Faun rapport Elgbeitetaksering i Søndre Land 2013

Transkript

1 Faun rapport Elgbeitetaksering i Søndre Land 2013 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst driftsplanområde Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord På vegne av, vil undertegnede takke Søndre Land kommune ved Einar Struksnes og de respektive viltlag, for oppdraget med å sammenfatte resultatene fra årets beitetakseringer i Søndre Land. Vi håper rapporten vil komme til nytte og bli lest! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Elgokse i Breivikslia, Fyresdal» (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Søndre Land 2013 Forfatter: Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst driftsplanområde Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 60 bestand i Søndre Land kommune i Utviklingen siden forrige taksering i 2011 fremstår som positiv, og beitepresset synes redusert. Dette gjelder særlig gjennom redusert uttak av ROS-artene, men også gjennom redusert uttak av furu. Uttaket av kvist vinterstid har over tid vært høyt i Søndre Land, og man må regne med at en reduksjon i beitepress må opprettholdes over flere sesonger før dette gir seg utslag i bedret beitetilgang gjennom økt skuddproduksjon. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 32 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Hvorfor beitetakst?... 6 Elgbestanden i Søndre Land... 7 Metode... 9 Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtrekk i Søndre Land Valdinndeling Fluberg Vest Fluberg Øst Søndre Land Viltlag Vest Søndre Land Viltlag Øst Sammenligninger med andre områder Elgtetthet og beitepress Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Resultater på vald og kommunenivå Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Vedlegg 3. Grunnlagsopplysninger bestand 4

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraa-metoden er gjennomført på i alt 60 bestand i Søndre Land. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 30. april til 28. juni 2013, av biolog Trond Øigarden. I taksten utført i 2013 ble det registrert 49 furu, 149 bjørk, 40 ROS og 1 einer per daa. Sammenliknet med tidligere takseringer er tettheten av furu og ROS i 2013 omtrent som forventet, mens tettheten av bjørk er på noe lavere nivå enn tidligere. Samlet sett synes beitepresset å være redusert siden forrige taksering i Uttaksprosentene var i 2013 for furu 42 % (53 % i 2011), bjørk 17 % (14 % i 2011), ROS 34 % (65 % i 2011) og einer 24 % (16 % i 2011). Tetthetene av einer så lave at tilfeldigheter i stor grad vil kunne spille inn. Mens uttaket av bjørk synes å være på omtrent samme nivå som tidligere, er uttaket av furu noe redusert. Man merker seg at uttaket av ROS er betydelig redusert, og mer redusert enn hva man ville forvente ut i fra utviklingen hos de andre indikatorartene. Det ble i 2013 funnet ca. 5 møkkhauger per daa, mot ca. 8 hauger per daa i Dette indikerer en redusert elgtetthet i de takserte bestanda vinterstid, og stemmer også overens med det noe lavere beitepresset registrert i Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det blant annet trukket følgende konklusjon: «Beitetakseringene gjennomført i 2013, indikerer at det samlede beitetrykket er redusert siden Dette gjør seg gjeldende gjennom et redusert uttak av furu, men i enda større grad ROS artene. Nedgangen i uttak av ROS må sies å være større enn forventet, og det blir derfor interessant å følge den videre utviklingen gjennom neste oppfølgende taksering. Vi understreker at selv med den registrerte nedgangen i beitepress, er fremdeles uttaket av furu på nivå som medfører betydelige kostnader for skogbruket. Vi mener resultatene fra årets takseringer gir støtte til vurderingene gjort i rapporten utformet etter jakta Etter et noe mindre jaktuttak enn planlagt i 2012, vil det være rom for en økning i 2013 for å fortsette mot de målene man har satt seg. Årets takseringer gir indikasjoner på at man kan være på rett vei». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2013 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Aldersregistreringer av felt elg, samt jevnlige beitetakseringer gjør at man samlet sett har et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Søndre Land. Jevnlig gjennomføring av beitetakseringer, gir muligheter til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepresset parallelt med «sett elg» data. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i bestandskondisjon, som man har opplevd mange steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 90-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, har opprettholdt en god bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Søndre Land Elgtettheten i Søndre Land er beregnet til ca. 435 elg etter jakt i (Figur 1). Tettheten har vært relativt stabil siden 2002, men økte noe i perioden da jaktuttakene var lavere. Deretter synes tettheten å ha blitt redusert frem til 2011, både ut i fra tetthetsberegningene og «sett per dag». I 2012 økte imidlertid sett per dag marginalt fra 0,24 i 2011, til 0,25. På siste halvdel av 90-tallet, var bestandskondisjonen på et relativt lavt nivå i Søndre Land. Etter at tettheten ble redusert, så man en positiv utvikling i både kalv- og tvillingraten. I 2012 ble det observert 0,57 kalv per ku og 7 % tvillingandel. I motsetning til kalve- og tvillingratene synes slaktevektene for kalv og ungdyr å holde seg på et stabilt, godt nivå. Snittvektene for kalv var i 2012 på 67 kg (Figur 2), mens snittvektene for ungdyr var på 138 kg. For mer om elgen i Søndre Land henviser vi til rapporten «Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012» 5. 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s Stenbrenden, M Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta Faunrapport , Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal 7

8 Figur 1: Beregnet elgtetthet etter jakt i perioden med svarte firkanter. Sett per dag med røde kryss. 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 2: Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Søndre Land i perioden med svarte ruter (n = 396). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 8

9 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand er utført av oppdragsgiver med hjelp av Kistefos Skogtjenester (58 bestand). I tillegg ble 2 bestand valgt ut av Ole Knut Steinset. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 30. april til 28. juni 2013, av biolog Trond Øigarden. Under feltarbeidet ble noen av de utvalgte bestandene funnet å være lite egnet. Det ble da valgt ut nye bestand i samme delområde, og nærmest mulig feltene som ble erstattet. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 4 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 9

10 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høy kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. 10

11 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 6 Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2012) er beita i løpet av høst/ vinter 2012/13. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >30 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 10 og 30 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <10 hauger per daa (Figur 4). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom furu eller bjørk var overbeita, og lite beitepress om verken furu eller bjørk var overbeita (Figur 5). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 ROS og furu per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS og furu per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS og furu per daa (Figur 6). 6 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 11

12 Resultat Kartfigurer Figur 4. Gjennomsnittlig møkktetthet i de takserte bestand i Søndre Land i Mer enn 30 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 10 og 30 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 12

13 Figur 5. Beitepress i de takserte bestand i Søndre Land i Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både furu og bjørk (vist med rødt), middels beitepress definert som overbeiting på enten furu eller bjørk (vist med gult), og lite beitepress definert som at verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 13

14 Figur 6. Beitepotensialet i de takserte bestand i Søndre Land i Områder med mer enn 600 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 furu + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 200 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 14

15 Hovedtrekk i Søndre Land I taksten utført i 2013 ble det registrert 49 furu, 149 bjørk, 40 ROS og 1 einer per daa (Figur 7). Sammenliknet med tidligere takseringer er tettheten av furu og ROS i 2013 omtrent som forventet. Tettheten av bjørk var vesentlig høyere i takstene utført i 2006 og 08. Årets takseringer bekrefter som tidligere at einer opptrer i meget lave tettheter. En kan slå fast at einer trolig spiller en nær ubetydelig rolle som elgfôr i de takserte områdene. Gran ble ikke taksert konsekvent som indikatorart i 2013 (kun toppbeitet gran ble notert), og grunnlag for å beregne tetthet, gjennomsnittlig plantehøyde og uttaksprosent er derfor ikke tilstede. Gjennomsnittshøydene vil kunne påvirkes noe av alderen på de takserte bestanda, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike indikatorartene. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 2013 for furu 12 dm, bjørk 16 dm, og ROS 10 dm (det ble ikke registrert gjennomsnittlig høyde for einer i årets takseringer). Det innbyrdes høydeforholdet stemmer godt overens med tidligere resultater. En ser tydelig at ROS artene har en lavere gjennomsnittshøyde enn furu og bjørk. Dette er et mønster som går igjen i nær sagt alle områder vi har takseringsdata fra. Vi kan med stor grad av sannsynlighet anta at dette skyldes et hardere beitetrykk på disse artene over tid. Samlet sett synes beitepresset å være redusert siden forrige taksering i Uttaksprosentene var i 2013 for furu 42 % (53 % i 2011), bjørk 17 % (14 % i 2011), ROS 34 % (65 % i 2011) og einer 24 % (16 % i 2011). Som nevnt er tetthetene av einer så lave at tilfeldigheter i stor grad vil kunne spille inn. Mens uttaket av bjørk synes å være på omtrent samme nivå som ved forrige taksering, er uttaket av furu noe redusert. Det mest iøynefallende er imidlertid det relativt kraftig reduserte uttaket av ROS. Uttaket i de takserte bestand i 2013 var under 35 % i snitt. Dette er et relativt sett lavt uttak om en sammenlikner med de øvrige indikatorarter, men også sammenliknet med det generelle uttaket av ROS basert på data fra en rekke andre områder. Hele tidsperioden under ett merker man seg også det høye uttaket av bjørk i perioden For furu var imidlertid det registrerte beitepresset i denne perioden noe lavere enn de senere år. Det ble i 2013 funnet ca. 5 møkkhauger per daa, mot ca. 8 hauger per daa i Dette indikerer en redusert elgtetthet i de takserte bestanda vinterstid, og stemmer også overens med det noe lavere uttaket i Vi vil generelt betrakte møkktettheten som en god indikator på elgtettheten vinterstid. Noen mulige feilkilder skal man likevel være klar over; Oppdagbarheten for møkk endrer seg noe med ulike markslag. I furubestand med mye blåbær, vil oppdagbarheten være større enn i bestand på høyere boniteter med rikere undervegetasjon. Den vil også synke utover i vekstsesongen, etter hvert som plantene i feltsjiktet gror til. Takseringer straks etter snøsmelting gir høyere oppdagbarhet enn takseringer i slutten juni osv. Dessuten vil det være en skjønnsmessig vurdering med i bildet når man skal bestemme om møkkhaugene er «nye» eller «gamle». I resultatene regner vi kun nye møkkhauger, altså fra forrige vinter, med. 15

16 % dm Antall per daa Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk Plantehøyder Furu Bjørk ROS Einer Gran Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall og møkk per daa (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Søndre Land i 1998, 2001, 04, 06, 08, 11 og 13. Mål for maksimalt beiteuttak, nedfelt gjennom de kommunale målsetningene, vist med røde streker i nedre figur. 16

17 Valdinndeling Fluberg Vest Det ble i 2013 taksert 8 bestand i Fluberg Vest, det samme antall som i Av disse var 5 av bestandene de samme som ble taksert i 2011, mens det ble plukket ut 3 nye bestand. Plantetettheten av både furu, bjørk og ROS var på nær samme nivå som ved taksten i 2011 (Figur 8). Generelt ser en at tettheten av furu og ROS er på et relativt lavt nivå, mens det er høye tettheter av bjørk. I 2013 var de gjennomsnittlige plantehøydene 13 dm for furu, 18 dm for bjørk og 8 dm for ROS. Den store forskjellen i gjennomsnittshøyde gjenspeiler med stor sannsynlighet det høye beitepresset en har hatt på ROS artene over tid. Taksten indikerer klart at beitetrykket er redusert siden 2011, og en kan se en nedgang i uttaksprosent for alle indikatorarter. Beitepresset på furu er fortsatt noe over ønskelig nivå med 37 %, mens uttaket av bjørk i 2013 var helt nede i 3,6 %. Den største nedgangen finner vi imidlertid for ROS artene, hvor gjennomsnittlig uttaksprosent i 2013 var på 23 % (60 % i 2011). Dette er et meget lavt nivå, både sammenliknet med tidligere resultater, men også sammenliknet med «vanlig» nivå fra beitetakster i andre områder i Norge. Som en ser varierer uttaksprosentene mye fra år til år i Fluberg Vest (Figur 8, nedre del). Årene 2008 og 13 utmerker seg med lave uttaksprosenter. Nedgangen i møkktetthet stemmer godt overens med det reduserte uttaket. Mens det i 2011 ble funnet ca. 5 møkkhauger per daa, var tilsvarende tall ca. 2 hauger per daa i

18 % dm Antall per daa 300 Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Figur 8. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Fluberg Vest i 2006, 08, 11 og 13. Mål for maksimalt beiteuttak, nedfelt gjennom de kommunale målsetningene, vist med røde streker i nedre figur

19 Fluberg Øst Det ble i 2013 taksert 9 bestand i Fluberg Øst, det samme antall som i Av disse var 6 av bestandene de samme som ble taksert i 2011, mens det ble plukket ut 3 nye bestand. Plantetettheten av både furu og ROS var på nær samme nivå som ved taksten i 2011, mens tettheten av bjørk var noe høyere (Figur 8). Generelt ser en at plantetettheten er på et relativt lavt nivå i de takserte bestand i Fluberg Øst. I 2013 var de gjennomsnittlige plantehøydene 9 dm for furu, 12 dm for bjørk og 8 dm for ROS. Sammenliknet med taksten i 2011 ser en at snitthøyden for bjørk og ROS var noe lavere i år. I motsetning til i Vest, ser en ikke tegn til et redusert beitetrykk i Fluberg Øst. Riktignok er uttaket av ROS noe lavere, men fortsatt på et så høyt nivå at plantene er betydelig hemmet av overbeite. For furu og bjørk ble det funnet en økning i uttak i 2013, til hhv. 85 og 31 %. Selv om tetthetene av furu er lave, indikerer dette som tidligere et svært hardt uttak av furu vinterstid. Også uttaket av bjørk må sies å være meget hardt. Av valdene er det Fluberg Øst som har den høyeste møkktettheten i de takserte bestanda, noe som stemmer overens med det høye beitetrykket. Det ble også funnet en høyere møkktetthet i 2013 (ca. 10 hauger per daa) enn i 2011 (ca. 6 hauger per daa). 19

20 % dm Antall per daa 300,0 Plante- og møkktetthet 250,0 200,0 150,0 100,0 50, ,0 Furu Bjørk ROS Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Figur 9. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Fluberg Øst i 2006, 08, 11 og 13. Mål for maksimalt beiteuttak, nedfelt gjennom de kommunale målsetningene, vist med røde streker i nedre figur

21 Søndre Land Viltlag Vest Det ble i 2013 taksert 24 bestand i Søndre Land Viltlag Vest, det samme antall som i Av disse var 15 av bestandene de samme som ble taksert i 2011, mens det ble plukket ut 9 nye bestand. Tettheten av både furu og ROS var på nær samme nivå som ved taksten i 2011, mens tettheten av bjørk var noe lavere (Figur 10). Generelt ser en at plantetettheten er på et noe høyere nivå enn i Fluberg, særlig gjelder dette furu. I 2013 var de gjennomsnittlige plantehøydene 12 dm for furu, 14 dm for bjørk og 8 dm for ROS. Sammenliknet med taksten i 2011 ser en at snitthøyden for bjørk var noe lavere i år. Utviklingen i beitepress er vanskelig å tolke. Mens uttaket av furu gikk noe ned i 2013, økte uttaket av bjørk nokså klart. Likevel ser en at uttaket av ROS ble funnet å være kraftig redusert. Uttaket av ROS på ca. 20 % må betegnes som meget lavt, selv om uttaket i 2008 også ble funnet å være på et lavt nivå. Dette er naturligvis positivt, men fremstår likevel som overraskende, det økte uttaket av bjørk tatt i betraktning. En synes fremdeles å ha betydelige beiteskader på furu. Av i alt 8 bestand med en tetthet >100 planter per daa, hadde 7 stk. (88 %) et uttak over 35 %. Mens det i 2011 ble funnet ca. 9 møkkhauger per daa, ble det i 2013 funnet ca. 7 møkkhauger per daa. 21

22 % dm Antall per daa 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Figur 10. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Søndre Land Viltlag Vest i 2006, 08, 11 og 13. Mål for maksimalt beiteuttak, nedfelt gjennom de kommunale målsetningene, vist med røde streker i nedre figur. 22

23 Søndre Land Viltlag Øst Det ble i 2013 taksert 19 bestand i Søndre Land Viltlag Øst, det samme antall som i Av disse var 11 av bestandene de samme som ble taksert i 2011, mens det ble plukket ut 8 nye bestand. Tettheten av både furu og bjørk var noe lavere enn ved taksten i 2011, mens tettheten av ROS var på nær samme nivå (Figur 11). Som for Søndre Land generelt, er tettheten av furu og ROS i de takserte bestand på et relativt lavt nivå, mens tettheten av bjørk er høyere. I 2013 var de gjennomsnittlige plantehøydene 12 dm for furu, 19 dm for bjørk og 13 dm for ROS. Sammenliknet med taksten i 2011 ser en at snitthøyden for de ulike indikatorartene er på om lag samme nivå. ROS artene har en relativt høy gjennomsnittshøyde. For alle indikatorarter var det en nedgang i uttak i 2013, og nedgangen var særlig markert for furu og ROS. Uttaket av alle indikatorarter var <35 %. Over tid viser verdiene et godt samsvar i Søndre Land Viltlag Øst, og samlet sett synes det å ha vært en reduksjon i beitepress i perioden 2006 frem til i dag. Uttaket av ROS på ca. 30 % må betegnes som lavt, også sammenliknet med tidligere resultater. Samtidig ser en at gjennomsnittshøyden for ROS er relativt høy. Dette har mye å si for den samlede skuddproduksjonen. Basert på disse tallene, er det grunn til å anta at ROS artene kan produsere en betydelig mengde kvalitetsfôr om dagens beitepress opprettholdes, selv om den gjennomsnittlige plantetettheten riktignok er moderat. Mens det i 2011 ble funnet ca. 9 møkkhauger per daa, ble det i 2013 funnet ca. 2 møkkhauger per daa. Dette stemmer overens med nedgangen i det registrerte beitepresset. 23

24 % dm Antall per daa 300,0 Plante- og møkktetthet 250,0 200,0 150,0 100,0 50, ,0 Furu Bjørk ROS Møkk (ha) 25 Plantehøyder Furu Bjørk ROS Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Figur 11. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Søndre Land Viltlag Øst i 2006, 08, 11 og 13. Mål for maksimalt beiteuttak, nedfelt gjennom de kommunale målsetningene, vist med røde streker i nedre figur. 24

25 Sammenligninger med andre områder Vi har som tidligere sammenliknet resultatene fra Søndre land, med andre områder vi har takseringsdata fra. I 2013 er dette fra Hurum & Røyken, Åseral og Ringerike kommuner, samt Østfold fylke (Figur 12). Søndre Land skiller seg ut med en gjennomgående lav plantetetthet. Mens det er en høy tetthet av furu i Ringerike, skiller Østfold seg ut med meget høye tettheter av bjørk. De høyeste tetthetene av ROS i de takserte bestand i 2013, fant man imidlertid i Åseral og Røyken og Hurum. Det registrerte beitepresset varierer betydelig. Både mellom områder, men også forholdet mellom de ulike indikatorarter i de ulike områdene, varierer betydelig. Her vil også forskjeller i tetthet av de ulike indikatorarter kunne virke inn på resultatet. Det høye uttaket i Ringerike står i sammenheng med den svært høye møkktettheten. Både beitepress og møkktetthet er på et lavere nivå i Åseral og Røyken & Hurum. Samlet sett synes Søndre land å ligge i en mellomstilling av disse områdene med tanke på beitepress. Særlig uttaket av ROS i 2013 var på et lavt nivå. 25

26 % Antall Plantetetthet Furu Bjørk ROS Møkk (ha) Åseral 2013 Østfold 2013 Ringerike 2013 Røyken og Hurum 2013 Søndre Land Beitepress (uttaksprosent) Furu Bjørk ROS Åseral 2013 Østfold 2013 Ringerike 2013 Røyken og Hurum 2013 Søndre Land 2013 Figur 12. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur) og uttaksprosent (nedre figur) for bestand taksert i Åseral (n = 31), Østfold (n = 98), Ringerike (n = 99), Røyken og Hurum (n = 37) og Søndre Land (n = 60) i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 26

27 Elgtetthet og beitepress Selv om gran i utgangspunktet ikke er noen beiteplante for elg, har vi ved Faun de siste årene stadig oftere tatt med gran som en indikatorplante ved beitetakseringer. For det første er gran et kommersielt viktig treslag. Ved å inkludere gran i takseringene får man en oversikt over eventuelt skadeomfang uten at dette krever mye ekstraarbeid. Samtidig har fokuset på granbeiting de siste årene fått stadig økt oppmerksomhet, og meldingene om betydelige beiteskader på gran har dukket opp fra ulike områder i Norge (se for eksempel Hjorteviltet ). Gran ble ikke taksert konsekvent som en indikatorart i Søndre Land i Toppbeiting på gran ble imidlertid registrert der dette forekom. I alt ble toppbeiting av gran registrert i 16 bestand. Antall skadde planter registrert i disse bestandene varierte fra I 13 av bestandene var antall skadde granplanter 7 stk. eller færre. Da vi mangler gjennomsnittlig tetthet av gran i de ulike bestand, har vi heller ikke grunnlag for å beregne % - vis andel skadde planter. Selv om skadeomfanget nok kan variere lokalt, ser ikke granbeiting ut til å være noe stort problem i Søndre Land. Dette underbygges av taksten i 2011, da gran ble grundigere taksert, og samlet uttak funnet å være <3 %. Vi understreker igjen at det i enkelte områder kan være større skader på gran enn hva beitetakseringene har fanget opp. Samtidig bør også uttaket av gran naturligvis være på et nær ubetydelig nivå. At et og annet skudd kan være nappet, vil «alltid» kunne forekomme. Men uttaket skal heller ikke være større enn av et slikt omfang, før dette må tolkes som et tydelig negativt signal. Som nevnt har det vært skrevet en del om granbeiting i media og ulike fagtidsskrift de siste årene. Det later til at omfanget av granbeiting har økt flere steder. Om dette er tilfellet kan èn forklaring være at et vedvarende hardt beitepress over tid, har ført til at elgen stadig blir presset over på mindre prefererte arter, deriblant gran. Av andre «hypoteser» vi er blitt presentert, går spekulasjonene i om det er grana selv det har skjedd noe med. For eksempel at små endringer i klima og vekstforhold har ført til at granas fôrverdi har endret seg. I tillegg blir det stadig mer hjort på «Østlandet». Selv om grana heller ikke står øverst på menyen til hjorten, synes den å være noe mer tilbøyelig til å beite gran. Ikke bare gjennom barkskrelling i eldre skog, men også beiting av skudd. Vi kan derfor ikke utelukke at hjort er synderen bak noe av granbeitingen som er registrert i det tallmaterialet vi rår over. Våre erfaringer underbygger uansett at innslaget av granbeiting har en klar sammenheng med det generelle beitepresset. Ved stigende uttak av de andre indikatorartene (furu, bjørk, ROS), må man også regne med at granbeiting etter hvert også vil gjøre seg gjeldende i stadig større omfang (Figur 13). Dette underbygger igjen at betydelig granbeiting må oppfattes som et alarmerende signal. 7 Gomo, R Store beiteskader på gran i Meråker. Artikkel i Hjorteviltet s

28 Uttaksprosent GRAN Uttaksprosent GRAN Beitepress furu og gran Uttaksprosent FURU Beitepress bjørk og gran Uttaksprosent BJØRK Figur 13. Registrerte uttaksprosenter av furu og gran (øvre delfigur) og bjørk og gran (nedre delfigur) fra Østfold 2013, Røyken og Hurum 2013, Åseral 2013, Ringerike 2013, Ringerike 2011, Ringerike 2010, Nordmarka Elgregion 2012, Østre Toten 2012, Søndre Land Ett punkt per område og år. 28

29 I Søndre Land økte elgtettheten noe i perioden (Figur 1). Deretter er tettheten utvilsomt redusert til lavere nivå. Utviklingen i beitepress i perioden 2006 frem til i dag har vist en sammenheng med elgtettheten i kommunen. Likevel bryter det høye uttaket i 2011 noe med utviklingen i elgtetthet. Det lavere beitepresset registrert i årets takseringer gir igjen en bedre sammenheng med elgtettheten, som er ytterligere redusert siden forrige taksering i Dette kan dels skyldes en tidsforsinket effekt, dvs. at beitene har fått noe tid til å komme seg i en periode med redusert elgtetthet. Samtidig vil beitepresset i Søndre land også påvirkes av elgtettheten i tilgrensende områder (og vice versa!). Vi har ikke full oversikt over elgens trekkvaner til og fra tilgrensende kommuner. Det er også sannsynlig at trekk mellom enkelte av kommunene nok kun forekommer i beskjedent omfang. Likevel vil den samlede utviklingen i «sett per dag» si noe om utviklingen i elgtetthet over et større område. Om en ser på utviklingen i elgtetthet i Fluberg Øst og tilgrensende vald i nabokommunene Gjøvik og Nordre Land, viser denne snarere tegn til økning enn reduksjon i siste periode (Figur 14). Andre faktorer vil naturligvis også kunne spille inn på det registrerte uttaket. Vinterens varighet (snødekke og dybde) vil påvirke hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet, men vil også ha betydning for eventuelle trekk mellom sommer og vinterbeiteområder i tilgrensende kommuner. Uttak furu og elgtetthet (sett per dag) / / / /13 Uttaksprosent furu Søndre Land Sett per dag Fluberg Øst, Snertingdal og Vardal (Gjøvik) og Østsinni (Nordre Land) Sett per dag Søndre Land + tilgrensende nabokommuner samlet 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett per dag Søndre Land Figur 14. Registrert beitepress (uttak i %) på furu vinteren 2005/06, 2007/08, 2010/11 og 2012/13 (venstre y-akse) og elgtetthet målt som sett per dag i Søndre Land (sorte kryss), Søndre Land og tilgrensende kommuner (Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Ringerike og Sør-Aurdal) samlet (røde sirkler), og Fluberg Øst, Snertingdal og Vardal (Gjøvik) og Østsinni (Nordre Land) tilhørende jaktår (sorte firkanter). 29

30 Diskusjon Takstmetodikk, takseringspersonell og bestandsutvelgelse Vi kan ikke utelukke at ulik vurdering, da særlig av beitegrad, kan forekomme ved denne type beitetaksering. Feltarbeidet i 2013 ble utført av en og samme taksør, og ulik vurdering i de forskjellige bestand i 2013 er derfor lite sannsynlig. Beitetakseringene de foregående år er imidlertid utført av andre taksører. Våre erfaringer tilsier at furu er den kanskje enkleste arten å taksere. Det er som regel relativt få og oversiktlige skudd å «holde styr på», og toppbeiting er enkelt å definere. For bjørk kan det være vanskeligere å definere toppbeiting, og der noen setter beitegrad 3, vil kanskje andre vurdere det til beitegrad 1. Også for ROS artene kan de skjønnsmessige vurderingene gi større utslag. Her kommer også ofte noen av de andre reglene ved taksering til anvendelse. Planter som er holdt nede under beitehøyde eller ikke har produsert beitbare skudd som følge av tidligere beiting, skal automatisk settes i beitegrad 4 selv om de er ubeitet gjennom siste vinter. Ulik vurdering av slike individ kan føre til at plantene blir klassifisert til enten beitegrad 1 (uskadet) eller beitegrad 4 (hardt skadet). Differansen kan bli stor for et større område om man vurderer slike individ konsekvent ulikt. Basert på våre erfaringer, vil vi likevel understreke at ulik vurdering av drevne taksører sjelden er en feilkilde av vesentlig betydning. Når det gjelder fordelingen av de takserte bestand, fremstår denne i utgangspunktet som representativ for kommunen som helhet. Antallet (60 stk.) bør være tilstrekkelig, og bestandene er spredt jevnt over kommunen. Likevel ser en at en del av bestandene er taksert over flere år, og vi antar at gjennomsnittshøyden i flere av disse begynner å bli høy. Slike bestand vil inneholde en betydelig andel trær i intervallet 3-4 m, som igjen i praksis er kommet over elgens beitehøyde, i alle fall når det gjelder toppbeiting. At en del av bestandene var uegnet for taksering ble også påpekt av årets taksør, som valgte å erstatte en del av disse med nye. Vi støtter også hans anbefaling om at kommunen (i samarbeid med viltlagene) bør foreta en ny vurdering av de utvalgte bestand ved neste taksering. Ved å skaffe en oversikt over alle potensielle bestand (Hogstklasse II) vil man ha et godt grunnlag for videre utvelgelse. Den geografiske spredningen er etter vår vurdering tilfredsstillende, og det er i første rekke de eldre bestandene man bør vurdere å bytte ut. En enkel måte å erstatte disse på kan f.eks. være å trekke tilfeldig fra et utvalg alternative, nærliggende bestand. Da opprettholder man samtidig en jevn, geografisk spredning innad i kommunen og i de respektive vald. Utvikling i beitepress Årets takseringer gir klare indikasjoner på et redusert beitepress. Dette gjør seg særlig gjeldende gjennom et kraftig redusert uttak av ROS-artene. Dette er de kvalitetsmessig beste plantene, og at nedgangen var såpass stor er derfor noe overraskende. Erfaringsmessig vil man måtte redusere beitepresset på furu og bjørk ned til meget lave nivå, før man ser tydelige tegn til redusert uttak av ROS. Dette har sammenheng med at beiteseleksjonen endrer seg med graden av næringskonkurranse. Dess lavere beitepress, dess mindre konkurranse om de beste beiteplantene. Da vil de gjenværende dyra dreie over på en diett bestående av en større andel høykvalitetsarter. Beitepresset på disse artene vil 30

31 da opprettholdes helt til elgtettheten eventuelt reduseres til et nivå der heller ikke disse artene overbeites. Det synes imidlertid fortsatt å være et betydelig uttak av både furu og bjørk i Søndre Land, noe som derfor fremstår som vanskelig å tolke. Som vist i figur 14 var beitepresset i 2011 høyere enn hva vi ville forvente ut ifra utvikling i elgtetthet. Det kan tenkes at et redusert beitepress på ROS artene over tid, først nå har gitt seg utsag i økt skuddproduksjon. De lave gjennomsnittshøydene vil også kunne føre til at en del planter «spares» om de er under snøen vinterstid, mens bjørk og furu fortsatt vil være tilgjengelig for elgen, og beites. På generelt grunnlag vil vi betegne utviklingen i møkktetthet som en god indikasjon på elgtettheten vinterstid. Som vist falt møkktettheten merkbart i Søndre Land i På den ene siden stemmer nedgangen godt overens med at også uttaket av kvist i de takserte bestanda synes redusert. På den annen side var reduksjonen større enn hva nedgangen i elgtetthet skulle tilsi. En tolkning av dette kan være at bestandene ikke er fullt ut sammelignbare over tid, noe som i så fall sannsynlig er en følge av at også fôrtilbudet på de samme bestanda også endrer seg over tid. Dette kan videre være et argument for en utbytting av «gamle» bestand som tidligere diskutert. Da vil man i alle fall eliminere denne mulige feilkilden i utvikling over tid. 31

32 Konklusjon Beitetakseringene gjennomført i 2013, indikerer at det samlede beitetrykket er redusert siden Dette gjør seg gjeldende gjennom et redusert uttak av furu, men i enda større grad for ROS artene. Nedgangen i uttak av ROS må sies å være større enn forventet, og det blir derfor interessant å følge den videre utviklingen gjennom neste oppfølgende taksering. Vi understreker at selv med den registrerte nedgangen i beitepress, er fremdeles uttaket av furu på nivå som medfører betydelige kostnader for skogbruket. Beitepresset på ROS artene synes per i dag å nærme seg et nivå som regnes som bærekraftig. Selv om tettheten av ROS er på et moderat nivå i Søndre Land, vil disse artene kunne bidra med en betydelig produksjon av kvalitetsfôr om denne utviklingen vedvarer. Uttaket av kvist vinterstid har over tid vært høyt i Søndre Land, og man må regne med at en reduksjon i beitepress må opprettholdes over flere sesonger før det gir seg utslag i bedret beitetilgang gjennom økt skuddproduksjon. Vi mener resultatene fra årets takseringer gir støtte til vurderingene gjort i rapporten utformet etter jakta Etter et noe mindre jaktuttak enn planlagt i 2012, vil det være rom for en økning i 2013 for å fortsette mot de målene man har satt seg. Årets takseringer gir indikasjoner på at man kan være på rett vei. 32

33 Vedlegg 1. Resultater på vald og kommunenivå Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Einer Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Fluberg Vest Fluberg Øst Søndre Land Viltlag Vest Søndre Land Viltlag Øst Søndre Land kommune samlet

34 Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Fluberg Vest Furu Bjørk ROS Einer 2013 Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Søndre Land 242b, Lars W Trond Øigarden Søndre Land 251b, Lars W Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 253b, Norderaak Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 255b, Per Trond Øigarden Søndre Land 59b Trond Øigarden 31 7, Søndre Land 63, Trond Øigarden Søndre Land 64, Trond Øigarden Søndre Land 65, Trond Øigarden Fluberg Øst Furu Bjørk ROS Einer 2013 Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Søndre Land?, Børresen Trond Øigarden Søndre Land 194b, Børresen Trond Øigarden 30 29, Søndre Land 231, Haldsrud Trond Øigarden 32 2, Søndre Land 237b, A. M Trond Øigarden 30 21, Søndre Land 266, Lien Trond Øigarden 31 18, Søndre Land 60b Trond Øigarden Søndre Land 66, Trond Øigarden 31 2, Søndre Land 67, Trond Øigarden Søndre Land 68, Trond Øigarden

35 Søndre Land Viltlag Vest Furu Bjørk ROS Einer 2013 Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Søndre Land 105b, Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 115b, Lars Skude Trond Øigarden Søndre Land 125b, Ola Askvig Trond Øigarden Søndre Land 128b, Ola Askvik Trond Øigarden Søndre Land 136, E. Brager Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 140b, E. Brager Trond Øigarden Søndre Land 151b, Hofsameia Trond Øigarden Søndre Land 156b, Hofsameiga Trond Øigarden Søndre Land 163b, Ole N. Sand Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 166b, Ringelia Trond Øigarden Søndre Land 175b, Gudbrand Trond Øigarden Søndre Land 184b, T.S. Myhre Trond Øigarden Søndre Land 61, Trond Øigarden Søndre Land 62, Trond Øigarden Søndre Land 69, Trond Øigarden Søndre Land 70, Trond Øigarden Søndre Land 71, Trond Øigarden Søndre Land 72, Trond Øigarden Søndre Land 73, Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 74, Trond Øigarden Søndre Land 75, Trond Øigarden Søndre Land 87b, Myhre Skog Trond Øigarden 30 5, Søndre Land 95b, Østdahl Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 98b, Ellen B Trond Øigarden 30 26,

36 Søndre Land Viltlag Øst Furu Bjørk ROS Einer 2013 Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Søndre Land 22b, N J Strandvik Trond Øigarden 30 10, Søndre Land 265, Stiftelsen Trond Øigarden Søndre Land 34b, Lars Grøholt Trond Øigarden 30 5, Søndre Land 47, K. Granum Trond Øigarden Søndre Land 52, Ringvold Inger Trond Øigarden Søndre Land 54b, S L kommune Trond Øigarden Søndre Land 55b, Søjordet Lars Trond Øigarden Søndre Land 68b, Anette Sand Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 76, Trond Øigarden Søndre Land 77, Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 78, Trond Øigarden Søndre Land 79, Trond Øigarden Søndre Land 7b, Engelien Trond Øigarden Søndre Land 80, Trond Øigarden Søndre Land 81, Trond Øigarden Søndre Land 81, L.Grime Trond Øigarden Søndre Land 82, Trond Øigarden Søndre Land 82b, Morten Eid Trond Øigarden 30 2, Søndre Land 83, Trond Øigarden

37 Vedlegg 3. Grunnlagsopplysninger bestand Fluberg Vest UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Søndre Land 242b, Lars W. Grøholdt, Damtjern M x40 Søndre Land 251b, Lars W. Grøholdt, Bergvatnet/ M x25 Søndre Land 253b, Norderaak M x35 Søndre Land 255b, Per Bjørnstad, Vikersetera M x20 Søndre Land 59b G *35 G Søndre Land 63, *15 P F Søndre Land 64, *10 P G Søndre Land 65, *20 P G Fluberg Øst UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Søndre Land?, Børresen G x10 P G Søndre Land 194b, Børresen M x20 Søndre Land 231, Haldsrud H x10 Søndre Land 237b, A. M. Aadnes H x25 Søndre Land 266, Lien G x10 Søndre Land 60b G *15 G Søndre Land 66, *25 P G Søndre Land 67, *15 Søndre Land 68, *10