Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune. Elgbeitetakseringer i Notodden Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune Elgbeitetakseringer i Notodden 215 Lars Egil Libjå -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Notodden kommune ved Tommy Granlien for oppdraget med elgbeitetakseringen i 215, samt praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet. Vi mener beitetakseringer er et godt hjelpemiddel i forvaltningen, og man har gjennomført slike i Notodden med jevne mellomrom. Bestandsreduksjonen man har gjennomført, har gitt en tydelig reduksjon også i beitetrykk, selv om det har tatt tid. På tross av at man ennå ikke ser tegn til en positiv respons i vekter og kalvrater, er vi overbevist om at bestandsreduksjonen har vært helt nødvendig for å legge til rette for en bedring på sikt. Årets resultater tyder også at beitetrykket er betydelig redusert. Vi håper rapporten kommer til nytte og blir lest, og at den kan inspirere til den videre elgforvaltning i Notodden. Fyresdal Lars Egil Libjå Forsidefoto: Fra elgbeitetaksten i Notodden 215 (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetakseringer i Notodden 215 Forfatter: Lars Egil Libjå ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Notodden kommune Prosjektleder: Lars Egil Libjå Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 44 bestand i Notodden i 215. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 34 + vedlegg Beitetrykket per 215 synes å være på et moderat nivå, og er betydelig redusert gjennom perioden De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett innenfor et akseptabelt og bærekraftig nivå Selv om beitepresset på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) også er redusert, er uttaket av kvist fremdeles noe høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. Om trenden med et redusert beitepress opprettholdes, vil trolig også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Egil Libjå E-post: lel@fnat.no Telefon:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Hvorfor beitetakst?... 6 Elgbestanden i Notodden... 7 Metode Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtrekk i Notodden Skogskader og fôrproduksjon Valdnivå Busnes-Rudsgrend Gransherad Vest Heddal Vest Heddalsåsen Lisleherad Øst Reisjådalen Øysteinstul Sammenligninger med andre områder Diskusjon... 3 Konklusjon Vedlegg 1. Resultat på valdnivå for hele Notodden i Vedlegg 2. Bestandsopplysninger Notodden Vedlegg 3. Gjennomsnittstall bestandsnivå

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraa-metoden er gjennomført på i alt 44 bestand i Notodden. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 26. mai til 3. juni 215, av Lars Egil Libjå fra. I taksten utført i 215 ble det i snitt registrert 251 furu (238 i 212), 275 bjørk (321 i 212), 166 ROS (174 i 212) og 52 gran per daa. Det ble videre funnet ca. 8 møkkhauger per daa, noe som er en liten nedgang fra 212, da det ble funnet 9 møkkhauger per daa. dette er betraktelig lavere enn det som ble funnet i 29, det ble da funnet 18 møkkhauger per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 215 for furu 12,9 dm, bjørk 11 dm, ROS 7 dm og gran 13,5 dm. Plantehøyden varierer litt i forhold til taksten i 212, men ut fra at det er kommet inn en del nye bestand og bestandene som er retaksert er blitt tre år eldre så er dette ikke store variasjoner. Uttaksprosentene (beitetrykket) var i 215 for furu 9 % (25 % i 212), bjørk 8 % (12 % i 212) og ROS 59 % (74 % i 212). Trenden med et redusert beitetrykk er tydelig i perioden For bjørk og furu er nå beitepresset samlet sett godt innenfor hva man kan kalle et «bærekraftig» nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting forekommer ikke i de bestandene som er taksert i 215. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det blant annet trukket følgende konklusjon: «De gjennomførte beitetakstene i Notodden i 215, viser et godt tilbud av furu, bjørk og ROS på HK II. Plantetettheten er samlet sett på nivå med hva som er funnet i tidligere takseringer. Beitetrykket per 215 synes å være på et moderat nivå, og er betydelig redusert i perioden De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett innenfor et akseptabelt og bærekraftig nivå, og ser ut til å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Beiteskader på gran forekommer så å si ikke. Selv om beitepresset på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) også synes å være redusert, er uttaket av kvist fremdeles høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. På tross av den positive utviklingen er fôrproduksjonen ROS-artene står for fremdeles hemmet av dagens, og tidligere års, beitepress. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitepress og bestandskondisjon er enkelt, og ut fra taksten i Notodden vil det være å ytterligere redusere stammen ned til et nivå der uttaksprosenten på også ROS artene kommer under 35 %. Problemet her er å få jegerne med på dette, noe som vi tror kan være en nesten umulig oppgave. Så rådet til Notodden vil være å holde stammen på dagens nivå, og ikke øke elgtettheten før en ser tegn til bedrete slaktevekter og kalvrater. Om trenden med et redusert beitepress opprettholdes, vil trolig også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. I den fasen man nå 5

6 er inne i, vil det være av interesse å følge utviklingen med oppfølgende takseringer på noen års sikt.». Innledning Bakgrunn for beitetakst 215 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Aldersregistreringer av felt elg over mange år, samt beitetakseringer gjennomført i 26, 27, 29, 212 og 215, gjør at man samlet sett har et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Notodden. Foruten å gi et «øyeblikksbilde» på dagens beitepress, vil beitetakseringer med jevne mellomrom gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i elgens bestandskondisjon, som man har opplevd de fleste steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 9-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 28). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med en betydelig redusert elgtetthet. Elgtettheten kan på sikt økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under 2-3 % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av elgtettheten. Selv om metodikken til denne type beitetakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I. 28. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite ulike urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, ofte i større grad har opprettholdt en brukbar bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta at dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Dette er derfor også noe man bør ta i betraktning når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Notodden Tall over sette og felte elg i Notodden er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret ( fra og med Ut fra «elg sett per dag» og antall felte elg så var elgbestanden i kraftig vekst fra slutten av -8 tallet begynnelsen av -9 tallet og frem til rundt 1997 da det ble observert,69 elg per jegerdag. Som svar på den økte tettheten økte avskytingen fra i underkant av 2 felte dyr i året på slutten av -8 tallet opp til underkant 6 i Den høye avskytingen førte til at sett elg begynte å synke frem til 23 da det 3 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 212, s

8 ble observert,47 elg per jegerdag. Etter toppåret 1999 ble avskytingen også redusert jevnt frem til 26 da det ble felt i overkant 25 dyr. Som følge av den reduserte avskytingen så ser det ut til at bestanden økte i perioden 23 til 27 og i 27 ble det observert,62 elg per jegerdag, fra 27 økte en igjen avskytingen jevnt og trutt frem til 211 da en var oppe i rundt 37 felte elg, etter dette har en igjen redusert avskytingen og i 214 ble det felt 261 elg. Den økte avskytingen i perioden 27 til 211 ser igjen ut til å ha ført til en reduksjon i elgbestanden og sett elg var i 214 nede i,37 elg per jegerdag. Sett elg per dag ser i dag ut til å være på omtrent de nivåene som ble observert på -8 tallet. En vesentlig forskjell mellom bestandssituasjonen i dag og den gang, er imidlertid at dagens bestand er langt mindre produktiv. Fra så langt tilbake som vi har tall fra hjorteviltregistre (1986) og frem til i dag har de observerte kalv- og tvillingratene gått markant ned. Mens det på siste halvdel av 8-tallet ble observert en kalv- og tvillingrate på om lag,8 og 1,2, ligger de siste års verdier til sammenlikning på,44 og 1,2. De lave kalv- og tvillingratene har ligget relativt stabilt rundt dagens nivå i siste 4-årsperiode og man ser fortsatt ingen klare indikasjoner på at trenden er i ferd med å snu. 8

9 Sett kalv per ku/kalvku Felte elg Sett elg per jegerdag Felte og sette elg,8,7,6,5,4,3,2,1 Sum felte elg Sett elg pr. jegerdag 1,6 Kalverater 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Figur 1. Totalt antall felte elg (grå søyler, venstre y-akse) og sett elg per jegerdag (sorte kryss, høyre y-akse) i Notodden i perioden (øvre delfigur). Nedre delfigur viser kalv sett per ku (kalvrate) og kalv sett per kalvku (tvillingrate) for Notodden i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret ( Gjennomsnittlige slaktevekter er registrert systematisk i Hjorteviltregisteret ( fra og med 1999, men med ett opphold i perioden 24 til og med 28. Det er ikke store endringene, men i perioden var snittvekten 6 kg for kalv, mens den for ungdyr var på 123 kg. I siste treårsperiode var snittvektene på henholdsvis 62 kg for kalv og 12 kg for ungdyr. Dette ser ikke særlig bra ut for ungdyr, men det som er positivt er at vektene de to siste år ser ut til å øke noe, om dette er en vedvarende trend er litt for tidlig å si noe om, men det ser iallfall ut til at en har fått stoppet 9

10 den negative trenden. Når det gjelder voksne dyr over 2,5 år så er det vanskelig å si noe om vektutviklingen, men det kan se ut til at vektene på hunndyra har gått noe opp i perioden 21 og frem til i dag. Når det gjelder oksene så ser det noe dårligere ut, men dette kan gjenspeile endringer i avskytingsstrategier, der man har bestemt seg for å spare store okser. I siste treårsperiode er de gjennomsnittlige vektene for eldre okser og kyr (2,5 år eller eldre) på hhv. 188 og 166 kg Slaktevekter kalv og ungdyr Kalv Ungdyr 21 Slaktevekter eldre dyr (2,5 år eller eldre) Eldre okse Eldre ku Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (øvre delfigur) og eldre okser og kyr (nedre delfigur) felt i Notodden i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Tall fra perioden 24 til 28 mangler. 1

11 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Forut for den første takseringen i 26 ble bestandene valgt ut av Notodden kommune på grunnlag av områder foreslått av storvalda i Notodden. Etter hvert har de fleste av disse gått ut og blitt erstattet av nye, ettersom vegetasjonen/indikatorartene gradvis har vokst seg ut av beitbare høyder. De nye bestanda i 215 ble valgt ut av Tommy Granlien i Notodden kommune. Bestanda ble valgt ut tilfeldig fra kartgrunnlag, med bakgrunn i å tilstrebe en geografisk, jevn fordeling i valdene/kommunen. Nye bestand ble plukket ut i nærheten av de bestandene som ble erstattet. Bestand med løpenummer fra 76 til 88 er nye bestand, mens bestand med lavere løpenummer er taksert også ved tidligere takst(er). Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 26. mai til 3. juni 215, av Lars Egil Libjå fra Faun Naturforvaltning AS. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 3) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn,5 meter på grunn av tidligere beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike indikatorartene på de takserte bestandene. Figur 3. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 3 prøveflater per bestand. 11

12 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger i takt med økende beitepress. Einer Einer er en plante elgen ofte benytter seg av på ettervinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk og einer opptrer i så lave tettheter i bestandene i Notodden at den nok ikke har noen større betydning som fôr, derfor er den byttet ut til fordel for gran. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge, samtidig som vi lagrer dataene på en sikker måte. Alle resultater fra tidligere gjennomførte takseringer, kan når som helst hentes ut av databasen. 12

13 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5 Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (214) er beita i løpet av høst/ vinter 214/15. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 1 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >3 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 1 og 3 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <1 hauger per daa (Figur 4). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten furu eller bjørk var over 35 %, og lite beitepress om verken furu eller bjørk hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 5). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 6 ROS og furu per daa, middels dersom det er mellom 2 og 6 ROS og furu per daa og lite dersom det er mindre enn 2 ROS og furu per daa (Figur 6). 5 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 13

14 Resultat Kartfigurer Figur 4. Antall møkkhauger på de takserte bestandene i 215. Mer enn 3 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 1 og 3 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 1 møkkhauger per daa er vist med grønt. 14

15 Figur 5. Beitepresset på de takserte bestand i 215. Stort beitepress = både furu og bjørk er overbeita, vist med rødt, middels beitepress = furu eller bjørk er overbeita, vist med gult, og lite beitepress = verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 15

16 Figur 6. Beitepotensialet på de takserte bestandene i 215. Bestand med mer enn 6 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 2 og 6 furu + ROS per daa, vist med medium symboler, og mindre enn 2 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 16

17 Hovedtrekk i Notodden I taksten utført i 215 ble det i gjennomsnitt registrert 251 furu, 275 bjørk, 176 ROS og 52 gran per daa (Figur 7, øvre del). Som en ser så varierer furu, bjørk og ROS litt i tetthet fra takst til takst, og i år ble det funnet noe mindre bjørk enn i taksten fra 212 da det ble registrert 321 bjørk per daa, for furu og ROS artene er forskjellen mindre. Årsaken til forskjellene i tettet mellom de forskjellige takstene er nok på grunn av utskifting i bestand. I de tidligere takster har en hatt med einer, men denne har opptrådt i så lave tettheter at den nok ikke har noen betydning som fôr til elgen. Så i år ble gran tatt med i taksten isteden for einer på grunn av at vi i andre områder der vi har utført takster, ser at granbeiting enkelte steder har økt. Vi antar at dette kan være forårsaket av den økte hjortebestanden som vi ser på Østlandet, men dette har vi ikke bevis for, bare antakelser. Den lave tettheten av gran i forhold til furu viser at furumark dominerte blant de utvalgte bestanda Det ble videre funnet ca. 8 møkkhauger per daa, noe som er en liten nedgang fra 212, da det ble funnet 9 møkkhauger per daa. Den møkktettheten som ble observert i år er omtrent på samme nivå som den som ble observert i 26 da det funnet ca. 7 møkkhauger per daa. Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil kunne påvirkes noe av alderen på de takserte bestanda, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 215 for furu 12,9 dm, bjørk 11 dm, ROS 7 dm og gran 13,5 dm (Figur 7, midtre del). Det innbyrdes høydeforholdet stemmer godt overens med tidligere resultater. En ser tydelig at ROS artene, har en lavere gjennomsnittshøyde enn furu, bjørk og gran. Uttaksprosentene var i 215 for furu 9 % (25 % i 212), bjørk 8 % (12 % i 212), ROS 59 % (74 % i 212). og gran %. Det reduserte beitetrykket som en så i 212 har blitt ytterligere redusert i taksten i år. Når det gjelder beitetrykket på furu og bjørk så er dette på nivåer som en helt klart kan leve med selv om det nok fremdeles vil være store geografiske forskjeller, og i enkelte områder vil en nok fremdeles oppleve så hardt beitepress på furu at en vil få en del skogskader. Når det gjelder ROS-artene så blir disse fremdeles beitet hardt, men også her ser en betydelig reduksjon i beitepresset. Beitepresset er likevel noe høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. I praksis innebærer dette at fôrproduksjonen ROS-artene står for fremdeles er hemmet som følge av dagens beitepress. Gjennomsnittshøydene øker noe, men dette er minimalt, noe som også skyldes tidligere års beiting. Mange planter, særlig rogn, har stagnert på rundt en halvmeters høyde, og man er avhengig av ny rekruttering for å få nye planter opp i beitehøyde. I enkeltbestand har imidlertid økt skuddproduksjon allerede gitt et større innslag av kvalitetsbeite. 17

18 % dm antall per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Einer Gran Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Notodden i (-6, n = 45), -7 (n = 45), -9(n = 45), -12 (n = 45) og 215 (n = 44). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 18

19 Skogskader og fôrproduksjon Skogskadene vurderes i all hovedsak ut i fra uttaket av furu. Vi har i andre områder av landet også sett eksempler på at granbeiting kan medføre betydelige skogbruksmessige kostnader, men som tidligere vist, har vi allerede slått fast at granbeitingen synes å være av et ikke eksisterende omfang i Notodden per i dag. Det samlede uttaket av furu var på et lavt nivå i Notodden, men tallet sier ikke så mye om eventuelle lokale variasjoner blant de takserte bestand. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 2 planter per daa (Figur 8, øvre del). Av i alt 22 slike bestand, hadde et bestand et totalt fravær av beiteskader. Det høyeste uttaket av furukvist fant vi på bestandet «Notodden 6». Her ble det registrert en tetthet av furu på 222 planter per daa, og et uttak på 39 %. Dette innebærer at beitingen medfører negative konsekvenser for foryngelsen sett i et skogbruksmessig perspektiv, dette er også over grensen som er satt for å definere et «bærekraftig» beitepress. Uttaket av furukvist i de øvrige bestandene lå på et lavere nivå, godt innenfor hva som betraktes som akseptabelt. Gjennomgående synes elgbeiting på hogstklasse II å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog i Notodden. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Vi understreker at dette ikke er det samme som at skogskader ikke finnes. Enkeltbestand vi ikke har taksert kan stedvis være utsatt for et hardere beitetrykk vinterstid, og omfanget kan også variere fra år til år. I tillegg bærer enkelte bestand fremdeles preg av tidligere års hard beiting. Så lenge trærne produserer beitbare skudd, ser vi imidlertid bort fra tidligere beiteskader jf. metodikken som benyttes ved «overvåkingstakst». Her er det siste års beiting som vektlegges. Den samme fremstillingen for ROS gir et ganske annerledes bilde. Av de takserte bestandene hadde i alt 21 bestand en tetthet av ROS > 15 planter per daa (Figur 8, nedre del). De høyeste tetthetene ble funnet i bestandet «Notodden 6», med 52 planter per daa. Av de i alt 21 bestandene hadde kun 5 bestand et uttak av kvist lavere enn 35 %. I alt hadde 12 bestand et uttak på 6 % eller mer. I slike bestand holdes plantene i stor grad nede, og den årlige fôrproduksjonen blir svært begrenset. At det gjennomsnittlige uttaket av ROS i Notodden (59 %) kan virke lavere enn det Figur 8 gir inntrykk av, skyldes at det samlede beitepresset vurderes som veid gjennomsnitt av alle bestand. Flere av bestandene med høyest plantetetthet er også de med lavest beitepress, hvilket innebærer at disse trekker ned gjennomsnittlig beitegrad. Her er ofte det samlede beitepresset på et mer moderat nivå, hvilket igjen innebærer at skuddproduksjonen i stor grad opprettholdes og tilgangen til kvalitetsfôr er god. 19

20 Uttak (%) Uttak (%) 5 Beitepress furu (bestand > 2 furu per daa) Beitepress ROS (bestand > 15 ros per daa) Figur 8. Uttak av furu (øvre delfigur) og ROS (nedre delfigur) på enkeltbestand med en plantetetthet > 2 furu og 15 ros per daa i Notodden i 215. Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. 2

21 % antall per daa Valdnivå Busnes-Rudsgrend Det er taksert 2 bestand i Busnes Rudsgrend i år. Det ble ikke funnet noe gode erstatnings bestand for det bestandet som lå lengst sør. Kun bestand nr. 23 er re taksert. Plantetettheten viser til dels store forskjeller fra det som ble funnet i 212 (Fig. 9), dette kan nok skyldes at det er taksert et bestand mindre og et bestand er byttet ut i årets takst. Når det gjelder møkktetthet så er denne omtrent på samme nivå som den man fant i 212 og dette er den høyeste en finner i Notodden i år og godt over snittet. Når det gjelder furu og bjørk er beitetrykket ytterligere redusert i årets takst, når det gjelder ROS artene så er det en økning og det er omtrent på samme nivå som taksten fra 29. Fremdeles så er beitetrykket over det som er gjennomsnittet for Notodden. Ut fra antall bestand er det ikke mulig å trekke noen bastante konklusjoner, men det kan se ut til at beitetrykket er noe redusert, om dette skyldes at det er andre bestand som er taksert eller et reelt redusert beitetrykk tør vi ikke si noe om med sikkerhet Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 9: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Busnes-Rudsgrend i 26, 7, 9, 12 og

22 % antall per daa Gransherad Vest Det er taksert 5 bestand i Gransherad Vest og ett bestand er byttet ut siden 212. Plantetettheten er på samme nivå for furu og ROS artene, men noe lavere for bjørk i forhold til taksten fra 212. Den reduserte tettheten av bjørk kan nok skyldes bytte av det ene bestandet. Møkktettheten har økt litt i forhold til foregående takst og er nå på samme nivå som snittet i Notodden. Beitetrykket ser ut til å ha blitt redusert i forhold til taksten i 212, men fremdeles så er beitetrykket høyere en det en finner samlet for kommunen. Ut fra antall bestand er det ikke mulig å trekke noen bastante konklusjoner, men det kan se ut til at beitetrykket er noe redusert. Dette blir ytterligere forsterket i og med at uttaksprosenten har gått ned gjennom alle åra en har utført beitetakster Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 1: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Gransherad Vest i 26, 7, 9, 12 og

23 % antall per daa Heddal Vest Det er taksert 6 bestand i Heddal Vest, 3 bestand er byttet ut siden 212. Antall furu og ROS arter er tilnærmet likt med det en fant i taksten fra 212, for bjørk er det en liten tetthets reduksjon i forhold til det en fant i 212 (fig. 11), dette kan nok skyldes utskifting av bestand. Det er lave tettheter av furu og ROS arter, mens bjørk har høy tetthet i forhold til kommunen samlet. Møkktettheten er på samme nivå som det en fant i 212 og ligger omtrent på samme nivå som snittet i kommunen. Beitetrykket har økt betraktelig på furu og var under årets takst oppe i 36 %, en må tilbake til taksten i 26 for å finne et like høyt uttak. For bjørk og ROS artene så har beitetrykket blitt redusert i forhold til taksten i 212. Sammenlignet med resten av kommunen så er det et lavt beitetrykk på bjørk, mens furu og ROS artene har et hardere beitetrykk. Også i Heddal Vest er tallmaterialet så lite at man må være varsomme med å trekke konklusjoner. For bjørk og ROS artene viser uttaket en positiv utvikling i forhold til taksten i 212. For furu var det en økning i beitepresset i forhold til 212, men kun 2 av bestanda hadde et uttak av furu >35 % Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 11: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Heddal Vest i 26, 7, 9, 12 og

24 antall per daa Heddalsåsen Det er taksert 11 bestand på Heddalsåsen, 4 bestand er byttet ut siden 212. Antall bjørk og ROS arter er tilnærmet likt med det en fant i taksten fra 212, for furu er det en tetthets reduksjon i forhold til det en fant i 212 dette kan nok skyldes utskifting av bestand, men fremdeles er det en høyere tetthet enn det en har hatt i tidligere takster, mens bjørk og ROS artene er på samme nivå som det en fant i 212 (fig. 12). Det er noe høyere tetthet av furu og noe lavere tetthet av bjørk, gran og ROS arter i forhold til kommunen samlet. Møkktettheten er på et betydelig lavere nivå enn det en fant i 212 og ligger nå litt lavere enn snittet for kommunen. I 212 så man for første gang en reduksjon i beitetrykket på Heddalsåsen, dette har ytterligere blitt redusert i årets takst og per i dag så er det bare ROS artene som er over kritisk «beitepress». Tidligere har Heddalsåsen hatt noe av det hardeste beitepresset i Notodden, dette er ikke lenger tilfellet og i årets takst er uttaket av furu og bjørk på nivå med kommunen sett under et og heller litt under, mens uttaket på ROS artene fremdeles er noe høyere enn snittet for kommunen. I forrige takst så en ikke noen særlig reduksjon i beitepresset på ROS artene, men i årets takst har beitepresset på disse artene også begynt å synke. I forrige takst (212) så det ut til at beitetrykket var på vei nedover. Årets takst viser samme utvikling og nå er beitetrykket på ROS artene også tydelig på vei nedover. Og kun 1 av bestanda hadde et uttak av furu >35 %, men dette var et granbestand med kun 6 furu per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)

25 antall per daa % Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 12: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert på Heddalsåsen i 26, 7, 9, 12 og 15. Lisleherad Øst Det er taksert 1 bestand i Lisleherad Øst, 3 bestand er byttet ut siden 212. Antall Furu og ROS arter er tilnærmet likt med det en fant i taksten fra 212, for bjørk er det en tetthets reduksjon i forhold til det en fant i 212 dette kan nok skyldes utskifting av bestand. Møkktettheten er litt høyere en det en fant i 212 og ligger nå litt over snittet i kommunen. Beitetrykket på furu og ROS artene er redusert i forhold til taksten i 212, men på bjørk er det omtrent som i 212 og heller litt høyere (Figur 13). Og per i dag så er beitetrykket i Lisleherad Øst lavere på furu enn i resten av kommunen, mens det for bjørk og ROS artene er litt høyere. Av de 1 bestanda taksert i Lisleherad Øst er det ingen bestand som har et uttak av furu på over 35 %. Man ser mye av det samme mønsteret i Lisleherad Øst som i resten av kommunen. Beitetrykket ser ut til å være ytterligere redusert med unntak av bjørk som er omtrent på samme nivå som i 212. Men selv om beitepresset er redusert så er det fremdeles et betydelig beitepress på ROS artene Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)

26 antall per daa % Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 13: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Lisleherad Øst i 26, 7, 9, 12 og Reisjådalen Det er i år som i 212 taksert 5 bestand i Reisjådalen, ett bestand er byttet ut siden 212. Plantetettheten var i år betraktelig høyere enn det en fant i 212, spesielt gjaldt dette ROS artene og dette kan nok skyldes den høye tettheten av ROS arter som en fant på det «nye» bestandet (Figur 14). Plantetetthetene i de takserte bestanda i 215, er som i taksten fra 212 generelt lave sammenliknet med kommunen som helhet med unntak av ROS artene som ligger noe over snittet for kommunen. Møkktettheten er også noe lavere enn tidligere og litt under snittet for Notodden. Beitetrykket viser en synkende tendens for alle indikatorartene og ligger under snittet for kommunen med unntak av bjørk som har en litt høyere uttaksprosent enn resten av kommunen. Også i Reisjådalen er tallmaterialet så lite at man må være varsomme med å trekke konklusjoner. Men i forhold til taksten i 212 ser det ut til at beitetrykket er redusert. For furu var det kun 1 av bestanda som hadde et uttak av furu på over 35 %, og dette var et gran bestand med kun 3 furu per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)

27 antall per daa % Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 14: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Reisjådalen i 26, 7, 9, 12 og Øysteinstul I år er det også taksert 5 bestand i Øysteinstul og 2 av disse er byttet ut siden 212. Tettheten av furu har ytterligere økt noe i forhold til tidligere takster(figur 15), men er fortsatt litt under snittet for Notodden, men forskjellen er mye mindre en tidligere. Antall bjørk og ROS er omtrent som gjennomsnittet for kommunen sett under ett. Tettheten av møkkhauger er lavere enn i 212 og ligger i årets takst godt under snittet for kommunen. Uttaket av furu er noe under, mens uttaket av bjørk er marginalt over gjennomsnittlig uttaksprosent for Notodden kommune. Uttaket av ROS har siden 27 ligget på et høyt nivå også i Øysteinstul, likevel noe under gjennomsnittet for Notodden. En skal være forsiktige med å trekke konklusjoner da antall takserte bestand er lite. Men det synes helt klart at også i Øysteinstul har beitepresset gått ned siden 29 og for furu og ROS artene ligger beitepresset godt under snittet for kommunen sett under ett, men for bjørk som også har fått redusert beitepress så ligger uttaksprosenten på samme nivå som i resten av kommunen Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)

28 % Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 15: Plantetetthet og møkk per haa (øvre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for bestanda taksert i Øysteinstul i 26, 7, 9, 12 og 15. Sammenligninger med andre områder Vi har sammenliknet resultatene med tall fra andre takster vi har gjennomført i 215 og 214. Dette er fra Hjartdal 215, Nordre Land 215, Midt-Telemark (Nome, Bø og Sauherad kommuner) 214, Fritzøe Skoger 214 og Drangedal 214. (Figur 16). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu er lav i Nordre Land og Fritzøe Skoger. Mens Notodden og Fritzøe skiller seg ut med høye tettheter av bjørk. Samlet sett har Notodden noe høyere tettheter av furu en de andre områdene, mens Fritzøe og Notodden har noe høyere tettheter av bjørk, men tettheten av ROS arter er stort sett lik i alle områdene. Når det gjelder gran så er det lavere tettheter i Notodden og Drangedal enn i resten av områdene, dette tyder på at det i Notodden er furumark som dominerer. For øvrig ser man den samme trenden i alle områdene ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 16, øvre del). Den registrerte møkktettheten var høyest i Nordre Land med ca. 14 hauger per daa, og lavest i Hjartdal og hos Fritzøe med ca. 3 møkkhauger per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 16, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Rogn, som er den dominerende arten i ROS-gruppa, er også trolig den arten som har det største vekstpotensialet av de ulike indikatoratene, gitt fravær av beiting fra hjortevilt. Beitepresset, målt som prosentandel beitede skudd, er per i dag på et relativt jevnt nivå i alle områdene, med unntak av i Nordre Land der uttaksprosenten på furu ligger på 48 % for furu og 28 % for bjørk. For de andre kommunene er det gjennomsnittlige uttaket av både

29 Antall per daa furu og bjørk godt innenfor et bærekraftig nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting forekommer i praksis ikke, selv om en sjelden gang kommer over en beitet topp eller et og annet sideskudd. ROS artene er per definisjon fremdeles overbeitet de fleste steder, og variere en del mellom de forskjellige områdene, fra en uttaksprosent på 45 % hos Fritzøe til 64 % i Nordre Land. Uttaket i Notodden ligger på 59 % noe som gjør at det er litt over gjennomsnittet for disse seks områdene (figur 16, nedre del). Av de seks områdene har vi gode tall over tid fra Drangedal 6, Fritzøe 7 og Notodden 8 og man ser reduksjonen i beitepress over tid i disse områdene. Uttaket av både furu, bjørk og ROS var langt høyere 5-1 år tilbake i tid. Det er grunn til å anta at denne utviklingen er representativ også for Midt-Telemark og Hjartdal over tid. Det er tilsynelatende først de aller siste årene at elgtettheten er redusert tilstrekkelig til at også beitetrykket på ROS-artene er merkbart redusert. 35 Plantetettheter Notodden 215 Hjartdal 215 Nordre Land 215 Midt Telemark 214 Fritzøe 214 Drangedal 214 Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) 6 Gangsei, L. E. 28. Elgbeitetaksering i Drangedal 28. Faun-rapport , Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 7 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer hos Fritzøe Skoger 211. Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 8 Stenbrenden, M og Libjå, L. E Elgbeitetaksering i Notodden 212. Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 29

30 % dm Plantehøyder Notodden 215 Hjartdal 215 Nordre Land 215 Midt Telemark 214 Fritzøe 214 Drangedal 214 Furu Bjørk ROS Gran Beitepress Notodden 215 Hjartdal 215 Nordre Land 215 Midt Telemark 214 Fritzøe 214 Drangedal 214 Furu Bjørk ROS Gran Figur 16. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i Notodden 215 (n =44), Hjartdal 215 (n = 3), Nordre Land 215 (n = 47), Midt-Telemark 214 (n = 39), Fritzøe Skoger 214 (n = 15), og Drangedal 214 (n = 3). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. Diskusjon Takstmetodikk og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for Notodden som helhet. Det samlede antall bestand bør også rent statistisk være tilfredsstillende for å få et pålitelig resultat. Etter ønske fra Notodden kommune ble alle bestand taksert av en og samme taksør. Ulike vurderinger fra ulike taksører er derfor ikke en feilkilde. Over tid har man byttet ut bestand på grunn av at bestandene vokser ut av beite høyde og dermed ikke er egnet for taksering lengre, i årets takst ble tretten bestand byttet ut. Dette medfører naturligvis en viss endring i plantetetthet og planthøyder av de ulike indikatorartene. Om man har et tilstrekkelig antall bestand for å få statistisk pålitelige 3

31 resultater, noe vi mener man har med 44 bestand i Notodden, vil dette likevel «jevnes ut». Det er først og fremst på valdnivå, med færre bestand, at dette i betydelig grad kan få innvirkning på resultatene og tolkningen av disse. På generelt grunnlag vil en faktor som snøforhold vinterstid også kunne virke inn på uttaket av kvist i et gitt område. Vi tenker da både på snødekkets varighet og dybde. Snøforholdene spiller en viktig rolle for varigheten av elgens opphold i eventuelle «sommer»- og «vinterområder», men er også av betydning for hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Derfor er snøforholdene noe en også kan ta med i betraktningen når en vurderer uttaket et bestemt år. Vi har imidlertid ikke sett nærmere på dette i denne rapporten. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgtettheten i Notodden ble redusert fra slutten av 199 tallet og frem til starten av 2 tallet, fra 23 så begynte tettheten igjen å øke frem til 27. Etter 27 har tettheten jevnt sunket ned til dagens nivå. De gjennomførte beitetakseringene i perioden gjenspeiler bestandsutviklingen om en med litt forsinkelse i forhold til sett elg dataene, sett elg dataene nådde en topp i 27, mens beitetrykket som man har sett ut fra beitetakseringene nådde en topp i 29, etter dett har beitetrykket sunket jevnt nedover noe som gjenspeiler den tetthetsreduksjonen som man har sett i elgstammen. Selv om en har hatt en betydelig reduksjon i beitepresset i Notodden, og per i dag ser ut til å ha minimalt med skogskader, så er beitepresset på ROS artene fremdeles på et betydelig nivå. Dette er omtrent som man skulle forvente, da beiteseleksjonen endrer seg med graden av næringskonkurranse. Dess lavere beitepress, dess mindre konkurranse om de beste beiteplantene. Da vil de gjenværende dyra dreie over på en diett bestående av en større andel høykvalitetsarter. Beitepresset på disse artene vil da fremdeles holdes på et høyt nivå helt til elgtettheten reduseres til et nivå der heller ikke disse artene overbeites. Basert på utviklingen i elgtetthet og det registrerte beitepresset i de gjennomførte takseringene, er det god grunn til å anta at dagens beitepress er det laveste på flere ti-år. Likevel er ROS-artene fortsatt overbeitet. Mange planter bærer også preg av tidligere års beiting, og er i praksis satt ut av spill som følge av dette. Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon, er ofte diskutert, også i våre tidligere rapporter 9. Med lyngrike vegetasjonstyper, som dominerer i store deler av Agder- og Telemark, består sommerbeitene hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 1. I områder med et høyere innslag av urterike vegetasjonstyper, vil elgen også ha et bedre beitetilbud av arter som gir gode sommerbeiter. Det er derfor rimelig å anta at ROS-artene spiller en viktig rolle for elgens kvalitetsbeite, også sommerstid, i Notodden. At beitepresset på de kvalitetsmessig beste beiteplantene fortsatt synes å være såpass høyt etter den kraftige bestandsreduksjonen, kan virke vanskelig å forstå. Mange observerer i dag oppslag av rogn på steder der elgen tidligere holdt de samme plantene nede. Dette er 9 Stenbrenden, M. og Libjå, L. E Elgbeitetaksering i Notodden 212. Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 1 Solbraa, K. 28. Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr

32 typisk på steder med innslag av menneskelig forstyrrelse; for eksempel langs veier, stier, nær innmark og bebyggelse. Det er viktig å være klar over at dette er de første områdene elgen velger vekk, om den kan finne mat av god kvalitet et annet sted. I slike områder er reduksjonen i beitepress tydeligere enn «i skogen», der takseringene foregår. På samme måte ser man langt sjeldnere elg på innmark, enn tidligere. En kommer heller ikke utenom at hogstaktiviteten er av meget stor betydning for produksjon av elgfôr i skogområdene, og hogstaktiviteten er sjelden konstant. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en «grov indeks» på utviklingen i fôrproduserende areal. For Telemark fylke som helhet, har tømmeravvirkningen falt gradvis i nær hele perioden fra tidlig 8-tall frem til i dag 11. Om en samtidig bruker fellingstallet for elg som et mål på elgtettheten, ser en at forholdstallet mellom tømmeravvirkning og elgtetthet først de aller siste årene viser en positiv utvikling sett med «elgøyne». Den samme utviklingen ser en også i Hjartdal (Figur 17, øvre). Nedgangen i tømmeravvirkning per felt elg fra midten av 8 tallet og frem til slutten av 9 tallet skyldes en kombinasjon av økte fellingstall og redusert hogstaktivitet (figur 1, nedre), selv om reduksjonen i tømmeravvirkning er mindre i Notodden enn i mange andre områder, så er den merkbar. Det er lett å tenke seg at den enkelte elgs fôrtilgang har endret seg radikalt siden 6-7-tallet. Beregninger fra Fritzøe Skoger i Vestfold/Telemark viser at økt elgbestand i kombinasjon med mindre areal ungskog, i perioden ga en nedgang i foryngingsareal per elg på 93 % 12. Dette illustrerer at selv om elgbestanden isolert sett er kraftig redusert siden «toppårene», er bestandsreduksjonen heller liten sett i et større perspektiv, hvor man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene. Solbraa 13 anbefaler, for områder med overbeite, at man raskt reduserer bestanden til et nivå som gir et beiteuttak for ROS og vier på maksimalt 35 %. Dette nivået har man etter våre resultater å dømme, ennå ikke nådd. I tillegg kommer tiden det vil ta for plantene å komme opp i full produksjon igjen, samt det å bygge opp en elgstamme med tyngre dyr. Det er en kjensgjerning at «små dyr avler små dyr». Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status 12. Gitt at ROS artene er viktige for elgens bestandskondisjon i Notodden, og at beitepresset må reduseres til nevnte nivå for å bedre produksjonen tilstrekkelig, har det inntil nå heller ikke vært realistisk å forvente noen stor respons i bestandskondisjonen. 11 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E. & Roer, O Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 212. Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 12 Storaas, T., Milner, J. & Van Beest, F Hjorteviltet 213: Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 32