Elgbeitetakseringer i Østfold 2016

Transkript

1 Stenbrenden Vilt & Skog rapport nr. 1 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Oppdragsgivere: Østfold fylkeskommune Halden kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvet kommune Rakkestad kommune Hobøl kommune

2 Forord Undertegnede vil med dette rette en takk til Østfold fylkeskommune v/pål Erik Jensen for tildelingen av oppdraget med elgbeitetakseringer i Østfold Takk også til de involverte kommuners kontaktpersoner for samarbeidet underveis. Dette prosjektet har som mål å avdekke elgens beitetrykk i ungskog i Østfold. Resultatene bør sees i lys av tidligere gjennomførte beitetakseringer, kunnskap om elgbestanden og andre relevante forhold for øvrig. Dette gjelder ikke minst på lokalt nivå, der rapporten har sine klare begrensninger. Resultatene bør imidlertid gi et godt bilde på utviklingen i et større perspektiv og jeg håper også at rapporten kan komme til nytte for forvaltningen i ulike deler av fylket. Rapportens innhold er i hovedsak begrenset til de viktigste funnene på fylkesnivå. Alle resultater og detaljer vedrørende de takserte bestandene i de ulike kommunene er imidlertid tilgjengelige som vedlegg avslutningsvis. Det er interessant og lærerikt å forsøke å se de ulike delene av Østfold med «elgøyne». Her finnes både store sammenhengende skogsområder, jordbrukslandskap og kystlandskap. Elgen ser imidlertid ut til å tilpasse seg, og trives, de fleste steder. Oslo, august 2016 Magnus Stenbrenden 2

3 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer i Østfold Stenbrenden Vilt & Skog rapport nr s. Oppdragsgivere: Østfold fylkeskommune Halden kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvet kommune Rakkestad kommune Hobøl kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Prosjektperiode: 12. april 17. august Dato: 17. august Forsidebilde: Magnus Stenbrenden Kontaktopplysninger: Stenbrenden Vilt & Skog Grefsenkollveien 14B 0490 Oslo Tlf: E-post: magnus.stenbrenden@gmail.com 3

4 Sammendrag Det er gjennomført elgbeitetakseringer (overvåkingstakst etter SKI/Solbraa metoden) på i alt 100 bestand fordelt på 14 kommuner i Østfold Tilsvarende takseringer er tidligere gjennomført i 2006 (76 bestand), 2009 (76 bestand) og 2013 (98) bestand. Det ble i 2016 registrert i gjennomsnitt 88 furu, 489 bjørk, 138 ROS (rogn, osp og selje), 163 gran og 4 einer per daa. Resultatene bekrefter tidligere funn som viser at furu og ROS finnes i moderate mengder, mens tilbudet av bjørk er stort over det meste av fylket. Gjennomsnittlige plantehøyder var hhv. 11,7 dm (furu), 13,8 dm (bjørk), 8 dm (ROS), 11,4 dm (gran) og 9,2 dm (einer). Det gjennomsnittlige beitepresset, målt som andel beitede skudd, var for furu 21 %, for bjørk 6 %, for ROS 57 %, for gran 1 % og for einer 18 %. Sammenliknet med den forrige taksten i 2013 tilsvarer dette en reduksjon for bjørk og ROS (hhv. 11 og 60 % beitede skudd i 2013), og en liten oppgang for furu (18 % beitede skudd i 2013). Beitepresset vurderes ut i fra dette å være relativt uforandret fylket sett under ett siden forrige takst. Det ble videre funnet i gjennomsnitt 7,6 møkkhauger per daa. Dette er en nokså klar oppgang fra 3,9 møkkhauger per daa i 2013, men om lag som gjennomsnittet i 2006 og 09 (hhv. 9,3 og 6,6 møkkhauger per daa). Som tidligere år ser en tegn til et noe høyere beitepress vest for Glomma enn på østsiden. Dette gjelder i første rekke for furu, men var også tilfellet for ROS og i noe mindre grad bjørk. Tilsvarende indikerer resultatene at beitepresset generelt er høyest i de nordlige delene av fylket, og dette gjelder både i vest og øst. I de sentrale og sørøstlige delene av fylket spesielt, synes beitepresset å være på et noe lavere nivå. I de nordlige delene av fylket var furubeitingen relativt hard, og ligger i øvre sjikt av hva man kan kalle bærekraftig over tid. Stedvis ble det også funnet toppbeiting på gran av et betydelig omfang. Om man ønsker å bruke data fra beitetakster som styringsverktøy i forvaltningen, anbefales det derfor at man gjennomfører grundigere takster lokalt. Dette er også nødvendig om en ønsker å få bedre oversikt over omfanget av beiteskader på gran. Med bakgrunn i bestandsutviklingen over mange år, samt tidligere gjennomførte beitetakseringer, vurderes ikke beitegrunnlaget å være noen umiddelbar begrensende faktor for elgstammenes produktivitet. At den generelle bestandskondisjonen (målt gjennom slaktevekter og kalvrater) gradvis vil kunne synke noe over tid dersom dagens beitepress opprettholdes, vurderes derimot som sannsynlig. Dette gjelder først og fremst for de nordligste kommunene i fylket. 4

5 Innhold Forord...1 Sammendrag...4 Innhold...5 Innledning...6 Elgbestanden i Østfold...6 Metode...9 Takstmetodikk og indikatorarter...9 Utvalg og fordeling av bestand...10 Resultater...12 Østfold samlet...12 Regionene «Øst» og «Vest»...14 Beiteskader og fôrproduksjon...17 Diskusjon...19 Variasjoner i fylket...20 Skogbruk og investeringer i skog og elg...22 Konklusjon...24 Kilder...25 Vedlegg ) Bestandsopplysninger ) Resultater på bestandsnivå ) Hovedtall for kommuner og fylket samlet i ) Hovedtall for regioner og fylket samlet i

6 Innledning Det viktigste beslutningsgrunnlaget for elgforvaltningen dannes i dag gjennom innsamling av jegernes egne observasjoner under jakta (sett elg). Sammen med fellingsstatistikk, kan man få informasjon som sier noe om bestandens utvikling, sammensetning og produktivitet over tid. Aldersbestemming av felt elg kan gi ytterligere kunnskap, blant annet gjennomsnittsalder for eldre dyr (av begge kjønn) og vektutvikling med alder. Det kan være ulike ønsker med tanke på hvordan bestandene best skal forvaltes, og ulike ønsker knyttet til avskytingsstrategier og hvilke dyr en bør høste. Uavhengig av dette vil en forutsetning for en produktiv elgstamme være at dyrene har tilgang på tilstrekkelig mengde fôr av god kvalitet. Utviklingen i stammens generelle kondisjon (slaktevekter og kalvrater) gir indirekte indikasjoner på beitekvaliteten og beitegrunnlaget i et gitt område. Ulempen med å bruke bestandskondisjonen som et indirekte mål på næringstilgangen, er at man da ligger på etterskudd av utviklingen. Hovedintensjonen bak bruken av beitetakseringer, er å måle næringstilgangen og beitepresset direkte, slik at man kan gjennomføre forvaltningsmessige grep i tide, og før kvaliteten på elgbestanden reduseres (med kvalitet i denne sammenhengen menes slaktevekter og kalvrater, og har ingen ting med bestandstettheten å gjøre). Om beitetakseringene f.eks. avdekker et lavt beitepress, vil dette gi et faglig basert grunnlag for å påstå at forvaltningen er bærekraftig med hensyn til skogskader og fremtidig fôrproduksjon. Elgbeitetakseringer er tidligere gjennomført i Østfold i 2006, 2009 og Sammen med «sett elg» og fellingsstatistikk, aldersbestemming av felt elg og tall på tømmeravvirkningen (som et mål på nye fôrproduserende arealer), er beslutningsgrunnlaget for kommende elgforvaltning godt. Elgbestanden i Østfold Etter tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2015 felt 1135 elg i Østfold (Figur 1). I siste femårsperiode er fellingstallet noe redusert, fra et nivå rundt 1400 elg i I 2015 ble det observert 0,37 elg per jegerdag. Over tid samsvarer utviklingen i «sett per dag» godt med fellingstallene. Tallene indikerer en noe økt elgtetthet i tiårsperioden , og at elgtettheten deretter holdt seg stabil før den de siste årene sannsynligvis er svakt redusert fylket sett under ett. Sammenliknet med andre fylker i Norge, kan Østfold vise til en svært stabil elgbestand og relativt jevne fellingstall gjennom de siste tiår. 1 Stenbrenden mfl

7 Felte elg Sett elg per jegerdag Elgbeitetakseringer i Østfold Sette og felte elg i Østfold ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. «Sett elg per jegerdag» med sorte sirkler (tall fra og felte elg med grå søyler (tall fra ssb.no) i Østfold fylke i perioden Elgbestanden i Østfold må generelt sett betegnes som produktiv og både de observerte kalvratene og registrerte slaktevektene for kalv og ungdyr er gode (Figur 2). I 2015 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv. 0,73 og 1,26 (en tvillingandel på 26 %). De gjennomsnittlige slaktevektene i 2015 var 68 kg for kalv (n = 222) og 145 kg for ungdyr (n = 331). Til sammenlikning var gjennomsnittlig kalv- og tvillingrate for landets elgfylker som helhet i 2015 på hhv. 0,64 og 1,22 (en tvillingandel på 22 %). Landsgjennomsnittet for kalvvekter var på 63 kg, mens snittet for ungdyr var på 130 kg. Selv om kalvratene er gode, ser man en tendens til noe fallende verdier i perioden etter I perioden var snittverdiene for kalv og tvillingraten hhv. 0,86 og 1,37. Selv om utviklingen i ettertid er svakt negativ, trenger ikke forklaringen utelukkende være knyttet til reelle endringer i kalveratene. Endrede avskytingsstrategier og ulikt jaktpress på kalv og ungdyr over tid, kan potensielt påvirke de observerte verdiene. I tillegg kan predasjon fra rovdyr (ulv), i ulike områder og i ulike perioder også virke noe inn på de observerte verdiene. Slaktevektene vil kunne være mer konkrete og direkte målbare, og de holder seg på et bra nivå. Man ser riktignok tegn til en svak nedgang også i kalvvektene, mens ungdyrvektene i hele siste tiårsperiode ligger i intervallet kg (med et gjennomsnitt på 145 kg i 2015). 7

8 Slaktevekt (kg) Kalv per ku/kalvku Elgbeitetakseringer i Østfold ,50 Kalvrater 1,25 1,00 0,75 0,50 0, Tvillingrate Kalvrate Slaktevekter kalv og ungdyr Ungdyr Kalv Figur 2. Observerte kalvrater i perioden (øvre delfigur) og gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (nedre delfigur) i perioden for Østfold fylke. Tall fra hjorteviltregisteret.no. 8

9 Metode Takstmetodikk og indikatorarter Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden 2», og metodikken er identisk med takstene utført i 2006, 09 og 13. Det er siste års kvistbeite (vinterbeite) som ble vurdert på indikatorartene furu, bjørk, «ROS», einer og gran. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 12. april til 10. juni 2016 (Vedlegg 2). «ROS» står for rogn, osp og selje og takseres som en gruppe uten å skille på art. Rogn er det dominerende treslaget i denne gruppen, men alle artene i ROS-gruppen er prefererte beiteemner som kvalitetsmessig er godt elgfôr. Furu er et viktig beitetreslag vinterstid, som kan produsere mye fôr med tilstrekkelig høy næringskvalitet. Furu er dessuten et økonomisk sett viktig treslag, og takseringsresultatene sier derfor noe om de skogbruksmessige kostnadene furubeitingen medfører. Bjørk kan i mange områder bidra som en betydelig fôrressurs som følge av høy tetthet og stor tilgjengelighet, både om vinteren og i sommerhalvåret. Bjørk er imidlertid ikke høykvalitets elgfôr, og en høy utnyttelse må tolkes som et signal om et generelt hardt beitepress. Det samme gjelder i høyeste grad for gran, som i utgangspunktet ikke er en foretrukket beiteplante for hjortevilt. Gran er tatt med siden den (i tillegg til furu) er det økonomisk sett viktigste treslaget. Toppbeiting vil gi kvalitetsforringelse på fremtidstømmeret, og det koster lite i form av merarbeid å inkludere grana som en indikatorart ved beitetakseringer. Videre er einer en beiteplante elgen utnytter, men generelt lave tettheter av arten gjør at den samlede fôrproduksjonen er beskjeden. Einer er tatt med i tidligere gjennomførte takster i Østfold, og ble derfor også denne gangen inkludert i taksten. Beitetakseringer etter denne metodikken blir gjennomført på utvalgte hogstflater (bestand) i hogstklasse (HK) II. I hvert bestand takseres omlag 30 prøveflater med et areal på 12,5 m 2 (en sirkel med radius 1,99 m). Prøveflatene blir systematisk fordelt med en fast innbyrdes avstand (avhengig av bestandets totale areal) jevnt over hele bestandet. I hver prøveflate blir antall, høyde og «beitegrad» for hver indikatorart registrert. Kun trær mellom 0,5 og 3,0 m regnes med. Beitegrad vurderes på en skala fra 1 til 4. Beitegrad 1 tilsvarer ingen eller ubetydelig beiting, og stiger gradvis opp til 4 som tilsvarer et beiteuttak hvor nær alle tilgjengelige skudd er beitet. Ved beitegrad 2 og 3 er hhv. 1/3 og 2/3 av de tilgjengelige skuddene beitet. Det er i utgangspunktet kun siste års beite som registreres, men dersom planta gjennom tidligere års overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres, vurderes dette til beitegrad 4. Det samme gjelder for planter som følge av beiting er holdt nede under 0,5 m. Toppbeiting resulterer alene i beitegrad 3. Innenfor hver prøveflate telles også antall møkkhauger. Det er kun møkkhauger som vurderes å være fra sist vinter som regnes med. 2 Solbraa, K

10 Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart, samt tettheten av møkkhauger. Dette kan beregnes både for det enkelte bestand, og som gjennomsnittsverdier på tvers av bestand og utvalgte områder. Utvalg og fordeling av bestand Kommunene har selv valgt ut bestand i HK II for taksering. Utvelgelsen er gjort med tanke på å oppnå et «tilfeldig» utvalg, med en representativ fordeling på boniteter og geografi. Noen få av de utvalgte bestandene viste seg uegnet for taksering, grunnet for lav eller for høy gjennomsnittlig plantehøyde. Nye bestand, nærmest mulig de opprinnelig planlagte, ble da valgt ut av taksør i felt. I 2016 ble fordelingen av bestand per kommune i stor grad som i Som tidligere år ble det ikke gjennomført takseringer i Moss og Rygge. Heller ikke i Våler og Råde ble det taksert i Derimot ble det taksert to bestand på Hvaler. Da det i tillegg ble taksert 11 bestand i Fredrikstad, mot 5 bestand i 2013, ble totalantallet økt fra 98 bestand i 2013 til 100 bestand i 2016 (Tabell 1). Den geografiske fordelingen ble nokså jevn over det meste av fylket, med unntak av de vestre delene som nevnt over (Figur 3). For detaljer vedrørende de enkelte bestand, herunder GPS-koordinater, se vedlegg 1. Tabell 1: Produktivt skogareal og antall takserte bestand fordelt på kommune og «region» i perioden (Sarpsborg hadde i 2016 to bestand i region vest og 8 i region øst, mens Fredrikstad hadde 7 bestand i vest og 4 i øst). Produktivt skogareal er hentet fra Tabell: 07366: Produktivt skogareal (dekar) (K) (2014). Kommune Prod. skog (daa) Takserte bestand Region Aremark Øst Askim Øst Eidsberg Øst Fredrikstad Øst og Vest Halden Øst Hobøl Vest Hvaler Marker Øst Rakkestad Øst Rømskog Øst Råde Vest Sarpsborg Øst og Vest Skiptvet Vest Spydeberg Vest Trøgstad Øst Våler Vest Sum

11 Figur 3. De takserte bestandenes geografiske beliggenhet i Østfold 2016 (n = 100), markert med røde sirkler. 11

12 Antall per daa Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Resultater Østfold samlet I beitetaksten 2016 ble det i gjennomsnitt funnet 88 furu, 489 bjørk, 138 ROS, 163 gran og 4 einer per daa (Fig 4). Med bakgrunn i resultatene fra tidligere år er dette i stor grad som forventet. Bjørk er det dominerende treslaget, og finnes jevnt over i høye tettheter i hele fylket. Den relativt lave tettheten av furu skyldes en overvekt granboniteter i utvalget, som også er representativt for fylket som helhet. ROS-artene viser en stabil tetthet, spesielt i de tre siste takstene. Av ROS-artene er nok rogn det dominerende og viktigste beiteemnet, mens ospa forekommer i høye tettheter i enkeltbestand. Videre ble det funnet 7,6 møkkhauger per daa. Dette er om lag en dobling fra forrige takst i 2013, da det til sammenlikning ble funnet 3,9 hauger per daa. I 2006 og 09 var tilsvarende tall hhv. 9,3 og 6,6 møkkhauger per daa Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Gran Einer Møkk (ha) Fig 4. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkkhauger per ha i beitetakstene utført i Østfold i 2006, 09, 13 og 16. I 2016 var de registrerte gjennomsnittshøydene 11,7 dm for furu, 13,8 dm for bjørk, 8,0 dm for ROS, 11,5 dm for gran og 9,2 dm for einer. For alle artene er disse verdiene på om lag samme nivå som i tidligere takster (Figur 5). ROS-artene skiller seg ut med lave gjennomsnittshøyder og dette er et resultat av et hardere beitepress over tid. Den samlede beitegraden (uttaksprosenten) ble i 2016 funnet å være for furu 21 %, bjørk 6 %, ROS 57 %, gran 1 % og einer 18 %. De tre siste beitetakstene viser alt i alt et stabilt beitepress (Figur 6). Årets resultater indikerer et noe økt uttak av furu, mens det motsatte er tilfellet for bjørk. Beitepresset på ROS-artene var marginalt lavere enn i 2013, og 12

13 % dm Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 forekomsten av toppbeiting på gran synes tilnærmet uendret (lokale forskjeller drøftes i diskusjonsdelen). Uttaket av einer var i større grad redusert, men dette må ses i lys av generelt lave tettheter og derfor vil også tilfeldigheter i større grad påvirke resultatene. 16 Gjennomsnittlige plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Einer Fig 5. Gjennomsnittlige plantehøyder (dm) for de ulike indikatorartene i beitetakstene i Østfold i 2006, 09, 13 og Beitegrad (%) Furu Bjørk ROS Gran Einer Fig 6. Gjennomsnittlig beitepress vist som prosentandel beitede skudd for de ulike indikatorartene i beitetakstene i Østfold i 2006, 09, 13 og 16. Rød, vannrett strek markerer grensen (35 %) for hva som defineres som overbeite ut i fra et ønske om maksimal skuddproduksjon. 13

14 Regionene «Øst» og «Vest» Det er i tidligere rapporter sammenstilt resultater fra øst- og vestsiden av Glomma og det er derfor interessant å se hvordan årets resultater stiller seg i forhold til tidligere takster. Når det gjelder plantetettheter sammenfaller årets resultater i stor grad med tidligere funn (Figur 7). Tettheten av furu er høyest i «Øst» med 90 planter per daa i snitt, mot 56 planter per daa i «Vest». Tettheten av ROS er derimot høyest i «Vest» med 194 planter per daa, og viser dessuten en stigende trend i takseringene over tid. Tettheten av ROS ligger i «Øst» stabilt alle år på om lag 120 planter per daa. Det skiller lite på tettheten av bjørk, og på begge sider av Glomma ble det funnet ca. 500 bjørk per daa (502 i «Øst» og 484 i «Vest»). Tettheten av gran var i «Vest» og «Øst» på hhv. 132 og 172 planter per daa. For «Øst» er dette et noe høyere antall enn i forrige takst. Som tidligere er beitepresset gjennomgående noe høyere i «Vest» (Figur 8). Dette er tydeligst for furu, med et samlet kvistuttak på hhv. 40 % i «Vest» og 18 % i «Øst». Her skal man samtidig merke seg at tettheten av furu er betydelig lavere i «Vest». Dette innebærer at en høyere andel av furubeitingen her finner sted i bestand hvor gran er boniteringstreslag. Likevel er det samlede uttaket høyere enn hva man regner som bærekraftig med hensyn til skogskader og skuddproduksjon. Uttaket av bjørk var som tidligere på et jevnt nivå i både «Øst» og «Vest», og viste også en nedgang i begge regioner sammenliknet med takstene i Også for ROS-artene er uttaket noe høyere i «Vest» enn i «Øst», med et gjennomsnittlig uttak på hhv. 62 og 54 %. Sammenliknet med takstene i 2013 innebærer dette en marginal økning i «Vest» og en tilsvarende nedgang i «Øst». De registrerte møkktetthetene skiller seg derimot ut fra tidligere år. Som tidligere vist ble det i 2016 funnet en høyere møkktetthet for fylket samlet enn i Denne økningen var størst i «Vest» hvor det ble funnet 9 hauger per daa, mens det i «Øst» ble funnet 7 hauger per daa (Figur 8). I både 2009 og 13 var møkktettheten høyest på østsiden av Glomma. 14

15 Furu per daa ROS per daa Vest Øst 0 Vest Øst Bjørk per daa Gran per daa Vest Øst 0 Vest Øst Figur 7. Gjennomsnittlig antall furu (øvre venstre delfigur), bjørk (øvre høyre delfigur), ROS, (nedre venstre delfigur) og gran (nedre høyre delfigur) per daa, fordelt på regionene «Vest» og «Øst» i Østfold i 2009, 13 og 16 (gran kun i 2013 og 16). NB! Merk ulike akseverdier i de ulike delfigurene. 15

16 Beitegrad (%) furu Beitegrad (%) bjørk Vest Øst 0 Vest Øst Beitegrad (%) ROS Møkkhauger per daa Vest Øst 0 Vest Øst Figur 8. Gjennomsnittlig beitepress vist som prosentandel beitede skudd for furu (øvre venstre delfigur), bjørk (øvre høyre delfigur) og ROS (nedre venstre delfigur) og antall møkkhauger (nedre høyre delfigur) per daa, fordelt på regionene «Vest» og «Øst» i Østfold i 2009, 13 og 16. Rød, vannrett strek markerer grensen (35 %) for hva som defineres som overbeite ut i fra et ønske om maksimal skuddproduksjon. 16

17 Beiteskader og fôrproduksjon Omfanget av beiteskader i furuforyngelser varierer regionalt, så vel som lokalt. Hvordan det registrerte beitepresset på furu varierte mellom ulike bestand, er fremstilt i Figur 9, øvre del. Bestand med en tetthet lavere enn 100 furu per daa er her utelatt. I alt hadde 33 av de takserte bestandene en tetthet av furu > 100 planter per daa. Det registrerte beitepresset, målt som andel beitede skudd, varierte fra 0 75 %. I alt hadde 6 bestand et uttak over 35 %, mens de resterende 27 bestandene lå under denne grensen. Med andre ord var om lag hvert femte bestand med en tetthet > 100 furu per daa per definisjon overbeitet. Det understrekes at den gjennomførte taksten ikke gir grunnlag for direkte beregninger av de økonomiske kostnadene beiteskadene representerer. Et kvistuttak lavere enn 25 % over tid, som for de fleste bestandene (Figur 9, øvre del), vil på generelt grunnlag ikke være til hinder for å få frem en vellykket foryngelse. I bestand som «Hobøl 6» og «Marker 5» vil et vedvarende kvistuttak på rundt 75 % derimot gi nærmest totale skader i foryngelsen. ROS-artene er de kvalitetsmessig beste beiteemnene av indikatorartene som inngår i taksten. Et generelt hardt beitepress gjør den samlede fôrproduksjonen disse artene står for begrenset, men denne varierer mye fra bestand til bestand. Av de i alt 100 takserte bestandene i Østfold 2016, hadde 37 stk. en tetthet av ROS på mer enn 150 planter per daa (Figur 9, nedre del). Det registrerte beitepresset, målt som andel beitede skudd, varierte fra %. I alt hadde kun 5 av disse bestandene et uttak under grensen definert som bærekraftig. Videre hadde 24 bestand, eller en andel på 65 %, et samlet kvistuttak på mer enn 50 %. Eksakte tall for de enkelte bestand, samt samletall på kommune, region- og fylkesnivå, er lagt ved avslutningsvis i rapporten (Vedlegg 2-4). 17

18 Aremark 9 Askim 2 Sarpsborg 9 Spydeberg 9 Eidsberg 3 Fredrikstad 9 Halden 4 Fredrikstad 4 Fredrikstad 3 Skiptvet 2 Rakkestad 8 Fredrikstad 11 Fredrikstad 5 Sarpsborg 10 Aremark 8 Sarpsborg 3 Spydeberg 6 Aremark 7 Halden 15 Spydeberg 7 Halden 7 Sarpsborg 6 Aremark 3 Sarpsborg 2 Hobøl 3 Marker 8 Fredrikstad 10 Spydeberg 1 Hobøl 6 Fredrikstad 2 Hobøl 1 Hvaler 2 Marker 7 Rakkestad 6 Sarpsborg 1 Spydeberg 3 Trøgstad 4 % Hobøl 7 Aremark 1 Halden 4 Sarpsborg 9 Halden 1 Aremark 4 Halden 15 Sarpsborg 8 Marker 9 Aremark 2 Rakkestad 5 Sarpsborg 7 Marker 2 Hvaler 1 Halden 6 Rakkestad 4 Marker 6 Fredrikstad 9 Hvaler 2 Marker 7 Rømskog 1 Fredrikstad 7 Halden 14 Marker 1 Eidsberg 2 Aremark 6 Skiptvet 1 Rømskog 2 Rømskog 3 Fredrikstad 1 Trøgstad 5 Hobøl 6 Marker 5 % Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Beitegrad i % for furu (bestand >100 furu per daa) Beitegrad i % for ROS (bestand >150 ROS per daa) Figur 9. Beitepress i enkeltbestand, vist som prosentandel beitede skudd. Øvre delfigur viser uttaket av furu i bestand med mer enn 100 furu per daa. Nedre delfigur viser uttaket av ROS i bestand med mer enn 150 ROS per daa. 18

19 Diskusjon Den gjennomførte taksten i 2016 er den fjerde i rekken av sitt slag som er blitt gjennomført i Østfold siden Med det samlede omfanget av takserte bestand, er det grunn til å anta at det registrerte beitetrykket i fylket som helhet er beskrivende for situasjonen. Resultatene må kunne betraktes som relativt stabile over tid, særlig for de tre siste takstene (2009, 13 og 16). Dette gjelder både med hensyn til plantetetthet, - høyder og beitepress for de ulike treslagene. Gitt annen kunnskap om utviklingen i elgbestanden i Østfold, gir årets resultater i det store og hele ingen store overraskelser. Takseringene indikerer likevel både lokale og regionale forskjeller i beitetrykk, som de ulike årene også varierer noe. Imidlertid har takseringene sine klare begrensninger for bruk lokalt. De bør her først og fremst betraktes som stikkprøver, og ut i fra disse bør en vurdere behovet for mer omfattende takseringer innen egne forvaltningsområder. Beitepresset i 2016 vurderes i det store og hele å være på om lag samme nivå som i Forskjellen er et litt høyere uttak av furu, mens uttaket av bjørk derimot synes noe redusert. Bjørk er trolig en god indikatorart i Østfold. Den finnes i høye tettheter i det meste av ungskogen over hele fylket, og produserer mye tilgjengelig fôr. Det lave uttaket sist vinter, indikerer at bjørka per i dag hovedsakelig benyttes som sommerbeite (lauv), noe som isolert sett er et godt tegn. Selv om uttaket av furu i Østfold sett under ett vurderes å være bærekraftig, er utfordringene knyttet til beiteskader stedvis betydelige. Møkkregistreringer i de takserte bestanda er antatt å være en god metode for å vurdere utviklingen i elgtetthet over tid 3. I takseringene de ulike år, har møkktettheten variert relativt sett mer enn det registrerte beitepresset. En gjennomsnittlig møkktetthet på 7,6 hauger per daa, er en klar oppgang fra 2013, og på om lag samme nivå som gjennomsnittet for 2006 og 09. Den lave møkktettheten i 2013 ble diskutert i forrige Faun-rapport 4. Basert på erfaringer fra andre områder, er årets resultater mer på linje med hva en skulle forvente ut ifra den generelle elgtettheten. Det er trolig mer sannsynlig at møkktettheten i 2013 ble noe underestimert enn at det motsatte er tilfellet de andre årene. En mulig (del)forklaring kan være tidspunkt for gjennomføring av takseringene, som i 2013 fant sted noe lenger ut i vekstsesongen. Den økte møkktettheten i 2016 skyldes hovedsakelig en økning i «Vest». Dette kan stemme med at feltarbeidet begynte nordvest i fylket i midten av april. Det er lettere å oppdage møkk rett etter snøsmelting, før undervegetasjonen spirer. Dette gjelder ikke minst i Østfold hvor våren kommer tidlig, og mange bestand har granboniteter med et feltsjikt bestående av høyvokst gras, bringebær etc. som raskt vokser til. 3 Solbraa, K Stenbrenden mfl

20 % Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Variasjoner i fylket Som vist i «regioninndelingen» sammenfaller årets resultater også her i stor grad med tidligere funn. Økningen i beitetrykk på furu for fylket som helhet, kan spores både øst og vest for Glomma, på samme måte som det reduserte uttaket av bjørk også gjør seg gjeldende begge steder. For ROS-artene er forskjellene små, men viser en liten nedgang i «Øst» og en marginal oppgang i «Vest». Feltarbeidet over hele Østfold gav et inntrykk av at beitepresset generelt også varierte langs en nord-sør gradient. Dette inntrykket var kanskje sterkest i de østre delene av fylket. Mens det i Halden og sørligere deler av Aremark var et generelt lavt til moderat beitepress i de takserte bestandene, syntes dette å stige nordover gjennom Marker mot Rømskog. Også nordvest i fylket gav takseringene et inntrykk av et gjennomgående hardere beitepress enn i de mer sentrale delene av fylket. En sammenstilling av tallmaterialet fra «Sør» (kommunene Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler) og «Nord» (kommunene Hobøl, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Rømskog og Marker) underbygger dette inntrykket (Figur 10). En styrke for denne sammenstillingen er at tallmaterialet er om lag like stort, bestående av 45 bestand i «Nord» og 55 bestand i «Sør», mot hhv. 27 og 71 bestand i «Vest» og «Øst». Alle indikatorartene hadde et høyere uttak i «Nord», med størst forskjell for furu. Det gjennomsnittlige uttaket av furu var her på på 33 %. Kommunene med en relativt høy furutetthet i kombinasjon med et beitepress over gjennomsnittet for fylket, var i første rekke Marker, Rømskog og Hobøl. 60 Beitegrad (%) og møkktetthet Nord Sør Furu Bjørk ROS Gran Einer Møkk Figur 10. Gjennomsnittlig beitepress vist som prosentandel beitede skudd for furu, bjørk, ROS, gran og einer, samt antall møkkhauger per daa i «Nord» (bestående av kommunene Hobøl, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Rømskog og Marker) og «Sør» (bestående av kommunene Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler) i

21 Nær all granbeiting som ble registrert under feltarbeidet, ble også funnet i de nordligste kommunene. I Trøgstad ble det i enkelte områder observert betydelig toppbeiting på gran. Slike observasjoner ble også gjort utenom selve takseringsarbeidet, f.eks. på vei til og fra de utvalgte bestanda. Om beiteskader på gran er et registrert problem, bør man vurdere mer inngående undersøkelser rettet mot omfanget av dette. Halden peker seg ut med flest antall bestand, og et jevnt over lavt til moderat beitetrykk. Generelt synes dette også å være tilfellet i de mer sentrale delene av fylket. I de sørvestre delene av Sarpsborg og Fredrikstad, ser man indikasjoner på at beitepresset varierer relativt mye fra bestand til bestand. Dette mønsteret gjelder nok generelt de mer befolkningstette delene av fylket, med mye veier og infrastruktur, endel dyrket mark, og små sammenhengende skogsområder. Det virker naturlig å tenke seg at elgen her i stor grad velger bort områder omgitt av ulike krysningsbarrierer, og at beitingen ofte konsentreres i de største skogteigene som tilbyr skjul og mindre grad av forstyrrelse. For at hogstflatene i de mer marginale områdene skal benyttes, må trolig elgtettheten økes til høyere nivå slik at enkeltdyr presses ut fra kjerneområdene. Siden dette med stor sannsynlighet også vil medføre økte beiteskader på innmark og flere påkjørsler, vil dette neppe være hensiktsmessig. Om man skal tillegge takseringene i 2016 vekt i den lokale forvaltningen, anbefales at man gjør dette i henhold til et «føre var» prinsipp. Med dette menes at resultatene, tross et begrenset datagrunnlag, bør legges til grunn dersom beitepresset er høyt. Et lite datagrunnlag bør ikke benyttes som argument for å «overse» et tilsynelatende høyt beitepress. Kommuner eller vald som eventuelt tenker å benytte resultater fra takseringer som styringsverktøy, bør derfor gjennomføre mer omfattende undersøkelser lokalt. Basert på årets resultater, samt øvrige observasjoner og helhetsinntrykk fra feltperioden, er det overveiende sannsynlig at flere av kommunene i nord har et høyere beitetrykk enn Østfold for øvrig. Helt konkret gjelder dette for Hobøl, Spydeberg, Trøgstad, Rømskog og Marker, men kan selvsagt også være tilfellet for andre kommuner. 21

22 Skogbruk og investeringer i skog og elg I sin bok «Elgjakt og elgforvaltning 5» skriver Knut Solbraa om vurderinger av beiteskader i Agder og Telemark på tidlig 80-tall. Den gang måtte man langt til skogs før man fant noen toppbeitede furutrær. Han siterer deretter Hans Haagenrud som i 1984 uttalte at «Det er generelt svært liten vilje til å satse på forbedringer av elgens biotoper, og toleransen for skogskader er liten». Solbraa fortsetter deretter med at «toleransen for skogskader i senere tid har nådd store høyder, men at muligheter for viltstell fortsatt er lite benyttet. Mange forvalter som om elgen er en bonus og ikke krever investeringer». Mange forvaltningsområder har ambisiøse mål for hvilke elgtettheter en ønsker å opprettholde, samtidig som bestandskondisjonen skal bevares og beiteskadene ønskes minimert. Tiår med tette elgbestander har ført til at jegerinteressene ofte stiller høye krav i forhold til hva som kanskje er realistisk med tanke på områdenes naturlige forutsetninger og ressursgrunnlag. Dette er fortsatt tilfellet over deler av Sør- og Østlandet, på tross av reduserte elgtettheter de siste årene. Det finnes ulike potensielle fôr og habitatforbedrende tiltak å gjennomføre. Felles for slike er at de naturligvis også har en form for kostnad. De minst kostnadskrevende er trolig tiltak i forbindelse med tradisjonelt skogbruk, som kan gavne både elgen og skogbrukeren. Siden elgen finner mye av maten i ungskogen, vil en jevn tømmeravvirkning grunnleggende sett være gunstig for å oppnå en stabil fôrproduksjon. Dette vil også gjøre det enklere å opprettholde mer stabile og forutsigbare bestandstettheter, som ofte er et ønske og en målsetting. Forskning indikerer også at nye hogstflater ikke bare produserer mer, men også bedre elgfôr enn gamle hogstflater og omkringliggende skog 6. Næringsinnholdet i bjørk (lauv), som finnes i høye tettheter over det meste av Østfold, synes også å være bedre på yngre enn på eldre hogstflater, og kan gi tilfredsstillende fôrkvalitet. Hogstaktiviteten i Østfold er opprettholdt over tid, noe som også er diskutert i tidligere Faun-rapporter 7. I motsetning til enkelte fylker på vestsida Oslofjorden, hvor tømmeravvirkningen er kraftig redusert siden 80-tallet, er den samlede avvirkningen økt i Østfold de senere år. Med bakgrunn i takseringsresultatene, anbefales likevel ikke å bruke dette som et argument for å øke elgtettheten. Derimot kan det styrke mulighetene for å opprettholde en produktiv bestand rundt dagens nivå, fylket sett under ett. Det understrekes at eventuelle regionale forskjeller i hogstaktiviteten ikke er analysert i denne rapporten. Et aktivt skogbruk med gjennomføring av ungskogpleie og tynninger kan i seg selv være positivt for fôrproduksjonen. Ved å «åpne» tette bestand, slipper man lys til feltsjiktet og 5 Solbraa, K Wam, H.K, Solberg, E.J. & Hjeljord, O Stenbrenden, M., Gangsei, L.E. & Roer, O

23 nye rot- og stubbeskudd kan skyte fra lauvtrær. Ved avstandsregulering kan man også spare lauvtrær i kantsoner og ellers i bestandet hvor de ikke er til ulempe for foryngelsen. Trær som skal avstandsreguleres kan toppkappes 1 1,5 m over bakken, slik at greiner under kuttstedet fortsatt produserer skudd. Siden elgen gjenbeiter, dvs. foretrekker planter som tidligere er beitet, vil slike toppkappede trær kunne være attraktive for elgen 8. Også andre trær som er skadet (toppbrekk, barknag etc.), og dermed ødelagt for skogbrukeren, kan spares som beitetrær. For furu, vil tette foryngelser generelt være å foretrekke. Dette gir både økt fôrproduksjon og økt sannsynlighet for å få frem uskadde trær. For skogbrukeren spiller det mindre rolle om en del av trærne er skadde, såfremt en samtidig får frem et tilstrekkelig antall uskadde trær i foryngelsen. Greiner og topper av furu kan ved tynning og slutthogster legges opp slik at de gir bitemotstand for elgen og ikke snør ned. Siden elgen foretrekker å beite på voksne trær, kan hogstavfall og vindfall være attraktivt 8. Bestand i Hobøl som stedvis har vokst ut av elgens beitehøyde. Avstandsregulering har imidlertid gitt nye skudd av bjørk, som gjør at flata igjen produserer rikelig med beitbare skudd. 8 Skarpe & Mathisen

24 Konklusjon For Østfold samlet sammenfaller resultatene i stor grad med takstene fra 2009 og 13, både når det gjelder plantetettheter og beitepress. Tilbudet av furu og ROS er jevnt over på et moderat nivå mens bjørk finnes i høye tettheter over stort sett hele fylket. Beitepresset per 2016 vurderes å være på om lag samme nivå som ved forrige takst i Mens uttaket av bjørk og ROS ble funnet å være noe lavere, ble det registrert et litt høyere uttak av furu. Takseringsgrunnlaget er ikke tilfredsstillende for vurderinger innen hver enkelt kommune. Likevel indikerer resultatene at beitepresset generelt er høyest i de nordlige delene av fylket, og dette gjelder både i vest og i øst. Dette gjør seg gjeldende gjennom et noe høyere uttak av alle treslag inkludert i taksten, og særlig for furu. Beiteskadene på furu ligger her i øvre sjikt av hva man kan kalle bærekraftig over tid. Det er også i nord man stedvis finner toppbeiting på gran av betydning. Om man ønsker å bruke data fra beitetakster som styringsverktøy i forvaltningen, anbefales det derfor at man gjennomfører grundigere takster lokalt i disse områdene. Det er sannsynlig at selvstendige takster i de fleste nordlige kommuner, ville avdekket ett hardere beitepress en hva gjennomsnittstallene for fylket samlet viser. Med bakgrunn i bestandsutviklingen over mange år, samt tidligere gjennomførte beitetakseringer, vurderes ikke beitegrunnlaget å være noen umiddelbar begrensende faktor for elgstammenes produktivitet i Østfold sett under ett. At den generelle bestandskondisjonen (målt som gjennomsnittlige slaktevekter og kalvrater) gradvis vil synke noe over tid dersom dagens beitepress opprettholdes, vurderes derimot som sannsynlig. Dette gjelder først og fremst for de nordlige delene av fylket. 24

25 Kilder Skarpe, C. & Mathisen, K.M Integrert forvaltning av skog og elg. Artikkel i Hjorteviltet 2014, s Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske Bokforlag, 2330 Vallset. 224 s. Stenbrenden, M., Gangsei, L.E. & Roer, O Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Stenbrenden, M., Roer, O., Libjå, L.E., Nylend, A.E. & Meland, M Elgbeitetakseringer i Østfold Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal. Wam, H.K., Solberg, E.J. & Hjeljord, O Ikke bare mer, men bedre elgmat på hogstflater. Artikkel i Hjorteviltet 2015, s

26 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Vedlegg 1) Bestandsopplysninger 2016 Bestand UTM Øst UTM Nord Bonitet Areal G/Br.nr. Bestandsnavn/grunneier Merknad Trøgstad G ca /1 Mye toppbeiting på gran Trøgstad G ca /4 Trøgstad F ca. 20* 90/1 *Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Trøgstad G ca /4 Endel toppbeiting på gran Trøgstad F/G ca. 10* 139/2 *Taksert nordøstre del, avgrenset av traktorvei Eidsberg G ca /1 Eidsberg F ca. 20* 200/1 Eidsberg G ca. 10* 160/1 *Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Eidsberg G14 ca /2 Eidsberg G14 ca /5 Rakkestad G ca /1 Rakkestad kommune Rakkestad F ca /1 Hans Anton Eng Rakkestad G ca. 15* 127/3 Bente Skjell *Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Rakkestad F ca 10* 137/2 Olav Aanonsen *Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Rakkestad F ca /1 Anne Kari Grimsrud Rakkestad F ca /5 Grimsrud Heen Rakkestad G ca. 20* 105/15 Knut Stubberud Rakkestad G ca /1 Simen Bratlie Hobøl G17 ca /1 Olav Breivik En del gran > 3 m Hobøl G17 ca /2 Jon Anstensrud Nylig gjennomført ungskogpleie. Trekker ned plantetettheten. Hobøl G ca Valgt ut av taksør. Opprinnelig bestand uegnet Hobøl G17 ca. 10* 51/1 Oda Mauritsen Deler av bestand vokst ut av beitehøyde. Taksert ca. 10 daa av sørlige del. Hobøl G17 ca. 20* 43/1 Elisabeth Holstad Hobøl G17 ca. 15 9/2 Ellen Camilla Ambjørnrud Hobøl F14 ca. 15* 11/1 Elisabeth Unaas Deler av bestand vokst ut av beitehøyde. Gjennomført ungskogpleie. 26

27 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Spydeberg G23 ca /1 Ragnhild Helle Spydeberg F11 ca /1 Einar Kiserud Rekrutter av furu <0,5 m beitet hardt. Også noe toppbeiting på gran. Spydeberg G14 ca /1 Hege Catrine Greaker Spydeberg G23 ca /1 Berit Melbø Spydeberg G20 ca. 10* 40/1 Thomas Oraug Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Spydeberg G20 ca /1 Anne Kristoffersen Spydeberg F11/G17 ca /1 Thorvald Svenneby Spydeberg G23 ca /1 Tove Karlsen Spydeberg G20 ca /1 Arne Bøhler Askim G ca. 5 * Opprinnelig bestand byttet (vokst ut av beitehøyde) Askim G20 ca /2 Marit Haugteien Sarpsborg G /2 Erling Agnalt Sarpsborg G /5 Thomas Hladik Sarpsborg G /7 Mona Bøe Sarpsborg G11/F /1 Hans Martin Flekkum Sarpsborg G /4 Svein I. Haugen Sarpsborg G /1 Dag Molteberg En del toppbeiting på gran, særlig fra foregående år Sarpsborg F * 3008/3 Tormod Gressum Delvis vokst ut av beitehyde. Taksert ca. 15 daa. Sarpsborg G /3 Kjell Arne Belsby Sarpsborg G /5 Astrid Rutherford Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Sarpsborg G ca. 40 * Opprinnelig bestand byttet (ca. 900 m lenger sør) Skiptvet G /11 Jon Arne Skakkebakke Skiptvet G /1 Morten Bakke 27

28 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Halden F /2 Næseth Halden G /2 Østtorp Halden G14 ca /2 Guttersrød Halden G20 ca /1 Helgerød Taksert ca. 30 daa av større sammenhengende hogstområde Halden F8/G /1 Juver Halden G /10 Nythe Halden G17 ca /1 Store Bjørnstad Halden G /11 Haugen/Fagerli Halden F /1 Hagelund Halden F /4 Kivedahl Taksert ca. 30 daa av større sammenhengende hogstområde Halden G /1 Skjæggerød Halden G /1 Prestebakke Tidligere gjennomført ungskogpleie Halden G17/F8 30* 240/5 Svenningsbøen Taksert ca. 30 daa av større sammenhengende hogstområde Halden G /11 Blåmyra Halden G /1 Grøvet Fredrikstad F 21 Ørmen/Erland Lundeby Fredrikstad G 52 Ringstadhavna/Kjell Ringstad Taksert ca 35 daa. Sørlig del i ferd med å vokse ut av beitehøyde Fredrikstad G 13 Veumskogen/Fr. kommune Fredrikstad G ca. 4 Opprinnelig bestand byttet (for ungt, ca. 150 m lenger nord) Fredrikstad F/G 22 Strandeskogen/Lars A. Strand Fredrikstad F/G 50 Pinnerødskogen/Bjørn O. Veberg Fredrikstad G ca. 10 Heie/Sven Engelbrecht Fredrikstad G 27 Thorsøskogen/Gustav Thorsø Mohr Gjennomført ungskogpleie Fredrikstad F/G 18 Refsahl/Jens Ø. Refsahl Deler av bestand i ferd med å vokse ut av beitehøyde Fredrikstad F/G 14 Sprinkelet/Fr. kommune Fredrikstad G ca. 30 Elingård/Fr. kommune Opprinnelig bestand byttet (for ungt, motsatt side av turveg) 28

29 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Rømskog F /1 Strandsetertjern/Astrup En del furu >3 m. Rømskog F /1 Eplegranbekken/Astrup Rømskog F /1 Bunes/Astrup Rømskog F ca. 4 Opprinnelig bestand byttet, nytt bestand valgt ut av taksør. Rømskog F/G >40* Spilhaug/Dahl Taksert ca. 40 daa av større sammenhengende hogstområde Marker F 21 21/1 Kari Krog Marker F 30 9/1 Marius Degnes Marker F/G ca. 10* 21/3 Øyvind Brandsrud Delvis vokst ut av beitehøyde. Taksert ca. halve opprinnelige bestand. Marker G ca. 30 Opprinnelig bestand vokst ut av beitehøyde, taksert nabobestand i nord. Marker G ca. 15* 62/3 Johan A. Skrikerud Delvis vokst ut av beitehøyde. Taksert ca. halve opprinnelige bestand. Marker G 27 79/2 Andreas Søgaard Marker G14 15* 84/1 Ole Petter Aarnes Delvis vokst ut av beitehøyde. Taksert ca. halve opprinnelige bestand. Marker F/G ca. 5 Opprinnelig bestand erstattet Marker G 5 118/31 Hans Braarud Marker G /1 Leif Terje Svendsrud Aremark F 35 66/3 Per Næss Aremark F ca. 10* 71/4 Paul Strøm Delvis vokst ut av beitehøyde. Taksert ca. halve opprinnelige bestand. Aremark F ca. 5 Opprinnelig bestand erstattet Aremark F 14 Fremmegård Aremark G 40 Wiig Aremark F/G 51 Gabrielsen Aremark G 22 Voldberg I ferd med å vokse ut av beitehøyde Aremark G ca. 15 Opprinnelig bestand erstattet Aremark G 7 Østensvig I ferd med å vokse ut av beitehøyde Hvaler F 13* Deler av bestand vokst ut av beitehøyde Hvaler F/G ca. 5* Taksert sørlige deler av bestand, delvis vokst ut av beitehøyde 29

30 Elgbeitetakseringer i Østfold ) Resultater på bestandsnivå 2016 Forklaring til tabell: Møkk = antall møkkhauger per daa, A = Antall planter per daa, H = Gjennomsnittlig høyde i dm, B = Gjennomsnittlig uttak av skudd i % (beitegrad). Furu Bjørk ROS + vier Gran Einer Antall Bestand Dato Møkk prøveflater A H B A H B A H B A H B A H B Trøgstad Trøgstad Trøgstad Trøgstad Trøgstad Eidsberg Eidsberg Eidsberg Eidsberg Eidsberg Rakkestad Rakkestad Rakkestad Rakkestad Rakkestad Rakkestad Rakkestad Rakkestad

31 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Hobøl Hobøl Hobøl Hobøl Hobøl Hobøl Hobøl Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Spydeberg Askim Askim Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg Sarpsborg

32 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Skiptvet Skiptvet Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad