Elgbeitetaksering i Vorma Storsjøen elgregion. Våren 2014

Transkript

1 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Vorma Storsjøen elgregion Våren 2014 Rapport nr: Dato: Forfatter : Jørn Daltorp og Pål Sindre Svae Oppdragsgiver: Vorma Storsjøen Elgregion Emneord: Elgbeitetaksering, elgbeiteskader, stammeskader, taksering av elgbeite Ekstrakt: Elgbeitetakseringen i 2014 viser at situasjonen er kraftig forbedret siden taksten i Det er kun enkelt bestand hvor furu og bjørk er overbeitet og få bestand hvor enten furu eller bjørk er overbeitet. Det har vært en nedgang i antall møkkhauger per dekar fra 20 til 9. Man har fortsatt overbeite på ROS for en del av bestandene, men ikke samlet for Regionen. Dette stemmer godt overens med utviklingen man har hatt i elgbestanden som gjennom sett elg har sunket fra 0,52 til 0,33 sett elg per jegerdag fra 2009 til % av furua er ikke stammeskadd, 56% er stammeskadd, mens 9% regnes som ødelagt. Det anbefales at elgbestanden holdes på dagens nivå for kommende 5 årsperiode for at beitene skal få anledning til å bygge seg opp igjen. Det anbefales da å ha fokus på å bygge en bestand med store eldre produksjonsdyr som kan gi maksimal produksjon. 1

2 Forord Styret i Vorma Storsjøen elgregion (VSE) takker for støtten som er gitt fra kommuner og fylkeskommuner til beitetaksten som er gjennomført i 2014, uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjennomføre dette prosjektet. Det å skaffe seg kunnskap om beiteressursen er kanskje det viktigste redskap man har mot en bedre elgforvaltning. Spesielt viktig er dette når det skjer innen en region som driver stammevis forvaltning. Vi er derfor takknemlige for støtten og håper at det gode samarbeidet med offentlige viltmyndigheter vil fortsette. Vi vil også takke Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold for denne rapporten som de har laget på oppdrag fra Vorma Storsjøen elgregion. En spesiell takk til Jørn Daltorp som har vært vår kontakt person. Nå er det opp til oss i regionen å bruke denne gode rapporten, som med alle faktaopplysninger og gode forslag er et godt redskap for en bedre og målrettet elgforvaltning av en felles elgstamme. Fenstad Styret i VSE v/ Jens Magne Mømb (leder) Etter elgbeitetakseringen som ble gjennomført i Vorma Storsjøen elgregion i 2009 ble det anbefalt at det skulle gjennomføres en oppfølgingstakst i løpet av 5 år. På bakgrunn av dette og endringer i elgbestanden tok styret i Vorma Storsjøen elgregion initiativet til en ny takst i Vorma og Storsjøen Elgregion dekker areal innenfor 4 kommuner og 2 fylker og har i medlemsvald og det felles årlig ca 230 elger. Arbeidet er finansiert med støtte fra viltfondsmidler fra Akershus Fylkeskommune og Hedmark Fylkeskommune, samt viltfondsmidler og skogfond rentemidler fra berørte kommuner. I tillegg har grunneierne som medlemmer av Regionen bidratt med tilsvarende ressurser som kommunenes viltfond. Samtidig har Regionens styre og enkeltpersoner bidratt med en betydelig egeninnsats. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold har koordinert arbeidet, analysert resultatene og ført rapporten i penn. Utmarksavdelingen har også utført feltarbeidet. Vi håper beitetakseringen kan gi ny god informasjon om elgbestanden og dens beitegrunnlag slik at man kan nytte det i den videre forvaltningen av Regionens felles elgstamme. Utmarksavdelingen takker Vorma Storsjøen Elgregion for arbeidet med beitetakseringen, og håper på fortsettelse av det gode samarbeidet også i fremtiden. Ørje, 20. desember 2014 Jørn Daltorp 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 SETT OG SKUTT ELG I VORMA STORSJØEN FOR PERIODEN BEITETAKSERINGEN Metodikk og gjennomføring Analyser og databehandling Resultater Tilgjengelig beite Trehøyder Beiteuttak Resultatene for de forskjellige områdene Tilgjengelig beite Plantehøyde Beiteuttak og beitegrad Eldre/tidligere beite Stammeskader på furu og gran Sammenligning med andre områder Kart Diskusjon Konklusjoner og anbefalinger REFERANSER Vedlegg 1. Beitetakseringsskjema Vedlegg 2. Detaljinformasjon per bestand

4 Innledning Beiteskader fra elg og hjortevilt er vanlig i skogbruket, men det er viktig at beitet er på et bærekraftig nivå i forhold til produksjonen av kvalitetsvirke i framtiden og opprettholdelse av elgens beiteressurser over tid. Eksempler fra Agder-fylkene, deler av Telemark og Vestfold viser at en ubalanse i elgbestanden i forhold til beitegrunnlaget gir negative virkninger på elgens kondisjon i form av lavere vekter og dårligere reproduksjonsevne. De samme områdene sliter med å få opp beitene igjen etter en periode med kraftig overbeite. Beitetakseringer gjennomføres for å vurdere hvor tett en elgbestand er i forhold til beitegrunnlaget, og man finner ut om elgbestanden bør reduseres eller kan tillates øke i forhold til beitepresset. Det er i løpet av siste 10 år gjort en rekke elgbeitetakseringer i på Østlandet. Man har sett områder med ulik grad av beitepress, med noen skrekk eksempler med kraftig overbeite. Dette har satt fokus på elgbeitetaksering som et viktig redskap i elgforvaltning og man kan si at sammen med sett elg statistikk, slaktevekter og aldersanalyser danner dette grunnlaget for dagens elgforvaltning. Som en følge av elgbeitetakseringene har man nå over store områder en elgforvaltning som forsøker å tilpasse elgbestanden til tilgjengelig beite i de aktuelle områdene. Dette er den andre elgbeitetakseringen man gjennomfører i Vorma/Storsjøen. Første taksering ble gjennomført i 2009 ved Regionens etablering. Elgbestanden i Vorma Storsjøen elgregion ble relativt kraftig redusert fra 2001 mot taksten i Likevel viste taksten i 2009 et sterkt overbeite på både furu og ROS-artene. Dette antyder at beiteressursen var så hardt nedbeitet at en reduksjon i elgbestanden ikke var tilstrekkelig for å restituerer beiteressursen. Fra taksten i 2009 og frem til i dag er bestanden ytterligere redusert. Det var derfor svært interessant å se om beitepresset er tilsvarende redusert, og om elgbestandens størrelse er mer tilpasset beitegrunnlaget nå. 4

5 Sett og skutt elg i Vorma Storsjøen for perioden Etter etableringen av Vorma Storsjøen elgregion i 2011 har Utmarksavdelingen årlig satt sammen sett elg, skutt elg og slaktevektdata for Regionen. Datamaterialet som benyttes er hentet ut fra sett-elg registreringene under elgjakta og er med noen unntak å finne på Hjorteviltregisteret, Som grunnlag til dette datasettet er data fra følgende områder tatt med Nord-Odal kommune Nordbygda Sør-Odal Oppstad Ulleren Nes Vorma øst og Skogbygda Eidsvoll Eidsvoll øst, Eidsvoll Allmenning, Millidalen og Gullverket, Høibraaten Det er ytterligere 2 vald i Nord-Odal som faller inn under det naturlig avgrensede området til Vorma Storsjøen, men da disse ikke er medlemmer i Regionen har man valgt og ikke ta med data herfra i vurderingen. Avskytingen Avskytingen i regionen økte gradvis fra , og man har hatt en nedgang i avskytningen fra toppen i 2010 til 2013 (Fig. 1.). Nedgangen i antall felt elg for området i perioden er nesten 55 dyr eller ca 20% for denne perioden. Man har gjennom hele perioden felt et relativt stabilt antall kalver. Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv 50 0 Figur 1. Antall skutte dyr i Vorma Storsjøen perioden fordelt på alder og kjønn. Bestandstettheten Sett elg per dagsverk hadde en sterk nedgang fra 2001 til 2003, mens det fra 2003 til 2008 var relativt stabilt. I 2009 fikk man en liten økning i antall observasjoner per jegerdag før mang har fått en klar nedgang frem til og med 2013 hvor det ble observert 0,33 elg per jegerdag(fig. 2.). Dette er det klart laveste som er registrert i Regionen og i tråd med målsettingen man har hatt om en reduksjon av bestanden. Hvor stor den faktiske reduksjonen er, kan ikke beskrives eksakt. 5

6 Det prosentvise uttaket i bestanden i perioden har vært relativt stabilt for ku med kun mindre variasjoner rett i overkant av 10% ( Fig. 3.). For kalv har man hatt en liten økning de siste 2 årene sammenlignet med perioden For okse er uttaket relativt stabilt med enkelte årsvariasjoner. Man har gjennom hele perioden felt størst andel av sett okse. Sett elg pr. jegerdagsverk 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 2. Sett elg per jegerdagsverk i Vorma Storsjøen i perioden % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr Figur 3. Prosent felt av sette dyr i Vorma Storsjøen i perioden fordelt på okse, kalv og ku. Sammensetning av jaktuttaket og i bestanden Andelen kalv i uttaket har vært relativt stabilt gjennom perioden med mellom 35 og 40% av det totale uttaket er dette den klart største gruppen( Fig. 4.). Samtidig har man i de enkelte årene man felte noe mindre kalv i stor grad økt avskytningen av ungdyr slik at man totalt gjennom perioden har felt tilnærmet 60% kalv og ungdyr i sum. Det har også for de voksne 6

7 dyrene vært en stabil fordeling i uttaket, men det har for siste del av perioden vært en svak økning i andelen eldre ku som felles. Man har for siste 5 år felt i overkant av 20% ku. Dette harmonerer bra med strategien om en reduksjon av bestandene. Fordelingen av felte dyr tyder også på at, man har klart å senke bestanden uten å øke uttaket av eldre dyr betydelig slik man har hatt utfordringer med i mange andre områder ved lignende situasjoner. En god andel eldre produksjonsdyr i bestanden er viktig for at man skal kunne ha en optimal produksjon. Elgkuene øker sin produktivitet fram til 5 års alder og til de når 200 kg i slaktevekt, og ved å ha en stor andel høyproduktive kyr vil beitegrunnlaget utnyttes optimalt. Oksene øker i vekt til de er 6-7 år, og har man godt voksne elgokser til stede i brunsten vil parringen gjennomføres raskt og effektivt, hovedandelen av kuene blir parret av store okser med ønskede gener og kuene nedkommer til rett tid den påfølgende våren. Man har i all hovedsak felt 50 60% hanndyr (Fig. 5.) for perioden felte man tilnærmet 50/50, mens man for siste 3 år har felt ca 53% handyr noe som må regnes som veldig bra. Ku:okseforholdet i bestanden har variert noe gjennom perioden, men har i store deler variert mellom 2 2,5 ku per okse(fig. 6.). Ideelt sier man forholdet bør være 1,5 2 ku per okse og det kan være et mål for kommende periode å øke okseandelen noe. Sett i sammenheng med uttaket av hanndyr og fordelingen av felte dyr er det vanskelig å kunne si noe grunnen til denne utviklingen. Skutte dyr prosent 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv 0 % Årstall Figur 4. Prosentfordeling av felt elg fordelt på alder og kjønn i Vorma Storsjøen

8 Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Figur 5. Andel hanndyr av alle felte dyr i Vorma Storsjøen i perioden ,5 3 2,5 2 1,5 1 Sett ku pr. okse Årstall Figur 6. Antall kuer sett per okse i Vorma Storsjøen i perioden Reproduksjon og vektutvikling Vektutvikling og reproduksjonstall er parameteren som beskriver kondisjonen i elgstammen. Fra økte slaktevekten for kalv i Regionen(Fig. 7.), men som for de andre områdene i Akershus og Oslo sank vektene sterk i 2006 etter den harde vinteren 2005/2006. Vekten for kalv økte igjen til ca 73 kg i 2008 før en ny nedgang frem til etter en gledelig økning i 2012, sank vekten på nytt i 2013 til 64 kg. Dette er det laveste som er registrert gjennom perioden. Årsaken til denne nedgangen er usikker, men man så også denne utviklingen i flere andre Regioner i Oslo og Akershus for Med forrige vinter blir det spennende å se hvordan slaktevektene for 2014 er. Utviklingen for åringvektene er jevne og stabile for perioden mellom 130 og 140 kg for begge kjønn(fig. 8.). Siden 2010 har man hatt en nedgang i vekta på kvige, mens vekta 8

9 for årsokse virker til å ha økt noe. For 2013 var vekta for kvige ca 125 kg, mens årsoksene i snitt veide 142 kg. Utviklingen i reproduksjonstallene har vært relativt stabil i store deler av perioden. For sett kalv per ku har utviklingen vært relativ stabil rett i overkant av 0,6 kalv per ku, men med enkelte år med opp mot 0,8 kalv per ku(fig. 9.). For 2013 så man 0.6 kalv per ku. Tvillingraten eller sett kalv per kalvku har sunket for perioden sett under ett da man hadde en langt høyere tvillingrate tidlig i perioden(fig. 10.). siden 2007 har utviklingen vært relativt stabil, men med en del variasjon de siste 3 årene. Dette skyldes trolig tilfeldigheter i materialet og at andelen er relativt lav. Samlet for perioden etter 2007 har 15 20% av kuene hatt tvillingkalv Slaktevekt kalv Figur 8. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i Vorma Storsjøen i perioden Slaktevekt åring Hann 1,5 år Hunn 1,5 år Figur 9. Gjennomsnittlige slaktevekter for åring for hele Vorma Storsjøen i perioden

10 Sett kalv pr. ku 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 10. Kalveraten, kalv per ku i Vorma Storsjøen i perioden ,5 Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 11. Tvillingraten, sett kalv per kalvku i Vorma Storsjøen for perioden Samlet for elgbestanden og sett elg materialet virker det til å være god sammenheng mellom avskytningen - sett elg utviklingen i bestanden. Både kalv per ku og tvillingraten har gått ned siste år, sammen med kalvevekta, men det er ingen klar tendens. Dette vil være viktig å følge opp for kommende periode. Sammenlignet med øvrige områder i Oslo og Akershus er produksjon og vekt på et middelnivå og har i store trekk relativt lik utvikling. Samlet har elgbestanden en relativt god kondisjon, men sammenlignet med de første årene i perioden vil det kunne være potensial for en økning i vekt og produksjon. 10

11 Beitetakseringen 2014 Metodikk og gjennomføring I utgangspunktet var det ønske om å i størst mulig grad taksere de samme bestandene som man takserte i Men det er en del nye flater som er taksert, da skogen vokser fort i denne perioden og man for en del bestand har kommet over beitehøyde. På de lavere furubonitetene er det taksert mange av de samme bestandene. I utgangspunktet var det tenkt at beitetakseringen i 2014 skulle følge samme mal som for 2009, men da man fikk tilgang til ny og revidert metode fra prosjektet Beitetaksering for elg, (Grindstad 2014), valgte man å benytte denne metoden. På bakgrunn av at den forhåpentlig kan danne en standard for beitetakseirng fremover og er godt sammenlignbar med Solbraa sin metode, anså vi denne takseringsformen for mer egnet. Vorma Storsjøen metode I 2009 benyttet man Solbraametoden for elgbeitetaksering med registrering kun for siste års beite(gangsei mfl. 2009). Under denne beitetakseringen registrerte man tilgjengelig beite i beitehøyde 0,5 3 meter, for treslagene furu, bjørk, ask, trollhegg, vier, rogn, osp, selje og einer. Dette ble delt inn i 4 hovedgrupper, furu, bjørk, ROS og andre. I tillegg registrerte man antall møkkhauger fra siste vinter. For hver prøveflate og hvert treslag registreres: antall planter mellom 0,5 og 3,0 m, gjennomsnittshøyde i dm og en gjennomsnittlig beitegrad. Beitegraden blir vurdert fra 1-4 der, 1 = ingen beiting eller ubetydelig beiting, 2 = 33% av siste års skudd beitet, 3 = 67% av siste års skudd beitet og 4 = alle skudd, nesten alle skudd beitet eller toppskuddet for furu er beitet. I 2014 har man benyttet metoden som er utarbeidet gjennom elgbeitetakseringsprosjektet til Glommen skog (Grinstad 2014). Her har man gjort en gjennomgang, oppdatering og redigering av Solbraametoden for elgbeitetaksering (Solbraa 2005). Gjennom dette prosjektet har man utarbeidet en standardmetode for elgbeitetaksering som skal nyttes uten fratrekk av parametere, men man kan legge til ytterligere parametere. Dette for at man skal kunne ha en standardmetode som kan sammenlignes over store områder, og mellom forskjellige fylker og landsdeler. Viktige endringer i forhold til Solbraametoden er at man har lagt mer vekt på skogbestand i tillegg til det rene beiteforholdet. Dette har man gjort gjennom registrering av gran, granbeite og stammeskader hos furu og gran. I forhold til beite har man valgt å lage en mal hvor man registrerer beiteuttaket direkte i 10% klasser, for å få større nøyaktighet i registreringen. I tillegg har man ingen gradering i forhold til hvilke skudd som er beitet. Antallet trær som registreres per prøveflate er maks 20 per treslag, da dette etter en samlet vurdering av antallet for å oppnå et tilfredsstillende fremtidsbestand og prøveflatens/bestandens optimale fôrproduksjon. UAØ har i tillegg valgt å gjøre noen tillegg til metoden som vi mener av praktiske årsaker gjør beregningene enklere og gav et bedre totalbilde under registrering i felt. Vi har i tillegg registrert antall ikke utviklingsdyktige trær for furu og gran sammen med stammeskadd/ikke stammeskadd. Videre har vi registrert antall over 3 meter. 11

12 Parametere som er registrert under feltarbeidet: - Antall levende rekrutter under 0,5 m. Registreres for furu og gran. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. Flere stammer på samme rot telles som en plante. - Antall levende furu, gran UTEN stammeskader >0,51 meter. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. - Antall utviklingsdyktige furu, gran osv MED stammeskader >0,51 meter. Med utviklingsdyktig menes det at treet med all sannsynlighet vil overleve ved opphørt beite. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. - Antall ødelagte/ikke utviklingsdyktige furu og gran - Totalt antall levende furu, gran osv med høyde 0,51 3,0 meter. Måles til øverste grønt bar. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. Planter som er < 0,5 m med beitet topp der høyden er redusert pga av beite telles med. - Antall >3m, for furu, gran og bjørk. - Gjennomsnittlig høyde for taksert furu, gran, osv (0,51 3,0 meter) målt i desimeter. - Gjennomsnittlig beite %, beitet sist vinter, for furu, ROS, bjørk osv 0,51 3,0 m. Barmasse som har vært utilgjengelig under snø, eller som ikke er tilgjengelig pga tetthet inngår ikke i takstgrunnlaget. - Beite % to foregående år for furu, bjørk, ROS og andre. - Antall gran beitet sist vinter, (både topp- og sideskudd) - Antall gran med stammeskader, dvs toppskuddbeite sist vinter eller tidligere beite som har medført endret vekstform - Antall møkkhauger fra sist vinter med sentrum innenfor prøveflata Registreringsskjema ved taksering, se vedlegg 1 for komplett skjema. Analyser og databehandling Dataene er bearbeidet på samme metode som etter beitetakseringen i 2009 og presentert etter samme mal. Dette for at man enkelt skal kunne sammenligne tallene. Vi har ikke hatt muligheten til eventuelle andre analyser av dataene fra Informasjonen om hvert enkelt bestand som er taksert og resultatene på bestandsnivå er vist i vedlegg 2. Det er brukt utregningsformelen som benyttes i Solbraametoden, som er vist i heftet «Veiledning om elgbeitetaksering» (Solbraa, 2005). Plantetetthet og tilgjengelig beite Planteantallet for ulike treslag er vist som gjennomsnittlig antall per dekar. Uttaksprosent Uttaksprosenten viser andelen skudd som er beitet av fjorårets skudd. Begrepet overbeiting er vagt og ikke konkret definert. Vi har som tidligere tatt utgangspunkt i Veiledning i elgbeitetaksering, Solbraa 2005, hvor en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå er brukt som grense for overbeiting. Ved uttaksprosent over 35 % blir plantenes produksjonsevne redusert. Ergo vil det i et bestand med overbeite være beitet mer enn 35% av siste års skuddproduksjon. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden er presentert i desimeter for de ulike treslaga. Forskjellen i høyde hos bjørk og ROS artene er normalt et resultat av ulikt beitepress over tid. 12

13 Fôrproduksjonen øker med økende høyde( Solbraa 2005). Beitepress, beitepotensialet og geografisk plassering Beitepresset ble satt til høyt beitepress når både furu og bjørk var overbeita, middels beitepress når furu eller bjørk var overbeita, og lavt beitepress når verken furu eller bjørk var overbeita. Beitetrykket på ROS kan brukes i vurderingen av beitepress, og man kunne trolig gjort dette i ROS er normalt hardt beitet og man velger derfor som regel å benytte furu og bjørk til denne vurderingen. Dette gjorde man i 2009, og har derfor valgt å gjøre dette også i Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det til sammen er mer enn 600 ROS + furu per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS + furu per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS + furu per daa. Man kan også benytte ROS for å beskrive beitepotensialet, men det er relativt liten tetthet av ROS innenfor Regionen, og man mener det derfor er mer fornuftig å benytte furu og bjørk som også utgjør mest fôr i mengde. Det er utarbeidet kart med bestandenes beliggenhet registrert med UTM koordinater, og det er utarbeidet kart som viser hvert enkelt bestand i forhold til beitepress, beitepotensiale, møkktetthet og tidligere års beite. Gjennomsnittstallene som presenteres for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med gjennomsnittlig 100 furu per da teller bare halvparten av et bestand med 200 furu/da for uttaksprosent, høyde, osv. Stammeskader For stammeskader på furu og gran har man registrert antall uten og med stammeskade, samt antall ødelagt. Dette er omregnet til en % fordeling av totalantallet trær i beitehøyde og >3 meter. Slik kan man vise andelen furu som ikke er skadet, har stammeskade eller ikke er utviklingsdyktig. Man har valgt å presentere dette samlet for Regionen og fordelt på kommunen. Resultater Samlet er det taksert 60 bestand, med totalt ca 1800 prøveflater. Disse bestandene dekker det samme området som ble taksert i 2009, men dekker et noe større område enn det som deltar i Regionen da det er 2 vald i Nord-Odal som ikke deltar i Regionen. Fordelingen av de 60 bestandene som er taksert er som følger, 19 i Nes, 21 i Eidsvoll, 6 i Sør-Odal og 14 i Nord- Odal. I gjennomsnitt har man taksert 30 prøveflater per bestand, men i enkelt bestand er det taksert en eller to prøveflater ekstra, mens det i andre er taksert noen færre enn 30. For enkelte bestand har man kun taksert deler av bestandet, da øvrige deler ikke har vært innenfor beitehøyde. Bestandene som er taksert varierer en del i størrelse, fra 2 til ca 150 dekar, og bør slik gi et godt gjennomsnitt av bestandsstørrelsen i området. Tilgjengelig beite Samlet er tilgangen på beite for elgen godt og hovedandelen av bestandene som er taksert har mellom furu og ROS i snitt per dekar(fig. 12.). Plantetettheten for furu er noe høyere i 2014 enn for 2009, med nå ca 220 furu/dekar. Antallet ROS er noe lavere i 2014 enn 13

14 Antall pr dekar for For bjørk er forskjellene små, og man har et gjennomsnitt på ca 400 planter/dekar, noe som gjør at bjørk er den største beiteplanten i antall. Gran har ca 150 planter/dekar. Den største forskjellen observeres for antallet møkkhauger som er registrert. I 2009 ble det registrert 20 møkkhauger/dekar, mens i 2014 ble det registrert litt i overkant av 9 møkkhauger/dekar. Denne utviklingen beskriver godt utviklingen i elgbestanden og samsvarer godt med utviklingen i sett elg materialet Plantetthet og møkk FURU GRAN BJØRK ROS MØKK/ha Figur 12. Gjennomsnittlig antall trær per dekar, fordelt på treslag og gjennomsnittlig antall møkkhauger per hektar for 2009 og Trehøyder Høydefordelingen for de ulike treslagene er vist i figur 13. Furu og bjørk hadde en høyere gjennomsnittshøyde i 2009 enn i 2014, mens høyden for ROS er økt i 2014 sammenlignet med Samlet er forskjellene i høyde relativt små mellom de to beitetakstene. Når man for 2014 har tatt med gran i grunnlaget, gir dette et komplett bilde av bestandssituasjonen. Samtidig peker det på at det er en god del av bestandene som er granbestand, og bestand hvor boniteten er relativt god da grana er i samme høyde som bjørka. Fordelingen i høyde er relativt normalfordelt sett fra et beiteperspektiv, da ROS artene er de klart mest ettertraktede og har lavest høyde. Høydeforskjellen på bjørk og ROS vil i hovedsak skyldes ulikt beitepress, da artene forøvrig skulle ha lik voksestrategi. 14

15 Figur 13. Lengdefordelingen på de ulike treslagene fordelt på 2009 og 2014, gran ble ikke registrert i Beiteuttak Utviklingen i beitepresset fra 2009 til 2014 har vært meget positivt. Fra at både furu og ROS artene var sterkt overbeitet i 2009, har man nå fått en kraftig bedring i situasjonen og ingen av treslagene er overbeitet samlet for Regionen i Beiteprosenten for de ulike treslagene er vist i figur 14. I 2009 hadde man et meget hardt overbeite på ROS arten (82%), mens det for 2014 var uttaksprosent på 18%. Dette er en meget stor endring. For furu hadde man i 2009 en uttaksprosent på 53%, mens man for 2014 hadde et uttak på 17%. Bjørk var den av artene som hadde minst beite i 2009 med 27%, mens bjørk i 2014 hadde et uttak på 16%. Sammenlignes eldre beite, som ble registrert i 2014, med registrereringene i 2009, ser man minst forskjell på bjørk, hvor eldre beite registrert i 2014 hadde uttak på 28%. Furu har 40% uttak for eldre beite, mens ROS har 62%. Dette beskriver utviklingen i beitepresset. 15

16 Figur 14. Beiteuttaket i Vorma Storsjøen i 2009, 2014 og eldre beite registrert i 2014 fordelt på furu, bjørk og ROS. Resultatene for de forskjellige områdene. Som under rapporten fra beitetakseringen i 2009 har vi sammenstilt dataene for områdene i de ulike kommunene innenfor Regionen. Dette for å kunne gjøre en kort sammenligning av resultatene. Det er svært viktig å huske på at bakgrunnsmaterialet fra de forskjellige kommunene er svært forskjellige, ved at det i Sør-Odal kun er taksert 6 bestand, mens det i Eidsvoll er taksert 21 bestand. Tilgjengelig beite Bjørk er den arten som er klart mest tallrik i alle områdene, men det er en noe forskjell mellom områdene(fig. 15.). Nord-Odal har klart mest bjørk med ca 470 per dekar, mens Sør- Odal har 330 bjørk/dekar. For furu skiller Nes seg ut med klart høyere antall furu per dekar enn de andre områdene med ca 310 furu/da. Sør-Odal skiller seg ut for furu med svært lite antall per dekar med kun ca 65 furu/da, Nord-Odal og Eidsvoll har ca 200 furu/da. For ROS skiller Nes seg ut med et svært lavt antall med bar 19 per dekar, de øvrige områdene har mellom ROS per dekar. Dette viser, som totaltallene for Regionen, at det er furu og bjørk som er hovedressursen for elgens beite. I tillegg viser variasjonen i mengde også noe bonitetsfordeling mellom områdene, og hvilke hovedtreslag som er representert i bestandene som er taksert. Det er svært liten forskjell i antallet gran per dekar mellom områdene, alle har fra gran/da. For møkkhauger er det klare forskjeller, Eidsvoll og Sør-Odal har ca 5 møkkhauger/da, mens Nord-Odal har 11 møkkhauger/da og Nes har nesten 14 møkkhauger/da. Sammenlignet med forrige takst er dette lavt, men tettheten av møkkhauger er nesten 3 ganger høyere i Nes enn i Sør-Odal. 16

17 Figur 15. Plantetetthet og møkkhauger fordelt på art og område i Vorma Storsjøen Plantehøyde Det er relativt små forskjeller mellom områdene i forhold til plantehøyde og man kan si at i perspektivet av beitepress, beitepreferanse og plantenes vekst, virker normalfordelt og viser det samme bilde som totaltallene. Forskjellene mellom områdene er vanskelig å beskrive, men tallen for hvert enkelt område følger hverandre bra. Sør-Odal og Nord-Odal har lavest ROS og bjørk(fig. 16.). På furu skiller det ca 3 dm mellom Sør-Odal og Eidsvoll og Nord-Odal. For gran er det tilnærmet lik høyde for alle områdene og grana er planten med størst gjennomsnittshøyde. Figur 16. Plantehøyde fordelt på art og område i Vorma Storsjøen

18 Beiteuttak og beitegrad Beituttaket for de forskjellige områdene viser noen forskjeller, men samlet er det relativt lite variasjon(fig. 17.). Det er klart beitegraden for ROS i Nes som skiller seg ut, sammenlignet med de andre områdene er den svært høy med 58%, men sett i sammenheng med tettheten av ROS i Nes kan dette virke sannsynlig da det er registrert en svært lav tetthet av ROS her. Nes har også størst beiteuttak for bjørk og furu, men her er forskjellene små. Nes hadde også størst tetthet av møkkhauger og antall furu/da, noe som kan forklare noe av forskjellen her. Da det er så små forskjeller mellom områdene totalt er det lite som tyder på at det er store forskjeller i elgbestanden i området. Generelt er det uvanlig liten forskjell på beitetrykket på de ulike artene da vi vet at ROS er langt mer ettertraktet enn de øvrige og at forekomsten av ROS er langt lavere enn de øvrige. Figur 17. Beiteuttak fordelt på art og område i Vorma Storsjøen Eldre/tidligere beite Registreringen for tidligere beite viser noen ulikheter mellom områdene, men situasjonen er mye like situasjonen for beiteuttak siste år. ROS har det klart høyeste beitetrykket og for alle områdene er ROS overbeitet. I Nes er tidligere beiteuttak på 77%, mens det i Eidsvoll og Nord-Odal er ca 60%. Nes har hatt det høyeste beitet på furu også med 48% beiteuttak, men de andre områdene har ikke overbeite av furu. For bjørk har Sør-Odal høyest beiteuttak med 36%. 18

19 Figur 18. Eldre/tidligere beiteuttak fordelt på område i Vorma Storsjøen. Stammeskader på furu og gran. Samlet for Regionen er 32% av furua uskadet, mens ca 46% er stammeskadet og 22% ikke utviklingsdyktig(fig. 19.), samlet er altså 68% av furua stammeskadet eller ikke utviklingsdyktig. Fordelt på områdene har Nord-Odal en noe høyere andel uskadd furu med over 40%, mens de 3 andre kommunen har lik andel uskadd med ca 30%. For andelen med stammeskader skiller Eidsvoll og Nes seg ut med ca 60% av furua med stamme skader, mens Sør-Odal skiller seg ut med størst andel ikke utviklingsdyktige trær. Det er også viktig å si at det er stor lokal variasjon i andelen med stammeskader og det er en del variasjon i omfanget av stammeskadene. Figur 19. Stammeskader på furu samlet og fordelt på område i Vorma Storsjøen Andelen gran med stammeskade er lav samlet sett for Regionen (9%), men det er noen forskjeller(fig 20.). I Sør-Odal har man tilnærmet null stammeskader på gran, Nes har 3%, 19

20 Nord-Odal har 9% og Eidsvoll har mest stammeskader på gran med 16%. Forskjellene her skyldes også lokale forhold innad i kommunen, hvor det spesielt i Eidsvoll var noen enkeltbestand i nordvest som dro opp snittet veldig, og skilte seg klart ut med en veldig høy andel med stammeskade. Figur 20. Stammeskader på gran samlet for Region og fordelt på område i Vorma Storsjøen Sammenligning med andre områder Denne typen beitetaksering er ikke gjort tidligere, men våren 2014 ble det i tillegg til beitetakseringen i Vorma Storsjøen elgregion utført elgbeitetaksering etter ny mal i Sør-Odal og Nord-Odal kommune av UAØ. I tillegg har Mjøsen gjennomført beitetaksering i Stange kommune etter ny mal. Tallene for Stange er gitt pers.med. K. O. Moren, Mjøsen Skog. Man kan sammenligne den med beitetakseringene som er gjort etter Solbraa metoden på de fleste parameterne, men siden dette ble gjort grundig i rapporten i 2009 og utviklingen innenfor Regionen og de andre områdene som er taksert har vist stor bedring har vi valgt kun knytte noen kommentarer med områdene med like beitetaksering i Gjennomsnittlig planteantall varierer noe mellom områdene, men samlet er det relativt små forskjeller(fig. 16.). Tettheten av furu er størst i Vorma Storsjøen med ca 220 furu/da, men ingen av områdene har under 160 furu/da i gjennomsnitt. For bjørk skiller Sør-Odal seg klart ut med ca 530 bjørk/da, mens Stange kun har 216 bjørk/da. ROS er klart den minst tallrike gruppen med mellom 48(Stange) og 65(Nord-Odal) planet/da. Det er klart at treantallet vil variere med boniteten og slik beskrives boniteten noe gjennom treantallet. Vi har ikke hatt tilgang på antallet møkkhauger som er registrert i Stange, men for Vorma Storsjøen elgregion, Sør-Odal og Nord-Odal er det svært liten forskjell i antallet møkkhauger som er registrert, ca 9 møkkhauger/da. 20

21 Figur 16. Plantetetthet og møkkhauger fordelt på art og områder beitetaksert i Det gjennomsnittlige beiteuttaket for områdene som er taksert er vist i figur 17. For furu er det veldig små forskjeller og alle områdene har mellom 14%(Nord-Odal) og 21%(Sør-Odal) i beiteuttak. for bjørk skiller Stange seg ut med kun 4% i beiteuttak, mens de andre områdene har ca 15% i beiteuttak på bjørk. For ROS er forskjellen mellom områdene langt større, og her skiller Sør-Odal seg ut med det klart største beiteuttaket med 53%. De øvrige områdene har ikke overbeite på ROS, men det er noe forskjell. Stange har lavest beitetrykk på ROS med kun 13%. Figur 17. Gjennomsnittlig beiteuttak fordelt på art og områder beitetaksert i

22 Kart 1. Beitepresset vist for takserte bestand. Grønn, hverken furu eller bjørk overbeitet, blåfuru eller bjørk overbeitet, rød både furu og bjørk overbeitet. 22

23 2. Tilgjengelig beite eller beitepotensialet. Grønn > 600 furu og ROS per daa, blå furu og ROS per daa, rød - < 200 furu og ROS per daa. 23

24 3. Gjennomsnittlig antall møkkhauger per dekar for takserte bestand. Grønn <10 møkkehauger/da, blå møkkhauger per daa, rød >30 møkkhauger per dekar. 24

25 4. Beitepresset for eldre/tidligere beite vist for takserte bestand. Grønn, hverken furu eller bjørk overbeitet, blå- furu eller bjørk overbeitet, rød både furu og bjørk overbeitet. 25

26 Diskusjon Det var 3 stk som gjennomført feltarbeidet og vi brukte noe tid på å kalkulere oss felles i forhold til beitegrad. Vi diskuterte også dette gjennom feltarbeidet og mener derfor vi har gjort de samme vurderingene. Feltarbeidet ble gjort over noe tid, noe som skyldtes utfordringer i forhold til å finne aktuelle bestand, noen bestand som var for høye og en del andre praktiske utfordringer. Selv om vi helst skulle ha sett at vi fikk gjennomført feltarbeidet over en kort periode ser vi i ettertid at dette har størst effekt i forhold til effektiviteten og gjennomføringen av feltarbeidet. Noe som selvfølgelig er viktig i et slikt prosjekt. I forhold til resultatene av beitetaksten tror vi ikke det har betydning for det som blir registrert. Det er nesten enklere å gjennomføre feltarbeidet når det er «museører» på bjørke enn når det ikke er noe lauv eller grønn vegetasjon. Man ser da veldig raskt hva som er beitet av skudd og det er enkelt å se et helhetsbilde for prøveflata. Vinteren 2013/2014 var en relativt lett vinter i forhold til lengde og snømengde, men under feltarbeidet kjørt vi på snø 19.5 i Nord Odal. Selv om vinteren samlet var lett, var det allikevel en del snø i enkelte områder. I tillegg var det relativt lite regn før våren kom slik at snøen lå en stund utover våren. I det samlede datamaterialet har vi valgt å utelate einer og andre treslag da dette utgjør en svært liten ressurs. I feltarbeidet er det registrert og man finner alt som er registrert i oversikten over dataene fra hvert enkelt bestand. Ny/revidert metode registrerer beitegrad i 10 klasser med direkte % og hvor beite av toppskudd ikke teller mer enn øvrig beite på planten. Men det er uttaket av total produksjon som registreres. Dette kan ha ført til at man har fått en lavere beitegrad med årets registrering enn man ville gjort tidligere da man karakteriserte beite av toppskudd som hardt beite. Spesielt på ROS artene vil dette kunne ha gitt utslag. Samtidig er det viktig å understreke at vi som har gjort feltarbeidet mener vårt inntrykk av beitepresset passer godt overens med svarene vi har fått selv om dette kun vil være en subjektiv oppfattelse. Denne endringen i registrering av beitegrad kan også være noe av årsaken til at der er relativt like beitegrader samlet for furu, bjørk og ROS og man skulle normalt tro at forskjellene i beitetrykk var større. Hele årsaken til dette er usikker, men sammenlignet med beitetaksten som er gjort i Stange i 2014 har man også de samme resultatene. Siden man registrer et maks 20 trær per art innenfor prøveflaten vil dette kunne føre til at antallet bjørk i virkeligheten er høyere enn beregnet i enkelt bestand. Da man under feltarbeidet erfarte at det var enkeltbestand med svært høy tetthet av bjørk. Bakgrunnen for at man ikke registrer antall over 20 er at man mener at det er maksimalt av hva som kunne produseres. Utdrag fra Beitetaksering for elg, Grindstad «Universitetet for miljø- og biovitenskap anbefaler i en av sine rapporter: Rapport fra skogforskningen Supplement 5; Nersten, Eide, Veidahl (1998) et treantall på 240 planter/daa uavhengig av treslag og bonitet, ettersom dette gir maksimal verdiproduksjon. Dette forteller oss at et minimum plantetall ved slutthogst må være uskadde trær avhengig av bonitet. Videre bør det totale plantetallet i hkl II minimum være om lag 200 planter per daa. Dette er de rent skogfaglige vurderingene. For å optimalisere elgbeitet bør plantetallet være betydelig høyere, opp mot 600 planter/daa (Skogforsk 2013, Rätt skogsskötsel kan ge färre älgskador) og først reduseres etter at bestandet har vokst ut av elgens beitehøyde. Det vil gi mer beite til elgen og større sikkerhet for en vellykket foryngelse med tanke på framtidig skogproduksjon.» 26

27 Eldre/tidligere beite blir en vurdering av utviklingen i beite 2-3 siste vintrene. Sammen med registreringen for sist vinter vil den kunne gi et godt bilde av utviklingen frem til i dag. Det vil kunne være vanskelig å si hva som er 3 eller 4 år gammelt, spesielt ved hardt beite, og hvilke konsekvenser beitet har gitt treet. Slik at dette vil ikke gi et eksakt bilde, men det vil beskrive utviklingen for perioden. Stammeskader gir store tap og kun en kort periode med for mye elg kan gi store konsekvenser for enkeltbestand og enkelt grunneiere. Noe av forskjellen på andelen stammeskader på gran mellom arbeidet til UAØ i Vorma Storsjøen, Nord-Odal og Sør-Odal og arbeidet til Mjøsen i Stange kan være at man i Stange forsøkte å kun registrere skader forårsaket av beite. Da det ikke er gjort registreringer på dette med stammeskader tidligere er det vanskelig å kunne sammenligne og si noe om hva man kan regne som normalt. Siden man heller ikke har data fra områder hvor det har vært veldig lite beite er det også vanskelig å si noe om hva man kan regne som en normal i forhold til andre skader som for eksempel snøbrekk osv. Det som er tydelig er at det ikke er særlig variasjon mellom det som er registrert i Vorma Storsjøen, Nord-Odal, Sør-Odal og Stange noe som tyder på at bilde for dette området iallefall er relativt likt. Når UAØ har registrert antallet ikke utviklingsdyktige kan dette vil dette være en subjektiv vurdering av hver enkelt taksator og det vil også være et spenn i hva man regner som stammeskadd, men utviklingsdyktig. Derfor kan man si at andelen stammeskadd og ikke utviklingsdyktig inngår i samme gruppe, men vi mener det vil være interessant med en registrering av hva som faktisk er ødelagt selv om dette blir en detalj. Uansett mener vi registreringen av stammeskader er meget viktig og konkret beskriver bestandene som blir taksert i forhold til fremtidsbestandet man vil få. Det tidligere harde beitet kommer tydelig frem gjennom registreringen av stammeskader på furu og gran. I furu ser man at konsekvensene av det harde beitepresset har ført til at det er en høy andel furu som i dag har stammeskader. Mange av disse vil trolig kunne tas ut av bestandet enten ved ungskogpleie eller tynning, men det er nok enkelt bestand hvor man vil ha med furu som er stammeskadd i rotstokken helt til sluttavvirkning. Utfordringene med stammeskadene viser at det gjennom skogbruket vil være viktig å ha fokus på dette temaet fremover slik at man kan skjøtte betsandet best mulig. Det er ikke her gjort noen direkte beregninger av kostandene ved de stammeskadene man har vist, men det er uten tvil betydelige kostnader forbundet med det. Det avgjørende vil jo være i hvor stor grad man får rettet opp dette gjennom ungskogpleie og ev tynning. Når disse dataene nå finnes og man vil få nye data fremover vil det være interessant om man kan gjøre mer eksakte beregninger eller modeller av økonomiske konsekvensene ved stammeskadene man har. Generelt vil vi si det er viktig å tenke elgbeite gjennom hele skogskjøtselen, slik man bør tenke foryngelse før man sluttavvirker. Med dagens beitesituasjon og en elgbestand som holdes på dagens nivå vil man ha gode muligheter for å kunne forynge tette furubestander, dette vil kunne gi mye elgbeite og man kan fortsatt få opp gode furubestander med tilstrekkelig treantall. Ungskogpleien er også et viktig tema i elgbeite diskusjonen og det ble observert flere ganger under taksten at man kapper ned mye unødvendig under ungskogpleien. Mange av plantene som er hardt beitet vil ikke utgjøre noen konkurranse for gjenstående bestand uansett pga at de er så tilbakesatt av beitet, eller man kan skape gode beiteplanter gjennom å kappe i knehøyde. Da vil plantene buske seg og gi mye elgbeite. I tillegg vil disse plantene som er beitet eller skadet være mer attraktive som beite enn friske planter pga at de vil produsere mindre antibeitestoffer for å ta igjen det tapte og dermed vil de være mer smakelige. 27

28 Konklusjoner og anbefalinger Tilgangen på vinterbeite i Regionen er god, gjennom furu og bjørk. Det er noen lokale forskjeller og tilgangen virker noe større i vest enn øst. Samlet er tilgangen på ROS middels, med en del variasjon i Regionen, men i volum vil ikke disse artene utgjøre særlig mengde totalt i fôrtilgangen. Det er samlet en høy tetthet av granbestand og det vil være viktig å ha fokus på elgbeite gjennom skogbrukstiltakene for å skape en optimal beitesituasjon og beitetilgang. Det er stor bedring i beitesituasjonen innenfor Regionen og ingen av artene er overbeitet for siste vinters beite totalt for Regionen. For delområdene er det kun ROS i Nes som er overbeitet. Registreringen av eldre/tidligere beite viser også at situasjonen er bedret. Samlet er det ikke store forskjeller mellom de ulike områdene i Regionen, men det virker til at det er noe høyere beitepress i sør enn i nord. Beiteskadene fra hjort virker svært små totalt for Regionen og det er registrert veldig liten forekomst av hjortemøkk under beitetakseringen. For noen enkeltbestand spesielt nord i Eidsvoll er det en del beiteskader på gran og som har ført til en del stammeskader på grana i disse bestandene. Denne beitingen er det naturlig å knytte til hjortebeite. Registreringen av stammeskader på gran og furu viser at man har en del skader på furu. For furu vil de fleste bestandene kunne rettes opp i avstandsregulering og tynning. Men det vil være flere bestand som vil ha igjen trær med stammeskade ved sluttavvirkning og optimal tetthet. For gran er det svært liten forekomst av stammeskader med unntak av nevnte enkeltbestand. Dette viser at tiltakene som ble gjort etter beitetaksten i 2009 har gitt ønskede resultater, og det er en betydelig mindre del av tilgjengelig beite som tas i ut nå enn tidligere. Det er tydelig at elgbestanden er redusert både gjennom dataene fra sett elg, men også gjennom registreringen av antallet møkkhauger per dekar under beitetakseringen. Anbefaling Det anbefales at elgbestanden stabiliseres på dagens nivå for kommende 5 års periode, og at det gjennomføres en ny beitetaksering da. Dette for at beitene skal kunne restitueres, mengden ROS økes og man skal kunne øke den totale fôrtilgangen. Man bør ha fokus på dyrene som er igjen i bestanden etter jakt, og at man der har en god bestand med eldre og store produksjonsdyr som kan gi optimal produksjon. Samlet bør man kunne håpe at dette vil gi resultater i forhold til økt produksjon i elgstammen, og at uttaket slik kan økes over tid, selv om elgbestanden holdes stabil. Det vil være viktig at man tenker på elgens beitetilgang gjennom skogskjøtselen og med dagens beitepress vil det anbefales at man satser på avvirkning av furu og etablering av tette furuforyngelser med god beitetilgang for kommende år. Dette vil kunne gi godt beite om noen år og slik grunnlag for en mulig økt elgbestand, samtidig med gode foryngelser med grunnlag for produksjon av kvalitets virke. 28

29 Referanser - Daltorp, J., Svae, P. S. & Toverud, Ø Elgforvaltning i ulverevir? Hjorteviltet 2013, fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr, s ISSN: Gangsei, L. E., Libjå, L. E. Nylende, A. E Elgbeitetaksering Vorma-Storsjøen Elgregion Faun rapport Grindstad, J. P Beitetaksering for elg, Glommen Skog. - Solbraa, K., Veiledning i Elgbeitetaksering. Skogbrukets Kursinstitutt. - Moren, Kent Ove. Pers. med Nøkkeltall beitetakst Stange kommune

30 Hjort Elg beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm Over 3 m totalt ant 0,51-3,0m antall gammelt beite endret stammeform antall med beite/barkgnag siste år Høyde dm Antall over 3 m Ant. Utvikl.dykt. M. stammeskade >0,51 Ant. U. st.skade >0,51 Ant <0,51m totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm Antall over 3 m Ikke utviklingsdyktig Ant. Utvikl.dykt. M. stammeskade >0,51 Ant. U. st.skade >0,51 Ant <0,51m totalt ant 0,51-3,0m Prøveflater Vedlegg 1. Beitetakseringsskjema 2014 Område/kommune Feltskjema beitetaksering for elg Skjema nr Kommentar Koordinater Bestandsnr. Hoh: Areal i daa Bonitet Veg type Høyde hovedtreslag Snødybde sist vinter Foryngelsesmetode Forband Skjema nr. Reg. av JD Dato og år FURU GRAN BJØRK ROS rogn osp selje ANDRE: MØKK SUM Veid h/b Middel (ant/daa) 30

31 Hjort antall gammelt beite endret stammeform antall med beite/barkgnag siste år Elg beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm Over 3 m totalt ant 0,51-3,0m Høyde dm Antall over 3 m Ant. Utvikl.dykt. M. stamme-skade >0,51 Ant. U. st.skade >0,51 Ant <0,51m totalt ant 0,51-3,0m beite % gaml beite% sist vinter Høyde dm Antall over 3 m Ikke utviklingsdyktig Ant. Utvikl.dykt. M. stammeskade >0,51 Ant. U. st.skade >0,51 Ant <0,51m Antall i beitehøyde Vedlegg 2. Detaljinformasjon per bestand. Furu Gran Bjørk ROS Andre Møkk Kommune Grunneier UTM Øst UTM Nord 1 Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll eidsvoll øst Eidsvoll Eid Alm Eidsvoll Eid Alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll Eid alm Eidsvoll HHH Eidsvoll HHH Eidsvoll HHH Eidsvoll HHH Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda Nes Skogbygda reserve