Vurdering av hjorteviltbestander

Transkript

1 Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur

2 Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt, og er en av landets største aktører innen dette fagfeltet. Årlig aldersbestemmes hjortevilt ved hjelp av tannanalyser. Av disse er brorparten elg, men med en stadig økende andel hjort. Også reinsdyr og noen rådyr aldersbestemmes årlig. Kontaktinformasjon Faun Naturforvaltning AS Klokkarhamaren Fyresdal E-post: post@fnat.no Internett: Hvorfor aldersregistrering? Hjorteviltartene er de økonomisk sett viktigste viltartene våre, både i form av store verdier gjennom salg av jakt og kjøtt, men også som en potensiell kostnad gjennom påkjørsler og skader på skog og innmark. Gjennom sin tilstedeværelse påvirker også hjorteviltet en rekke andre arter som lever i skog og mark. Kunnskap om struktur, produksjonsevne og vilttetthet er viktig for all hjorteviltforvaltning. Alt hjortevilt kan aldersregistreres ved tannsnitting. Sammen med jegeropplysninger fra «sett elg/hjort» og kunnskap om beitenes sammensetning og tilstand, dannes det kunnskapsgrunnlaget vi har til rådighet i dagens forvaltning. Aldersregistreringer vil gi eksakt kunnskap om: Vektutvikling i forhold til alder Alderssammensetning av felte dyr Gir svar til alle nysgjerrige som lurer på alderen til de enkelte dyr de selv har vært med og felt; Hvor gammel var storoksen?» I tillegg vil man kunne få: Gode bestandsestimat (tetthetsberegninger) ved kohortsanalyse (se forklaring av metodikk avslutningsvis) Gode og konkrete forvaltningsforslag Et godt pedagogisk grunnlag for forvaltningsdiskusjoner Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 1

3 Hvordan aldersbestemmes hjortevilt hos Faun? I forkant av jakta sender vi ut tannkonvolutter (gratis) ut til alle våre kunder, som kommunen/valdet videresender til jaktfeltene. Jegerne trekker selv tennene fra felte dyr som puttes i hver sin konvolutt. På konvoluttene fører jegerne på aktuelle opplysninger om det felte dyret; Fellingssted og dato, kjønn, slaktevekt, antall takker dersom okse, antall kalv dersom ku osv. Tannkonvolutter med «bruksanvisning» fås ved henvendelse til oss. Selve aldersbestemmingen foregår kort fortalt ved at tennene først blir dekalsinert; tennene settes i en blanding av vann og saltsyre, som gir tennene en myk og bøyelig konsistens. Ved hjelp av en frysmikrotom, blir det så tatt tynne snitt (ca. 0,05 mm) fra tannrota og ca. 1/3 del opp på tannhalsen. Snittene blir deretter farget i et fargestoff (Hematoxylin) som fremhever årringene i tannmaterialet. Etter en skylleprosess i vann, for å fjerne overflødig fargestoff, blir antall årringer i hver tann avlest under lupe. I utgangspunktet er tannsnittingen kun nødvendig for å aldersbestemme eldre dyr, dvs. dyr 2,5 år eller eldre. Tenner og opplysninger for felte kalver og ungdyr sendes imidlertid også inn for kontroll (1,5 årige dyr). Data for felte kalv og ungdyr behandles og plottes i fellingsoversikten som viser aldersregistreringene, vederlagsfritt av oss. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av årringer i kalklaget (høyre bilde). På bildet er det vist et tannsnitt med 5 årringer (hvite piler). Dette tannsnittet er fra en elg som var 6,5 år da den ble skutt. Dvs. 1,5-år gamle elg har 0 årringer, 2,5 år gamle elg har 1 årring osv. Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 2

4 Priser Faun leverer resultatene fra aldersregistreringene i en tabell (Excel) og i tekstformat (pdf) med opplysninger for det enkelte individ, inklusive kalver og åringer. I tabellen vises vald og jaktfelt (med korrekt vald/jaktfeltnummer fra Hjorteviltregisteret), fellingsdato, kjønn, vekt, avlest alder m.m. Våre fagrapporter inneholder bestandsestimering fra kohortsanalyse, samt relevante figurer og tabeller (slaktevekt, vekt med alder, kjønnsforhold, kalv og tvillingrate m.m.). Resultatene drøftes og munner ut i konkrete råd og forslag til kommende forvaltning, herunder jaktuttakenes størrelse og sammensetning. Eksempler på rapporter finnes på Vi tilbyr selvsagt også aldersregistrering uten tilhørende bestandsrapport. Rapportarbeid, forvaltningsforslag m.m. kr ,- Aldersbestemming pr. tann/dyr (levert ferdig renska i konvolutt) kr 110,- Tillegg for tenner som må trekkes fra kjeve 40,- Pr. kontrollert 1,5-åring 0,- Dataplotting, pr. felt elg 0,- Alle priser er ekskl. mva. og er gjeldende i 2015/16. Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 3

5 Eksempler på konkrete resultater fra aldersanalyser I det følgende vises eksempler på hvilke relevante bestandsegenskaper aldersanalysene kan frembringe. Eksemplene er hentet fra rapporter vi har gjennomført for ulike kommuner i Norge. Alle eksemplene inngår som «standardfigurer» i våre forvaltningsrapporter. Vektutvikling med alder Figur 1. Eksempel på vektutvikling med alder hos kyr (øverst) og okser (nederst). Eksempelet er hentet fra Tinn kommune i en rapport utarbeidet etter jakta Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 4

6 Tetthetsberegninger og kjønnsforhold Figur 2. Beregna elgtetthet etter jakt med svarte firkanter. Sett per dag med (røde) kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. Eksempel fra Valdres og Hallingdal elgregion. Figur 3. Beregnet kjønnsforhold midt i jakta i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med (røde) kryss. Eksempel fra Nord-Aurdal kommune etter jakta Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 5

7 Gjennomsnittsalder for eldre dyr Figur 4. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 449) og okser (svarte punkter, n = 537) minst 2,5 år gamle felt i Søndre Land i perioden Slaktevekter ungdyr Figur 5. Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for 1,5 år gamle dyr skutt i Søndre Land i perioden med svarte ruter (n = 399). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 6

8 «Alderspyramide» «Alderspyramide» over alle aldersbestemte elg i Sør-Aurdal i perioden , fordelt på kjønn (x-akse) og aldersklasse (y-akse). Felte dyr i hver aldersklasse vises som %- vis andel av alle felte individer av hvert kjønn. Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 7

9 Tetthetsberegninger av bestanden (kohortsanalyse) hvordan? Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger før eller senere i det aktuelle valdet/kommunen bli skutt. Dersom vi i et område aldersbestemmer alle skutte dyr, vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. Dermed kan vi «rekonstruere» bestanden tilbake i tid, og komme frem til et minimumsestimat for den faktiske bestanden. I tabell 1 har vi vist rådataene for kyr skutt i Søndre Land i perioden I tabellen har vi illustrert med piler og tegn prinsippet for kohortsanalysen. Merk at gruppa 10,5 + inneholder alle individ med alder 10 år og eldre. Siden dette er mange aldersklasser vil regnestykkene i tabellene 1 og 2 ikke stemme i overgangen mellom aldersklassene 10,5 + til 9,5, men for resten av oppsettet skal det stemme! Prøv gjerne Programmet som brukes i kohortsanalysen gjetter på en elgbestand etter jakta. Ved å bruke dette gjettet og legge til antall skutte elg sist sesong finner man elgbestanden før jakt. Neste steg er å addere antall elg som er naturlig døde fra jaktslutt foregående år til jaktstart siste år, for å finne bestanden etter forrige år. Antall naturlig døde beregnes ut fra at hvert enkelt individ har 5 % sjanse for å dø naturlig i perioden mellom jaktslutt og jaktstart (denne sannsynligheten kan naturligvis endres). Beregnet antall døde elg per aldersklasse og år er også vist i tabellene 1 og 2. Samme prosedyre gjentas for alle år og aldersklasser tilbake gjennom hele perioden med aldersanalyser. Etter at dataprogrammet har regna gjennom hele regnestykket beregnes det hvor sannsynlig gjettet er. Dette gjøres ved å sammenligne med informasjon som er lagt inn i programmet, jaktinnsats, sett elg etc. Prosessen starter da på nytt ved at programmet gjør en ny «gjetning» og regner gjennom det samme på nytt. Dersom den nye «gjetningen» er mer sannsynlig enn den første gjøres neste gjetning med utgangspunkt i den siste gjetningen og vice versa. Slik fortsetter man inn til gjetningene ikke lenger endrer seg. En sammenligning er å finne vegen til en fjelltopp med bind for øynene. Først tar man et steg i vilkårlig retning. Dersom man står høyere enn utgangspunktet tar man et nytt steg i vilkårlig retning, står man lavere går man tilbake til utgangspunktet og prøver på nytt. Slik fortsetter man. Selv om vegen til toppen vil gå i sikksakk kommer man til slutt til topps. Tannslitasje Framtann fra (fra venstre) 18, 11, 9, 6, 4, 2 og 1 år gamle elger. Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 8

10 Tabell 1: For kyr: Antall skutte, beregnet antall før- og etter jakt, samt beregnet antall naturlig døde fordelt på år og alder. Alder , Kyr Beregnet bestand før jakt 1, , , , , , , , , , Sum Skutte kyr i forhold til alder Beregnet antall døde utenom jakt Beregnet bestand etter jakt Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum Alder , , , , , , , , , , , Sum = = + Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal 9