvefelt bringebærsortar Stad Planteår Tal planter Sortar og seleksjonar Seleksjonar per sort frå andre
DetaljerSortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang
Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga Sortar i prøving
DetaljerNytt om sortar i bringebær
Nytt om sortar i bringebær Fagdag bringebær Vik 27.11.09 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Disposisjon Oversyn over prøvefelt Oversyn over sortar i prøving Omtale av nokre av sortane Disposisjon
DetaljerSortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang
Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga Sortar i prøving
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerØkt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen
Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen Frukt og bær team NLR Viken Prosjekt finansiert av FMLAene rundt Oslofjorden. Målsetting Regjeringen har et mål om at vi skal øke matproduksjonen med
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerStorskalaforsøk nye eplesorterresultater
Storskalaforsøk nye eplesorterresultater 2011 Av Kristin Kvamm-Lichtenfeld og Mekjell Meland 1 Eplearealet i landet gikk ned med 24 % de 10 siste år Er no knapt 15.000 daa Nasjonalt samarbeidsprosjekt
DetaljerØkologisk avlingsregulering i eple og plomme under blomstringa med bakepulver
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 55 2014 Økologisk avlingsregulering i eple og plomme under blomstringa med bakepulver Rapport frå feltforsøk i 2013 Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Innhald
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
DetaljerFordelane med DyrkSmart: Alle vil ha norsk frukt
Alle vil ha norsk frukt I fleire år har butikkane streva med å skaffa nok norsk frukt. Etterspørselen og prisane har auka. Og butikkane vert ribba for norske eple, pærer, plommer og moreller. I Noreg et
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
DetaljerPlommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren
Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.
DetaljerNettside: varsling frå NIBIO.
Kairomonfeller for rognebærmøll i eple Frukt Plantevern Det vart ikkje varsla angrep av rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i eple i 17. Eit felt vart overvaka med kairomonfeller for å sjekke at dette
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
DetaljerNØKKELDATA ANSVAR OG LEIING MÅL OG OPPDRAG MÅLDEFINERING OG INDIKATORAR OVERORDNA MÅL OG FORVENTA EFFEKT BAKGRUNN, UTFORDRINGAR OG FØRESETNADER
SAMANDRAG AV Tiltak 1972 Aroma (akronym) Aroma som ny sort (tittel) RUP ID: 1507 NØKKELDATA År start slutt: 1972 Regional dekning: Sogn og Fjordane Status: Oppstarta Type prosess: Tiltak ANSVAR OG LEIING
DetaljerBESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap
BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag
DetaljerNorsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon
DetaljerStorskalaforsøk med nye eplesortar
Storskalaforsøk med nye eplesortar Føremål: Auka verdiskaping hjå norske fruktdyrkarar med intensiv dyrking av 10 nye eplesortar i fire storskalaforsøk på Aust- og Vestlandet Samarbeidsprosjekt mellom
DetaljerØkonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking
Økonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 77 2017 Torbjørn Haukås og Ingrid Martine Romsaas Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerFØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT
FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT Oppsummering frå møte med Aad Wisse, AWIKA advies, mandag 11. november 2013 Referent: Jan Meland, Frukt i fokus Nærmare 40 fruktprodusentar var samla på kveldsmøte
DetaljerUtfordringer i eplemarkedet
Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerØko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult
Øko møte Basisregler beskjæring epler Avling / Vekst Sprøyteteknikk 2018-03-15 Jop Westplate (NLRØ) Basis regler Nyplantet trær Kvalitet Innhold beskjæring Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA
DetaljerGjødselvanning. Spørsmål og svar
Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerEksamen MAT1005 matematikk 2P-Y va ren 2015
Eksamen MAT1005 matematikk 2P-Y va ren 2015 Oppgåve 1 (2 poeng) Dag Temperatur Måndag 4 C Tysdag 10 C Onsdag 12 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Laurdag Tabellen over viser korleis temperaturen har variert i løpet
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerDyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan
Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerTunnelprosjektet Rapport frå 2010
Tunnelprosjektet Rapport frå 2010 Bioforsk Ullensvang 1 Delmål 1. Forseinka modning av søtkirsebær Mekjell Meland Materiale og metodar Forsøksanlegg i Ullensvang: I mai 2005 vart det montert fire Haygrove
DetaljerFRUKT- OG BÆR- BOKA MI
S V E I N S K Ø I E N Frukt- og bærboka mi er laga for barn i alderen 6-10 år. Det finst også ei rettleiing med praktiske tips for lærarar. Både elevheftet og rettleiinga finst på begge målformer. Materiellet
DetaljerEpledyrking. Økologisk. Småskrift. Gunnhild Jaastad og Rolf Tore Djønne. Nr 2 2009
Økologisk småskrift Nr 2 2009 Epledyrking Småskrift Gunnhild Jaastad og Rolf Tore Djønne Epledyrking Innhald Innleiing...side 5 Arbeid gjennom året...side 6 Klima...side 7 Før planting og etablering...side
DetaljerSprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerOppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur. Erik Solfjeld
Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur Erik Solfjeld Hvorfor er god kronestruktur så viktig Hindre/ begrense/ kontrollere utvikling av alvorlige strukturelle svakheter Redusere
DetaljerNATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING
Tingvoll, 16. mai 2012 Tingvoll kommune NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING Naturvernforbundet i Tingvoll blei tilfeldig klar over for ei tid sidan at det 24.10.2008
DetaljerProduksjon av delikatessepotet
Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerHØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER
HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER Vårsamlinga Innlandet Elverum Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen HVORFOR HØSTPLANTING? Bedre fordeling av plantearbeidet utover sesongen Sparer vinterlagring
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter
DetaljerSluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta
Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I
DetaljerKorleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?
Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk
DetaljerBlackcurrant and og Redcurrent
Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerFor mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima
For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
DetaljerEpletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk
Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerPRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerFruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Produksjonsomfang av frukt og bær Landet: 43563 dekar, 1723 produsenter (2010) Sør-Trøndelag: 552 dekar, 36 produsenter
DetaljerFYLKESMANNEN I HORDALAND
Referat frå dialogmøtet mellom næring og FoU, Ulvik 28.01.2016 Tema: Norsk frukt skal dekke etterspurnaden etter frukt i utvida norsk sesong Økologisk og konvensjonell eple- og plommedyrking Tilstades:
Detaljer«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye
«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon
DetaljerØkologi-satsing i Norge
Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010
DetaljerÅ lykkast med økologisk fruktproduksjon
Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar
DetaljerJordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon
DetaljerPresentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter
Fagdag bringebær, Vik i Sogn, 26.-27. nov.2009 Sagaplant AS som planteleverandør Av Jan Meland Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter Produksjon
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
Detaljer3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )
3- årig utviklingsprosjekt i Telemark (2013-2016) Finansiert av FMLA Telemark Initiert av Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag Administrert av Midt-Telemark Landbrukskontor, www.landbruketshus.no Primært
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
Detaljer