Faun rapport Elgbeitetaksering i Notodden 2012 Oppdragsgiver: Notodden kommune Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå

Transkript

1 Faun rapport Elgbeitetaksering i Notodden 212 Oppdragsgiver: Notodden kommune Magnus Stenbrendenn & Lars Egil Libjå

2 Forord Vi vil med dette takke Notodden kommune for oppdraget med beitetaksering og tilhørende rapport for 212. Takk til Tommy Granlien ved Notodden kommune for god tilrettelegging i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet. Vi håper at rapporten blir et nyttig bidrag til kommende elgforvaltning i Notodden. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Magnus Stenbrenden og Anne Engh Nylend. 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Notodden 212 Forfatter: Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgiver: Notodden kommune Prosjektleder: Lars Egil Libjå Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Beitetaksering på 45 bestand i Notodden fordelt på 7 vald er gjennomført våren 212. Det er et godt tilbud av furu, bjørk og ROS i ungskogen i Notodden. Det samlede beitetrykket ser ut til å ha blitt redusert i perioden Dette gjør seg særlig gjeldene på furu og bjørk, mens uttaket av ROS fortsatt er på et høyt nivå. En snøfattig vinter forut for takseringene kan i noen grad ha bidratt til redusert uttak av kvist. På valdnivå er det reduserte beitepresset over tid tydeligst i Heddal Vest og Lisleherad Øst. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 33 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden Epost: mst@fnat.no Telefon: / Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Metode... 9 Indikatorartene... 9 Bestandsutvelgelse... 9 Feltarbeid... 1 Presentasjon av resultater og utregninger Resultater Kartskisser Hovedtrekk i Notodden Valdnivå... 2 Sammenligning med andre kommuner Diskusjon Konklusjon Litteratur Vedlegg Resultat på valdnivå for hele Notodden i Vedlegg Bestandsopplysninger Notodden Vedlegg 3: Gjennomsnittstall bestandsnivå

5 Sammendrag Takstmetode, bestandsutvelgelse og feltarbeid Det er gjennomført overvåkingstakst etter SKI/ Solbraa metoden på 45 bestand i Notodden i 212, alle taksert av personell fra Faun Naturforvaltning AS. Det er bare siste års beiting på indikatorartene furu, bjørk, ROS (rogn, osp og selje) og einer som blir vurdert. Vier telles med og er slått sammen med ROS i beregningene. I hvert enkelt bestand takseres det etter et forband som gir ca. 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Utvelgelsen av bestand er gjort av Notodden kommune i samråd med Faun Naturforvaltning AS. Hovedtrekk i Notodden I 212 ble det i gjennomsnitt funnet 238 furu, 322 bjørk, 174 ROS og 6 einer per daa i de takserte bestandene. Tettheten av både furu og bjørk har steget igjennom hele perioden med takseringsdata. Fra økte særlig tettheten av furu betydelig (146 planter per daa i 29). Tettheten av ROS sank betydelig fra 29, men er på et gjennomsnittlig nivå for alle årene sett under ett. De gjennomsnittlige plantehøydene i 212 var 12 dm for furu og bjørk, og 7 dm for ROS. Plantehøydene for de ulike indikatorartene har over tid ligget på et meget jevnt nivå. Beitepresset ser ut til å ha blitt noe redusert fra 29 til 12. Uttaksprosenten for furu, bjørk og ROS ble i år funnet å være hhv. 25, 12 og 74 %. For både furu og bjørk er det en tydelig nedgang fra 29, da uttaket for furu og bjørk var hhv. 39 og 18 %. Uttaket av ROS steg i perioden 26-9, og viser en liten nedgang i 212. Forskjellene de tre siste takseringsårene er imidlertid små, og uttaket er fortsatt hardt. Valdnivå Resultatene på valdnivå indikerer at beitetrykket er høyere enn gjennomsnittet for Notodden i: Busnes Rudsgrend, Gransherad Vest og Heddalsåsen, mens det er lavere enn gjennomsnittet for Notodden i Heddal Vest og Lisleherad Øst og til dels Øysteinstul. I Reisjådalen er uttaket nært gjennomsnittet for Notodden. Usikkerheten på valdnivå er imidlertid stor, pga. få antall takserte bestand i flere av de enkelte vald. Konklusjon Med bakgrunn i resultatene fra takseringen gjennomført i 212 trakk vi blant annet følgende konklusjon: «Totalt sett synes beitetrykket å være redusert fra 29 til 212. Reduksjonen er større enn hva vi ville forvente ut i fra utviklingen i «sett elg per dag». Vinteren 211/12 var snøfattig, og dette kan ha bidratt til et noe redusert kvistbeite». «Selv om uttaket av furu og bjørk er redusert, er fortsatt beitetrykket på ROS artene hardt. Vi tror at nøkkelen til bedret kondisjon er knyttet til et redusert beitepress på disse artene. Hvor mye elgtettheten må reduseres for at beitetrykket på disse artene skal reduseres i betydelig grad, er imidlertid usikkert. Vi vil anbefale å holde jaktuttakene på et slikt nivå, at tetthetene i alle fall stabiliseres, og helst fortsatt reduseres noe. Oppfølging med nye beitetakseringer vil være avgjørende for å følge beitetrykket, og hvordan dette utvikler seg videre». 5

6 Innledning De 45 bestandene som ble taksert i Notodden kommune fordeler seg på 7 vald. Det ble taksert 5 bestand i Gransherad Vest, 6 bestand i Heddal Vest, 11 bestand i Heddalsåsen, 1 bestand i Lisleherad Øst, 5 bestand i Reisjådalen, 5 bestand i Øysteinstul og 3 bestand i Busnes Rudsgrend. Bakgrunn for beitetakst 212 I 26, 7, 9 og nå i 212, har Faun Naturforvaltning AS gjennomført overvåkningstakst etter SKI/ «Solbraametoden» på 45 bestand i Notodden kommune. I 26 og 7 ble i all hovedsak de samme bestanda taksert (Gangsei 27). I 29 erstattet man 15 av bestanda som ble taksert i 26 og 7 med 15 nye bestand (Gangsei 29). Utskiftingen skjedde med grunnlag i notat som ble gjort under takseringen 27 hvor man merket seg hvilke bestand som var mindre egnet for videre taksering. Dette skyldes i stor grad at vegetasjonen hadde blitt for høy. Det samme var tilfellet i 212, da 15 bestand fra forrige takst, ble erstattet med 15 nye. I vedlegg 1 og 2 er hvert bestand navngitt som Notodden 1, 11, 12 osv. Bestand med nummer fra og med Notodden 61 til Notodden 74 er nye per 212. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stor belastningen er. Ved et tilstrekkelig antall takseringer, vil dette gi konkrete tall på bordet, fremfor mer eller mindre kvalifisert «synsing». Regelmessig gjennomføring av beitetakseringer kommer først og fremst til sin rett dersom man ved hjelp av disse kan holde bestanden på et nivå som ikke reduserer fôrgrunnlaget (overbeite). Da kan man stoppe veksten i stammen før man får reduserte slaktevekter og fertilitet. I mange av dagens elgstammer, særlig på Øst- og Sørlandet, har man over tid opplevd disse tendensene. Nedgangen i bestandskondisjon har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken (Solberg m.fl. 28). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene er oppe i full produksjon igjen (Solbraa 25). Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under 2-3 % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten (Solbraa 25). I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. 6

7 Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid (Solbraa 28 2 ). Vinterbeite er for det meste på trær og busker men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS, vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et signal på manglende tilgang til alle typer beite av tilfredsstillende kvalitet, herunder feltsjiktarter som urter, gress og lyng. Elgens beite vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp (Solbraa 28 2 ). Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse (Solberg m.fl. 212). Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer (Solberg m.fl. 212). Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. I Hobøl i Østfold kom 2/3 av maten fra trær og busker. I Åsnes i Hedmark sank det til 1/5, mens det i Målselv i Troms var under 1/1 (Solbraa 28). Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. 7

8 Elgbestanden i Notodden Elgbestanden i Notodden blir fulgt gjennom sett/ felt elg, som samles inn av jegerne under jakta. «Sett per dag» indikerer en økning i elgtetthet tidlig på 9-tallet frem til Deretter fulgte en tetthetsreduksjon frem til 23, da det ble observert,47 elg per jegerdag. Frem til 27 ble det igjen en økning i «sett per dag», før verdiene igjen har sunket noe siden den gang. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i siste treårssperiode har vært 6 kg, mens tilsvarende snittvekt for perioden var 62 kg. Dette indikerer en meget svak, men negativ trend. Sett per dag Sett elg per jegerdag,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 1. Sett elg per jegerdag for Notodden kommune i perioden Data for perioden er hentet fra mens data for perioden er oversendt fra Notodden kommune 8 Slaktevekter kalv Kg Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv felt i Notodden. Data for perioden hentet fra mens data for perioden er oversendt fra Notodden kommune. Tall for perioden mangler. 8

9 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Notodden betyr dette at det her kun var beiting på skudd fra vinteren 211/12 som ble registrert. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høy kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er den dominerende arten i gruppa. Einer Einer er ei beiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Tettheten av einer er gjennomgående lav, og arten brukes derfor lite i de videre tolkningene. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved Faun Naturforvaltning. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. Bestandsutvelgelse Forut for den første takseringen i 26 ble bestandene valgt ut av Notodden kommune på grunnlag av områder foreslått av storvalda i Notodden. Etter hvert har de fleste av disse gått ut og blitt erstattet av nye, ettersom vegetasjonen/indikatorartene gradvis har vokst seg ut av beitbare høyder. De nye bestanda i 212 ble valgt ut av Tommy Granlien i Notodden kommune, med bistand fra Faun. Bestanda ble valgt ut tilfeldig fra kartgrunnlag, med bakgrunn i å tilstrebe en geografisk, jevn fordeling i valdene/kommunen. Nye bestand ble plukket ut i nærheten av de bestandene som ble erstattet. Bestand med løpenummer fra 61 til 74 er nye bestand, mens bestand med lavere løpenummer er taksert også ved tidligere takst(er). 9

10 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 9. mai. 7. juni. 212, av Faun Naturforvaltning AS ved Lars Egil Libjå. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det taksert etter et prøveflateforband som gir ca. 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet (Figur 3). Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene til beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid. I tillegg til indikatorartene, blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrensen + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 3 prøveflater per bestand. 1

11 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering (Solbraa 28). Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (211) er beita i løpet av høst/ vinter 211/12. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 1 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Gjennomsnittstallene for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med 2 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 1 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestandene er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitepress over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Beitepress, beitepotensialet og geografisk plassering. På bestand med gjennomsnittlig plantetetthet > 2 planter per daa av både furu og bjørk er beitepresset satt til stort dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %. Beitepresset ble satt som middels dersom furu eller bjørk var overbeita, og lite om verken furu eller bjørk var overbeita. I bestand hvor det var minst 2 furu per daa, men mindre enn 2 bjørk per daa ble beitepresset satt til lite beitepress om uttaksprosenten for furu var under 35 %. I bestand med minst 2 bjørk per daa og uttaksprosent over 35 % ble beitepresset satt til stort beitepress. I bestand som ikke oppfylte noen av de ovenfor nevnte kriterier (ikke nok planter av furu og bjørk) ble det ikke satt noe beitepress. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 6 furu + ROS per daa, middels dersom det er mellom 2 og 6 furu + ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 2 furu + ROS per daa. Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. 11

12 Kvistproduksjon For et par år siden mottok vi formler fra Inga-Lill Persson som har undersøkt sammenhengen mellom trehøyder og kvistproduksjon. Hun kom frem til følgende sammenhenger: a) Kvistproduksjon per furu (tørrvekt i gram) = 16,38 * e^(,134*høyde i dm) b) Kvistproduksjon per bjørk (tørrvekt i gram) = 1,858 * e^(,145*høyde i dm) Dette er grove formler, blant annet er det ikke tatt hensyn til forskjellig boniteter. I tillegg er vi interessert i våtvekt, ikke tørrvekt. For å regne ut kvistproduksjonen i våtvekt per daa for furu, bjørk og ROS har vi derfor satt gjennomsnittshøydene inn i formlene til Persson og multiplisert med 2 (tørrvekt til våtvekt) og deretter multiplisert med antall planter per daa. Dette er gjort for de enkelte bestand. For ROS har vi regnet med at kvistproduksjonen er 1,5 * kvistproduksjonen til bjørk ved samme høyde. For å finne ut massen av den beita kvisten per daa har vi multiplisert kvistproduksjonen med uttaksprosenten. 12

13 Resultater Kartskisser Figur 4. Antall møkkhauger på de takserte bestandene i 212. Mer enn 3 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 1 og 3 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 1 møkkhauger per daa er vist med grønt. 13

14 Figur 5. Beitepresset på de takserte bestand i 212. Stort beitepress = både furu og bjørk er overbeita, vist med rødt, middels beitepress = furu eller bjørk er overbeita, vist med gult, og lite beitepress = verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 14

15 Figur 6. Beitepotensialet på de takserte bestandene i 212. Bestand med mer enn 6 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 2 og 6 furu + ROS per daa, vist med medium symboler, og mindre enn 2 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 15

16 Hovedtrekk i Notodden I 212 ble det i gjennomsnitt funnet 238 furu, 322 bjørk, 174 ROS og 6 einer per daa i de takserte bestandene (Figur 7). Tettheten av både furu og bjørk har steget gjennom hele perioden med takseringsdata. Fra økte særlig tettheten av furu betydelig (146 planter per daa i 29). Tettheten av ROS sank betydelig fra 29, men er på et gjennomsnittlig nivå for alle årene sett under ett. Tettheten av einer har aldri vært særlig høy i de takserte bestanda i Notodden, og var i 212 enda lavere enn tidligere. Arten blir derfor ikke vektlagt videre i analysene. Resultata for furu vil variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Tettheten av furu har stadig økt, og dette har nok sammenheng med utskiftning av bestand over tid. Bjørk har jevnt høy tetthet på de fleste boniteter. På høyere boniteter er det lite furu og bjørk kommer ofte inn som det dominerende treslaget. De gjennomsnittlige plantehøydene i 212 var 12 dm for furu og bjørk, og 7 dm for ROS. Plantehøydene for de ulike indikatorartene har over tid ligget på et meget jevnt nivå (Figur 7). Som tidligere, ser man at gjennomsnittshøyden til ROS artene er betydelig lavere enn for bjørk og furu. Dette skyldes overveiende sannsynlig et hardere beitepress over tid. All den tid beitepresset på ROS artene er såpass høyt som funnet gjennom takseringene, vil de holdes godt under en gjennomsnittshøyde på en meter på hogstflater der det takseres. Over tid vil potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene være sterkt redusert som følge av overbeiting. Beitepresset ser ut til å ha blitt redusert fra 29 til 12. Uttaksprosenten for furu, bjørk og ROS ble i år funnet å være hhv. 25, 12 og 74 % (Figur 7). For både furu og bjørk er det en tydelig nedgang fra 29, da uttaket for furu og bjørk var hhv. 39 og 18 %. For einer ser man en nedgang i uttaksprosent fra 42 % i 29 til 21 % i 212. Som sagt er tetthetene av einer så lave at tilfeldigheter i større grad vil spille inn på resultatene. Uttaket av ROS steg i perioden 26-9, og viser en liten nedgang i 212. Forskjellene de tre siste takseringsårene er imidlertid små, og det ser ut til at uttaket fortsatt er hardt. I 29 ble det konkludert med at økningen i uttaksprosenter man så den gangen stemte godt overens med utviklingen i elgtetthet, målt som «sett per dag» (Gangsei 29). Også den økte møkktettheten stemte godt med dette bildet. I år ble møkktettheten funnet å være noe lavere, noe som igjen stemmer godt overens med en nedgang i beitetrykk. Ut i fra «sett elg per jegerdag», kan man for Notodden kommune samlet se en liten nedgang siden 29. Denne er imidlertid så liten at dette alene ikke automatisk skulle føre til et forventet lavere beitepress. 16

17 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Høyde dm Furu Bjørk ROS Einer Figur 7: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur), uttaksprosent (midtre figur), og plantehøyde (nedre figur) for furu, bjørk, ROS + vier og einer, i de takserte bestand i Notodden i 26, 7, 9 og 12. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den midtre figuren. I øvre figur er det også vist antall møkkhauger per hektar (1 hektar = 1 daa!). 17

18 Beitepotensial Vi har i tidligere rapporter gjort forsøk på å beregne beitepotensialet/ mengde produsert kvist på Notodden. Med stor grad av usikkerhet kom vi frem til en total produksjon på ca. 55 tonn furukvist, hvorav 18 tonn ble beitet og en produksjon på ca. 14 tonn bjørkekvist hvorav ca. 25 tonn ble beregnet beitet (Gangsei 27). Tetthetene av både furu og bjørk er i takseringene funnet å være en god del høyere i 212 enn den gang. Samtidig har uttaket gått noe ned. Vi har ikke forsøkt oss på nye beregninger av kvistproduksjon i kommunen som helhet. Med bakgrunn i formlene gjort rede for i metodedelen, har vi gjort utregninger av produsert og konsumert kvist i kg per daa av furu, bjørk og ROS (Figur 8). Tallene som ligger til grunn er antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad av de ulike indikatorartene fra takseringsresultatene i Kvistproduksjon 12 1 Kg/daa Furu Bjørk ROS Totalt Figur 8. Beregnet gjennomsnittlig produksjon av kvist i kg våtvekt per daa fordelt på furu, bjørk og ROS, samt den totale produksjonen. Den svarte delen av søylene viser beregnet mengde beita kvist. Alle bestand taksert i Notodden i 212 (n = 45) ligger til grunn for beregningene. Resultatene viser at furu står for den største fôrressursen på HK II i Notodden vinterstid, målt i biomasse. Den beregnede andelen konsumerte kvist i kg stemmer godt overens med uttak av kvist målt i %; rundt 25. Bjørk utgjør også en betydelig beiteressurs, men blir utnyttet i mindre grad. Målt i kg, er produksjonen av kvist fra ROS-artene liten sammenliknet med furu og bjørk. Da formlene tar utgangspunkt i en gitt skuddproduksjon ved en gitt høyde, er det også sannsynlig at den reelle skuddproduksjonen av ROS er mindre enn beregningene viser. Man må regne med at en gjennomsnittlig plante i realiteten produserer betydelig mindre enn sitt potensiale, på grunn av et hardt beitepress over tid. Tetthetene av ROS er imidlertid såpass høye at potensialet for å produsere elgfôr i form av kvist og blad, i stor grad er til stede. 18

19 Skogskader Som vi har vært inne på i tidligere rapporter medfører beiteskader fra elg kostnader for skogbruket gjennom tre forhold: a) Økt omløpstid som følge av at plantene får redusert vekst/blir holdt nede i beitehøyde over tid. b) Tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag c) Kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. I tillegg vil skadeomfanget variere med flere forhold. Naturligvis har graden av beitetrykk (uttaksprosenten) stor betydning for hvordan tømmerproduksjonen påvirkes. I tillegg vil markas bonitet og plantetetthet være av stor betydning. I tette foryngelser med god vekst, vil elgen i større grad ta ut et «overskudd», og det vil bli rekruttering av planter over beitehøyde selv ved et hardt beitepress. På lavere boniteter, med lavere plantetetthet vil tømmerproduksjon i enkelte områder være nær umulig. Da årets resultater viser et redusert uttak av furukvist sammenliknet med tidligere, indikerer dette også reduserte konflikter med skogbruket. Et gjennomsnittlig uttak på 25 % er innenfor hva man regner som bærekraftig over tid. I 29 ble det registrert 36 bestand med en tetthet av furu >5 per daa. Av disse hadde 17 stk. (47 %) en uttaksprosent over 35 % for furu (Gangsei 29). I 212 ble det registrert 35 bestand med en tetthet av furu >5 per daa og av disse hadde 1 stk. (29 %) en uttaksprosent over 35 % for furu. Av de samme 1 bestandene hadde 7 av disse et uttak på 5 % eller mer. Et slikt beitepress er naturligvis svært hemmende for tømmerproduksjonen, og fortsatt er skogskadene på furu lokalt betydelige i Notodden. 19

20 Valdnivå Busnes-Rudsgrend Det er taksert 3 bestand i Busnes-Rudsgrend. Bestandene er også de samme som i 29. Plantetettheten er også omtrent som i 29, men det er noe høyere tetthet av furu og bjørk (Figur 9). Møkktettheten er også på samme nivå som tidligere og litt i overkant av snittet for Notodden. Forskjeller i tetthet fra 29 skyldes antakelig at bestanda har vokst/endret seg siden forrige taksering, og et lite antall flater som gjør at tilfeldigheter spiller inn. Når det gjelder uttaksprosenter merker man seg at uttaket av furu tidligere har vært høyt, og har ligget over snittet for kommunen. I 212 ser man imidlertid en tydelig nedgang i beitepress for furu, selv om det fortsatt er over gjennomsnittet for Notodden. Det er også uttaket av bjørk, men her viser resultatene omtrent det samme, eller en liten økning siden 29. Vi vil være meget varsomme med å trekke konklusjoner ut fra så få bestand. Det er ingen entydig utvikling men talla peker i retning av et noe redusert beitetrykk, selv om uttaket av bjørk er på samme eller noe høyere nivå. Fortsatt ser det samlede beitetrykket ut til å være høyere enn snittet for Notodden. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 9: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Busnes-Rudsgrend i 26, 7, 9 og 12. 2

21 Gransherad Vest Det er taksert 5 bestand i Gransherad Vest og ett bestand er byttet ut siden 29. Plantetetthetene er gjennomgående noe høyere enn i 29 (Figur 1), og for bjørk og ROS skyldes dette det «nye» bestandet. For furu skyldes det sannsynligvis økt rekruttering på de «gamle» bestanda. Møkktettheten er lavere enn i 29, og har også tidligere vært under snittet for Notodden. Sammenliknet med 29 gir resultatene i 212, med hensyn på beitetrykk, et nær identisk bilde. Både furu, bjørk og ROS ligger fortsatt noe over gjennomsnittlig uttak for Notodden samlet. Som i Busnes Rudsgrend er det en høy tetthet av ROS i Gransherad Vest. Dette er trolig grunnen til at gjennomsnittshøydene også er høyere enn i de andre områdene, selv om uttaket er høyt. Vi vil være meget varsomme med å trekke konklusjoner ut fra så få bestand. For hele perioden indikerer resultatene samlet sett et redusert beitetrykk, selv om det altså fortsatt er høyere enn snittet for kommunen samlet. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 1: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Gransherad Vest i 26, 7, 9 og

22 Heddalsåsen Det er taksert 11 bestand på Heddalsåsen, og fem bestand er byttet ut siden 29. De nye bestandene er i større grad furubestand, som gjør at tettheten av furu er betydelig høyere enn tidligere. For bjørk er tettheten omtrent som tidligere år. Dette gjelder også ROS, med unntak av 29, da det ble registrert enn meget høy tetthet (Figur 11). Møkktettheten var svært høy i 29, men var i 212 på et mer «normalt» nivå, litt over snittet for Notodden. Det ble i forrige rapport påpekt at elgtettheten så ut til å øke på Heddalsåsen (Gangsei 29). Frem til 29 så man også indikasjoner på et stadig økt beitepress. Årets resultater indikerer et redusert beitepress siden den gang. Dette er kanskje tydeligst å spore på bjørk, der også tetthetene har vært på et jevnt nivå i de takserte bestanda i alle takseringsår. Samlet sett er uttaket per 212 noe over snittet for Notodden. Relativt sett er uttaket i Heddalsåsen hardest på furu. I forrige rapport syntes konklusjonen klar; beitepresset var sterkt økende (Gangsei 29). Denne trenden ser nå ut til å være snudd, selv om man ikke kan se noe redusert beitepress på ROS-artene. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 11: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Heddalsåsen i 26, 7, 9 og

23 Heddal Vest Det er taksert 6 bestand i Heddal Vest og tre bestand er byttet ut siden 29. Antall furu er på et jevnt nivå i hele takseringsperioden, mens det for bjørk og ROS er en hhv. økende og redusert tetthet som følge av «nye» bestand. Tettheten av furu og ROS var i 212 lav i de takserte bestanda i Heddal Vest, mens bjørk hadde en høy tetthet sammenliknet med resten av kommunen. Antall møkkhauger har ligget på et stabilt nivå, og var i år nært gjennomsnittet for Notodden (Figur 12). På furu og bjørk er uttaket relativt sett lavt, og ligger under snittet for Notodden. ROS er derimot hardt beitet og ligger over snittet for kommunen samlet. Dette er for øvrig en trend man også har sett tidligere. Også i Heddal Vest er tallmaterialet så lite at man må være varsomme med å trekke konklusjoner. For furu og bjørk viser uttaket likevel en positiv utvikling gjennom hele perioden Ingen av bestanda hadde heller et uttak av furu >35 %. Man merker seg likevel at uttaket av ROS artene fortsatt er meget hardt. Alt i alt er beitepresset under snittet for Notodden. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 12: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Heddal Vest i 26, 7, 9 og

24 Lisleherad Øst Det er taksert 1 bestand i Lisleherad Øst og ett bestand er byttet ut siden 29. For både furu og bjørk er det en kraftig tetthetsøkning fra tidligere år (Figur 13). Det «nye» bestandet drar opp snittet på furu, og også bjørk noe. Antakelig har det vært en høy rekruttering av trær på de «gamle» bestanda, og dette er sannsynligvis hovedforklaringen på de store endringene i plantetetthet. Møkktettheten er omtrent som tidligere og omtrent som gjennomsnittet for Notodden. Beitetrykket på furu og bjørk er under gjennomsnittet for Notodden. Av de 11 bestanda er det to bestand som har et uttak av furu på rundt 4 %. Selv om dette er betydelig, synes konfliktene med skogbruket å være på et relativt sett lavt nivå i Lisleharad Øst. Det vil allikevel også her være lokale variasjoner. Man ser mye av det samme mønsteret i Lisleherad Øst som i Heddal Vest. Beitetrykket ser samlet sett ut til å ha blitt tydelig redusert i perioden 26-12, gjennom redusert uttak på furu og bjørk. Samtidig opprettholdes et hardt uttak på ROS artene, som fører til at produksjonen av høykvalitetsfôr disse artene representerer, er sterkt hemmet. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 13: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Lisleherad Øst i 26, 7, 9 og

25 Reisjådalen Det er taksert 5 bestand i Reisjådalen og ett bestand er byttet ut siden 29. Plantetettheten er også omtrent som i 29, men det er noe lavere tetthet av ROS (Figur 14). Plantetetthetene i de takserte bestanda i 212, er generelt lave sammenliknet med kommunen som helhet. Møkktettheten er også noe lavere enn tidligere og litt under snittet for Notodden. Uttaket av furu har ligget på et stabilt nivå i hele perioden, men viser tegn til en synkende tendens. For bjørk varierer uttaket noe mer, og ligger fortsatt over snittet for Notodden. Uttaket av ROS var i 212 betydelige lavere enn tidligere på de takserte bestanda. Vi vil være meget varsomme med å trekke konklusjoner ut fra så få bestand. Tilfeldigheter vil i stor grad spille inn med kun fem takserte bestand. Selv om uttaket av bjørk er over gjennomsnittet for kommunen samlet, kan det synes som beitepresset er noe redusert siden 26. Det reduserte uttaket på ROS er et positivt tegn, men usikkerheten i dette er stor, da antall takserte bestand er lite. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 14: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Reisjådalen i 26, 7, 9 og

26 Øysteinstul Det er taksert 5 bestand i Øysteinstul og 4 av disse er byttet ut siden 29. Tettheten av furu er noe høyere enn tidligere (Figur 15), men er fortsatt litt under snittet for Notodden. Antall bjørk og ROS er på gjennomsnittlige nivå for kommunen sett under ett. Tettheten av møkkhauger var høy i 29, mens den var lav, og under snittet for Notodden i 212. Uttaket av furu er noe under, mens uttaket av bjørk er marginalt over gjennomsnittlig uttaksprosent for Notodden kommune. Uttaket av ROS har siden 27 ligget på et høyt nivå også i Øysteinstul, likevel noe under gjennomsnittet for Notodden. Også her vil vi være forsiktige med å trekke konklusjoner da antall takserte bestand er lite. Om vi skal forsøke på en konklusjon, må det bli at beitepresset i Øysteinstul har vært, og er, på et lavere nivå enn gjennomsnittet for Notodden. Det er vanskelig å se noen entydig trend, men det kan se ut som om beitepresset siden 27 er blitt svakt redusert. 5 Tetthet ant. per. daa Furu Bjørk ROS Einer Møkk Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Figur 15: Plantetetthet (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Øysteinstul i 26, 7, 9 og

27 Kort oppsummert indikerer resultatene at beitetrykket varierer noe på valdnivå. Det er høyere enn gjennomsnittet for Notodden i: Busnes Rudsgrend Gransherad Vest Heddalsåsen Det er lavere enn gjennomsnittet for Notodden i: Heddal Vest Lisleherad Øst Øysteinstul (nær gjennomsnittet for Notodden) I Reisjådalen er uttaket nært gjennomsnittet for Notodden. Uttaket er litt over snittet for furu og bjørk, men godt under snittet for ROS. Valdene som utmerker seg med et redusert beitetrykk gjennom hele perioden er i første rekke Heddal Vest og Lisleherad Øst. I Heddalsåsen er det samlet sett noe høyere uttak i 212 enn i 26, men verdiene varierer for de ulike indikatorartene. 27

28 Sammenligning med andre kommuner Vi har i tidligere rapporter sammenliknet beitetakseringsdata fra Notodden med «nabokommuner». Vi har i år ennå ikke fått sammenstilt takseringsresultater fra andre kommuner enn Notodden. For å sammenlikne med andre områder viser vi derfor takseringsdata for Flesberg, Ringerike og Fritzøe fra 211 (Figur 16). Forrige gang, da det ble sammenliknet med Flesberg og Tinn, ble det konkludert med at det ikke var store forskjeller, verken med tanke på plantetettheter eller uttaksprosenter (Gangsei 29). Plantetettheten er nokså lik i de ulike områdene. Unntaket er en lav tetthet av furu i Fritzøe Skoger. Flesberg, og særlig Ringerike skiller seg ut med en høy møkktetthet. I Notodden er det et lavere uttak av furu og bjørk, mens beitetrykket på ROS er høyt i alle områder. Flesberg og Ringerike har høyest uttak av furu og bjørk. Sesongmessige variasjoner (snømengde) kan spille inn på resultatene, da resultatene fra de andre områdene er fra foregående år. Det kan bli interessant å se om utviklingen i Flesberg og Tinn i 212 samsvarer med det reduserte beitepresset i Notodden, men resultatene derfra er som sagt ikke klare. Plante og møkktetthet Antall per daa Furu Bjørk ROS Møkk Flesberg Ringerike Fritzøe Notodden 1 8 Uttaksprosent % Flesberg Ringerike Fritzøe Notodden Furu Bjørk ROS Figur 16: Plantetetthet og antall møkkhauger per daa i øvre delfigur. Uttaksprosenter i nedre delfigur for bestand taksert i Flesberg (n = 25), Ringerike (n = 99) og Fritzøe Skoger (n = 2) i 211, og Notodden (n = 45) i

29 Diskusjon Feilkilder Etter ønske fra Notodden kommune ble alle bestand taksert av en og samme taksør. Ulike vurderinger fra ulike taksører er derfor ikke en feilkilde. Tidligere har takseringene blitt gjennomført av flere personer, både de enkelte år og de ulike årene takseringene har funnet sted. Det ser heller ikke ut til at dette har gitt store utslag for resultatene tidligere (Gangsei 29). Over tid må man bytte bestand, siden de gradvis vil vokse seg for høye til å være egnet for taksering. Dette medfører naturligvis en viss endring i plantetetthet av de ulike indikatorartene. Om man har et tilstrekkelig antall bestand for å få statistisk pålitelige resultater, noe vi mener man har med 45 bestand i Notodden, vil dette likevel «jevnes ut». Det er først og fremst på valdnivå, med færre bestand, at dette i betydelig grad kan få innvirkning på resultatene og tolkningen av disse. Beregningene av kvistproduksjon med formlene til Inga-Lill Persson gir tallfestede mål på produksjon og uttak. Det er ikke til å legge skjul på at disse inneholder flere mulige feilkilder. Siden skuddproduksjonen øker eksponentielt med treets høyde vil enkeltbestand kunne få stor innvirkning på totalproduksjonen i beregningene. Det blir heller ikke helt riktig å putte gjennomsnittshøydene inn i formlene for enkelttrær. Eksempelvis vil et bestand med 2 trær per daa hvor det ene treet er 2,5 og det andre,5 meter ha samme snitthøyde som om begge trærne skulle ha vært 1,5 meter. Skuddproduksjonen beregnet etter a eller b blir ikke den samme i de to tilfellene. På samme måte tar heller ikke formelen høyde for konkurranse mellom trær. Det er lett å tenke seg at det finnes en grense for hvilke tettheter de ulike treslag kan oppnå før skuddproduksjonen per tre avtar. Likevel mener vi beregningene bør gi et noenlunde bilde på produksjon og uttak. Beitepress og forholdet furu bjørk ROS Det mest interessante med beitetakseringer er naturligvis å få et mål på beitetrykket, og hvordan dette endrer seg over tid. Etter takseringene i 29 ble det konkludert med at det siden 27 hadde funnet sted et økt beitetrykk (Gangsei 29). Dette skyldtes i stor grad utviklingen på Heddalsåsen, hvor økningen hadde vært kraftig. Som gjennomgått i resultatene hos de enkelte vald, ser denne utviklingen i Heddalsåsen ut til å være på retur. Da reduksjonen i beitetrykk på kommunenivå synes såpass tydelig, er det klart at den også er det i brorparten av valdene. Det reduserte beitetrykket for hele perioden fra 26 frem til i dag, ses tydeligst i Heddal Vest og Lisleherad Øst. Da antall takserte bestand i enkelte vald er få, går vi ikke nærmere inn på resultatene på valdnivå, men konsentrerer oss om kommunen som helhet. Det reduserte uttaket som årets takseringer viser, er en positiv og gledelig utvikling. Som påpekt i forrige rapport, ville ytterligere økt beitepress på furu medføre en etterhvert betydelig kostnad for skogbruket. Det er likevel slik at det fortsatt vil være store lokale variasjoner, og at det i enkelte foryngelser fortsatt er et svært hardt beitetrykk. Slik vil det nær sagt alltid være, om man ikke reduserer elgtettheten til svært lave nivå. Særlig utsatt er områder trekkende elg samles vinterstid. 29

30 Tettheten av elg i Notodden har fulgt det samme mønsteret over tid, som i de fleste områder på Sør- og Østlandet. Fra toppen en gang på 9-tallet ble stammen redusert betydelig frem mot årtusenskifte. Ut i fra «sett elg per dagsverk» har tetthetene imidlertid økt noe igjen siden dette. Elgtettheten synes heller ikke å ha blitt særlig redusert siden 29. Det reduserte beitetrykket på furu og bjørk er ut ifra dette større enn hva vi i utgangspunktet ville forvente. Snødybde, og vinterens lengde, vil i stor grad avgjøre hvor lenge elgen henvises til en kvistdiett i buskjsjikte. Om feltsjiktearter som blåbær er tilgjengelig, vil elgen også beite denne vinterstid. Derfor kan kvistbeitet være noe redusert i milde og snøfattige vintre. For å se på snøforholdene i Notodden målt opp mot de registrerte beiteuttakene, har vi hentet værdata fra værstasjonen «Notodden 353» fra Meteorologisk institutt ( Det ser ut til å være en korrelasjon mellom snøforhold og gjennomsnittlig beiteuttak for furu og bjørk (Figur 17). Dette kan tyde på at snøforholdene er en faktor som i noen grad påvirker beitetrykket funnet i takseringene. 35 Snødybde/uttaksprosent Uttak (%)/snødybde (cm) Gj.snitt uttak furu/bjørk Snødybde mars Figur 17. Gjennomsnittlig uttak av furu og bjørk, samt gjennomsnittlig snødybde i mars i 26, 7, 9 og 12. Værdata hentet fra værstasjonen «Notodden 353» på Meteorologisk institutt ( Videre er hogstaktivitet en faktor av stor betydning for produksjon av elgfôr. Notodden er en stor skogkommune med en gjennomsnittlig total tømmeravvirkning på om lag 85 m 3 årlig siden Selv om avvirkningen har vært relativt stabil siden 198, kan man se at denne falt noe gjennom 8-tallet og ut på 9-tallet (Figur 18). I tilsvarende periode økte elgtettheten. Det er ikke urimelig å anta at produksjonen av elgfôr ble redusert frem til årtusenskifte. Fra 2-8 økte tømmeravvirkningen igjen betydelig. Da elgtettheten siden 26 har vært stabil eller noe redusert, tilsier dette at areal med ungskog i hogstklasse II er større per 212 enn hva det var i 26. Om man legger til noen års forsinkelse før de avvirkede arealene begynner å produsere trær i beitbar høyde, indikerer dette at fôrtilbudet, målt som antall trær i beitehøyde per elg har økt. Sett med «elgøyne» er dette en positiv utvikling, og bør i teorien tilsi et redusert beitepress så lenge elgtettheten er den samme eller noe redusert. 3

31 14 Avvirket mengde tømmer 12 1 m Figur 18. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i Notodden i perioden Data hentet fra statistisk sentralbyrå ( Elgens kondisjon og videre forvaltning Ut i fra de dataene vi rår over, ser man ingen tydelige signaler om at kondisjonen hos elg i Notodden viser en positiv utvikling. Det reduserte uttaket på furu og bjørk i 212 er imidlertid gledelig. Samtidig ser man at uttaket av ROS artene er på samme nivå som tidligere. Selv om elgtettheten utvilsomt er betydelig redusert siden «toppårene», ser man fortsatt mye elg i Notodden. I 211 så man,57 elg per jegerdag, dette er over landsgjennomsnittet på,51, og godt over snittet for Telemark på,35 ( Vi har i tidligere rapporter hatt fokus på ROS artenes rolle som produsent av høykvalitetsfôr. Som i andre skogdominerte områder vil beiteressursene i Notodden i all hovedsak være knytta til skogareala og da særlig til ungskog/ HK II. Skogen er i stor grad lyngdominert, med lite urterik vegetasjon. Det er derfor en naturlig hypotese å anta at blad fra ROS utgjør det største potensialet for sommerfôr av høy kvalitet og at disse plantene igjen må få utnytte produskjonsevnen dersom man ønsker en høyere individuell produksjonsevne hos elgen. Slik det ser ut i dag, er tetthetene nede på et nivå som gir et redusert uttak av furu og bjørk. Dette er positivt for konflikter knyttet til skogbruket. I hvilken grad dette innebærer et økt kvalitetsbeite for elgen er imidlertid usikkert så lenge uttaket av ROS fremdeles er hardt. Vi må erkjenne at disse sammenhengende fortsatt ikke er tilstrekkelig kjent. Det er imidlertid hevet over tvil at ROS artenes produksjonsevne er sterkt redusert som følge av beiting. Samtidig vil det være slik at det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp (Solbraa 28). Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse (Solberg m.fl. 212). Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere 31

32 vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Å være kresen i matfatet vil være noe elgen kun kan tillate seg under de aller beste forholdene. Det vil i praksis kunne medføre at uttaket av ROSartene holdes på et høyt nivå, selv om elgtettheten reduseres og eksempelvis uttaket av bjørk viser en positiv utvikling. Oppfølgende takseringer vil nå være meget interessant for å følge utviklingen videre, og for å se om man kan spore redusert uttak av ROS. Det er overveiende sannsynlig at elgtettheten nok må reduseres mer for å oppnå dette. Det er tidligere antydet at et nivå tilsvarende rundt,25 elg sett per dag, kanskje er nødvendig om man skal få en betydelig økt produksjon av kvist og bladmasse av ROS på HK II (Gangsei 29). 32

33 Konklusjon Det er et godt tilbud av furu, bjørk og ROS i ungskogen i Notodden. Uttaket av furu og bjørk synes å være tydelig redusert siden forrige taksering. Det har tidligere vært betydelige konflikter knyttet til skogskader på furu i HK II. Lokalt vil fortsatt beitetrykket være av stort omfang, men skogskadene synes å være redusert. Reduksjonen i beitepress er større enn hva vi ville forvente ut i fra utviklingen i «sett per dag». Vinteren 211/12 var snøfattig, og dette kan ha bidratt til et noe redusert kvistbeite. Beitetrykket på ROS artene er fremdeles hardt. Vi tror at nøkkelen til bedret kondisjon er knyttet til et redusert beitepress på disse artene. Hvor mye elgtettheten må reduseres for at beitetrykket på disse artene skal reduseres i betydelig grad, er imidlertid usikkert. Hvordan man vil forvalte elgstammen fremover er til syvende og sist opp til kommunen og rettighetshavere å avgjøre. Vi vil anbefale å holde jaktuttakene på et slikt nivå, at tetthetene i alle fall stabiliseres, og helst fortsatt reduseres noe. Oppfølging med nye beitetakseringer vil være avgjørende for å følge beitetrykket, og hvordan dette utvikler seg videre. 33

34 Litteratur Gangsei, L.E. 29. Elgbeitetaksering i Notodden 29. Faun Rapport Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. Gangsei, L.E. 27. Elgbeiteregistrering i Notodden 27. Faun Rapport Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 212. Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I. 26. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. Solbraa, K. 28. Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. Wam, H.K., Hjeljord, O., Solberg, E. 21. Differential forage use makes carrying capacity equivocal on ranges of Scandinavian moose (Alces alces). Canadian Journal of Zoology 88: