Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Transkript

1 Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015

2 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker + Skog Elg - Varaldsskogen 1987, Skog 1/12

3 Økonomisk tap for skogbruket samtidig er elg og elgjakt en viktig inntektskilde -> hvordan finne en optimal balanse? Foto: Floris Smeets

4 Utfordringer Elg og skog forvaltes på ulike skala i tid og rom Elgtrekk -> vanskelig å forvalte elg på liten skala Årsleveområde Vinterområde Kommunegrense

5 % pine shoots browsed Utfordringer Beite er ujevnt fordelt BITES/SHOOTS 30 % 40 % Distance from feeding station (km) Eks 2010, Stor-Elvdal: Variasjon i % beita skudd av tilgjengelige (snitt per bestand, 67 furubestand). Snitt 44 % beite (Mathisen et al. 2014) På lengre sikt er det et mål å redusere beiteuttaket av furu ned mot 40 % av årsskuddene. Bestandsplan Stor-Elvdal

6 En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer 1) Redusere elgbestand så den tilsvarer akseptable beiteskader i vinterområdet 2) Bruke inntekter fra elgjakt i hele årsleveområdet til fôrproduserende tiltak i vinterområdet Mer optimal utnyttelse av både skog og elg

7 Prosjekt Skog-Elg Tester ut om vi kan produsere flere uskadde furustammer ved øke produksjonen av attraktivt elgfôr på landskapsnivå Forutsetning: holde elgstammen konstant Undersøker kostnader og inntekter: Hvor mye koster det å produsere fôr til en ekstra elg? Hvor mye ekstra fôr må man produsere for å øke antall uskadde furustammer til en viss tetthet? Trysil kommuneskoger Private grunneiere

8 Tiltak som prøves ut - for å produsere mer elgfôr og uskadde furustammer Tilrettelegging av hogstavfall ved vinterhogst Ungskogspleie med toppkapping Tett markberedning Veikantrydding

9 tørrvekt furu (kg/daa) Vinterhogst store mengder attraktivt fôr Tilrettelegging: Legge topper & greiner i hauger over snøen Unngå å kjøre over hogstavfall Kan potensielt produsere kg elgfôr/daa (tørrvekt) Slutthogst Tilgjengelig elgfôr Tynning Kontroll Tilrettelagt

10 Elgmøkkhauger per 100m^2 gram beita per møkkhaug Vinterhogst bruker elgen tilrettelagt fôr? 2,5 2 Elgtetthet Fôrutnyttelse 1, , Kontroll Tilrettelagt 0 Kontroll Tilrettelagt

11 % kvister beita Vinterhogst utnyttelse øker med høyde < Høyde (m) Grein Topp

12 elgfôr tilgjengelig (kg) per topp Vinterhogst antall topper per haug 2,5 2 1,5 1 0, Topper i haugen

13 Anbefalinger Hogstavfall 1-3 m høyde utnyttes mest Reis topper mot stein/frøtre, eller sett i bakken Legg topp oppå greiner. Max 2-3 topper per haug

14 Markberedning: tette bestand gir flere uskadde stammer og mer elgfôr Wallgren et al. 2013

15 Markberedning - tetthet av furu og bjørk Hrehorciuc, D. D. 2014

16 (Intensiv ) Markberedning Kan ha negative effekter på blåbær, som er et viktig elgfôr og et alternativ til furu så lenge det er lite snø Mulige negative effekter på avrenning, produktivitet, CO2 frigjøring etc. Knudsen, M. F. 2014

17 P (beite sist vinter) Toppkapping ved ungskogspleie utnytter elgens gjenbeite Betula pubescens Pinus sylvestris 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Akkumulert beite

18 Veikanter- store arealer med attraktivt fôr Utvide veikanter på skogsbilveier med lite trafikk -> mer lys ->oppslag av lauv-arter -> kapping -> attraktive skudd -> bedre opptørking av vei om våren

19 Produsert fôr Å skape et mer fôrrikt landskap Forutsetter at fôrproduksjon sees i sammenheng over store areal Behandle et visst areal/bestand hvert år Over tid vil bæreevne for elg/uskadde stammer øke År Krever lang tid, og samarbeid mellom grunneiere Kartlegging av fôr - dokumentasjon

20 uskadde furustammer per daa Landskapseffekter etter 4 år? Kontroll Eksperiment

21 Dette var foreløpige resultater, mer kommer snart Takk for meg Hvordan vil du helst ha maten servert? Tja, rogn med tidligere toppbeite, litt blåbær og en furu i ny og ne