Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke:

Transkript

1 Frukt-bær melding Haustetidsvurderingar i frukt Nest siste runde med haustetidsvurdering kjem her. Uveret som var meldt i natt med sterk vind og store nedbørsmengder har så vidt vi har registrert ikkje gjort særleg skade i Aromahagane. Det er meldt meir nedbør i kombinasjon med moderat vind opp til 7 sekundmeter framover til helga, men frå søndag blir det opphaldsver med dagtemperatur på grader og stilt. R Aroma/Aroma: 3 felt frå Nordfjord er med denne veka. Prøvar frå desse felta viste forrige veke at dei måtte vente litt med starthausting. Alle felt i Sogn er alt under plukking så dette er siste vurdering av Aroma i år. Rubinstep: 1 prøve frå Sogn, ny prøve blir teken ut komande måndag. Haustetidsvurderingar frå Sogn blir og lagt ut på heimesida til Sognefrukt; Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke: Ref.verdi Fruktfastleik Stiveverdi Streifverdi Prøveuttak ) K O Loen 10,6 11,3 7,1 6,8 2,6 3,7 0,258 0,164 2) M Andenes 10,5 11,2 7,1 6,8 2,9 4,2 0,235 0,144 3) B Tystad* 10,5 11,4 7,5 7,2 2,4 3,8 0,299 0,165 Rettleiande verdi v/hausting 11, ,07-0,12 * Gul Aroma Dei tre Aromafelta som er med på denne avsluttande haustetidsrunda hadde i forrige veke litt å gå på med kvalitetsauke før starthausting. No ser ein klar skilnad på epla som har fått høgare sukkerverdi og mjukare fruktkjøt samtidig som stiveinnhaldet er redusert (gjev høgare tal). Dei to felta med R Aroma er no klar til starthausting, dekkfargen er blitt skinande raud og grunnfargen er gul. Feltet med gul Aroma kan med fordel hange på til komande helg før ein startar med haustinga. Frå søndag er det meldt opphaldsver, men litt opptørking etter regnversdagane trengst nok i dei fleste hagar før ein køyrer ut på.

2 Rubinstep haustetidsvurdering 27. september samanlikna med målingar forrige veke: Prøveuttak Ref. verdi Fruktfastleik Stiveverdi Streifverdi ) Gunvor Lidal 10,3 10,0 10,5 10,1 2,7 3,7 0,375 0,271 Rettleiande verdi v/hausting 10,8 7,5-8,5 Gravenstein nytta som mal Grunnfargen på epla er enno mest i grønt. Epla har enno fast fruktkjøt og meir stive bør omdannast til sukker før starthausting. Ny prøve komande måndag. Trykkflekkar på Aroma Gul Aroma er spesielt utsett for skjemmande trykkflekkar, då epla er lyse og skalet er tynt. Trykkflekkar av ulikt slag kan skade epla både under innhausting og ved handtering vidare heilt fram til fruktdisk og forbrukar. Ein del av flekkane kjem som fingermerke under plukkinga. Dette kan enkelt reduserast ved å bruke tynne hanskar med gummi i grepsflata ved innhausting. Gummibelegget gjev godt grep på epla og reduserar trykket av fingrane mot skalet. Skånsom tøming av haustebaggane i kassene er og ekstra viktig. Blir ein vant til å plukke med hanskar føretrekkjer nok mange å bruke slike på fleire sortar under innhaustinga. Tilbakemutering ser vi mange eksempel på ved innhenting av Raud Aroma til haustetidsvurdering, og då spesielt i klon 'Ylvisåker'. I alt for mange nyare hagar ser vi at enkeltgreiner eller heile tre har mutert tilbake. Slike eple utviklar dårleg dekkfarge, ofte med raude striper eller ujamne fragment av raudfarge. Ein ser og at epla ikkje utviklar dekkfarge i det heile slik som nederste eple på bilete til høgre. Dette veks på ei anna grein enn dei raudfarga og samtlege eple er omtrent utan dekkfarge. Klon 'Fagravoll' er brukt ein del siste åra og viser betre stabilitet i dekkfargen. Den utviklar ein jamnare, men meir avdempa, blådogga raudfarge. Epla får og ei flatare form og har kanskje litt tjukkare skal. Denne er derimot litt tregare til å utvikla grunnfargen enn Ylvisåker.

3 Rognebærmøllangrep? Meld tilbake om skade! Under innhaustinga av Aroma får ein god oversikt over evt. angrep av rognebærmøll. Sorten er mjuk og utsett for stikk i angrepsår. Kløyv gjerne eple som har stikk i skalet og sjå etter slyngete gangar i fruktkjøtet for å få sikker stadfesting på at det ikkje er viklarskade, nøttesnutebille eller andre skadegjerarar. Ta evt. kontakt med rådgjevar for hjelp til identifisering av skade. Vi ynskjer å evaluere rognebærmøllprognosar med det faktiske resultatet hjå dyrkarane. Meld difor frå om du finn angrep i eple. Har du usprøyta hagar utan angrep høyrer vi og gjerne frå deg. PLOMME Etter ein ujamn plommesesong, der spesielt sorten Reeves svikta i avling, står det att "vinterklargjering" av plommefelta; det gjeld bladgjødsling på grønt bladverk med urea og mikronæring og koparsprøyting mot bakteriekreft. Bladgjødsling Ein del har vore ut med bladgjødsling tidlegare, best opptak får ein på grønt bladverk og sprøytinga bør difor ut så snart vertilhøva tillet køyring i hagane. Komande veke verkar lovande. Preparat og dosering pr dekar: 100 g MAP (skal fyrst i tanken) 100 ml Bortrac 100 ml Zintrac 100 ml Mantrac Koparsprøytingar mot bakteriekreft under bladfall. To sprøytingar ved 20 % og 80 % bladfall. Skal dekke arr etter bladstilkane og hindre smitte av bakteriekreft. I felt med mykje bakteriekreft er det og aktuelt å ta med Nordox i bladgjødslinga for å redusere bakteriemengda på bladverket. Dosering pr dekar: 100 g Nordox pr sprøyting. Totaldose pr dekar til vår- og haustsprøytingar er 400 g. I juli månad vart det påvist bakteriekreft i fleire plommefelt i Nordfjord, spesielt i Reeves. Bilete t.v. viser angripen grein som er starta å visne ned. Bilete i midten viser sår med utflod på stamme og ved greinbasis. Bilete t.h. viser eit av fleire tre som er nedvisna, med mykje sår etter bakteriekreft på stammen. Dette er 7 år gamle Reeves som tidlegare har vore friske og produsert god avling. Har truleg hatt latent smitte med heilt tilbake til utplanting, men som fyrst har gitt utbrot i år.

4 BRINGEBÆR Bringebærrust påvist i Sogn og Nordfjord Det er no påvist bringebærrust både i Sogn og Nordfjord. I Sogn har ein hatt smitte i nokre få felt dei to siste åra, utan at dette har redusert tilvekst og avlingsnivå i felta. I bærdistrikt på Austlandet og Sørlandet, der denne soppsjukdomen er meir utbreidd, kan derimot angrepa enkelte år vere så omfattande at produksjonspotensialet i felta blir redusert. Bileta over viser symtom på bringebærrust seint i september, etter utskjering. Dei nederste blada på plantane har kraftige angrep, avtakande angrep oppover stenglane. Bladoversida er gulspetta. Bladundersida har guloransje sommarsporar og svarte vintersporar. Smitte vil spreie seg til nyvekst frå vintersporar komande vår. Bilete under og t.h. viser symtom på bladoversida i juni. Nedbryting av bladverk kan vere med å redusere smittepresset til våren. I bærdistrikt som har stor utbreiing av bringebærrust blir det tilrådd å sprøyte urea på bakken etter bladfall for å gje raskare nedbryting. Går blada i oppløysing vil smittepresset på nyveksten til våren bli redusert. Strategiar for bekjemping kjem vi tilbake til, det er og gjennomført bekjempingsforsøk mot bringebærrust i Agder i Enkelte av soppmidlane har ein viss effekt på rustsoppen. Ta gjerne ei synfaring i felta og sjå etter symtom som vist på bileta øverst. Sikrast identifisering får ein ved å sjå etter gulroransje sommarsporar og svarte vintersporar på bladundersida. NLR ynskjer også å kartlegge omfanget slik at vi veit kva utfordringar vi står overfor komande sesong.

5 Bladmidd i bringebær Under bladfall i bringebær er det tid for olje/såpe eller Thiovit. Vi anbefaler minst én runde i alle Glen Amplefelt fordi den er utsatt for bladmidd. Dette gjelder også i nyplantinger. Ved lavt smittepress og god erfaring med kun én behandling kan det være nok. I slike tilfeller bør nok sprøytingen gjøres ganske seint slik at man får god væskedekning i bladfestet. I felt som har bladmiddsymptom bør det sprøytes to ganger i løpet av oktober/november, med 14 dagers mellomrom. Kommer det frost eller mye regn som gjør behandling nummer to vanskelig er det greit å utsette den til før knoppsprett neste år. Målet med denne sprøytingen er at væsken skal legge seg i bladfestet og drukne midden som har skjult seg der for å overvintre. I en åpen hekk kan det være en fordel å slå av vifta på tåkesprøyta og bruk godt med væske! Effekten av olje + såpe og Thiovit ser ut til å være like god, det er derfor opp til hver enkelt hva dere velger. Begge deler er også godkjent i økologisk dyrking. Thiovit har en viss evne til å fremme bladfall så hvis bladene har en tendens til å henge på fram til jul kan det være lurt å bruke Thiovit på den første runden. Topping Vi har fått noen spørsmål om effekten av tidlig topping i år. Vi kan ikke garantere at dette går hverken bra eller dårlig fordi det avhenger av været. Med en varm høst er faren at de øverste knoppene i toppede felt bryter allerede nå i høst. Disse vil sannsynligvis ikke avslutte veksten i tide før vinteren og står i fare for å fryse i løpet av vinteren. Det betyr null avling i toppen. Det er derfor vi anbefaler så sen topping som mulig, helst etter at man har sett at veksten har stoppet. Toppes feltet tidlig må man i hvert fall toppe høyt slik at man kan klippe bort utfryste knopper neste vår uten å miste avling. Seinhøstes er det derimot en fordel å toppe de høyeste skuddene godt ned slik at de ikke blir et alt for stort vindfang. Helsing Stine Huseby, tlf.: , e-post: stine.huseby@nlr.no Marianne Bøthun, tlf.: , e-post: marianne.bothun@nlr.no Rune Vereide, tlf.: , e-post: rune.vereide@nlr.no Heimeside NLR S. og Fj: