Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Transkript

1 Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø november

2 Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster, poteter, grønnsaker, frukt og bær Offentlig Planteforedling i Norge SFL-Planteforsk- Bioforsk Korn, engvekster, grønnskaer, frukt og bær Norsk Kornforedling AS Graminor AS Korn Korn, engvekster, poteter, frukt og bær Offentlig Privat og offentlig Privat og offentlig 1905/ Felleskjøpet Agri Korn Privat

3 Graminor AS Graminor Avd. Vågønes Graminor Avd. Njøs GRAMINOR Bjørke

4 Aksjeeiere i Graminor Aksjeeiere Eier Eierandel % Felleskjøpet Agri BA Norske bønder 36,7 LMD 28,2 Bioforsk 5,0 UMB 0,8 Staten, totalt 34,0 Svalöf Weibull AB Strand Brænderi AS A.L Gartnerhallen HOFF Norske Potetindustrier Svenske bønder 60% BASF 40 % Norske bønder Norske bønder Norske bønder 15,1 9,4 2,4 2,4 Total 100

5 Nøkkeltall Graminor 2006 Omsetning Hvorav offentlig støtte til forsknings- og foredlingsprosjekter Egenkapital Hvorav aksjekapital Mill. kroner 44,0 15,4 55,3 10,6 Resultat 3,0 Antall ansatte 28

6 Formål Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sjukdomsfritt sortsmateriale Økt markedstilpassing, kommersialisering og inntjening av norske sorter Større marked for norske plantesorter Samarbeid med aktuelle selskaper i inn- og utland Nyttegjøre eiernes kompetanse og behov Effektiv utnyttelse av ressursene!!

7 Strategi Selskapet innretter sin foredlingsaktivitet med sikte på å utvikle sorter som gir inntekter i markedet Planteforedlingen omfatter også prosjekter som ikke kan forvente lønnsomhet basert på inntekter i markedet, men kan være samfunnsmessig lønnsomme Staten har tradisjonelt bidratt til å realisere prosjekter ut fra forventningen om samfunnsmessig lønnsomhet og selskapet har lagt til grunn at nivået på bevilgningen til formålet vil bli holdt oppe Graminor driver foredling i de arter der sorter fra utenlandske foredlere ikke tilfredsstiller de krav landbruket og markedet har til dyrkingssikkerhet, miljøvennlig produksjon og kvalitet

8 Foredlingsprogram per 2007 Art Vårhvete, bygg og havre Engvekster Potet Jordbær Eple, plomme og bringebær Molte og andre ville bær Lokalisering Bjørke Bjørke og Vågønes Bjørke og Målselv Bjørke Njøs Bioforsk Nord avd. Holt

9 Graminor foredling kroner Prosjekt Lisenser Prosj.støtte Kostn. Resultat Korn Engvekster Potet Frukt og bær Molte Sum

10 Godkjente Graminor-sorter i perioden Art/vekstgruppe Antall sorter Markedsandel i % (tonn/stk) for Graminor-sorter i 2007 Hvete 2 37 (5 157) Bygg (18 251) Havre 7 30 (3 895) Engvekster 28 (20) 58 (1 056) Potet 2 32 (2 241) Jordbær 4 2 (/58 700) Bringebær 6 1 (/1 466) Molte 4 (4) 100 (/580) Eple 4 4 Plomme 0 7

11 Dyrkingssoner i Norge

12 Hvorfor skal vi ha planteforedling i nord? Veltilpassede sorter er en nødvendig forutsetning for produktivitetsøkning i landbruket Nye og bedre sorter tilpasset Nord Norge vil være aktuelle for et stort marked på hele Nordkalotten og vil kunne gi Graminor økte lisensinntekter i framtida

13 Ny strategi for Graminor framtidige utfordringer Rammebetingelse for norsk landbruk Global oppvarming Bruk av ny teknologi i foredlingsarbeidet Konkurranse fra utenlandske foredlere Finansiering av planteforedlingen Rekruttering av planteforedlere Foredlingssamarbeid i Norden

14 Global oppvarming - mulige konsekv. for klimaet og planteproduksjon i nord Mer ustabilt vær med høyere temperatur spesielt høst, vinter og vår Mer nedbør, oftere og sterkere vind Daglengden vil ikke endres, men lyskvaliteten kan påvirkes av mer skyer Det nye klimaet vil bli en utfordring både for ettårige og flerårige vekster Dette krever nye sorter som er tilpasset en lengre vekstperiode og en kortere hvile periode for å øke overvintringsevnen og avling

15 Forskningsmessige utfordringer som følge av prognoserte klimaendringer Flerårige vekster må både gjennom vinteren og i vekstsesongen, tilpasse seg nye klimaforhold for å oppnå maksimal varighet og stor produksjon Det er viktig med forskning for å identifisere genetiske og fysiologiske faktorer som er viktige for tilpassing til de varslede klimaendringene både for ettårige og flerårige vekster Sammenhengen mellom genetiske markører og viktige egenskaper i aktuelle vekster er nødvendig

16 Graminor s foreløpige planer i nord Graminor vil fortsatt satse på planteforedling/utprøving for Nord Norge Foredlingsaktiviteten i engvekster vil foreløpig være knyttet til Bioforsk Nord Vågønes aktiviteten vurderes flyttet til Bioforsk Nord Holt Hobbyforedling i potet lokalisert til indre Troms Hobbyforedling i jordbær er under vurdering Foredling i ville bær vil fortsatt foregå ved Bioforsk Nord Holt

17 Nordisk foredlingssamarbeid Graminor har et nært samarbeid med SW-seed om foredling Det er ønskelig med et bredere foredlingssamarbeid på Nordkalotten (Boreal, Graminor, SW-seed m.fl.) spesielt for de nordlige områdene

18 Offisiell verdiprøving Omfanget av offisiell verdiprøving er betydelig redusert de senere årene Dersom fortsatt satsing på foredling skal ha noen menig, må både omfanget av og kvalitet på offisiell verdiprøving i engvekster øke I Nord-Norge må prøvingen foregå på minst to representative lokaliteter, hvorav en i Troms eller Finmark

19 Hvordan sikre Nord Norge tilgang på friskt og veltilpasset plantemateriale i framtida - konklusjon Satsing på forskning relatert til samspillet planterklima og nye bioteknologiske seleksjonsmetoder Omfattende planteforedling/utprøving i landsdelen Rasjonell omsetning av sertifisert plantemateriale Nær kontakt mellom alle ledd i verdikjeden for å sikre sluttbruker innflytelse