Oppdragsgiver: Øvre Romerike Elgregion (ØRE)

Transkript

1 Elgbeiteregistrering i Øvre Romerike Elgregion 23 Hauggrend 387 Fyresdal Tlf: Fax: Epost: [email protected] Oppdragsgiver: Øvre Romerike Elgregion (ØRE) Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei November 23

2 Forord Tanken om en beiteundersøkelse i Øvre Romerike elgregion har blitt nevnt jevnlig fra ulike hold de siste åra. Dette har reflektert det vi må kalle et hull i kunnskapsgrunnlaget til norsk elgforvaltning. Vi har rett og slett ikke vært i stand til å si noe sikkert om hvor mye elg vi kan ha, i hvert fall ikke før vi etter flere års overbeiting ser resultatene i form av synkende kondisjon, synkende produktivitet, lave slaktevekter og seinere brunstutvikling. Dette har vi sett tydelig i ØRE de seinere åra. I tillegg kommer konflikter rundt skogskader og påkjørsler. Vi skal ikke komme inn på årsakene til dette her, men resultatet har imidlertid vært en relativt stor enighet blant alle aktører om at den totale elgbestanden i ØRE må reduseres. Kvotene er økt hvert år de siste åra, og vi tror nå at vi er i ferd med å klare å redusere bestanden. Den overvåkninga av beite som nå er påbegynt, vil være vårt beste verktøy til å fortelle oss hvor langt ned bestanden må senkes før vi igjen har en bærekraftig elgstamme i forhold til beitegrunnlaget. Resultatene viser oss en del som vi trodde fra før, men også en del nytt, spesielt forholdene de ulike vinterbeiteområdene i mellom. Vi tror at grunnlaget nå er lagt for at beitene skal kunne overvåkes jevnlig av rettighetshaverne og gi nyttig informasjon om hvordan vi ligger an i arbeidet. Prosjekt elgbeitetaksering har kostet mye penger, og det hadde vært umulig for ØRE å gjennomføre prosjektet uten hjelp fra kommunale og fylkesvise viltfond og rentemidler. Vi vil med dette rette en stor takk til alle som har bidratt. Hilsen Styret i ØRE Lars Olav Jensen (leder) Thor Martin Haug Knut Løkken Nils Oskar Gunhildrud Knut Narvestad Vidar Kragset (sekretær) Fra Faun På vegne av Faun Naturforvalting AS vil undertegnede takke ØRE for oppdraget med rapportutarbeidinga. En særlig takk til sekretær i ØRE, Vidar Kragset, som har vært svært hjelpsom under arbeidet. Vi håper at rapporten blir til nytte for ØRE og eventuelt andre lesere. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidebilde tatt av Tor Gunnar Austjord; Ole Roer den 17. juni 23 ved innhegning satt opp sommeren 1998 i Hauggrend, Fyresdal. Middels furubonitet. Oppslag av (vital) rogn er tydelig. 2

3 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 5 ØRE... 5 Bakgrunn... 5 Mål... 5 Metode... 6 Buskspiseren... 6 Indikatorartene... 6 Bestandsutvelgelse... 7 Feltarbeid... 7 Plotting og rapportering... 7 Presentasjon av resultata, utregninger... 8 Resultat... 9 Hovedbeiteplanter... 9 Oversiktsfigurer Beitetrykk Beitepotensial Møkkfordeling Skjerva, tetthet og beitegrader Nittedal/ Harestua, tetthet og beitegrader Romerikssletta vest, tetthet og beitegrader Romerikssletta øst, tetthet og beitegrader Vinterbeiteområdene Skjerva Nittedal/ Harestua Romerikssletta vest... 2 Romerikssletta øst... 2 ØRE - Telemark Diskusjon Har beiteregistreringa oppfylt målsettinga? Overbeiting Bestandsreduksjon Vinterbeite sommerbeite Dataanalyse Feilkilder Videre arbeid Informasjonsmøter Overvåking Forutsetninger for suksess Konklusjon Litteratur

4 Sammendrag I Øvre Romerike Elgregion (ØRE) ble det våren/ sommeren 23 gjennomført beiteregistrering etter Solbraa/ SKI metoden. Målsettinga var å besvare spørsmålet på om vi i dag har et større beitepress enn det bør være sett ut fra et ønske om optimal beiteproduksjon og skadevirkninger for skogbruket. I tillegg få en god indikasjon på hvor mye stammen må reduseres. Sist, men kanskje viktigst ønsker man et målbart (tallfesta) grunnlag til å gjennomføre enkle overvåkninger i åra som kommer. Beiteregistreringas prinsipp er å vurdere tetthet, høyde og beitepress på trær og busker i ung skog (HK II). Hvert enkelt takserte bestand ble knyttet til et av 4 vinterbeiteområder; Skjerva, Romerikssletta vest, Romerikssletta øst eller Nittedal/ Harestua. Registreringa viste at furu, bjørk og ROS (rogn, osp og selje) var de viktige tre/ buskartene i området. Videre viste undersøkelsene at Nittedal/ Harestua skilte seg ut med en noe høyere produksjon (tetthet) av de viktigste beiteartene. Nittedal/ Harestua og Romerikssletta øst har et noe mindre beitepress enn de to andre områdene. For Romerikssletta øst er ei sannsynlig forklaring lavere elgtetthet, noe som ble underbygget av møkktellingen. Ved å sammenligne med en takst gjennomført i Telemark 22 viste det seg at elgen i ØRE har en noe større preferanse for furu enn Telemarkselgen. I tillegg ser det ut til at tettheten av ROS og bjørk er mindre på bestanda i ØRE enn i Telemark. Lavere tilbud av lauv kan være årsaken til høyere preferanse for furu. Konklusjonen er at elgbestanden i ØRE bør reduseres. Selv om elgtettheten øst for E6 er mindre ser beitepresset også der ut til å være så stort at potensialet for å føre mye mer elg inn i denne delen trolig ikke er til stede/ er ønskelig. Det hadde vært ønskelig med flere bestand øst for E6 for å kunne trekke denne konklusjonen noe sikrere. Taksten gir et godt grunnlag for videre overvåking av elgbeitet i ØRE. Det er utarbeida et forslag til hvordan grunnlaget fra denne taksten kan følges opp. 4

5 Innledning ØRE ØRE er en interesseorganisasjon for grunneiere som forvalter elgstammen med leveområde i Romeriksåsene, samt det store skogområdet mellom Eidsvoll/Hurdal i øst og Hadeland i vest. ØRE har samlet et forvaltningsområde på 1 million dekar skog i 7 kommuner, og har fellingsretter på ca 7 elger hvert år. Regionens formål er felles stammevis elgforvaltning for å opprettholde en elgbestand med optimal produksjon og avkastning i forhold til leveområdenes bæreevne, skader på skog og innmark, samt trafikale forhold. Bakgrunn I elgforvaltningen har det vært tradisjon for å bruke data fra sett- og felt elg som et beslutningsgrunnlag. Disse dataene har vært det beste vi har hatt, og er i aller høyeste grad nyttige. Likevel viser det seg at man ofte kommer på etterskudd, spesielt når det gjelder bestandsnivået (kvotestørrelsen). Når dyra viser tegn på nedsatt produksjon og vekst, har beitene blitt overbeita i flere år og de viktigste beiteplantene er praktisk talt nedbeita. Dette fører igjen til at bestanden må skytes relativt langt ned for at beitene skal klare å bygge seg opp igjen, noe som fører til en dårlig utnyttelse både av vilt- og skogressursene. Det er derfor nødvendig for en forsvarlig forvaltning av elg og elgens leveområder at beitene overvåkes, slik at man sikrer at de viktigste beiteplantene holder produksjonen oppe og at skadene på skogen holdes på et akseptabelt nivå. Dette bør være med på å sikre en jevn avkastning av elgressursen, samtidig som man sørger for at utgiftene elgen påfører skogeieren i form av beiteskader ikke overstiger inntektene fra elgjakta. Dette er nå mulig å få til gjennom et takseringsopplegg utarbeidet av Knut Solbraa. Innen ØREs område er det fire godt kjente vinterbeiteområder for elg; Romerikssletta vest, Romerikssletta øst, Nittedal/ Harestua og Skjerva. Fortilgangen i disse vinterbeiteområdene er en flaskehals for bærenivået til elgbestanden i ØREs område, følgelig ble beitetakseringen i all hovedsak gjennomført innenfor disse områdene. Romerikssletta vest er det viktigste området, begrenset av E6 i øst, og Romeriksåsen i vest. Romerikssletta øst er fysisk skilt fra vestre del av E6, Nittedal/ Harestua området består av de lavereliggende områdene i dalføret opp mot Romeriksåsen, mens Skjerva er et furudominert område oppe på åsen øst for Roa. Områdene er grovt skissert på figur 2 og 3. Mål Beitetakseringa skal i første rekke besvare spørsmålet om vi i dag har et større beitepress enn det bør være sett ut fra et ønske om optimal beiteproduksjon og skadevirkninger for skogbruket. I tillegg vil vi få en god indikasjon på hvor mye stammen må reduseres og kanskje viktigst: Få et målbart (tallfestet) grunnlag til å gjennomføre enkle overvåkninger i åra som kommer. Etter råd fra Knut Solbraa endret vi taksten fra en grunnlagstakst til overvåkningstakst, og kan følgelig ikke nøyaktig tallfeste de økonomiske kostnadene for skogbruket. 5

6 Metode Beiteregistreringene er gjennomført som overvåkingstakst etter Knut Solbraas metode 1. Buskspiseren Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk (bein og halslengde, mage, m.m.) er tilpasset en diett bestående av mye blad fra trær og busker sommerstid og kvister i det samme sjiktet vinterstid. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende forkvalitet mellom ulike treslag (arter) fører til varierende beitepress mellom artene. Forkvaliteten til indikatorene er kjent gjennom kjemiske forsøk (fordøyeligheten) og tidligere beiteforsøk 2. Hard beiting på dårlige beiteplanter som (for eksempel) bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som rogn, osp og selje tyder på et lite beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et klart signal på manglende tilgang til beite av tilfredsstillende kvalitet (også av feltsjiktsarter som urter, gress og lyng). Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterforressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke godt (høy kvalitets) elgfor, men er i mange områder en viktig og mye benyttet forressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beita (i lavlandet) er det et klart signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. Vier Vier finnes i varierende mengder. På enkelte områder, spesielt dersom det er fuktig, kan vieren være ei viktig beiteplante. Vier er elgfor av høy kvalitet og kan til en viss grad reagere på beiting med økt skuddproduksjon. ROS Rogn, osp, selje vert blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy forkvalitet, stort (for-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Einer Einer er ei vinterbeiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Møkk Så nær som for 8 bestand ble tettheten av møkkhauger registrert som elgtethetsindikator. 1 Solbraa, K Se for eksempel; Sæther, B-E m.fl. (1992). 6

7 Bestandsutvelgelse Man benytter bestand i hogstklasse II, dvs. områder med ung skog (,5 til 4 m høyde). I de fire prioriterte vinterbeiteområdene ble de aktuelle bestandene valgt ut på to ulike måter. I Nannestad, Ullensaker og Hurdal (MEV) ble bestanda trukket ut tilfeldig ved hjelp av elektroniske skogbruksplaner (de enkelte aktuelle bestanda ble gitt et nummer som igjen ble utsatt for en tilfeldig utvelgelse) av Vidar Kragset. I Gran, Lunner og Nittedal ble bestand valgt ut med bakgrunn i lokalkunnskap. Skogbrukssjef i kommunen tok i samarbeid med taksatorene ut bestand på grunnlag av tilgjengelige analoge skogbruksplankart. For området Romerikssletta Vest ble 3 m høydekvota brukt som øvre grense for området. Bestand som når de ble oppsøkt viste seg å ha vokst ut av beitehøyde for elgen, eller av andre grunner var uegna til taksering ble forkastet under feltarbeidet. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden til av Tor Martin Haug (TMH) og Tomas Lillehagen (TL). Registreringer på prøveflatene På de enkelte bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,6 og 4 meter (eller som skulle ha være så høye om de ikke var beita) teller. Trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata teller. Beitegrad registreres på en skala frå 1 til 4 hvor beitegrad 1 benyttes dersom plantene ikke er beita på siste vinter med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd er beita siste vinter. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på forskjellige bestand. Beitegraden kan regnes om til prosent. Beiteprosenten angir andelen av nye skudd som er beita siste vinter. Som tommelfingerregel regner man med at trærne/ buskene tåler en beitegrad på 35% på bestandsnivå uten at (for-) produksjonsevnen reduseres. Plotting og rapportering Faun Naturforvalting AS har stått for plotting av data i ei Excel-fil, tolking av data og rapportering. Resultata er levert i form av denne rapporten i skrevet og elektronisk form, samt Excel-fil med rådata/ figurer. Regnearket inneholder muligheter for å lage nye figurer ved å velge ut bestand i andre kombinasjoner enn det som er gjort greie for i rapporten. Sekretær i ØRE, Vidar Kragset, har vært behjelpelig under arbeidet, med faktainformasjon og kommentarer til resultat/ diskusjonsdelen. 7

8 Presentasjon av resultata, utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand er redegjort for i tabellform i vedlegg 1. Løpenummeret i denne tabellen svarer til nummerering på x-aksen i figurer som viser plantetetthet/ beitepress og gjennomsnittshøyder. For utregningsformler vises det til Veiledning i Elgbeitetaksering 3. Plantetetthet Plantetettheten av de enkelte kategoriene på de enkelte bestanda er vist som antall per daa. Beitegrad Beitegraden viser andelen beitbare skudd som ble beita siste vinter og er presentert i %. Beitegraden blir presentert i samme figurer som antall planter per daa. En beitegrad under 35% (grense for overbeiting) blir vist med grøn søyle, mellom 35 og 7% gir gul søyle og over 7% rød søyle. For nøyaktige beitegrader vises til vedlegg 2. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de enkelte kategoriene på de enkelte bestanda er presentert i desimeter (dm). Forskjellig høyde for ulike grupper for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitetrykk over tid. Beiteproduksjonen (kg for/ nye skudd per plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering 3. Beitepotensialet, beitetrykk og geografisk plassering. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 4 ROS + Vier per daa, middels dersom det er mellom 2 og 4 ROS + Vier per daa og lite dersom det er mindre enn 2 ROS + Vier per daa 4. Beitetrykket ble satt til svært overbeita dersom både ROS og Bjørk var overbeita (mer enn 35%), mye beita dersom ROS eller bjørk var overbeita (i praksis ROS), og lite beita om verken ROS eller bjørk var overbeita. De enkelte bestandenes geografiske plassering er presentert i form av fullstendige UTMkoordinater (EUREF89), (vedlegg 1). UTM-koordinata er gitt på 1 m nivå ut fra avlesninger av kart i målestokk 1:5 hvor flatenes plassering ble merket av under feltarbeidet. I Lunner og Ullensaker var områdene merket av på kart i større målestokk. Beitepotensial, beiterykk og flatenes geografiske plassering er presentert i figur 2 og 3. Den geografiske skissa (kartet) i figuren er ei skisse med veier, vassdrag og vinterbeiteområder og ikke noe ekte digitalisert kartverk. Gjennomsnittstalla for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på beitegraden og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. 3 Solbraa, K. (22). 4 I en tilsvarende beiteundersøkelse i Telemark i 22 (Austjord & Gangsei) var grensene henholdsvis 6 og 2 ROS + Vier per daa. Grensene er sett lavere i ØRE pga mindre tetthet av disse artene, jamfør diskusjonen. 8

9 Resultat Hovedbeiteplanter Tabell 1: Andel av bestanda hvor de forskjellige artene var til stede, samt minimums-, maksimums- og medianverdier for tal planter per daa, alle bestand. % Planter/ daa Andel bestand med arten Min Max Median Furu Bjørk Vier ROS Einer Tabell 1 og figur 1 viser at de tre viktige gruppene i undersøkelsen er furu, bjørk og ROS. Vier og einer er bare til stede på få av flatene og da i lave konsentrasjoner, de er heller ikke viktige på noe enkeltbestand. Kastdalen (1996) oppgir at furu står for 52% av vinterdietten til elgen på Romerikssletta. 9

10 Snittantall per daa Gjennomsnittsbeitegrader Gjennomsnittshøyder Figur 1: Gjennomsnittsantall, gjennomsnittsbeitegrad og gjennomsnittshøyde for furu, bjørk, vier, ROS og einer i alle bestanda gjennomgått i ØRE. Gjennomsnittsbeitegrad og høyde er veid i forhold til plantetetthet (et bestand med 2 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 1 ROS per daa for gjennomsnittlig beitegrad og høyde for ROS osv.). 1

11 Oversiktsfigurer Beitetrykk Figur 2: Oversikt over plasseringen til de ulike bestanda. Figuren viser også beitestatus. Rød farge viser sterk overbeiting (både bjørk og ROS overbeita, dvs. beitegrad >35%), gul farge viser hard beiting (dvs. ROS eller bjørk overbeita) og grønn farge viser liten beiting (dvs. verken ROS eller bjørk overbeita). Skjerva med sterkt rosa, Nittedal/ Harestua med brunt, Romerikssletta vest med svakt rosa og Romerikssletta øst med grått. 11

12 Beitepotensial Figur 3: Figuren viser også beitepotensial. Store firkanter representerer stort betepotensial (mer enn 4 ROS + vier per daa), middels ruter viser middels beitepotensial (mellom 2 og 4 ROS + vier per daa) og små firkanter viser lite beitepotensial (mindre enn 2 ROS + vier per daa). Skjerva med sterkt rosa, Nittedal/ Harestua med brunt, Romerikssletta vest med svakt rosa og Romerikssletta øst med grått. 12

13 Møkkfordeling Figur 4: Oversikt over plasseringen til de ulike bestanda. Figuren viser også antall møkkhauger per daa. Liten grønn firkant i områder med mindre enn 5 møkkhauger per daa., middels gul firkant i områder med 5-2 møkkhauger per daa og stor rød firkant i områder med mer enn 2 møkkhauger per daa. Skjerva med sterkt rosa, Nittedal/ Harestua med brunt, Romerikssletta vest med svakt rosa og Romerikssletta øst med grått. 13

14 Skjerva, tetthet og beitegrader 1 Furu 1 Bjørk Snitt: Snitt: 1 ROS Snitt: Figur 5: Antall furu, bjørk og ROS til stede på bestanda i Skjerva. Søylene er grønne ved lavere beitegrader enn 35%, gule ved beitegrader mellom 35- og 7% og røde ved høyere beitegrad enn 7%.. Bonitet gitt med lav (8), middels (11 og 14) og høy (17-23) (H4). 14

15 Nittedal/ Harestua, tetthet og beitegrader 1 Furu 1 Bjørk Snitt: Snitt: ROS Snitt: Figur 6: Antall furu, bjørk og ROS til stede på bestanda i Nittedal/ Harestua. Søylene er grønne ved lavere beitegrader enn 35%, gule ved beitegrader mellom 35- og 7% og røde ved høyere beitegrad enn 7%.. Bonitet gitt med lav (8), middels (11 og 14) og høy (17-23) (H4). 15

16 Romerikssletta vest, tetthet og beitegrader Furu 1 Bjørk S S 1 ROS S Figur 7: Antall furu, bjørk og ROS til stede på bestanda på Romerikssletta vest. Søylene er grønne ved lavere beitegrader enn 35%, gule ved beitegrader mellom 35- og 7% og røde ved høyere beitegrad enn 7%.. Bonitet gitt med lav (8), middels (11 og 14) og høy (17-23) (H4).

17 Romerikssletta øst, tetthet og beitegrader Furu Bjørk Snitt: Snitt: ROS Snitt: Figur 8: Antall furu, bjørk og ROS til stede på bestanda på Romerikssletta øst. Søylene er grønne ved lavere beitegrader enn 35%, gule ved beitegrader mellom 35- og 7% og røde ved høyere beitegrad enn 7%.. Bonitet gitt med lav (8), middels (11 og 14) og høy (17-23) (H4). 17

18 Tabell 2: Avmerkning for forskjeller mellom områda 5. Tabellen leses ved at områdene sammenlignes mot hverandre i hovedradene/ kolonnene. Hver hovedrad/ kolonne er igjen delt i tre underrader. Kryss (*) i ei rute markerer at der forskjell. For eksempel viser det nederste krysset i tabellen at der er forskjell i beitegraden (BG) for ROS i Nittedal/ Harestua og Romerikssletta øst. Nittedal/ Harestua Romerikss. Øst Romerikss. Vest Skjerva Romerikss. Vest Romerikss. Øst Tett. Høy. BG Tett. Høy. BG Tett. Høy. BG Furu * * * * * Bjørk * * * * * ROS * * * * * * Furu * * Bjørk * * * ROS * Furu * * Bjørk * ROS * Figur 2 og 3 viser at prøveflatene har en jevn fordeling i vinterbeiteområda. Nittedal/ Harestua skiller seg ut ved å ha høyere beitepotensial og lavere beitepress enn de andre områdene. Sjerva og den sentrale Romerikssletta skiller seg ut i motsatt retning, hard beiting og lite beitepotensial. Bare deler av disse forskjellene skylles forskjeller i bonitet. Skjerva har større andel middels boniteter enn resten, mens på Romerikssletta øst har en større del av bestanda høy bonitet, samt lavere beitepress. 5 H : µ 1 = µ 2 mot H 1 : µ 1 µ 2 hvor µ 1 og µ 2 er forventning til tetthet (antall per daa), høyde og beitegrad for furu, bjørk og ROS mellom de ulike områdene i ØRE. 18

19 Vinterbeiteområdene Skjerva Snittantall per daa Gjennomsnittsbeitegrader Gjennomsnittshøyder Figur 9: Gjennomsnittsantall planter per daa (i rekkefølge furu, bjørk, vier, ROS, einer) for bestanda i Skjerva med, hvite søyler i venstre delfigur, gjennomsnittsbeitegrad med svarte søyler i midtre delfigur (35% beitegrad/ grense for overbeiting er lagt inn som grå strek) og gjennomsnittshøyde med sjakkfarga søyler i høyre delfigur. Man ser av figur 9 at bestanda i Skjerva har et fortilbud (i busksjiktet) bestående hovedsakelig av furu og noe bjørk i tråd med områdets kjente status som vinterbeiteområde. Skjerva skilte seg litt ut fra de andre områdene ved at det hos taksatorene var et klart inntrykk av at beitepresset hadde økt de siste åra. Dette kom av at flere bestand hadde furu som hadde klart seg i mange år uten beiting og oppnådd høyder godt over snøen. Disse var plutselig begynt å beites de siste åra. Ut fra gjennomsnittshøydene ser det ut til at ROS i Skjerva har blitt holdt kontinuerlig nede, og med lav tetthet (ca 15/ daa i snitt) og gjennomsnittshøyde (ca 7 dm) tyder dette på at ROS ikke utgjør noen forressurs av betydning i dette området. Nittedal/ Harestua Snittantall per daa Gjennomsnittsbeitegrader Gjennomsnittshøyder Figur 1: Gjennomsnittsantall planter per daa (i rekkefølge furu, bjørk, vier, ROS, einer) for bestanda i Nittedal/ Harestua med hvite søyler i venstre delfigur, gjennomsnittsbeitegrad med svarte søyler i midtre delfigur (35% beitegrad/ grense for overbeiting er lagt inn som grå strek) og gjennomsnittshøyde med sjakkfarga søyler i høyre delfigur. Bestanda i Nittedal/ Harestua har et jevnt, men lite tilbud av bjørk som er lite beita. I forhold til de andre områdene er der et stort tilbud av ROS (i snitt ca. 175 ROS per daa), som sett i forhold til de andre områdene er moderat beita (beitegrad 55%). Furu er bare til stede på noen av bestanda i mengder som har betydning, og er der beita ca. like hardt som på Romerikssletta øst, men (signifikant) mindre enn i Skjerva, jamfør tabell 2. I Nittedal/ Harestua området er det med noen bestand som ligger oppe på Åsen. Dersom disse bestanda ikke taes med i beregningene vises tendensene til at Nittedal/ Harestua har et relativt stort tilbud av ROS og et relativt moderat beitepress enda klarere. 19

20 Romerikssletta vest Snittantall per daa Gjennomsnittsbeitegrader Gjennomsnittshøyder Figur 11: Gjennomsnittsantall planter per daa (i rekkefølge furu, bjørk, vier, ROS, einer) for bestanda på Romerikssletta vest med hvite søyler i venstre delfigur, gjennomsnittsbeitegrad med svarte søyler i midtre delfigur (35% beitegrad/ grense for overbeiting er lagt inn som grå strek) og gjennomsnittshøyde med sjakkfarga søyler i høyre delfigur. Bestanda på Romerikssletta vest har en innbyrdes større variasjon i tetthet av de ulike artene sammenligna med de andre områdene (jamfør figur 5). Dette kan skyldes områdets oppsplitting gjennom utbygging, slik at elgen ikke i like stor grad kan velge beiteområde. Bjørk er den dominerende gruppa med hensyn til antall, og er den eneste gruppa som skiller seg ut ved å ikke være helt nedbeita (beitegrad 36% i snitt). Romerikssletta øst Snittantall per daa Gjennomsnittsbeitegrader Gjennomsnittshøyder Figur 12: Gjennomsnittsantall planter per daa (i rekkefølge furu, bjørk, vier, ROS, einer) for bestanda på Romerikssletta øst med hvite søyler i venstre delfigur, gjennomsnittsbeitegrad med svarte søyler i midtre delfigur (35% beitegrad/ grense for overbeiting er lagt inn som grå strek) og gjennomsnittshøyde med sjakkfarga søyler i høyre delfigur. Bjørk og ROS er de to helt dominerende gruppene på Romerikssletta øst, med et svært jevnt middels stort tilbud av disse artene på bestanda. Området er sammen med Nittedal det området hvor Bjørk (og furu) er minst beitet. 2

21 ØRE - Telemark I Telemark ble det i 22 foretatt en beitetaksering i alle kommuner, 5 bestand per kommune 6. Denne beitetakseringa ble gjort etter grunnlagstakstprinsippet, beitegraden er derfor ikke direkte sammenlignbar, men det er plantetettheten. Vi har likevel valgt å sammenligne begge deler også gjennom en statistisk test. Man må i tolkningen ta i betraktning at en forventer en noe høyere beitegrad på grunnlagstaksten (i Telemark) enn overvåkningstaksten (i ØRE), siden grunnlagstaksten tar for seg akkumulert (flere års) beiting, mens overvåkingstaksten bare tar hensyn til siste år. Plantetetthet 1 Beitegrad per daa % Figur 13: Plantetetthet og beitegrad for ØRE (23), hvite søyler og Telemark (22), svarte søyler. Tabell 3: Avkrysning for forskjell mellom Telemark og ØRE 7. Per daa BG % Per daa BG % Per daa BG % Per daa BG % Per daa BG % Forskjell * * * * * * Tabell 3 og figur 11 viser at: -Tettheten av bjørk, ROS og vier er større på bestanda i Telemark enn i ØRE. -Beitegraden på bjørk og ROS er høyere i Telemark enn i ØRE, dette skyldes trolig at det ble brukt grunnlagstakst i Telemark, hvor akkumulert (flere års) beiting teller, og overvåkingstakst i ØRE. -Furu er hardere beita i ØRE enn i Telemark. Det er et kjent fenomen i skogfaglige miljø at de forstlige beiteskadene på furu er mindre i Telemark og på Sørlandet enn på Østlandet. Lavere tilbud av lauv kan være noe av årsaken til høyere preferanse for furu. Når det gjelder plantetettheten som er direkte sammenlignbar er der store forskjeller for bjørk og ROS. Forskjellen for ROS ble undersøkt nærmere og skyldes både at det er færre prøveflater som inneholder ROS (33% i ØRE mot 66% i Telemark) og på de prøveflatene ROS var til stede var der færre i ØRE (3,9 i ØRE mot 8,6 i Telemark) 6 Austjord & Gangsei (22). 7 For testen H : µ T = µ Ø mot H 1 : µ T µ Ø hvor µ T og µ Ø er forventning til antall per daa/ beitegrad for de ulike gruppene i henholdsvis 21

22 Diskusjon Har beiteregistreringa oppfylt målsettinga? Målsettinga for beitetakseringa var: Beitetakseringa skal i første rekke besvare spørsmålet om vi i dag har et større beitepress enn det bør være sett ut fra et ønske om optimal beiteproduksjon og skadevirkninger for skogbruket. I tillegg vil vi få en god indikasjon på hvor mye stammen må reduseres og kanskje viktigst: Få et målbart grunnlag til å gjennomføre enkle overvåkninger i åra som kommer. Overbeiting De viktige beiteplantene i beitetakseringa er furu, bjørk og ROS. Som man ser av figur 1 gir gjennomsnittstalla inntrykket av at furu og ROS er (tydelig) overbeita, mens bjørk ikke er det som gjennomsnitt for området. Når en splitter området opp i de 4 vinterbeiteområdene ser man at spesielt Skjerva- og Romerikssletta vest er prega av overbeiting, mens Romerikssletta øst og Nittedal ikke er overbeita i samme grad. Forskjellene utkrystalliserer seg spesielt i det ulike beitepresset på bjørk (som sammen med tetthet av furu er eneste signifikante forskjell mellom Romerikssletta vest og øst, jamfør tabell 2). For alle de undersøkte områdene viser overbeitinga av ROS at beitepresset reduserer beiteproduksjonen i forhold til det som kunne ha vært oppnådd. Talla antyder også at i Skjerva- og Romerikssletta vest er produksjonen av bjørkeskudd også redusert som en følge av overbeiting. Selv på overvåkingstaksten ser man at furu kommer ut som sterkt overbeita i alle områder. Selv om overvåkingstaksten ikke gir et fullstendig grunnlag for å vurdere de økonomiske tapene knyttet til skogbruket synes det klart at furuforyngelse i hele det undersøkte området har dårlige forutsetninger for å lykkes. Elgbeiting påfører fremdeles skogbruksnæringa i de aktuelle områdene et betydelig tap. Bestandsreduksjon Neste ledd i målsettinga var å få svar på hvor mye stammen må reduseres. Her er beitetakseringa alene ikke et tilstrekkelig grunnlag. Resultata fra takseringa viser at det er størst behov for å redusere antallet elg som benytter Skjerva- og Romerikssletta vest som vinterbeiteområder. Det er og rimelig å anta at bestanden må reduseres betydelig (under et normalt bærenivå) for å la beita få hvile og tid til å ta seg inn igjen. ROS er overbeita selv på østsida av E6, hvor elgtettheten er mindre, jamfør figur 4 8. Dette viser at bestanden må reduseres mye om man ønsker å få tilbake ROS som en viktig beiteressurs, og redusere skader på furu (som elgen ser ut til å ha nesten like stor preferanse for som ROS). Det er i andre undersøkelser pekt på mulighetene for å få en større del av trekkelgen fra Åsen til å benytte østsida som vinterbeiteområde, siden ca. 2/3 av beiteressursene på 8 Dette er også helt i tråd med resultat fra: Kastdalen (1996). 22

23 Romerikssletta ligger der. En ser av tabell 2 at de eneste signifikante forskjellen på Romerikssletta øst og vest er beitegraden på bjørk og tettheten av furu. Den lave tettheten av furu i øst skyldes trolig at de utvalgte bestanda består nesten utelukkende av granboniteter. Ut fra talla i denne registreringa ser det ut til at beitepresset på østsida av E6 allerede er stort nok, i og med at ROS og furu er hardt tatt. En liten beitereserve kan være til stede i bjørk. Om man ønsker et beitepress på vestsida av E6 tilsvarende østsida (i dag) betyr det i så fall en svært kraftig reduksjon av bestanden på vestsida. Kastdalens 9 tall fra rapporten i 1996 viser at vintertettheten av elg er ca. 3 ganger så stor på vestsida som østsida av E6 (ca. 6 mot 2 elg/ km 2 ). Dette forholdet kan ha endret seg, men stemmer relativt bra med møkkregistreringene i denne beiteundersøkelsen, jamfør figur 4 som viser at spesielt den nordvestre delen av sletta har stor tetthet av elg om vinteren. Det hadde vært ønskelig med flere flater på østsida av E6 for å få et noe sikrere grunnlag å gjøre disse vurderingene på. Siste ledd av målsettinga er at taksten skal gi et grunnlag for enkle overvåkninger i årene som kommer. Det har man gjennom taksten. Takstmetoden gir et godt grunnlag for oppfølgende undersøkelser. Ved et redusert beitepress må en i områdene med det høyeste beitepresset først forvente at beitegraden på bjørk reduseres. For områder med et allerede lavt beitepress på bjørk er det naturlig å følge utviklinga til ROS. Grunnlag for enkle oppfølginger er altså til stede etter beitetakseringa. Vinterbeite sommerbeite Det er en velkjent tommelfingerregel at elgen vokser/ produserer om sommeren og overlever om vinteren. Trekket til Romerikselgen er godt kartlagt 1 og man kan derfor med rette stille seg spørsmålet; Vil overbelastning av vinterbeitet ha uheldige effekter på Romerikselgen gitt at sommerbeiteressursene (på Åsen ) er intakte?. Beiteregistreringa gir i liten grad svar på hvordan det står til med sommerbeiteressursene, men følgende forhold bør taes i betraktning: a) Tommelfingerregelen er nok litt for enkel. Det virker urimelig å anta at elgens produksjonsevne er helt uavhengig av vinterdietten. b) Det finnes uansett en betydelig helårsbestand i vinterbeiteområda som får sitt beitegrunnlag ødelagt. c) Skadene for skogsnæringa er betydelige. d) Romerikselgen har vist en synkende kondisjon og produksjonsevne. Selv om beitet ikke er den eneste faktoren er det rimelig å anta at beitetilgang/ forkvalitet er en flaskehals for Romerikselgen også om sommeren. e) Romerikssletta er et spesielt naturområde/ ravinelandskap. Kontinuerlig overbeiting av enkelte arter vil på lang sikt endre treslagssammensetningen og med det også økosystema i et fra før svært hardt presset område. f) En stor elgbestand koster mye i form av trafikkulykker. Punkta e og f er sett fra et samfunnsmessig perspektiv. Undersøkelser rundt Romerikselgens sommerbeite (punkt d) hadde og selvsagt vært interessante. Dessverre finnes det ennå ikke tilfredsstillende metoder for undersøkelse av planter i feltsjiktet (sommerbeitet). 9 Dette er også helt i tråd med resultat fra: Kastdalen (1996). 23

24 Dataanalyse I den delen som går på å sammenligne områder med hverandre er der brukt enkel statistisk analyse (to utvalgs t-test) for å avdekke hvorvidt forskjellene er signifikante (sikre). Bruken av materialet på denne måten kan diskuteres. Testen viser bare at forskjellene er til stede, men ikke noe om årsaksforholdet. For de enkelte områdene som er testet opp mot hverandre finnes det også andre forskjeller enn de geografiske, som for eksempel taksator, boniteter, alder etc. Tallmaterialet er for lite til at man kan isolere eventuelle forskjeller til en enkelt årsak. Dersom en ønsker en slik årsaksanalyse må det legges ned et enda større arbeid i utvelgelsesprosessen for å finne ulike utvalg som kun skiller seg fra hverandre på et punkt (en årsak). Feilkilder Den vanskeligste delen av beiteregistreringa er å vurdere beitegraden, her må man regne med individuelle forskjeller mellom taksatorene. Vi har ingen indikasjoner på at dette er tilfellet i ØRE, men dette kan være en fare i og med at de to taksatorene hovedsakelig tok seg av hver sine vinterbeiteområder. Det kan også (så rart det enn høres) være vanskelig å bedømme hvor mange planter som er til stede på hver prøveflate, siden det ofte (spesielt for lauvtre) er vanskelig å avgjøre om to stammer har felles rot/ er samme tre, eller er to ulike individer. Lenge lurte vi på om de betydelige forskjellene mellom ØRE og Telemark kom av denne type systematiske feil. Ved videre analyse av dataene ser man at forskjellen ikke bare ligger i antallet som er observert på hver prøveflate (gitt at arten er til stede), men og i andelen prøveflater som inneholder arten. Det er lite sannsynlig med systematiske feil (dvs. at ulike taksatorer tolker det forskjellig om for eksempel ROS er til stede), derfor må en konkludere med at forskjellene mellom ØRE og Telemark i det minste hovedsakelig kommer på grunn av reelle forskjeller, ikke på grunn av forskjeller taksatorene imellom. Videre arbeid Informasjonsmøter Beiteregistreringa må i hovedsak sies å ha oppfylt målsettinga til prosjektet. For å formidle resultata er det allerede bestemt at det skal holdes to informasjonsmøter, ett på hver side av åsen. Møtene skal finne sted i løpet av vinteren 23/ 4. Overvåking ØREs medlemmer (ca. 15 bestandsplanområder) bør stå for videre feltarbeid/ overvåking. Erfaringsmessig gir dette en god pedagogisk effekt ved at brukerne (medlemmene) selv har stått for og kjenner datainnsamlinga, samt at det er en gunstig finansiell ordning. Dette krever at medlemmene blir gitt tilbud om et enkelt kurs i beiteregistrering. 24

25 Desto flere bestand som blir taksert, jo bedre blir selvfølgelig overvåkingen, slik sett vil kvaliteten på overvåkingen være avhengig av hvilken innsats medlemmene kan tenke seg å legge ned. For en trent taksator går det fint å taksere 3 bestand per dag. Om man tar som utgangspunkt at hvert medlem skal legge ned 1 dagsverk per 3 år (dette er også ei vanlig rulleringstid for bestandsplaner) blir det taksert 1 bestand per medlem per år, eller 15 bestand i året i gjennomsnitt. Det vil ikke være nødvendig at det taes ett bestand hvert år, man kan godt ta f.eks. tre bestand hvert tredje år. Videre kan man ikke basere seg på å bruke de samme bestandene i all fremtid. Et bestand er i passelig registreringshøyde fra 5-1 år avhengig av bonitet og beitepress. Derfor må man kontinuerlig passe på å rekruttere nye bestand inn i overvåkningen. Samtidig ønsker man å bruke bestanda flere ganger for å se på utviklingen. Dette kan gjøres ved en form for rullering som illustrert i eksemplet under: År 26: Medlem N.N. takserer bestanda A, B og C, hvorav bestanda A og B var med i 23 (denne takseringa), mens C er et nytt bestand. År 29: Medlem N.N. takserer bestanda B, C og D hvorav bestandet B var med i både 23 og 26, C var med i 26 og D er et nytt bestand. År 212: Medlem N.N. takserer bestanda C, D og E hvorav bestandet C var med i både 26 og 29, D var med i 29 og E er et nytt bestand. osv. På denne måten blir det både kontinuitet (hvert bestand blir taksert tre ganger i løpet av 6 år) og fornying av bestandsutvalget. Dersom man ønsker å legge ned en større innsats er det selvfølgelig bare bra, men det samme prinsippet bør benyttes. Forutsetninger for suksess For at overvåkningen skal kunne vise endringer i beitepresset er man avhengig av at beitepresset er endret. Derfor bør overvåkning gjennomføres når en har dokumentasjon på at bestanden er redusert ( sett elg per jegerdagsverk har gått ned). Det bør være en naturlig målsetting at dette er oppnådd i løpet av jakta 25, slik at det er naturlig med nye takster våren 26. Dersom det over en periode har skjedd store systematiske endringer i jaktform vil dette sannsynligvis (gode undersøkelser på dette finnes ikke) påvirke utviklinga i sett elg. Resultata fra beiteovervåking (beiteregistreringer over tid) vil i slike tilfeller være viktige hjelpemiddel som mål for om bestanden i stor nok grad er redusert. Bestanda bør ha en naturlig spredning innenfor vinterbeiteområdene. Det hadde vært ønskelig med noen flere takserte bestand på østsiden av E6 som et strakstiltak for å få en sikrere dokumentasjon på statusen for dette området. Det bør være satt opp klare mål (målbare) for hvor hardt beitepress man skal akseptere i de ulike vinterbeiteområdene. Det er en forutsetning at dette skjer etter en grundig prosess i hele 25

26 ØRE hvor alle medlemmene faktisk blir enige om målsetningene. Et forslag ser ut som følger: Skjerva Før 21 må vinterbestanden i området reduseres svært kraftig slik at: -Gjennomsnittlig beitegrad for furu ligger under 4%. -Bjørka har en beitegrad under 35% på minst 8% av bestanda. Romerikssletta vest Før 21 må vinterbestanden i området reduseres kraftig slik at: -Gjennomsnittlig beitegrad for furu ligger under 4%. -Bjørka har en beitegrad under 35% på minst 9% av bestanda. Romerikssletta øst Vinterbestanden i området stabiliseres eller reduseres forsiktig frem mot 21 slik at: -Bjørka har en beitegrad under 35% på minst 1% av bestanda (ingen overbeiting av bjørk). -ROS har en beitegrad på under 35% i minst halvparten av bestanda. -Minst 3 bestand er taksert. Nittedal/ Harestua Før 21 må vinterbestanden i området reduseres moderat slik at: -Bjørka har en beitegrad under 35% på alle bestanda (ingen overbeiting av bjørk). -ROS har en beitegrad på under 35% i minst halvparten av bestanda. 26

27 Konklusjon Elgbeitetakseringa i ØRE 23 har innfridd målsettingene. Registreringa viser at dagens elgtetthet i de sentrale vinterbeiteområdene er med å redusere den fremtidige forproduksjonen. Beitepresset er hardest på Romerikssletta vest for E6 og i Skjerva. Områdene i Nittedal/ Hakadal og øst for E6 er ikke så hardt beitet. Møkktellingene viser at elgtettheten er mindre øst for E6. En (fortsatt) kraftig reduksjon av elgbestanden i ØRE vil trolig føre til et bedre beitegrunnlag, mindre skogskader og på sikt en bedre kondisjon og (individuell) produksjon i bestanden. Reduksjonen vil i seg selv redusere konfliktene rundt trafikkulykker. Ulempen med en reduksjon vil være at man i alle fall for en periode (om noen år) må redusere uttaket av elg. På grunnlag av beiteregistreringa, kondisjonsutvikling og kjente problemer rundt elg-trafikk i området, blir den klare anbefalinga en reduksjon av bestanden. For å få full nytte av det nedlagte arbeidet bør denne takseringen absolutt følges opp med systematisert og kontinuerlig overvåking av elgbeitet i regionen. 27

28 Litteratur Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvalting, Hauggrend, 387 Fyresdal. Kastdalen, L Romerikselgen og Gardemoutbyggingen. Hovedrapport for Elgprosjektet på Øvre Romerike. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 115s. Solbraa, K. 22. Veiledning i Elgbeitetaksering. Temahefte. Skogbrukets Kursinstitutt. Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, O Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn. NINA forskningsrapport 28:

29 Vedlegg 1: Informasjon om de 85 bestanda. B e s t. Komm une Identifikasjon Bestnr. i plan Ar ea B o n i t e t Pl./ m.b e Pla ntet H ø y d e Registrert av D a t o Vint.- beiteomr. UTM Ø UTM N 1 Nittedal Torbjørn Myrhaug 1 16,9 G17 P G 24 TL Nit Nittedal Leif A Gran 2 Gnr. 2 19,8 G2 P G 15 TL Nit Nittedal 5 2,8 G17 P G 22 TL Nit Nittedal Glosli 6 13,2 G2 P G 3 TL Nit Nittedal Trygve Ber 9 25,8 G17 P G 16 TL 2.5. Nit Nittedal Ola Haug 1 68 G14 P G 24 TL Nit Nittedal Ola Haug G14 P G 2 TL Nit Nittedal T. Myrhaug 14 24,3 G14 P G 27 TL??.??.3 Nit Nittedal Lars O. Berg 16 15,8 G14 P G 22 TL 2.5. Nit Nittedal Mona Andersen 17 1,6 G17 P G 17 TL Nit Nittedal Mona Andersen 18 18,1 G17 P G 4/17 TL Nit Nittedal E. Stubbom 19 b.nr ,4 G14 P G 2 TL Nit Nittedal E. Stubbom 2 k.st.nr 23 39,1 G14 P G 22 TL Nit Lunner Alm F8 trestill 6 TL Nit Lunner Alm 3 15 F11 F8 TL Nit Lunner V.jernbane F 1 TL Nit Lunner F14 P F 2 TL Nit Lunner Alm G14 P G 35 TL Nit Nannestad Sving v. Katte/Hund-hotell (MEV) 18 G14 M 5 TMH Rom. V Nannestad Hvamsvh (MEV) 29 G17 15 TMH 9.5. Rom. V Nannestad Tyskervn. Nordemokoset (MEV) (av 15 G2 M 1 TMH 9.5. Rom. V Nannestad Tangen, vestside Hurd.sjøen 5331 (MEV) 79 G2 P G 35 TMH 6.5. Rom. V Nannestad Rud-Øde ,7 F14 P G TMH Rom. V Nannestad Rud-Øde ,3 G14 P G 15 TMH Rom. V Nannestad Rud-Øde ,2 G23 P G 15 TMH Rom. V Nannestad ,4 G14 P G 15 TMH 2.5. Rom. V Nannestad G17 P G 15 TMH 2.5. Rom. V Nannestad ,9 G23 X X 15 TMH Rom. V Nannestad ,7 F17 M 1 TMH Rom. V Nannestad ,1 G17 M 25 TMH Rom. V Nannestad G23 P G 2 TMH Rom. V Nannestad 15 (Grasmo) ,8 F17 X X 4 TMH Rom. V Nannestad G14 G17 TL Rom. V Nannestad Melbyvegen 32 18,1 F11 X X 18 TL Rom. V Nannestad Kålhagadalen 31 15,4 G17 P G 12 TL Rom. V Nannestad 26 11,5 G14 P G 13 TL Rom. V Nannestad 7 17,3 G14 P G 17 TL Rom. V Nannestad 28 12,2 G17 P G 35 TL 9.5. Rom. V Nannestad Hveim Gård 3 27,9 G23 TL.1. Rom. V Nannestad 14 33,6 G11 P G 15 TL 9.5. Rom. V Nannestad Himmelfløtten 33 19,5 G23 P G 17 TL 8.5. Rom. V Ullensaker ,9 G2 P G 2 TL 3.6. Rom. V Ullensaker CR ,1 F17 trestill 3 TMH 4.6. Rom. V Ullensaker CR G17 P G 3 TMH 4.6. Rom. V Ullensaker ,3 G17 P G 8 TL 4.6. Rom. Ø Ullensaker ,1 F14 P G? 25 TL 4.6. Rom. Ø Ullensaker ,1 G14 P G 14 TL 4.6. Rom. Ø Ullensaker ,3 F14 1 TL 4.6. Rom. Ø Ullensaker CS ,4 G17 P G 4 TMH 3.6. Rom. Ø Ullensaker CS ,6 G17 P G 15 TMH Rom. Ø Ullensaker CS ,1 G2 P G 7 TMH 3.6. Rom. Ø Ullensaker CS ,1 G17 P G 5 TMH 3.6. Rom. Ø Ullensaker CS ,7 G17 P? F? TMH 4.6. Rom. Ø Ullensaker CS G17 P G 4 TMH 4.6. Rom. Ø Ullensaker CS ,8 F11 F 15 TMH 5.6. Rom. Ø Eidsvoll Eidsvoll Verk skistadion ?14 P?? 5 TMH Rom. V Eidsvoll Rødviksmyra Østside, Hurdalssjøen 6429 MEV 63 G14 TMH Rom. V Eidsvoll Glabakvangen, Husdalssjøen Øst 646 MEV 27 G14 TMH 9.5. Rom. V Eidsvoll v. Furuvn, Rett øst for Gardermobanen G17 4+ TMH 8.5. Rom. V Eidsvoll Furuvn. Gardermobanen vest MEV 24 G17 P? 2 TMH 8.5. Rom. V Eidsvoll Flatmovn. Gardertmobanen vest (89 G17 mtrest 2 TMH 8.6. Rom. V Eidsvoll Øst Gradermobanen MEV 33 G17 P G 2 TMH 8.5. Rom. V Eidsvoll Dumpavn. V. Gardermobanen øst G17 25 TMH 7.5. Rom. V Eidsvoll Karlsberget øst Bergerm. 743 MEV 21 G17 P G 5,5 TMH 7.5. Rom. V Hurdal Lensmannsvika (Rustad) MEV 2 G14 G 1 TMH Rom. V Hurdal Jeppedalsvn MEV 22 G14 P G 1 TMH Rom. V Gran Nr ,3 F11 P F 1 TMH Skj Gran Nr G11 P G 2 TMH Skj Gran Nr ,4 F14 P F 2 TMH Skj Gran ,1 F11 15 TMH Skj Gran Nr F14 TMH Skj Gran Nr G17 P G 4 TMH Skj Gran Nr f11 P G TMH Skj Gran No ,4 G14 P G 17 TMH Skj Gran G14 P G 32 TMH Skj Gran ,7 F11 P F 3 TMH Skj Gran Nr ,1 F11 P F 3 TMH Skj Gran Nr ,8 F11 P F 17 TMH Skj Gran Nr ,1 F8 P F 25 TMH Skj Gran Nr ,1 F8 F 4 TMH Skj Gran Nr ,9 F11 3 TMH Skj Gjerdrum F14? F 35 TL Nit Gjerdrum F14 M F 28 TL 9.6. Nit Gjerdrum F14 P F 14 TL Nit Gjerdrum ,5 F14 F 12 TL Nit

30 Vedlegg 2: Tetthet, høyde og beitegrader i de 85 bestanda. 3