Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen

2 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft Thomsen & Eldrid Lein Molteberg Bioforsk Landbruk pia.heltoft@bioforsk.no Innledning Lagringstap i potet skyldes sykdommer, vanntap eller tap av bruksegenskaper som for eksempel friteringsfarge. Umodne poteter kan bidra til å øke lagringstapet, og den korte vekstsesong i Norge kan nettopp gi umodne poteter ved høsting. Valg av forhold på lageret, slik som temperatur, fuktighet og ventilasjonsstrategi er også viktig for å opprettholde kvaliteten på de poteter som legges inn på lager. I dette forsøk setter vi fokus på potetens modning ved høstetidspunktet og hvordan denne påvirker lagringsevnen. I tillegg ser vi på effekten av ventilasjon med ulike luftmengder. Forsøket er gjennomført på ordinære lagre hos dyrkerne. Materiale og metode Vi har i 3 lagringssesonger (1, 1 og 13) lagret potetprøver hos 1 dyrkere. Dyrkerne bruker de to lagringsprinsippene «Findus» og «Agrovent». De to prinsippene baserer seg på henholdsvis liten, kontinuerlig luftmengde og stor luftmengde i intervaller. «Findus»-prinsippet baserer seg på naturlig ventilasjon med små luftmengder. Disse anlegg har luftytelser på 1 m 3 per tonn per time. Rommets ventilasjonsanlegg kjøres hele tiden. «Agrovent» lagrene ventileres med stor luftmengde. Disse anleggene finnes med ulike viftekapasiteter, fra ca. 8 til ca. 13 m 3 per tonn per time. Anlegget innstilles til intervalldrift, dvs. til å kjøre 1 minutter for hver time. Potetprøvene som ble lagret hos dyrkerne var av sortene Saturna og Asterix som anvendes til forskjellige formål. Sortene ble dyrket til tre forskjellige modningsgrader oppnådd ved forskjellige mengder N-gjødsling, lysgroing og settetidspunkt. De ble høstet til samme tidspunkt. Tabell 1 viser dyrkingsopplysninger for de potetprøvene som er brukt i forsøket. Etter høsting fulgte en periode med sårheling ved ca. 1 C og en gradvis senking av temperaturen. Potetene ble lagt inn på dyrkerlagrene medio oktober og tatt ut igjen i slutten av februar. Prøvene ble plassert lengst mulig inn på lageret. Det ble foretatt forskjellige kvalitetsmålinger på potetene ved uttak. Det ble målt vekttap, respirasjon, tørrstoff, sukkerinnhold (glukose, sukrose og fruktose), pommes frites farge (Asterix) og chipsfarge (Saturna). Resultater Effekt av ventilasjon Ventilasjon med ulike luftmengder påvirket til en viss grad lagringskvaliteten av Asterix og Saturna, men det var generelt stor variasjon på de ulike lagrene Tabell 1 Asterix og Saturna med forskjellige modningsgrader Moden M7 Middels moden M1 Umoden M1 Lysgroing Ja Nei Nei Settedato Normal Normal uker senere Gjødsling (kg /daa) 7 1, 1

3 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 87. Vekttap Respirasjon Vekttap (%)/Respirasjon (CO /h/kg) Agrovent M7 Agrovent M1 Agrovent M1 Findus M7 Findus M1 Findus M1 Figur 1. Vekttap og respirasjon i poteter med tre forskjellige modningsgrader på lager med to forskjellige ventilasjonsprinsipper (middel for sort og år). sucrose fructose glucose chipsfarge agtron 3 Sukkerinnhold (mg/g) Agtron 1 1 Potet Agrovent Agrovent Agrovent Findus Findus Findus M7 M1 M1 M7 M1 M1 Figur. Sukkerinnhold (sukrose, fruktose og glukose) og friteringsfarge i Saturna poteter med tre forskjellige modningsgrader på lager med to forskjellige ventilasjonsprinsipper.

4 88 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 3 a. 1 Agrovent 1 Temperatur ( C) lager 1 lager3 lager 7 lager 8 lager 13 lager 1 3 b. 1 Findus 1 Temperatur ( C) lager lager lager lager 1 lager 1 Figur 3. Temperatur på ordinære dyrkerlagre med ventilasjonsprinsipp «Agrovent» A og «Findus» B i lagringssesongen 13/1.

5 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 89 innenfor samme ventilasjonsprinsipp. Poteter som var lagret med «Agrovent» prinsippet hadde noe høyere respirasjon enn poteter lagret med «Findus» prinsippet (figur 1), det vil si at høye luftmengder i korte intervaller ga mer respirasjon hos potetene. Saturna respirerte mer enn Asterix. Det var ikke sikre forskjeller når det gjelder vekttap, men det var tendens til et litt høyere vekttap i poteter fra «Findus» lagrene. Dette kan skyldes at luftmengden i lagringssesongen samlet sett var større i «Findus»- enn i «Agrovent»- lagrene, slik at vanntapet og dermed vekttapet ble større i poteter lagret med «Findus»-prinsippet. Friteringsfargen i chips og pommes frites ble i enkelte tilfeller negativt påvirket av høye luftmengder. I middel over år og sort var det lysere friteringsfarge i poteter lagret ved «Findus»-prinsippet. Det var imidlertid bare sikre forskjeller med lysere chipsfarge (Saturna) i 1 og med lysere pommes frites farge (Asterix) i 1 og 1. Figur viser at sukkerinnholdet fulgte friteringsfargen og økte i takt med mørkere friteringsfarge, noe som skyldes at de reduserende sukkerartene glukose og fruktose ved fritering inngår i en reaksjon med frie aminosyrer og gir en mørk farge. Forskjellene i sukkerinnhold mellom ventilasjonsprinsipper var ikke statistisk sikre. Effekt av modning Modningsgraden hadde i noen tilfeller effekt på lagringskvaliteten. De minst modne potetene (M1) hadde høyere respirasjon og større vekttap enn de mere modne potetene (M7 og M1). Det var dessuten sikre forskjeller mellom alle modningsgrader når det gjaldt tørrstoff innhold. Modningsgrad hadde ingen effekt på sukkerinnhold og friteringsfarge. Konklusjon Der var generelt lite forskjeller mellom lagringsprinsippene. Vi fant tendens til litt større vekttap i poteter lagret med «Findus» prinsippet. Respirasjon var påvirket negativt av høye luftmengder og resultatene tydet på at friteringsfarge i enkelte tilfeller også kan påvirkes negativt av høye luftmengder. Forhøyede CO -verdier på lager mistenkes å påvirke friteringsfargen, men våre resultater kan ikke bekrefte at dette er årsaken. Det var stor variasjon i temperatur innenfor samme ventilasjonsprinsipp, men dette påvirket trolig ikke resultatene. Modning hadde effekt på vekttap, respirasjon og tørrstoffinnhold. Det var stor variasjon i temperaturforhold for ulike lagre, både mellom og innenfor samme lagringsprinsipp (figur 3) Det antas likevel ikke å ha stor betydning for resultatene, ettersom det tas høyde for dette i beregningene av forskjeller mellom ventilasjonsprinsipper. I 1 sesongen ble det funnet mørkere friteringsfarge og samtidig høyere respirasjon i poteter fra «Agrovent» lagre. En årsak til dette kan være at «Agrovent» lagrene generelt er nyere og mer lufttette og at det i 1 sesongen var en lang periode med sterk kulde som gjorde at der ikke ble hentet inn uteluft. Det kan derfor mistenkes at den høyere respirasjonen og mørkfargingen i chipsen skyldtes CO -opphopning. Ved måling i 1 og 13 ble det imidlertid ikke målt forhøyede CO -verdier i «Agrovent»-lagre. Dette kan skyldes at det i 1 og 13 ikke var lange perioder med sterk kulde eller at det rent faktisk ikke skjer en CO -opphopning i lagrene. Potet