Elgbeitetakseringer i Drangedal Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune Elgbeitetakseringer i Drangedal 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Drangedal kommune ved Erik S. Jensen for oppdraget med elgbeitetakseringen i 2014, samt praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet. Vi mener beitetakseringer er et godt hjelpemiddel i forvaltningen, og man har gjennomført slike i Drangedal med jevne mellomrom. Bestandsreduksjonen man har gjennomført, har gitt en tydelig reduksjon også i beitetrykk, selv om det har tatt tid. På tross av at man ennå ikke ser tegn til en positiv respons i vekter og kalvrater, er vi overbevist om at bestandsreduksjonen har vært helt nødvendig for å legge til rette for en bedring på sikt. Årets resultater indikerer også at beitetrykket på de kvalitetsmessig beste fôrplantene nå er noe redusert. Vi håper rapporten kommer til nytte og blir lest, og at den kan inspirere til den videre elgforvaltning i Drangedal. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Fra elgbeitetaksten i Drangedal 2014 (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetakseringer i Drangedal 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Drangedal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 30 bestand i Drangedal i Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 25 + vedlegg Beitetrykket per 2014 synes å være på et moderat nivå, og er betydelig redusert gjennom hele perioden De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett innenfor et akseptabelt og bærekraftig nivå Selv om beitepresset på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) også synes å være redusert, er uttaket av kvist fremdeles noe høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. Om trenden med et redusert beitepress opprettholdes, vil trolig også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Hvorfor beitetakst?... 6 Elgbestanden i Drangedal... 7 Metode Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtrekk i Drangedal Skogskader og fôrproduksjon Sammenligninger med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Vedlegg 3. Resultat på kommunenivå Vedlegg 4. Noen bilder fra elgbeitetakseringene

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraa-metoden er gjennomført på i alt 30 bestand i Drangedal. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 19. mai til 3. juni 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra. I taksten utført i 2014 ble det i snitt registrert 142 furu, 204 bjørk, 171 ROS, 51 gran, 2 einer og 7 eik per daa. Den registrerte plantetettheten er omtrent som ved tidligere takseringer. Det ble videre funnet ca. 3 møkkhauger per daa, noe som er en liten nedgang fra 2008, da det ble funnet 5,5 møkkhauger per daa. Imidlertid var møkktettheten enda lavere i 2005, med 1,7 hauger per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 2014 for furu 13,4 dm, bjørk 11,2 dm, ROS 8 dm, einer 10,7 dm, gran 11,4 dm og eik 8,7 dm. Også plantehøydene stemmer godt overens med tidligere resultater. Uttaksprosentene (beitetrykket) var i 2014 for furu 4 % (9 % i 2008), bjørk 11 % (15 % i 2008) og ROS 48 % (68 % i 2008). Trenden med et redusert beitetrykk er tydelig i hele perioden For bjørk og furu er nå beitepresset samlet sett godt innenfor hva man kan kalle et «bærekraftig» nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting forekommer i svært liten utstrekning. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det blant annet trukket følgende konklusjon: «Beitetaksten i Drangedal i 2014, viser et godt tilbud av furu, bjørk og ROS på HK II. Plantetettheten er samlet sett på nivå med hva som er funnet i tidligere takseringer. Beitetrykket per 2014 synes å være på et moderat nivå, og er betydelig redusert i hele perioden De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett innenfor et akseptabelt og bærekraftig nivå. På tross av den positive utviklingen er fôrproduksjonen ROS-artene står for fremdeles hemmet av dagens, og tidligere års, beitepress. Vi anbefaler å opprettholde jaktuttak rundt dagens nivå, og fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrete slaktevekter og kalvrater. Om trenden med et redusert beitepress opprettholdes, vil trolig også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2014 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Aldersregistreringer av felt elg over mange år, samt beitetakseringer gjennomført i 2002/03, 2008 og 2014, gjør at man samlet sett har et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Drangedal. Foruten å gi et «øyeblikksbilde» på dagens beitepress, vil beitetakseringer med jevne mellomrom gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i elgens bestandskondisjon, som man har opplevd de fleste steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 90-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med en betydelig redusert elgtetthet. Elgtettheten kan på sikt økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av elgtettheten. Selv om metodikken til denne type beitetakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite ulike urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, ofte i større grad har opprettholdt en brukbar bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta at dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Dette er derfor også noe man bør ta i betraktning når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Drangedal Tall over sette og felte elg i Drangedal er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret ( fra og med Gjennom 80-tallet, frem til rundt årtusenskiftet, var elgbestanden i kraftig vekst, noe som gjenspeiles både i antall felte elg og «elg sett per dag» (Figur 1, øvre del). I 1998 og 99 ble det observert 0,65 elg per jegerdag i Drangedal, og fellingstallet lå i perioden på rundt 550 elg årlig. De høye jaktuttakene førte til en betydelig bestandsreduksjon, som har vedvart helt frem til i dag. De to siste årene er det observert 0,26 elg per jegerdag, noe som tilsvarer verdiene observert i En vesentlig forskjell mellom bestandssituasjonen i dag og den gang, er imidlertid at dagens bestand er langt mindre produktiv. Frem til rundt år 2000 gikk både de observerte kalv- og tvillingratene markant ned. Mens det på siste halvdel av 80-tallet ble observert en kalv- og tvillingrate på om lag hhv. 0,8 og 1,25, ligger de siste års verdier til sammenlikning på rundt 0,5 og 1,05. I 2013 ble det kun gjort 5 observasjoner av kyr med tvillingkalv. De lave kalv- og tvillingratene har ligget relativt stabilt rundt dagens nivå i siste 10- årsperiode og man ser fortsatt ingen klare indikasjoner på at trenden er i ferd med å snu. 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s

8 Sett kalv per ku/kalvku Felte elg Sett elg per jegerdag Felte og sette elg 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Felte elg Sett elg per dag 1,4 Kalvrater 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Sett kalv per kalvku Sett kalv per ku Figur 1. Totalt antall felte elg (grå søyler, venstre y-akse) og sett elg per jegerdag (sorte kryss, høyre y-akse) i Drangedal i perioden (øvre delfigur). Nedre delfigur viser kalv sett per ku (kalvrate) og kalv sett per kalvku (tvillingrate) for Drangedal i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret ( 8

9 Kg Kg Gjennomsnittlige slaktevekter er registrert systematisk i Hjorteviltregisteret ( fra og med Som for kalvratene ser man en negativ tendens for de gjennomsnittlige slaktevektene over tid. Trenden er negativ for både kalv, ungdyr og eldre dyr i hele perioden Figur 2. I 2013 var snittvekta for kalv og ungdyr på hhv. 47 og 105 kg. Dette er de laveste gjennomsnittsvektene som er registrert. I siste femårsperiode er de gjennomsnittlige vektene for eldre okser og kyr (2,5 år eller eldre) på hhv. 181 og 162 kg. 130 Slaktevekter kalv og ungdyr (1,5 år) Ungdyr Kalv 210 Slaktevekter eldre dyr (2,5 år eller eldre) Eldre okse Eldre ku Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (øvre delfigur) og eldre okser og kyr (nedre delfigur) felt i Drangedal i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( 9

10 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand er utført av Drangedal kommune. Bestandene ble valgt ut med mål om å få til en jevn geografisk fordeling, med innslag av ulike boniteter. Fordelingen av bestand ved forrige taksering i 2008 ble benyttet som utgangspunkt, og egnede bestand i nærheten av disse ble tilfeldig valgt ut. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 19. mai til 3. juni 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 3) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av tidligere beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike indikatorartene på de takserte bestandene. Figur 3. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 10

11 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger i takt med økende beitepress. Eik Eika kan i de områdene den finnes, beites relativt hardt av elgen. I tillegg er eik et biologisk viktig treslag, en «nøkkelart». Eik ble ikke systematisk taksert i Drangedal, men tatt med som stikkprøver i de bestand den forekom. Dette først og fremst for å få et innblikk i dagens beitepress på eik. Einer Einer er en plante elgen ofte benytter seg av på ettervinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk, og i mange områder utgjør den kun en mindre andel av det tilgjengelige vinterfôret. I likhet med eik, ble einer kun taksert i enkelte bestand. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge, samtidig som vi lagrer dataene på en sikker måte. Alle resultater fra tidligere gjennomførte takseringer, kan når som helst hentes ut av databasen. 11

12 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5 Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2013) er beita i løpet av høst/ vinter 2013/14. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 1 og 2. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >20 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 10 og 20 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <10 hauger per daa (Figur 4). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både bjørk og ROS var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten bjørk eller ROS var over 35 %, og lite beitepress om verken bjørk eller ROS hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 5). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 ROS og furu per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS og furu per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS og furu per daa (Figur 6). 5 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 12

13 Resultat Kartfigurer Figur 4. Gjennomsnittlig møkktetthet i de takserte bestand i Drangedal i Mer enn 20 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 10 og 20 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 13

14 Figur 5. Beitepress i de takserte bestand i Drangedal i Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både bjørk og ROS, middels beitepress definert som overbeiting på enten bjørk eller ROS, og lite beitepress definert som overbeiting på verken bjørk eller ROS. 14

15 Figur 6. Beitepotensialet i de takserte bestand i Drangedal i Områder med mer enn 600 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 furu + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 200 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 15

16 Hovedtrekk i Drangedal I taksten utført i 2014 ble det i gjennomsnitt registrert 142 furu, 204 bjørk og 171 ROS per daa (Figur 7, øvre del). Fordelingen av disse tre artene er omtrent som tidligere, men en ser samtidig at tettheten av ROS spesielt varierer en del fra år til år. Trolig er hovedforklaringen tilfeldige variasjoner mellom de takserte bestand. Bestand med oppslag av osp, vil kunne heve antall ROS per daa, da plantetettheten kan bli meget høy. Som tidligere ser en at einer forekommer i lave tettheter, med om lag 2 planter per daa i Den høyeste tettheten ble funnet i 2003, med om lag 13 einer per daa. Også eik forekommer i enkelte bestand, og det ble i alt funnet ca. 7 eik per daa. Vi understreker at eik og einer kun ble taksert i de bestand artene var mest tallrike. De reelle tetthetene kan derfor være noe høyere. I praksis var imidlertid tettheten av eik og einer i de øvrige bestand så lav at nær alle planter uansett ble taksert. Gran er ikke tatt med i tidligere takseringer, men ble tatt med som indikatorart i årets takseringer. I alt ble det funnet 51 gran per daa. Sammenliknet med tettheten av furu (142 planter per daa), viser dette at furumark dominerte blant de utvalgte bestanda. Det ble videre funnet ca. 3 møkkhauger per daa, noe som er en liten nedgang fra 2008, da det ble funnet 5,5 møkkhauger per daa. Imidlertid var møkktettheten enda lavere i 2005, med 1,7 hauger per daa. Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil kunne påvirkes noe av alderen på de takserte bestanda, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 2014 for furu 13,4 dm, bjørk 11,2 dm, ROS 8 dm, einer 10,7 dm, gran 11,4 dm og eik 8,7 dm (Figur 7, midtre del). Det innbyrdes høydeforholdet stemmer godt overens med tidligere resultater. En ser tydelig at ROS artene, og til dels eik, har en lavere gjennomsnittshøyde enn furu og bjørk. Uttaksprosentene var i 2014 for furu 4 % (9 % i 2008), bjørk 11 % (15 % i 2008) og ROS 48 % (68 % i 2008). Trenden med et redusert beitetrykk er tydelig i hele perioden Selv om uttaket av ROS holdt seg høyt frem til forrige taksering i 2008, ser en nå også klare indikasjoner på et redusert beitepress på disse artene. Beitepresset er likevel noe høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. I praksis innebærer dette at fôrproduksjonen ROS-artene står for fremdeles er hemmet som følge av dagens beitepress. Gjennomsnittshøydene ligger på samme nivå som tidligere, noe som også skyldes tidligere års beiting. Mange planter, særlig rogn, har stagnert på rundt en halvmeters høyde, og man er avhengig av ny rekruttering for å få nye planter opp i beitehøyde. I enkeltbestand har imidlertid økt skuddproduksjon allerede gitt et større innslag av kvalitetsbeite. For bjørk og furu er nå beitepresset samlet sett godt innenfor hva man kan kalle et «bærekraftig» nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Den samme trenden gjør seg gjeldende også for einer, selv om tettheten av einer er så lav at tilfeldigheter i noe større grad vil spille inn på resultatet. Med det lave uttaket av f.eks. furu tatt i betraktning, er det som forventet at gran per i dag tilsynelatende i praksis ikke beites av hjortevilt i Drangedal. Det ble til sammen registrert en håndfull beitede toppog sideskudd på gran i løpet av feltperioden. 16

17 Uttaksprosent dm antall per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Drangedal i 2003 (Gotehus, n = 40, beregnet akkumulert beitegrad), 05 (n = 15), 08 (n = 30) og 2014 (n = 30). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren

18 Skogskader og fôrproduksjon Skogskadene vurderes i all hovedsak ut i fra uttaket av furu. Vi har i andre områder av landet også sett eksempler på at granbeiting kan medføre betydelige skogbruksmessige kostnader, men som tidligere vist, har vi allerede slått fast at granbeitingen synes å være av et nær ubetydelig omfang i Drangedal per i dag. Det samlede uttaket av furu var på et lavt nivå i Drangedal, men tallet sier ikke så mye om eventuelle lokale variasjoner blant de takserte bestand. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 100 planter per daa (Figur 8, øvre del). Av i alt 18 slike bestand, hadde seks bestand et totalt fravær av beiteskader. Det høyeste uttaket av furukvist fant vi på bestandet «Drangedal E». Her ble det registrert en tetthet av furu på 277 planter per daa, og et uttak på 32 %. Dette innebærer at beitingen medfører negative konsekvenser for foryngelsen sett i et skogbruksmessig perspektiv, men er fremdeles innenfor grensen som er satt for å definere et «bærekraftig» beitepress. Uttaket av furukvist i de øvrige bestandene lå på et lavt nivå, godt innenfor hva som betraktes som akseptabelt. Gjennomgående synes elgbeiting på hogstklasse II å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog i Drangedal. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Vi understreker at dette ikke er det samme som at skogskader ikke finnes. Enkeltbestand vi ikke har taksert kan stedvis være utsatt for et hardere beitetrykk vinterstid, og omfanget kan også variere fra år til år. I tillegg bærer enkelte bestand fremdeles preg av tidligere års hard beiting. Så lenge trærne produserer beitbare skudd, ser vi imidlertid bort fra tidligere beiteskader jf. metodikken som benyttes ved «overvåkingstakst». Her er det siste års beiting som vektlegges. Den samme fremstillingen for ROS gir et ganske annerledes bilde. Av de takserte bestandene hadde i alt 16 bestand en tetthet av ROS > 100 planter per daa (Figur 8, nedre del). De høyeste tetthetene ble funnet i bestandene I, Q og V, med hhv. 584, 629 og 720 planter per daa. Felles for de fleste bestand med så høy tetthet skyldes høy rekruttering av osp. Av de i alt 16 bestandene hadde kun 4 bestand et uttak av kvist lavere enn 35 %. I alt hadde 7 bestand et uttak på 60 % eller mer. I slike bestand holdes plantene i stor grad nede, og den årlige fôrproduksjonen blir svært begrenset. At det gjennomsnittlige uttaket av ROS i Drangedal (48 %) er lavere enn det Figur 8 gir inntrykk av, skyldes at det samlede beitepresset vurderes som veid gjennomsnitt av alle bestand. Flere av bestandene med høyest plantetetthet er også de med lavest beitepress, hvilket innebærer at disse trekker ned gjennomsnittlig beitegrad. Som nevnt er dette gjerne bestand med høy rekruttering av osp. Her er ofte det samlede beitepresset på et mer moderat nivå, hvilket igjen innebærer at skuddproduksjonen i stor grad opprettholdes og tilgangen til kvalitetsfôr er god. 18

19 Uttak (%) Uttak (%) 50 Beitepress furu (bestand > 100 furu per daa) Beitepress ROS (bestand > 100 ROS per daa) Figur 8. Uttak av furu (øvre delfigur) og ROS (nedre delfigur) på enkeltbestand med en plantetetthet > 100 planter per daa i Drangedal i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. 19

20 Sammenligninger med andre områder Vi har sammenliknet resultatene med tall fra andre takster vi har gjennomført i Dette er fra Fritzøe Skoger og Midt-Telemark (Nome, Bø og Saherad kommuner), samt Flekkefjord kommune i Vest-Agder (Figur 9). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu er lav hos Fritzøe Skoger, men at tettheten av gran og bjørk er noe høyere enn i de andre områdene. Samlet sett har Drangedal omtrent det samme antall beiteplanter som i de andre områdene. Midt-Telemark har den høyeste tettheten av furu, men for øvrig ser man den samme trenden i alle områdene ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 9, øvre del). Den registrerte møkktettheten var høyest i Midt-Telemark med ca. 6 hauger per daa, og lavest i Flekkefjord med ca. 1 møkkhaug per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 9, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Rogn, som er den dominerende arten i ROS-gruppa, er også trolig den arten som har det største vekstpotensialet av de ulike indikatoratene, gitt fravær av beiting fra hjortevilt. Beitepresset, målt som prosentandel beitede skudd, er per i dag på et relativt jevnt nivå i alle områdene. Det gjennomsnittlige uttaket av både furu og bjørk er godt innenfor et bærekraftig nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting forekommer i praksis ikke, selv om en sjelden gang kommer over en beitet topp eller et og annet sideskudd. ROS artene er per definisjon fremdeles overbeitet de fleste steder, men ligger på et forholdsvis jevnt nivå i alle områdene. Uttaket var imidlertid noe lavere, særlig i Flekkefjord, enn i Midt-Telemark. Av de fire områdene har vi gode tall over tid fra Drangedal 6 og Fritzøe 7, og man ser omtrent den samme reduksjonen i beitepress over tid i disse områdene. Uttaket av både furu, bjørk og ROS var langt høyere 5-10 år tilbake i tid. Det er grunn til å anta at denne utviklingen er representativ også for Midt-Telemark og Flekkefjord over tid. Det er tilsynelatende først de aller siste årene at elgtettheten er redusert tilstrekkelig til at også beitetrykket på ROS-artene er merkbart redusert. 6 Gangsei, L. E Elgbeitetaksering i Drangedal Faun-rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 7 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer hos Fritzøe Skoger Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 20

21 % dm Antall per daa Planter per daa Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Drangedal 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Flekkefjord Gjennomsnittlige plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Drangedal 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Flekkefjord Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Gran Drangedal 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Flekkefjord 2014 Figur 9. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i Drangedal (n = 30), Midt-Telemark (n = 39), Fritzøe Skoger (n = 15), og Flekkefjord (n = 30) i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 21

22 Diskusjon Takstmetodikk og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for Drangedal som helhet. Det samlede antall bestand bør også rent statistisk være tilfredsstillende for å få et pålitelig resultat. Takseringene i 2014 samt tidligere år, er gjennomført av ulike taksører. Kalibrering av personell ved Faun, samt sammenligninger av takstresultater fra andre oppdrag, tilsier imidlertid at ulik vurdering av beitegrad høyst sannsynlig ikke er en feilkilde av betydning. På generelt grunnlag vil en faktor som snøforhold vinterstid også kunne virke inn på uttaket av kvist i et gitt område. Vi tenker da både på snødekkets varighet og dybde. Snøforholdene spiller en viktig rolle for varigheten av elgens opphold i eventuelle «sommer»- og «vinterområder», men er også av betydning for hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Derfor er snøforholdene noe en også kan ta med i betraktningen når en vurderer uttaket et bestemt år. Vi har imidlertid ikke sett nærmere på dette i denne rapporten. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgtettheten i Drangedal er gradvis redusert siden årtusenskiftet. De gjennomførte beitetakseringene i perioden viser på en god måte at også beitepresset gradvis er redusert i samme periode. Samtidig er det interessant å følge utviklingen i beitepress for de ulike indikatorartene over tid. Som vist i figur 7, var det en klar nedgang i beitepress for furu og bjørk i perioden Uttaket av ROS holdt seg imidlertid på et relativt jevnt, høyt nivå. I 2014 ser en at uttaket av furu og bjørk er ytterligere redusert, og for første gang er også uttaket av ROS artene markert redusert. Denne utviklingen er omtrent som man skulle forvente, da beiteseleksjonen endrer seg med graden av næringskonkurranse. Dess lavere beitepress, dess mindre konkurranse om de beste beiteplantene. Da vil de gjenværende dyra dreie over på en diett bestående av en større andel høykvalitetsarter. Beitepresset på disse artene vil da opprettholdes helt til elgtettheten eventuelt reduseres ytterligere, til et nivå der heller ikke disse artene overbeites. Basert på utviklingen i elgtetthet og det registrerte beitepresset i de gjennomførte takseringene, er det god grunn til å anta at dagens beitepress er det laveste på flere ti-år. Likevel er ROS-artene fortsatt overbeitet. Mange planter bærer også preg av tidligere års beiting, og er i praksis satt ut av spill som følge av dette. Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon, er ofte diskutert, også i våre tidligere rapporter 8. Med lyngrike vegetasjonstyper, som dominerer i store deler av Agder- og Telemark, består sommerbeitene hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 9. I områder med et høyere innslag av urterike vegetasjonstyper, vil elgen også ha et bedre beitetilbud av arter som gir gode sommerbeiter. Det er derfor rimelig å 8 Gangsei, L. E Elgbeitetaksering i Drangedal Faun-rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 9 Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr

23 anta at ROS-artene spiller en viktig rolle for elgens kvalitetsbeite, også sommerstid, i Drangedal. At beitepresset på de kvalitetsmessig beste beiteplantene, fortsatt synes å være såpass høyt etter den kraftige bestandsreduksjonen siden slutten av 90-tallet, kan virke vanskelig å forstå. Mange observerer i dag oppslag av rogn på steder der elgen tidligere holdt de samme plantene nede. Dette er typisk på steder med innslag av menneskelig forstyrrelse; for eksempel langs veier, stier, nær innmark og bebyggelse. Det er viktig å være klar over at dette er de første områdene elgen velger vekk, om den kan finne mat av god kvalitet et annet sted. I slike områder er reduksjonen i beitepress tydeligere enn «i skogen», der takseringene foregår. På samme måte ser man langt sjeldnere elg på innmark, enn tidligere. En kommer heller ikke utenom at hogstaktiviteten er av meget stor betydning for produksjon av elgfôr i skogområdene, og hogstaktiviteten er sjelden konstant. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en «grov indeks» på utviklingen i fôrproduserende areal. For Telemark fylke som helhet, har tømmeravvirkningen falt gradvis i nær hele perioden fra tidlig 80-tall frem til i dag 10. Om en samtidig bruker fellingstallet for elg som et mål på elgtettheten, ser en at forholdstallet mellom tømmeravvirkning og elgtetthet først de aller siste årene viser en positiv utvikling sett med «elgøyne». Den samme utviklingen ser en også i Drangedal (Figur 10). Den kraftige nedgangen i tømmeravvirkning per felt elg i perioden 1950 til tidlig 90- tall skyldes en kombinasjon av økte fellingstall og redusert hogstaktivitet. Det er lett å tenke seg at den enkelte elgs fôrtilgang har endret seg radikalt siden tallet. Beregninger fra Fritzøe Skoger i Vestfold/Telemark viser at økt elgbestand i kombinasjon med mindre areal ungskog, i perioden ga en nedgang i foryngingsareal per elg på 93 % 11. Dette illustrerer at selv om elgbestanden isolert sett er kraftig redusert siden «toppårene», er bestandsreduksjonen heller liten sett i et større perspektiv, hvor man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene. Solbraa 12 anbefaler, for områder med overbeite, at man raskt reduserer bestanden til et nivå som gir et beiteuttak for ROS og vier på maksimalt 35 %. Dette nivået har man etter våre resultater å dømme, ennå ikke nådd. I tillegg kommer tiden det vil ta for plantene å komme opp i full produksjon igjen, samt det å bygge opp en elgstamme med tyngre dyr. Det er en kjensgjerning at «små dyr avler små dyr». Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status 12. Gitt at ROS artene er viktige for elgens bestandskondisjon i Drangedal, og at beitepresset må reduseres til nevnte nivå for å bedre produksjonen tilstrekkelig, har det inntil nå heller ikke vært realistisk å forvente noen stor respons i bestandskondisjonen. 10 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E. & Roer, O Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 11 Storaas, T., Milner, J. & Van Beest, F Hjorteviltet 2013: Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 23

24 m Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg i Drangedal Figur 10. Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg i Drangedal i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( for perioden For perioden er tallene oversendt fra Drangedal kommune. NB! Verdien i 1957 var oppe i ca m 3, men verdiene på y-aksen er tilpasset for å gi en bedre grafisk fremstilling. Jaktuttak og avskytingsstrategier Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter, er vi i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i elgbestanden, vil den påvirke de samfunnsmessige kostnadene (skogskader, påkjørsler etc.). Beitetakseringene skal i første rekke gi kunnskap om dagens bestandsstørrelse i forhold til næringsgrunnlaget. Et stadig tilbakevendende diskusjonstema innen elgforvaltning er valg av avskytingsstrategi, som for eksempel kalvandel i jaktuttaket og kjønnsforhold i bestanden. Grunnleggende sett må valg av avskytingsstrategi velges med tanke på hva en ønsker å oppnå med forvaltningen, hvilke dyr en ønsker å høste, og hvilke dyr en ønsker å ha igjen etter jakt. I tillegg må planene før eller senere justeres eller endres i takt med endringer i bestanden, enten disse er tilsiktet eller ei. Valg av strategi bør derfor være et utslag av lokale ønsker, og etter vår oppfatning bør rettighetshaverne gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig størrelse og utforming. De fleste vil være enige om at de største dyra ideelt sett bør spares, på bekostning av mindreverdige dyr. Dette gjelder kanskje særlig kalv og ungdyr, som skal utgjøre kommende års elgbestand, men også dagens avlsdyr. Dess mer detaljerte og ambisiøse avskytingsplaner en setter seg fore, dess mer innsats og tid bør en imidlertid være villig til å legge ned i jakta. 24

25 Konklusjon De gjennomførte beitetakstene i Drangedal i 2014, viser et godt tilbud av furu, bjørk og ROS på HK II. Plantetettheten er samlet sett på nivå med hva som er funnet i tidligere takseringer. Beitetrykket per 2014 synes å være på et moderat nivå, og er betydelig redusert i hele perioden De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett innenfor et akseptabelt og bærekraftig nivå, og ser ut til å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Beiteskader på gran forekommer så å si ikke. Selv om beitepresset på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) også synes å være redusert, er uttaket av kvist fremdeles høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. På tross av den positive utviklingen er fôrproduksjonen ROS-artene står for fremdeles hemmet av dagens, og tidligere års, beitepress. Vi anbefaler å opprettholde jaktuttak rundt dagens nivå, og fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrete slaktevekter og kalvrater. Om trenden med et redusert beitepress opprettholdes, vil trolig også ROS-artene bidra til økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. I den fasen man nå er inne i, vil det være av interesse å følge utviklingen med oppfølgende takseringer på noen års sikt. 25

26 Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Bestandsnavn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Drangedal A G/F 15 20*15 Drangedal B F *20 Drangedal C F 13 15*20 Drangedal D F *10 Drangedal E F *15 Drangedal F G *15 Drangedal G *20 Drangedal H *15 Drangedal I F *20 Drangedal J F *15 Drangedal K F *20 Drangedal L F *15 Drangedal M F *15 Drangedal N F *15 Drangedal O F *15

27 Drangedal P F *30 Drangedal Q G *10 Drangedal R F *20 Drangedal S G 10 20*15 Drangedal T G *20 Drangedal U G *15 Drangedal V F *15 Drangedal V F *15 Drangedal W F *20 Drangedal X F 22 30*25 Drangedal Z G *20 Drangedal Æ F *20 Drangedal Ø G *30 Drangedal Å F 20*15 Drangedal AA *15

28 Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Furu Bjørk ROS Einer Eik Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U%Tett Høyde U% Tett HøydeU% Drangedal A Stenbrenden Drangedal B Lars Egil Libjå Drangedal C Stenbrenden Drangedal D Stenbrenden Drangedal E Stenbrenden Drangedal F Stenbrenden Drangedal G Stenbrenden Drangedal H Stenbrenden Drangedal I Lars Egil Libjå Drangedal J Stenbrenden Drangedal K Stenbrenden Drangedal L Stenbrenden Drangedal M Stenbrenden Drangedal N Stenbrenden Drangedal O Stenbrenden Drangedal P Stenbrenden Drangedal Q Stenbrenden Drangedal R Stenbrenden Drangedal S Stenbrenden

29 Drangedal T Stenbrenden Drangedal U Stenbrenden Drangedal V Stenbrenden Drangedal V Lars Egil Libjå Drangedal W Stenbrenden Drangedal X Stenbrenden Drangedal Z Lars Egil Libjå Drangedal Æ Stenbrenden Drangedal Ø Stenbrenden Drangedal Å Stenbrenden Drangedal AA Stenbrenden Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.

30 Vedlegg 3. Resultat på kommunenivå Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Einer Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % Drangedal Drangedal Drangedal Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.

31 Vedlegg 4. Noen bilder fra elgbeitetakseringene 2014 Figur 11. Furubeiting er generelt et lite problem i Drangedal per Dette bildet er fra «Drangedal E», bestandet med høyest uttak av furukvist. Bestandet bar også preg av tidligere års hard beiting.

32 Figur 12. Flott utsikt fra «Drangedal Å». Et furubestand som riktignok bar preg av tidligere års beiting, men som hadde et lavere beitetrykk siste år.

33 Figur 13. Det samlede uttaket av bjørk var noe høyere enn uttaket av furu. Her eksempel på ei bjørk hvor toppskuddene er tatt. Legg også merke til hvordan gjentatt beite over tid, har gitt bjørkene i bakgrunnen «buskform».

34 Figur 14. Eksempler på granbeiting. Bildet til venstre viser ei toppbeitet gran, mens grana til høyre har beitede sideskudd. Samlet sett var imidlertid forekomsten av granbeiting minimal.

35 Figur 15. Eik beites fremdeles hardt. I forgrunnen to eik hvor alle tilgjengelige skudd er tatt over flere år, mens furua i bakgrunnen får stå i fred og danner en fin foryngelse.

36 Figur 16. Her et bilde fra «Drangedal G», et bestand med høy produksjon av elgfôr sommer som vinter. Her er et godt tilbud av både osp og rogn, samt bjørk og noe eik. I tillegg ulike feltsjiktearter og mye bringebær. Her kan elgen beite mye før den samlede fôrproduksjonen blir lav. Ferske spor, møkk og liggeplasser avslørte også at denne flata var populær.

37 Figur 17. Kantsone mot bestandet «Drangedal Q». Stor rekruttering av osp, som enkelte steder har kommet ut av beitehøyde for elgen. Dette ville neppe vært mulig for år siden.