Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Drangedal Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Elgbeitetaksering i Drangedal 2008 Oppdragsgiver: Drangedal kommune post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Faun rapport Forord Undertegnende vil med dette takke Drangedal kommune for oppdraget med å gjennomføre elgbeitetaksering i Drangedal i Dranedal kommune ved Erik Selander Jensen har vært svært hjelpsomme med utvelgelse av takseringsbestand. Vi håper rapporten kommer til nytte for elgforvaltninga i Drangedal. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Egil Libjå. Esper i Brosdal. 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Drangedal 2008 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgiver: Drangedal kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering på 30 bestand/ områder i Drangedal er gjennomført i Resultata viser at der er mye tilgjengelig furu på HK II men at den i liten grad blir benyttet av elgen som vinterfôr. Tilgangen på bjørk på HK II er også god, men bjørk blir mindre beitet. Potensialet for produksjon av fôr av ROS + er stort, men den reelle produksjonen blir sterkt redusert som følge av beiting. Selv om sammenhengen er dårlig undersøkt finner vi det sannsynlig at produksjonsevnen til ROS må økes dersom elgens kondisjon skal bedres. Det forutsetter redusert beitepress. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 22 s + vedlegg Beitepresset ser ut til å ha sammenheng med elgtettheten. I områder med høy elgtetthet, fant man større beitepress enn i områder med lavere elgtetthet. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Elgbestanden... 6 Beitetakseringer... 7 Metode... 8 Buskspiseren... 8 Indikatorartene... 8 Bestandsutvelgelse... 9 Sektorer... 9 Feltarbeid Registreringer på prøveflatene Presentasjon av resultater, utregninger Plantetetthet Uttaksprosent/ beitegrad Gjennomsnittshøyde Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering Resultat Hovedtrekk i Drangedal Sektorene Sammenligning med andre områder Diskusjon Utvikling over tid, sammenligning mellom områdene Beitepotensial Biologisk mangfold Skogskader Konklusjon Litteratur Vedlegg:

5 Sammendrag Da ble det taksert 30 bestand fordelt på 4 sektorer i Drangedal i mai og juni Der er tidligere gjennomført beitetakseringer i 2002, 03 og 05. Resultatene viser at bjørk, ROS og furu er de tre viktigste beiteplantene av indikatorartene i Drangedal. I gjennomsnitt står det ca 150 furu, 230 bjørk og 300 ROS per daa innenfor de takserte bestanda. I forhold til takseringen i 2002 og 2003 er nivået ganske uendret. Det ser ut som det ble taksert mer furudominerte bestand i 2008, siden tettheten av furu har økt noe. Utvelgelsen var helt tilfeldig i Drangedal i 2008, og man må derfor anta at de høye tetthetene av furu kommer av at furumark er dominerende i Drangedal, samt at mer og mer av foryngelsesarealet blir lagt til furumark. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. Tettheten av ROS er høy med rundt 300 planter i snitt per daa. Dette er et trekk man kjenner igjen fra alle skogområder i Sørøst Norge. Plantehøydene viser at ROS er betydelig lavere enn furu og bjørk. De lavere høydene til ROS er overveiende sannsynlig et resultat av hardere beitepress over tid, noe man også ser av uttaksprosenten. Følgen er at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene blir sterkt redusert som følge av overbeiting. Beitepresset er tydelig endra fra 2002 til Uttaksprosenten er redusert for furu og bjørk, mens den er stabil og høy for ROS. Uttaksprosenten for furu ligger på 9 % i gjennomsnitt for Drangedal, noe som er langt under grensa for overbeiting på 35 %. Bare 3 bestand er registrert med uttaksprosent over 35 % for furu og av disse bare ett med plantetthet over 100 per daa. Gjennomgående er der små skogskader som følge av elgbeiting i Drangedal. Den gjennomsnittlige uttaksprosenten på 15 % for bjørk i Drangedal ligger på et høyt nivå sammenligna med uttaksprosenten for furu. Dette er et mønster man finner i store deler av Nedre Telemark. Bjørk blir beita hardt sammenlignet med furu. Utaksprosenten for ROS ligger i gjennomsnitt på 69 % noe som er på nivå med tidligere år. Der er godt samsvar mellom de observerte elgtetthetene i jakta og uttaksprosentene registrert under beitetakseringa. 1- Tørdal Nord/ Kjosen skiller seg ut med høyt beitepress på furu sett i forhold til de andre områdene, mens beitepresset i 4-Kroken er lavt for alle arter. I 4- Kroken ser man også indikasjoner på at plantehøyda til ROS har økt. Vi har sammenlignet Drangedal med noen andre områder vi har beiteregistreringsdata for i Sør-Norge. Drangedal og de andre områdene i Nedre Telemark viser samme tendens. Uttaksprosenten for furu er lav, mens uttaksprosenten for bjørk er relativt høy. Ut fra resultata ser det ut til at man i Drangedal har et stort potensial for å produsere elgfôr på HK II. Høy tetthet av furu som viktig vinterfôr og høye tettheter av ROS som gir stort potensial for produksjon av høykvalitetsfôr i busksjiktet også sommerstid. Kunnskapsbehovet rundt sammenhengen mellom tilgang på ROS og elgen sin kondisjon er stort. Vi finner det likevel sannsynlig at elgen i Drangedal, og i skogområdene i Sørøst Norge for øvrig, er avhengig av god tilgang på ROS på HK II for å få tilbake høy individuell kalvproduksjon samt bedre slaktevekter. 5

6 Innledning Tradisjonelt har det vært data fra sett- og felt elg som har blitt brukt som kunnskapsgrunnlag i elgforvaltninga i siste 20-års periode. Problemet er at en ofte blir liggende på etterskudd dersom en kun styrer ut fra disse faktorene. I løpet av de siste åra har det derfor blitt flere og flere som i tillegg har startet opp med overvåkning av elgbeite ut fra en felles metodikk, Solbraa/SKI-metoden. Elgbestanden I Drangedal har man hatt svært høy elgtetthet. Elgtettheten er betydelig redusert fra årtusenskiftet. Til tross for redusert elgtetthet har man ikke sett forbedret bestandskondisjon. Slaktevektene, samt kalvraten, er fremdeles svært dårlige i Drangedal 1, jamfør figur 1. Sett per dag 0,60 Sett per dag 0,30 0, År Kalv per ku 1,00 0,80 Kalv per ku 0,60 0,40 0,20 0, År Figur 1: Sett elg per dag i Drangedal i perioden (øverst) og kalv per ku fra sett elg i Drangedal i perioden (nederst). 1 Gangsei, L.E Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta Faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. 55s. 6

7 Beitetakseringer I 2002 ble det taksert 15 bestand etter grunnlagstakst i Drangedal. I 2003 takserte Aslak Gotehus 40 bestand i Drangedal som del av hovedoppgave ved Universitetet for Biologi og Miljøvitenskap. Beitegraden ble registrert som akkumulert beitegrad, dvs. det ble tatt hensyn til flere beitesesonger, ikke bare siste års beiting, slik det gjøres ved overvåkingstakst. I 2005 takserte Faun 15 bestand etter samme metodikk som ble brukt i Takstene viser et bilde med plantetettheter svært nær gjennomsnittet for Nedre Telemark. I 2005 registrerte man at beitetrykket på furu var sterkt redusert. Bjørk ble fremdeles betydelig beita. Både uttaksprosenten og gjennomsnittshøydene viser at ROS per 2005 overveiende var hardt overbeita i Drangedal. 7

8 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ Solbraa metoden 2. Metodikken vi benytta var den samme som i 2005, lyng ble ikke taksert. Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Drangedal i 2008 betyr dette at det her kun var beiting på skudda fra vinteren 2007/08 som ble registret. Buskspiseren Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk, bein og halslengde, mage, m.m. er tilpasset en diett bestående av mye blad fra trær og busker sommerstid og kvister i det samme sjiktet vinterstid. Ulike undersøkelser indikerer at elgens sommerdiett i skogsområder Sør Norge normalt består av % bladmasse fra løvtre 3. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende forkvalitet mellom ulike treslag fører til varierende beitepress på de ulike artene. Forkvaliteten til indikatorartene er delvis kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et klart signal på manglende tilgang til alle typer beite av tilfredsstillende kvalitet herunder feltsjiktarter som urter, gress og lyng. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beita er det et klart signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe, ROS. ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa i år. Rogn er den klart dominerende arten i gruppa. Einer Einer er ei vinterbeiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Eik Eik ble registrert i Drangedal. Eik er tungt fordøyelig, men blir likevel hardt beita. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 4 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 28s. 3 Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn. NINA. og Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. 8

9 Bestandsutvelgelse Bestanda ble valgt ut av Erik Selander Jensen i Drangedal kommune ved å benytte Sektorer Drangedal ble delt i 4 sektorer; 1-Kjosen og Tørdal Nord, 2-Tørdal Sør og Gautefall, 3- Heneseid og Jysereid, og 4-Kroken, jamfør figur Tørdal Nord og Kjosen 2-Tørdal Sør og Gautefall 3-Heneseid og Jysereid 4-Kroken Figur 2: Sektorinndelinga for Drangedal. Plasseringa av de enkelte bestanda. Grunnlagskart utarbeidet av Drangedal kommune. Plasseringa av de enkelte bestanda med hvitt. Bokstaven viser til nummereringa i vedlegg. 9

10 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført fra 3. mai til 2. juni 2008 av Lars Erik Gangsei (25 bestand) og Lars Egil Libjå (5 bestand). Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 30 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 4 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 m om de ikke var beita, teller. Trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom skudda fra 2007 ikke er beita på siste året, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd vokst ut i 2007 er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. I tillegg til indikatorartene blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. På hvert enkelt taksert område/ bestand ble boniteten etter H 40 systemet satt etter skjønn (vegetasjon, nabobestand). Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestanda. Figur 3: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca 30 prøveflater per bestand. 10

11 Presentasjon av resultater, utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er redegjort for i vedlegg 2 og 3. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering. Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestanda er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på 17 % betyr altså at 17 % av skudda som ble produsert sommeren 2007 er beita i løpet av høst/ vinter 2007/08. Beitegrad 1 tilsvarer uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Begrepet overbeiting er vagt definert og man kan diskutere hva som ligger i det. I Veiledning i elgbeitetaksering er en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå brukt som grense for overbeiting. Man regner som tommelfinerregel med at ved uttaksprosent over 35 % blir plantenes produksjonsevne redusert. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestanda er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitetrykk over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering. Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom ROS hadde uttaksprosent over 50 % 4 og Bjørk over 35 %, middels beitepress dersom ROS eller bjørk var over nevnte grenser, og lite beitepress om verken ROS eller bjørk var over grenseverdiene. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 400 ROS per daa, middels dersom det er mellom 200 og 400 ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS per daa. De enkelte bestandenes geografiske plassering er presentert i form av UTM-koordinater. UTM-koordinatene ble tatt med GPS under feltarbeidet. Beiterykk, beitepotensial og flatenes geografiske plassering er presentert ved kartfigurer. Den geografiske skissa ( kartet ) i figuren er utarbeidet av Drangedal kommune. Gjennomsnittstalla for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten, et bestand med 200 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 100 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv % ble benyttet for at illustrasjonen i figur 7 skulle bli noe bedre. Bare ett bestand hadde uttaksprosent under 35 % for ROS, men mange lå mellom 35 % og 50 %. 11

12 Resultat Hovedtrekk i Drangedal Resultatene viser at bjørk, ROS og furu er de tre viktigste beiteplantene av indikatorartene i Drangedal, jamfør fig. 5/ vedlegg 1. I gjennomsnitt står det ca 150 furu, 230 bjørk og 300 ROS per daa innenfor de takserte bestanda. Einer er vist på figur 4, som man ser er tettheten lav. I sektorene 3-Heneseid/ Jysereid og 4-Kroken ble det registrert henholdsvis 11 og 30 eik per daa i gjennomsnitt. For Drangedal totalt gir dette ett gjennomsnitt på 10 eik per daa. I forhold til takseringen i 2002 og 2003 er nivået ganske uendret, mens der ble registrert lavere plantetettheter i Det ser ut som det ble taksert mer furudominerte bestand i 2008, siden tettheten av furu har økt noe. Bestandsutvelgelsen i 2008 skjedde på en helt tilfeldig måte. I forhold til andre områder i Agder, Telemark og Buskerud er plantettetthetene på vanlige nivå. Resultata for furu vil selvfølgelig variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Det er registrert høy tetthet av furu i Drangedal i Utvelgelsen var helt tilfeldig i Drangedal i 2008, og man må derfor anta at de høye tetthetene av furu kommer av at furumark er dominerende i Drangedal, samt at mer og mer av foryngelsesarealet blir lagt til furumark. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. På høyere boniteter er der lite furu og bjørk kommer ofte inn som det dominerende beitetreslaget. Sett i forhold til andre områder er en gjennomsnittlig tetthet rundt 230 bjørk per daa relativt lavt. Plantehøydene viser at ROS er betydelig lavere enn furu og bjørk. Man merker seg at plantehøyden for ROS ikke har økt noe i 2008 i forhold til de foregående åra. De lavere høydene til ROS er overveiende sannsynlig et resultat av hardere beitepress over tid, noe man også ser av uttaksprosenten. Følgen er at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene blir sterkt redusert som følge av overbeiting. Dette er også godt illustrert i mange områder med innhegninger hvor beitedyr stenges fysisk ute. Beitepresset er tydelig endra fra 2002 til Uttaksprosenten er redusert for furu og bjørk, mens den er stabil og høy for ROS. Uttaksprosenten for furu ligger på 9 % i gjennomsnitt for Drangedal, noe som er langt under grensa for overbeiting på 35 %. Bare 3 bestand er registrert med uttaksprosent over 35 % for furu og av disse bare ett med plantetthet over 100 per daa. Gjennomgående er der små skogskader som følge av elgbeiting på ung furu i Drangedal. Dette er ikke det samme som at skader ikke finnes og kan være betydelige for enkelte skogeiere! Merk også den høyere uttaksprosenten på furu i sektoren 1-Tørdal Nord, Kjosen. Den gjennomsnittlige uttaksprosenten på 15 % for bjørk i Drangedal ligger på et høyt nivå sammenligna med uttaksprosenten for furu. Dette er et mønster man finner i store deler av Nedre Telemark. Bjørk blir beita hardt sammenlignet med furu. Lenger øst i landet er uttaksprosentene for furu høyere enn for bjørk. Utaksprosenten for ROS ligger i gjennomsnitt på 69 % noe som er på nivå med tidligere år. På de takserte bestanda i Drangedal ble det i 2007 registrert i gjennomsnitt 5 møkkhauger per daa. Sett i forhold til mange andre områder er dette relativt lavt. Møkktettheten varierer mellom sektorene. 12

13 Plantetetthet Planter per daa Grunnlagstakst Drangedal 2002 Gotehus 2003 Drangedal 2005 Drangedal Furu Bjørk ROS Einer Plantehøyde dm 20 Grunnlagstakst Drangedal 2002 Gotehus 2003 Drangedal 2005 Drangedal Furu Bjørk ROS Einer Uttaksprosent % Grunnlagstakst Drangedal 2002 Gotehus 2003 Drangedal 2005 Drangedal Furu Bjørk ROS Einer Figur 4: Sammenligning av plantetetthet (øvre delfigur), plantehøyde (midtre defigur) og uttaksprosent, dvs. andel beita skudd, (nedre figur) mellom fire takseringer. Grunnlagstakst ved Faun i 2002 (15 bestand) med svart, taksering hovedoppgave UMB ved Gotehus i 2003 (akkumulert beitegrad, 40 bestand) med grått, overvåkingstakst ved Faun i 2005 (15 bestand) med hvitt og taksten fra 2008 (30 bestand) med skravur. 13

14 Figur 5: Beitepotensial/ tetthet av ROS på bestanda i Drangedal. Små firkanter viser bestand med mindre enn 200 ROS per daa, ruter på bestand mellom 200 og 400 ROS per daa og store firkanter på bestand over 400 planter per daa. 14

15 Figur 6: Beitepress på bestanda i Drangedal. Små grøne firkanter viser bestand med uttaksprosent lavere enn 35 % for bjørk og 50 % for ROS, gule ruter viser bestand med uttaksprosent over 35 % for bjørk eller over 50 % for ROS, mens store røde ruter viser bestand med uttaksprosent over 35 % for bjørk og over 50 % for ROS. 15

16 Sektorene De ulike sektorene har hatt svært ulik utvikling i elgtetthet, jamfør figur 7. Der er høyest elgtetthet i 1- Tørdal Nord/ Kjosen, og lavest tetthet i 4-Kroken. I sektorene 2-Tørdal Sør og Gautefall og 3-Heneseid og Jysereid ligger tettheten på et mellomnivå. Sett elg per jegerdag ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 1-Tørdal Nord/ Kjosen 2-Tørdal Sør og Gautefall 3-Heneseid og Jysereid 4-Kroken Figur 7: Sett elg per jegerdag i 2007 for de fire sektorene. Data fra Av figur 7 og 8 ser man at der er godt samsvar mellom de observerte elgtetthetene i jakta og uttaksprosentene registrert under beitetakseringa. 1- Tørdal Nord/ Kjosen skiller seg ut med høyt beitepress på furu sett i forhold til de andre områdene, mens beitepresset i 4-Kroken er lavt for alle arter. I 4-Kroken ser man også indikasjoner på at plantehøyda til ROS har økt. Områdene 2-Tørdal Sør og Gautefall og 3-Heneseid og Jysereid ligger i en mellomstilling også med hensyn til beitepress. I forhold til den observerte tettheten av elg ligger uttaksprosentene høyt i 2-Tørdal Sør og Gautefall, særlig for bjørk. Dette har noe sammenheng med område Y som akkurat havner i denne sektoren. Dersom man hadde lagt dette området til 1- Tørdal Nord/ Kjosen, ville forskjellene mellom sektorene ha kommet enda tydeligere frem. Uten at vi kjenner de naturgitte forholda i Drangedal i detalj inneholder vel også 2-Tørdal Sør og Gautefall relativt store areal med skrinn mark og dårligere boniteter. Man ser også på de registrerte møkktetthetene, henholdsvis 10, 3, 6 og 0 møkk per daa for sektorene 1-4, stemmer bra med forskjellene i observert elgtetthet/ uttaksprosenter. 16

17 Plantetetthet Planter per daa Tørdal Nord/ Kjosen 2-Tørdal Sør og Gautefall 3-Heneseid og Jysereid 4-Kroken Furu Bjørk ROS Einer Plantehøyde dm 20 1-Tørdal Nord/ Kjosen 2-Tørdal Sør og Gautefall 3-Heneseid og Jysereid 4-Kroken 10 0 Furu Bjørk ROS Einer Uttaksprosent 70 % 35 1-Tørdal Nord/ Kjosen 2-Tørdal Sør og Gautefall 3-Heneseid og Jysereid 4-Kroken 0 Furu Bjørk ROS Einer Figur 8: Sammenligning av plantetetthet (øvre delfigur), plantehøyde (midtre defigur) og uttaksprosent, dvs. andel beita skudd, (nedre figur) mellom de fire sektorene i Drangedal Tørdal Nord/ Kjosen med svart, 2Tørdal Sør og gautefall med grått, 3 Heneseid/ Jysereid med hvitt og 4-Kroken med skravur. 17

18 Sammenligning med andre områder Plantetetthet Planter per daa Drangedal 2008 Bamble 2007 Flesberg 2007 Ringerike 2007 Siljan 2007 Skien 2007 Søndre Land 2007 Trysil 2007 Østfold Furu Bjørk ROS Uttaksprosent 100 % Drangedal 2008 Bamble 2007 Flesberg 2007 Ringerike 2007 Siljan 2007 Skien 2007 Søndre Land 2007 Trysil 2007 Østfold Furu Bjørk ROS Figur 9: Gjennomsnittlig plantetetthet og uttaksprosent for ulike kommuner. Vi har sammenlignet Drangedal med noen andre områder vi har beiteregistreringsdata for i Sør-Norge. Drangedal og de andre områdene i Nedre Telemark viser samme tendens. Uttaksprosenten for furu er lav, mens uttaksprosenten for bjørk er relativt høy. Ut fra resultata ser det ut til at man i Drangedal har et stort potensial for å produsere elgfôr på HK II. Høy tetthet av furu som viktig vinterfôr og høye tettheter av ROS som gir stort potensial for produksjon av høykvalitetsfôr i busksjiktet også sommerstid. 18

19 Diskusjon Resultatene fra den gjennomførte beitetakseringa gir et inntrykk av beitesituasjonen i Drangedal. Vi tror resultatene gir et representativt bilde for kommunen totalt sett. Utvikling over tid, sammenligning mellom områdene Man ser ett klart utviklingstrekk fra 2002 til 2008; beitetrykket er redusert. Man ser reduksjonen i form av at uttaksprosenten for furu og bjørk er redusert. Man ser ingen eller svært liten reduksjon i beitepresset på ROS. Beitetrykket i Drangedal er svært sammenfallende med beitetrykket man har funnet i Siljan, Bamble og delvis Skien de senere årene. Områdene er kjennetegnet av lavt beitepress på furu, middels beitepress på bjørk og hardt beitepress på ROS. Det ser ikke ut til at elgen har problemer med fôrtilgang om vinteren i form av furubar i disse områdene. Likevel ser det ut til å være i disse delene av landet at elgens bestandskondisjon er på det laveste. Vi spekulerer i om dette skyldes at elgen er stasjonær og at mangelen på sommerbeite av god kvalitet er årsaken. Man vet at elgen i disse områdene hadde svært god tilgang på ROS, særlig osp, sent på 80- og tidlig på 90-tallet. Beitepotensial Beitepress - beitepotensial Det er hevet over tvil at tilgangen på furubar er god for elgen i Drangedal. Trolig skyldes uviljen mot å beite hardt på furu både at der er god tilgang på furu, og at der er andre arter elgen foretrekker å beite, også vinterstid. Eik blir beita hardt der den finst. Eik er i praksis bare til stede i 3-Heneseid og Jysereid og 4-Kroken, med henholdsvis 10 og 30 planter per daa. Man ser at uttaksprosenten av furu er lav i disse områdene. Det er hevet over tvil at beitepotensialet fra ROS er stort i Drangedal. Det er like sikkert at disse artene er sterkt hemmet av beiting. Man ser tegn til, både ut fra høyder og ut fra uttaksprosenter at beitepresset også på disse artene reduseres i 4-Kroken. Foreløpig har ikke dette gitt seg utslag i bedret bestandskondisjon. Man kan ikke bevise at elgen i Drangedal er avhengig av god tilgang på ROS for å øke kondisjonen. Det er svært naturlig å tenke seg at beiteressursene i Drangedal i hovedsak er knytta til skogareala og da særlig til ungskog/ HK II. Videre er skogen i stor grad lyngdominert, med lite urterik vegetasjon. Det er derfor en rimelig antagelse/ hypotese å anta at blad fra ROS utgjør det største potensialet for sommerfôr av høy kvalitet og at disse plantene igjen må få utnytte produksjonspotensialet sitt dersom man ønsker en høyere individuell produksjonsevne hos elgen. Det understrekes igjen at sammenhengen mellom tilgang på bladmasse av ROS og elgens produksjonsevne i svært liten grad er direkte kjent. Andre areal, andre arter I vurderingene blir det lagt stor vekt på artene som blir brukt som indikatorarter under takseringa. Elgen beiter selvsagt mye annet i tillegg. F.eks. eter elgen gress, urter og benytter innmark. Det er likevel stor enighet om at busksjiktet er viktig for elgen på Sør- og Østlandet. Dersom man ønsker å utnytte fôrproduksjonen kan man ikke tillate at de kvalitetsmessig beste artene reduseres av overbeiting. 19

20 Hvor stort beitepotensial man finner på andre marktyper, som for eksempel i eldre skog og på innmark, kan ikke leses ut av resultatene fra taksten. Biologisk mangfold I de seinere åra har det også blitt fokusert på elgbeitingen sin virkning på det biologiske mangfoldet. En mangler god dokumentasjon på disse sammenhengene, men det er hevet over tvil at elgbeitingen i stor grad påvirker treslagssammensetningen og dominansforholda i ungskogen. Dette vil påvirke vegetasjonen i tiår, kanskje hundreår, fremover og kan tenkes å ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved at økosystema blir mer ensarta med færre nisjer og lavere artsmangfold. Overbeiting må foregå over lang tid for å kunne påvirke en stor andel av skogsarealet på denne måten. Skogskader Overvåkningstakst gir i motsetning til grunnlagstakst ikke grunnlag for direkte beregninger av kostnadene ved skogskader fra elgbeiting. Kostnadene i skogbruket skyldes tre forhold; a) økt omløpstid som følge av at plantene blir stående å sture i beitehøyde, b) tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag, og c) kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. Man vet at skogskadeproblematikk har vært og er aktuelt i deler av Drangedal. Takseringen viser at per 2008 er det bare helt lokalt at skogskadene kan tenkes å være av stor betydning. Gjennomgående er elgbeiting på HK II et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog i Drangedal. 20

21 Konklusjon Resultata viser at tilgangen på vinterbeite i form av furu på HK II i Drangedal er stor, men at denne ressursen blir utnyttet av elgen i liten grad. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det lite trolig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem for elgen i Drangedal. Bjørk utgjør en betydelig beiteressurs på HK II både sommer og vinter. Elgen beiter noe bjørk om vinteren. Erfaringsmessig er der ganske mye sommerbeiting på bjørk. Beiteresset på bjørk i Drangedal er betydelig redusert. Høyest trolig er ROS på HK II den viktigste potensielle beiteressursen i Drangedal, først og fremst i form av sommerfôr av høy kvalitet. ROS sitt produksjonspotensial blir sterkt hemma av beiting. Kunnskapsbehovet rundt sammenhengen mellom tilgang på ROS og elgen sin kondisjon er stort. Vi finner det likevel sannsynlig at elgen i Drangedal, og i skogområdene i Sørøst Norge for øvrig, er avhengig av god tilgang på ROS på HK II for å få tilbake høy individuell kalvproduksjon samt bedre slaktevekter. Ut fra de sterkt reduserte uttaksprosentene for furu og bjørk ser man tydelige at beitepresset i Drangedal er redusert i perioden 2002 til -08. Beitepresset i 1-Tørdal-Nord/ Kjosen ser ut til å være høyere enn i de andre områdene og beitepresset i 4-Kroken ser ut til å være lavere enn i de andre områdene som forventet ut fra elgtettheten observert under elgjakta Målsetningen for utvikling i fremtidig elgtetthet i de ulike sektorene bør gjenspeile forskjellene i beitepress. 21

22 Litteratur Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. Gangsei, L.E Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 2007., 3870 Fyresdal. 55s. Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering. Skogbrukets Kursinstitutt, 2836 Biri. 28s. Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog- Samfunn. NINA. 22

23 Vedlegg: 1. Resultat for hele Drangedal samt resultat på Sektornivå Bestandsopplysninger Drangedal Gjennomsnittstall bestandsnivå Drangedal

24 Vedlegg 1: Resultat på Sektornivå og for hele Drangedal i Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Einer Antall prøveflat Tetthe Tetthe Høgde U % TettheHøgde U % TettheHøgde U % TettheHøgde U % 1-Tørdal Nord/ Kjosen Tørdal Sør/ Gautefall Henneseid/ Jysereid Kroken Drangedal Tetthet er oppgitt i antall per daa, høyde er oppgitt i dm og Utaksprosent (U%) er oppgitt i %.

25 Vedlegg 2 Bestandsopplysninger Drangedal Tørdal Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Drangedal E F x20 Drangedal T B x15 Drangedal U G x20 Drangedal Y G x15 G Drangedal Ø G x20 Drangedal Å F x35 2-Tørdal Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Drangedal F G x15 Drangedal G G x10 Drangedal H F x15 Drangedal I F x10 Drangedal J G x15 Drangedal Æ F x10

26 3-Heneseid/ Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Drangedal A F *10 Drangedal B F x20 G Drangedal C x15 Drangedal D F x10 Drangedal P F x15 Drangedal Q F x15 Drangedal R F x20 Drangedal S F x10 Drangedal V F x10 Drangedal W F x10 Drangedal X F x10 Drangedal Z F x10 Drangedal AA F x20 4-Kroken Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Drangedal K G x15 Drangedal L G x20 G Drangedal M F x15 Drangedal N F x35 Drangedal O F x15

27 Vedlegg 3: Gjennomsnittstall bestandsnivå Tørdal Nord/ Kjosen Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Drangedal E Lars Erik Gangsei 30 2, Drangedal T Lars Erik Gangsei 28 22, Drangedal U Lars Erik Gangsei 30 2, Drangedal Y Lars Erik Gangsei 31 10, Drangedal Ø Lars Egil Libjå 33 4, Drangedal Å Lars Egil Libjå 30 21,

28 2-Tørdal Sør/ Gautefall Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Drangedal F Lars Erik Gangsei 27 5, Drangedal G Lars Erik Gangsei 30 5, Drangedal H Lars Erik Gangsei 30 5, Drangedal I Lars Erik Gangsei 30 5, Drangedal J Lars Erik Gangsei Drangedal Æ Lars Egil Libjå Heneseid/ Jysereid Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Drangedal A Lars Erik Gangsei Drangedal B Lars Erik Gangsei Drangedal C Lars Erik Gangsei 32 12, Drangedal D Lars Erik Gangsei 29 11, Drangedal P Lars Erik Gangsei 30 5, Drangedal Q Lars Erik Gangsei Drangedal R Lars Erik Gangsei 25 12, Drangedal S Lars Erik Gangsei Drangedal V Lars Egil Libjå Drangedal W Lars Erik Gangsei Drangedal X Lars Erik Gangsei 29 5, Drangedal Z Lars Egil Libjå 28 2, Drangedal AA Lars Erik Gangsei 28 14,

29 4-Kroken Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Drangedal K Lars Erik Gangsei Drangedal L Lars Erik Gangsei Drangedal M Lars Erik Gangsei Drangedal N Lars Erik Gangsei Drangedal O Lars Erik Gangsei