Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012

Transkript

1 UTiNA Rapport Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 En taksering av beitet i de viktigste vinterbeiteområdene. Oppdragsgiver: Meråker kommune Reidun Gomo

2 1. Forord På oppdrag fra Meråker kommune har UTiNA AS våren og forsommeren 2012 taksert vinterbeitet for elg i det som regnes som det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Meråker. Arbeidet med elgbeitetakst ble satt i gang etter at det de senere årene har kommet bekymringsmeldinger fra skogeiere og jegere om beitesituasjonen i kommunen. Sett elg - tallene i kommunen har de siste årene økt, og fellingsprosenten var i 2011 på hele 100 %. Meraker Brug er en stor grunneier i Meråker. De er grunneier på ca. 95 % av arealet i kommunen. Meraker Brug har et bestandsplansamarbeid med Grunneierlaget i Meråker, og de har til sammen et totalt tellende areal for elgjakt på daa. Totalt tellende areal for elg i kommunen er daa. Det ble i 2011 felt 143 elg i ordinær jakt. Det er ikke utarbeidet en kommunal strategi for elgforvaltningen i Meråker kommune. Feltarbeidet ble utført av Bodil Bakken og Dag H. Karlsen, og rapporten er skrevet av Reidun Gomo. Takk til Tore Horten, Meråker kommune, for hjelp med kartmateriale i forkant av takseringsarbeidet og utarbeidelse av kart til sluttrapporten. Alle bildene i rapporten er tatt av Dag H. Karlsen. 2

3 1. Forord Sammendrag Innledning Målsetting og bakgrunn Prosjektorganisering Områdebeskrivelse Metode Takstmetode Prøveflater Registreringer Presentasjon av resultatene Materiale Resultater Beitegrad og beiteuttak Skadegrad for gran og furu Beiteuttak prosentvis framstilling for hele kommunen Geografisk inndeling Gudå - Meråker Midtre Kopperå - Teveldalen Torsbjørka vest Torsbjørka øst Røssåsen Registrerte møkkhauger Diskusjon Resultater Metodikk Konklusjon og anbefalinger Litteraturliste

4 2. Sammendrag For å få en oversikt over beitetilstanden i de viktigste vinterbeiteområdene i Meråker, ble det våren 2012 gjennomført en elgbeitetakst. Beitetrykket ble registrert på ROS-artene (rogn, osp og selje), bjørk og furu og skadeklasse ble registrert på gran og furu. Metoden som ble brukt er utarbeidet av Knut Solbraa og Skogbrukets Kursinstitutt (2008). Etter utvelgelse og trekking ble totalt 35 bestand i hogstklasse 2 oppsøkt og taksert. I hvert bestand ble det lagt ut et forband med prøveflater på 12,5 m2. Totalt ble prøveflater og trær vurdert ut fra metodikken. Totalt taksert areal er 14,6 daa. Resultatene viser et beitetrykk på 57 % på furu, 17 % på bjørk og 83 % på ROS-artene. For et takstområde vil et middeltall på 60 % innebære at rundt halvparten av plantene er beitet mer enn de tåler. Totalt for hele kommunen viser resultatene at 37 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 er ødelagt eller skadd. I deler av kommunen, som Torsbjørka øst, er 48 % av takserte granplanter ødelagt eller skadd. For furu er 78 % av totalt takserte furuplanter ødelagt eller skadd. Elgbeitetaksten i Meråker våren 2012 gir et klart bilde av at vinterbeiteuttaket på ROSartene og furu ligger over bærekraftig nivå. Taksten viser også et skadebilde på gran og furu som er langt større enn det man har vært klar over. Ulike tiltak bør vurderes for å få et mer balansert forhold mellom beitetilgang og vinterstamme av elg. 4

5 Antall/prosent 3. Innledning 3.1 Målsetting og bakgrunn Målsetningen med å få gjennomført en elgbeitetakst i Meråker er å få en status i beitesituasjonen på elgens mest prefererte beitearter i kommunen. I tillegg er det ønskelig å få dokumentert skadeomfanget på gran i plantefelt i hogstklasse 2. Bakgrunnen for at man nå har valgt å gjennomføre en taksering av vinterbeitet for elg i Meråker, er at det har kommet flere signaler fra jegere, grunneiere og andre som ferdes i skogen om at elgbeitet i kommunen er hardt belastet. Det har også kommet opplysninger om at elgen i større grad beiter på gran, som i utgangspunktet ikke skal være en preferert beiteart for elgen. Det har også vært tydelig at beitetrykket på de artene som elgen foretrekker vinterstid har vært for høyt. Avskytingen i kommunen har totalt sett steget i løpet av den siste 10-årsperioden, og som det går fram av figur 1 ser vi at fellingsprosenten har vært svært høy de siste seks årene, i 2011 hele 100 %. I tillegg er 185 elg påkjørt på vei eller jernbane i Meråker fra 2007 og fram til i dag. Tildelt og felt elg i Meråker Tildelt Felt Fellingsprosent Figur 1. Tildelt og felt elg i Meråker i perioden Tall for felt elg og fellingsprosent for 2005 har ikke vært mulig å finne. Vinterbeiteområdene i Meråker er viktig for elg i regionen. Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag, Bindal og Rissa (NINA Rapport 588) viste at 60 % av de elgene som ble merket i Meråker trakk til Sverige. Denne elgen har vinteropphold i Meråker og befinner seg i Sverige under de ordinære jakttidene for elg. Det betyr at det er ikke bare de forvaltningsgrepene for elgstammen man gjør i Meråker som har betydning for belastningen av vinterbeitet. Det har de siste årene kommet flere meldinger til kommunal viltmyndighet om funn av døde elger i kommunen. Et av dyrene som ble funnet våren 2012 ble send til 5

6 Sett kalv pr. kalveku Vekt Veteriærinstituttet i Trondheim, der det ble slått fast at underernæring var dødsårsak. Det er funnet ytterligere to kalver i Meråker våren 2012 som sannsynligvis har samme dødsårsak. Slaktevektene for felt elg i Meråker i perioden (figur 2) viser ingen klar trend for slaktevektene, men det kan se ut som om gjennomsnittsvektene går noe ned. At kalvevektene var særlig lave siste jaktår kan skyldes tilfeldigheter, ettersom utvalget er så lite at små enkeltindivid kan gjøre store utslag. 250 Slaktevekter Hokalv Hannkalv Hodyr 1,5 år Hanndyr 1,5 år Hodyr eldre Hanndyr eldre Figur 2. Slaktevekter for felt elg i Meråker i perioden I denne sammenhengen ville det vært interessant å se på slaktevekter lenger tilbake, men det har ikke vært mulig å framskaffe informasjon om dette. Tvillingkalvraten (sett kalv pr. kalveku) i Meråker lå i 2011 på 1,21 kalv pr. kalveku. De siste årene har tvillingkalvraten variert, men man kan se en nedadgående trend (se figur 3). Dette kan være et tegn på at kondisjonen i elgstammen er på vei ned. 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 1 Sett kalv pr. kalveku, Meråker Sett kalv pr. kalveku Figur 3. Sett kalv pr. kalveku i Meråker i perioden

7 For å få en best mulig elgforvaltning er det ønskelig å ha oversikt over elgens vinterbeitetilgang og beiteutnyttelse. Særlig i områder der elgbestandens størrelse ligger like under eller over områdets beiteevne, er det viktig å holde øye med beitegrunnlaget og dets utvikling. En systematisk og pålitelig taksering av beitebelastning og beiteskader kan derfor være til god hjelp i elgforvaltningen. 3.2 Prosjektorganisering Meråker kommune har vært ansvarlig for prosjektet. Prosjektet er finansiert av tilskudd fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Meråker kommune, Meraker Brug og Grunneierlaget i Meråker. 4. Områdebeskrivelse Meråker kommune er en innlandskommune som grenser mot Sverige sørøst i Nord- Trøndelag. Hoveddalføret med Stjørdalselva og Meråker sentrum strekker seg fra vest mot øst, og deler kommunen i 2 med høyereliggende skogområder og fjell på både nordog sørsiden. De sentrale områdene i kommunen, med blant annet Meråker sentrum, ligger i undersøkelsesområdet. I tillegg går både E14 og jernbanen gjennom området. Hoveddelen av undersøkelsesområdet består av skog, der gran i all hovedsak er hovedtreslaget. I tillegg til at hoveddalføret går gjennom området, går også dalføret Torsbjørkdalen gjennom området i nord-sør retning. 5. Metode 5.1 Takstmetode I arbeidet med å få fram en elgbeitetakst i Meråker er det brukt en metodikk utarbeidet av Knut Solbraa og Skogbrukets Kursinstitutt. Takstmetoden er utviklet ved bruk under forskjellige forhold, blant annet i prosjektene Elg-Skog-Samfunn på 1980-tallet og Elg- Skog i Nord-Trøndelag. De registreringene som er gjort gjør det mulig å si noe om beitetrykket på elgens viktigste vinterbeitearter. Bodil Bakken i arbeid i felt. Martine (5 mnd) er med. 7

8 5.2 Prøveflater I et samarbeid mellom Meråker kommune og Utina AS ble takstområdet i kommunen avgrenset. Det var enighet om å konsentrere seg om de områdene i kommunen man antok har størst beitetrykk av elg i vinterhalvåret. Det ble derfor i hovedsak satt en grense på 400 moh. Denne avgrensningen ble utvidet til 500 moh. i sørlig del av kommunen, dvs. områdene innerst i Torsbjørkdalen. Gamle Stordalsveg danner grense langs Røssåsen fram til den er på høyde med Øyan i Stordalen. I vest ble grensen for takstområde satt ved Bitbekken i Gudå. Kart som viser avgrensningen av undersøkelsesområdet. Videre ble takstområdet delt inn i rutenettet fra den topografiske kartserien i Norge. Totalt ble området delt inn i 121 ruter, og blant disse ble 35 ruter trukket tilfeldig ut. Det ble skrevet ut ortofotokart av samtlige 35 ruter, og ut fra kartet ble et tilfeldig bestand i antatt hogstklasse 2 trukket ut. Det ble også trukket reserveruter. 8

9 Arealene på de uttrukne bestandene ble målt opp digitalt, og ut fra størrelsen på arealet ble avstanden mellom takstlinjer og prøveflateavstand bestemt. Det skal som hovedregel legges ut mellom 30 og 35 prøveflater i hvert bestand. I henhold til takstmetodens metodikk er det lagt ut en veileding som forslag til prøveflateforband: Bestandsareal Avstand mellom takstlinjer Avstand mellom prøveflater 5 daa 15 meter 10 meter 10 daa 20 meter 15 meter 15 daa 25 meter 20 meter 20 daa 35 meter 20 meter 25 daa 35 meter 25 meter 30 daa 35 meter 30 meter 35 daa 35 meter 35 meter 40 daa 40 meter 35 meter 45 daa 40 meter 35 meter 50 daa 40 meter 40 meter 55 daa 45 meter 40 meter 60 daa 50 meter 40 meter Tabell 1. Prøveflateavstand og avstand mellom takstlinjer ut fra bestandsareal. Takstlinjen siktes først langs en skogkant, som regel den lengste og stilles inn på et speilkompass. Speilkompass brukes både til å sikte ut de parallelle takstlinjene og til å måle ut de rette vinklene ved overgang mellom takstlinjer. 5.3 Registreringer Skjemaet som ble brukt i registreringen er utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt (se vedlegg 1). I dette skjemaet er det i tillegg til registrering av beitegrad på de prefererte beiteplantene, åpnet for å registrere fordeling mellom uskadde, skadde og ødelagte bartreplanter. Ut fra disse resultatene kan man regne seg fram til tapt virkesproduksjon som følge av elgbeite. I felt var kompass og GPS viktige hjelpemidler. 9

10 I vår takst har det blitt utført arbeid på de mest foretrukne beiteplantene: Furu og ROSartene (rogn, osp og selje). I tillegg er beitetrykket på bjørk taksert. På prøveflatene ble antall planter mellom 0,51 og 3,0 meter registrert, ettersom det er det høydelaget på plantene som elgen beiter i størst grad om vinteren. Beitegraden på plantene ble så registrert i følgende 4 klasser: Beitegrad 1 Ingen eller ubetydelig beiting: 0-17 % av skuddene har beitemerker. Beitegrad 2 Rundt 1/3 av skuddene er beitet: % av skuddene har beitemerker. Beitegrad 3 Rundt 2/3 av skuddene er beitet: % av skuddene har beitemerker. Beitegrad 4 Nær 100 % av skuddene er beitet: % av skuddene har beitemerker. Det er viktig å merke seg at det kun er beiting fra siste vinter som registreres. I tillegg er det registrert skadeklasse for gran og furu i hogstklasse 2. Plantene deles inn i 3 skadeklasser: ødelagte, skadde og uskadde planter, og definisjonen på disse er: Ødelagte planter plantene er døde pga. beiting eller er så sterkt skadd at de ikke har skudd som kan overta som ny topp. Det skal meget store skader til for at en levende plante skal tas med her. Skadde planter plantene kan utvikle seg til trær, men har avrevet topp, barkgnag på mer enn 25 % av stammens omkrets eller et bartap på mer enn 60 %. Både tidligere og siste års beiting regnes med, og skadene vurderes for det året beitingen var hardest ikke nødvendigvis det siste. Uskadde planter resten av plantene i denne høydeklassen for vedkommende treslag. 5.4 Presentasjon av resultatene Det antas at hver enkelt beiteplante tåler at rundt 60 % av årsskuddene er beitet før produksjonen synker kommende år. Engangs beiting kan være sterkere enn et jevnt beitetrykk fra år til år. Elgene beiter ikke likt på alle planter av samme art. I de fleste tilfeller finnes hardt beitede planter også der gjennomsnittlig beitetrykk er lavt og motsatt. Hvis vi setter grensen for høyeste gjennomsnittlige beiteuttak på 60 %, vil halvparten av plantene tas så hardt at de etter hvert slutter å vokse. Dette vil ødelegge beitemulighetene. Basert på modellering er det anbefalt at gjennomsnittlig beitetrykk på gode beiteplanter, som rogn, osp og selje ikke bør være høyere enn %. 10

11 For å gi en best mulig framstilling av beitesituasjonen i takstområdet, er resultatene presentert i figurer med følgende fargekoder: Grønn - < 30 % gjennomsnittlig beiteuttak Gul % gjennomsnittlig beiteuttak Orange % gjennomsnittlig beiteuttak Rød - > 60 % gjennomsnittlig beiteuttak Områder med grønn og gul farge ligger dermed innenfor den biologiske bæreevnen. Rød farge tilsier at minst halvparten av de registrerte beiteplantene i området er døende. 6. Materiale I perioden ble det lagt ut 1167 prøveflater i 35 uttrekte bestand. Til sammen ble planter/trær vurdert med hensyn på beiteskade. En stor overvekt av de undersøkte plantene var bjørk. TOTALT Bestand 35 Prøveflater Beitetrær (alle) Gran (0,51-3,0 m) Skadeklasse Furu (0,51-3,0 m) Skadeklasse 121 Furu (beitegrad) 121 Bjørk (beitegrad) ROS (beitegrad) Tabell 2. Tallmateriale fra takstarbeidet. Hver prøveflate utgjorde 12,5 m 2, og totalt taksert areal ble 14,6 daa. 11

12 Beiteuttak (%) 7. Resultater 7.1 Beitegrad og beiteuttak Beiteuttaket på de tre takserte treslagsgruppene furu, bjørk og ROS (rogn, osp og selje) kommer fram i figur 4. Beitegraden til furu er 2,7, noe som gir et beitetrykk på 57 %. Bjørk har et beitetrykk på 17 %, mens ROS-artene har et beitetrykk på 83 %. Beiteuttak Furu Bjørk ROS Treslag Figur 4. Beitetrykk på treslagene furu, bjørk og ROS-artene totalt for hele kommunen. Geografisk spredning av bestandene. Rød prikk viser bestand der beitetrykket er over et gitt bærekraftig nivå (40 %) og grønn prikk viser bestand der beitetrykket er på et bærekraftig nivå (under 40 %). 12

13 Hardt beitet selje Beitegrad Skadegrad for gran og furu Skadeklasseregistreringene for gran og furu viser at 63 % av registrerte granplanter i hogstklasse 2 er uskadd, mens 36 % er skadd og 1 % ødelagt. Totalt ble 2237 granplanter registrert og taksert. Skadebilde for gran i H.kl. 2 1 % 36 % 63 % Uskadd Skadd Ødelagt Figur 5. Skadebilde for gran i hogstklasse 2 totalt for hele kommunen. 13

14 Geografisk spredning av bestandene. Tallene viser % skadde og ødelagte granplanter i hogstklasse 2. Hardt beitet bjørk og gran. Øst for Fossvatna. 14

15 For furu i hogstklasse 2 er 22 % av plantene uskadd, 62 % skadd og 16 % ødelagt. Totalt ble 121 furuplanter registrert og taksert. Skadebilde for furu i H.kl % 22 % Uskadd Skadd Ødelagt 62 % Figur 6. Skadebilde for furu i hogstklasse 2 totalt for hele kommunen. 7.3 Beiteuttak prosentvis framstilling for hele kommunen. Ser man på beiteskadene i de 35 uttrekte bestandene, finner man at for furu har 20 % av bestandene et beitetrykk på 60 % eller mer, mens for bjørk har 11 % av bestandene et beitetrykk på 60 % eller mer. Dersom man legger til grunn at beitetrykket er på et bærekraftig nivå ved 40 % beitetrykk, er beitetrykket for furu på 28 % av bestandene over bærekraftig nivå, mens for bjørk har 17 % av bestandene et beitetrykk over bærekraftig nivå. Skadebilde for furu 20 % < 30 % 8 % % 8 % 64 % % > 60 % Skadebilde for bjørk 11 % 6 % < 30 % % 11 % % 72 % > 60 % Figur 7 og 8. Skadebilde for furu og bjørk, totalt for hele kommunen. 15

16 80 % Skadebilde for ROS 6 % 3 % 11 % < 30 % % % > 60 % Figur 9. Skadebilde for ROS-artene totalt for hele kommunen. For ROS-artene (rogn, osp og selje) har 91 % av bestandene et beitetrykk over det som regnes for et bærekraftig nivå (40 %). Det er kun 9 % av de uttrekte bestandene som har et registrert beitetrykk på bærekraftig nivå (40 % eller lavere). 7.4 Geografisk inndeling Ved framstillingen av resultatene har vi også valgt å gjøre en geografisk inndeling av områdene. Takstområdet er derfor delt inn i fire deler: Gudå - Meråker Midtre, Kopperå - Teveldalen, Torsbjørka vest og Torsbjørka øst - Røssåsen. Elva Torsbjørka er skillet mellom Torsbjørka vest og Torsbjørka øst Røssåsen. Det er beitetrykket på ROS-artene (rogn, osp og selje) og skader på gran i hogstklasse 2 som framstilles i resultatene med geografisk inndeling Gudå - Meråker Midtre 11 av de uttrekte bestandene ligger i området Gudå - Meråker midtre. ROS-artene. Gudå - Meråker Midtre 82 % 9 % 9 % < 30 % % % > 60 % Figur 10. Skadebilde for ROS-artene i området Meråker Midtre. Figuren viser at 82 % av bestandene har et beitetrykk på 60 % eller mer på ROS-artene. 16

17 Gran h.kl. 2. Gudå - Meråker Midtre 27 % 1 % 72 % Uskadd Skadd Ødelagt Figur 11. Skadebilde for gran i hogstklasse 2 i området Meråker Midtre. Figur 11 viser at 28 % av de takserte granplantene i hogstklasse 2 har skadeklasse skadd eller ødelagt Kopperå - Teveldalen 5 av de uttrekte bestandene ligger i området Kopperå. ROS-artene. Kopperå - Teveldalen 80 % 20 % < 30 % % % > 60 % Figur 12. Skadebilde for ROS-artene for området Kopperå. Gran h.kl. 2. Kopperå - Teveldalen 0 % 22 % 78 % Uskadd Skadd Ødelagt Figur 13. Skadebilde for gran i hogstklasse 2 for området Kopperå. Figur 13 viser at 22 % av de takserte granplantene i hogstklasse 2 har skadeklasse skadd eller ødelagt. 17

18 7.4.3 Torsbjørka vest 6 av de uttrekte bestandene ligger i området Torsbjørka vest. ROS-artene. Torsbjørka vest 83 % 17 % < 30 % % % > 60 % Figur 14. Skadebilde for ROS-artene for området Torsbjørka vest. Gran h.kl. 2. Torsbjørka vest 1 % Uskadd 42 % 57 % Skadd Ødelagt Figur 15. Skadebildet for gran i hogstklasse 2 for området Torsbjørka vest. Figur 15 viser at 43 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 har skadeklasse skadd eller ødelagt. Store beiteskader på gran. Torsbjørka vest. 18

19 7.4.4 Torsbjørka øst Røssåsen 13 av de uttrekte bestandene ligger i området Torsbjørka øst Røssåsen. ROS-artene. Torsbjørka øst - Røssåsen 77 % 7 % 8 % 8 % < 30 % % % > 60 % Figur 16. Skadebilde for ROS-artene i området Torsbjørka øst Røssåsen. Enkelte bjørkeplanter er svært hardt beitet. Fra Røssåsen. 19

20 Gran h. kl. 2. Torsbjørka øst - Røssåsen 2 % 46 % 52 % Uskadd Skadd Ødelagt Figur 17. Skadebilde for gran i hogstklasse 2 for området Torsbjørka øst Røssåsen. Figur 17 viser at 48 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 har skadeklasse skadd eller ødelagt. 7.5 Registrerte møkkhauger Det ble under takseringsarbeidet registrert totalt 52 gamle og 98 nye møkkhauger. 20

21 8. Diskusjon 8.1 Resultater Resultatene av det takseringsarbeidet som er gjort i Meråker våren 2012 viser at beitetrykket innenfor undersøkelsesområdet er så stort at det fører til nedsatt beiteproduksjon og betydelig skade på furu og gran. De fleste bestandene har et registrert beiteuttak på godt over 60 %, noe som indikerer at minst halvparten av plantene er beitet så hardt at de etter hvert vil slutte å vokse. Dette vil redusere bæreevnen for elgbestanden. Mindre beiteproduksjon pr. arealenhet kunne vært kompensert med et større beiteproduserende areal. En voksen elgku beiter ca 15 kilo kvist (friskvekt) pr døgn vinterstid, og elgens preferanser for hurtigvoksende lauvfellende treslag som vier, selje, rogn og osp er ikke tilfeldig. Proteininnhold, fordøyelighet og smak er viktige faktorer for elgens valg av beiteplanter. Fordøyeligheten er den andelen av fôrinntaket som elgen kan utnytte, i forhold til den andelen som går ut igjen som møkk. Vier, selje, rogn og osp er treslag med høyest fordøyelighet. Fordøyeligheten minker imidlertid med økende alder og kvistdiameter. Noen planter utvikler antibeitestoffer som i tillegg til å gi dårlig smak også reduserer fordøyeligheten. Bjørk reagerer på beite med å utvikle antibeitestoffer. Hardt beitet granplantefelt. Fra Torsbjørka vest. Når tilgangen på elgens prefererte vinterbeite blir mindre, vil dyret gå over til å beite på mindre attraktive treslag. Elgen har så stort spekter av beiteplanter at det tar lang tid før en overbeiting på viktige beitearter gir utslag i elgens kondisjon og fysiske tilstand. Men fordi vi har kunnskap om hva elgen naturlig foretrekker å beite, sier en nedbeiting av de mest attraktive vinterbeitene oss at situasjonen ikke lenger er optimal. Dyrene tvinges til å beite grovere kvist eller gå over til å beite planter som ikke gir like mye igjen i energiregnskapet. Det er flere steder i Meråker satt ut saltstein til elg. Det er vanskelig å si om dette har noe å si for beitetrykket i et område, og dette prosjektet tar ikke for seg den 21

22 problemstillingen. Det vil trolig kreve data fra et større område for å kunne si noe sikkert om dette. Våre resultater fra skadegradklassifisering viser at elgen som beiter i Meråker om vinteren i stor grad beiter gran. Dette er ikke en i utgangspunktet preferert beiteplante, og det kan være et tegn på at beitepresset på de prefererte artene har vært for høyt over tid. I enkelte deler av kommunen er 60 % av granplantene i bestandene i hogstklasse 2, skadet eller ødelagt. De samme områdene er blant de viktigste områdene for skogbruk i kommunen. Det ble gjort registrering av 52 gamle og 98 nye møkkhauger i registreringsarbeidet. Vi har i dag for lite materiale å sammenligne med, både fra samme område, men også fra andre områder, til å kunne dra noen slutninger om dette. Registreringen av møkkhauger er ikke spesielt tidkrevende, og ble derfor allikevel tatt med i vår registrering. 8.2 Metodikk Metodikken brukt i dette arbeidet er utviklet av Knut Solbraa og SKI (Skogbrukets kursinstitutt). Takstmetoden er utviklet ved bruk under forskjellige forhold fra midten av 1980-tallet og fram til i dag. Vi har i vårt i prosjekt valgt å taksere beitetrykket på de viktigste beiteartene; ROSartene (rogn, osp og selje), bjørk, furu og gran. På ROS-artene, bjørk og furu er beitegrad registrert, og for furu og gran er skadeklasse registrert. Metodikken åpner for å registrere skader på treslagsgruppa vier, men av hensyn til tidsbruk fant vi det hensiktsmessig å slå vier sammen med selje i gruppa med ROS-arter. Vi anså det ikke rasjonelt å bruke ressurser på å skille mellom selje- og vierartene. I arbeidet med å taksere vinterbeitet er vurderingen av beitegrad det klart vanskeligste. Hoveddelen av takseringsarbeidet var gjort før lauvet i årets vekstsesong var kommet helt ut. Taksering etter at årets skudd har kommet ut, kan lett gi en underestimering av beiteuttaket for sist vinter. Det kan også være vanskelig å bedømme hvor mange planter som vokser på hver prøveflate, da spesielt flere stammer av vier, selje og bjørk kan ha felles rot og dermed være samme tre. At man vurderer en gjennomsnittlig beitegrad for treslaget gjør imidlertid at feilkilden ved overestimering av antallet trær ikke blir så stor. 22

23 På enkelte prøveflater kan være vanskelig å fastslå riktig planteantall. Enkelte av de takserte bestandene kan i tillegg til elgbeite også ha vært innslag av storfebeite. Lengre tids storfebeite i utmark kan redusere tilgjengeligheten av lauvbeite vinterstid. Omfanget av storfebeite i denne sammenhengen anses imidlertid ikke å utgjøre en vesentlig betydning for resultatet i denne rapporten. Vinteren 2011/2012 var ikke spesielt snørik. Store deler av vinteren var det relativt lite snø, men på senvinteren kom det store snømengder. Totalt sett tror vi at snømengden i de mest brukte vinterbeiteområdene var relativt normal. Det ble under takseringen av elgbeitet i Meråker brukt 2 taksører. Dette kan være en feilkilde ettersom taksørens vurdering av beitegrad og skadeklasse kan være forskjellige. Den skjønnsmessige vurderingen av beitegrad er større enn ved vurderingen av skadeklasse. Taksørene har flere ganger under arbeidet, særlig i startfasen, møttes under arbeidet, for å samkjøre sin beitegradsvurdering. Oppsummeringen av resultatene viser at forskjellene i resultatene til de to taksørene er små, og det er ingen grunn til å tro at det er gjort store gjennomgående forskjeller i vurderingen av beitegrad og skadeklasse. 23

24 9. Konklusjon og anbefalinger Vår taksering av vinterbeitet for elg i Meråker våren 2012 viser med stor sikkerhet at beitetrykket på de mest prefererte beiteplantene er over bæreevnen. Dette medfører at produksjonen av godt vinterbeite for elgen reduseres. Dette kan blant annet medføre lavere produktivitet og økt vinterdødelighet i elgbestanden. I enkeltområder må man regne med at beitetrykket på gran i hogstklasse 2 er så høyt at foryngelse av skog med tilfredsstillende tetthet og kvalitet kan bli vanskelig. Når beitebelastningen er så stor som det kommer fram i vår rapport, bør belastningen av beitet reduseres. Dersom man ønsker å bevare utbredelse og fortsatt eksistens av de viktigste beiteartene, må dagens vinterstamme av elg ned. Tiltak for å øke produksjonen av vinterbeite bør også vurderes. Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa (NINA Rapport 588) viste at 60 % av de elgene som ble merket i Meråker trakk til Sverige. Denne elgen har vinteropphold i Meråker og befinner seg i Sverige under de ordinære jakttidene for elg. De resultatene som kom fram i denne rapporten, sammen med det som er kartlagt i vår beitetaksering burde danne grunnlag for ytterligere utredning og forskning på området og oppmuntre til samarbeid både regionalt i Trøndelag og over landegrensen mot Sverige. Enkelttrær beites svært hardt. Fra Torsbjørka vest. 24

25 10. Litteraturliste Elgbeitetaksering i Vorma Storsjøen Elgregion Faun rapport Elgbeitetaksering i Øvre Bardu Elgbeitetaksering på Ringerike Faun rapport Haagenrud, H Elgjakt. Aschehoug & Co, Oslo. Rolandsen, C. M., m.fl Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Sluttrapport. NINA Rapport 588. Solbraa, K Elg og skogbruk biologi, økonomi, beite, taksering, forvaltning. Solbraa, K Elgbeitetaksering. Veiledning og forslag til standard. Skogbrukets Kursinstitutt. Sæther, B-E. m.fl Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn. Norsk institutt for naturforskning. 25

26 Vedlegg 1 26

27 Vedlegg 2 Fortløpende nummerering av bestandene i undersøkelsesområdet. Se vedlegg 3 for registreringer i de forskjellige bestandene. 27

28 UTiNA Rapport A: Ant. levende og døde 0,51-3,0 m Antall med høyde 0,51-3,0 m B: Beitegrad (1, 2, 3 eller 4) Ant. Med Ant. over høyde 0,1- Antall Bestandsareal Prøve- Ant. 3 m. 0,5 m Uskadd Skadd Ødelagt Furu Bjørk ROS møkkhauger Taksator Dato (daa) flater G F G F G F G F G F A B A B A B Gml. Ny 1 Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Bodil Bakken Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken

29 A: Ant. levende og døde 0,51-3,0 m B: Beitegrad (1, 2, 3 eller 4) Antall med høyde 0,51-3,0 m Ant. Med høyde 0,1-0,5 m Uskadd Skadd Ødelagt Furu Bjørk ROS Ant. over Antall Bestandsareal Prøve- Ant. 3 m. møkkhauger Taksator Dato (daa) flater G F G F G F G F G F A B A B A B Gml. Ny 24 Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Dag H. Karlsen Bodil Bakken Dag H. Karlsen Bodil Bakken Bodil Bakken Dag H. Karlsen Bodil Bakken SUM