Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat
|
|
- Wenche Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune NNI-Rapport nr 179 Ålesund, september 2007
2 NNI- Rapport nr. 179 Ålesund, september 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune Forfattere: Tore Christian Michaelsen Prosjektansvarlig: Arnold Håland, daglig leder NNI Sammendrag Denne rapporten tar for seg beiteskader på skog i naturreservatet Mjelvabotnen i Rauma kommune. En stor andel av asketrærne hadde beiteskader (66%), men relativt få trær var helt ringbarket (5%). Det ble ikke påvist beiteskader på platanlønn. Denne arten invaderer naturreservatet og unge lønnetrær (< 81 cm omkrets) dominerer i enkelte områder. Denne rapporten refereres til som: Michaelsen, T.C Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune. NNI rapport nr s + vedlegg. Økonomisk støtte til prosjektet: Fylkesmannen i Møre og Romsdal /Rauma kommune Norsk Natur Informasjon - NNI Vågsgaten 6, 5161 Laksevåg Tlf Fax E-post: info@nni.no Besøk oss på nettet: ISSN Foto forside: Beiteskader på middels stor ask ved Mjelvabotnen naturreservat. Foto: Tore Christian Michaelsen 2
3 Forord Beiteskader fra hjort på edelløvskog er omtalt i flere rapporter / skjøtselsplaner, men få kvantitative data på skadeomfanget foreligger. I denne rapporten gir vi en oversikt over typen beiteskader og omfanget av disse i Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune. Vi ser også nærmere på hvilke aldersklasser av ask (og dels andre treslag) som er påvirket av beite. Dette er viktig for å kunne si noe om skogens fremtid i det aktuelle området. Resultatene er også interessante med tanke på hjortens preferanse for næringsemner. I tillegg vurderes problemer med introduserte arter, først og fremst platanlønn. Problemer med introduserte arter er beskrevet for flere reservater, men kvantifiseringer mangler. Resultatene i rapporten er enkelt presentert og skal være leselig for alle (fremmedord og faguttrykk er unngått). Mer avanserte forklaringsmodeller (Generalised Linear Model - GLM) er kun omtalt på en lett forstålig måte i teksten. Vi håper resultatene vi fremlegger vil kunne være anvendelige for skjøtselen av hjort og selve naturreservatet. Denne rapporten ble til med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal / Rauma kommune. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjøre gode undersøkelser av reservatet i Mjelvabotnen. Tore Christian Michaelsen 3
4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Studieområdet Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg I & II 4
5 1. Innledning Hjortestammen økte betraktelig i Norge i siste halvdel av 1900-tallet (Langvatn 1990). Flere steder ansees nå bestanden for å være svært høy. Dette vil naturligvis påvirke hjortens naturmiljø, bl.a. ved økt beite på prefererte næringsemner som ask og alm (f.eks. Michaelsen 2007, Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c). I svært mange omtaler av edelløvskogsreservater (se skjøtselsplaner) i Møre og Romsdal omtales beiteskader fra hjort. Dette gjelder også Mjelvabotnen naturreservat (se kommunal kartlegging; Jordal og Stueflotten 2004). Det finnes ikke kvantifiseringer av skadeomfanget fra dette reservatet. Uten tilstrekkelig datamateriale og påfølgende analyser, er det vanskelig for rette myndigheter å ta avgjørelser om hvordan man skal håndtere situasjonen. Problemer med introduserte arter er også omtalt i dette reservatet, men det finnes ikke data på hvor omfattende problemet er. Platanlønn (som det er fokusert på i denne rapporten) regnes som en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge(Fremstad og Elven 1996, Gederaas m.fl. 2007) og er oppført på norsk svarteliste (arter som man ønsker å fjerne fra naturen; Gederaas m.fl. 2007). Arten har fantes i Norge kun i en kort periode (trolig fra rundt midten av 1700-tallet som prydtre) og har spredt seg til naturen utover 1900-tallet. Vi ønsket med denne studien å se på følgende forhold: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet? 2) Hvilke typer beiteskade forekommer? 3) Hvor utbredt er skadene? 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? 5) Hvor alvorlig er trusselen fra introduserte arter (platanlønn)? 6) Hva betyr disse skadene (og konkurransen med platanlønn) for skogen? Ut fra svarene på disse spørsmålene vil vi gi en vurdering av skogens tilstand i reservatet og videre gi råd om hvorvidt tiltak for å redusere beitetrykket er nødvendig, samt vurdere om tiltak bør iverksettes for å redusere problemet med introduserte arter (platanlønn). 5
6 2. Materiale og metoder Tre transekter ble gjennomgått (se UTM i vedleggene) i september Det ene av disse ble lagt til utkanten av reservatet (like øst for kulturlandskapet). Transektene (tilnærmet rett linje) med en bredde på 5 m til hver side av linjen ble gjennomført for å få et brukbart materiale av ask til analyse i denne rapporten. Alm ble ikke påvist i de tilfeldig utvalgte transektene og er ikke diskutert i denne rapporten. Ask (og platanlønn) med høyde > 2 m ble inkludert (bunnsjiktet er derfor ikke med i datagrunnlaget som presenteres her). Trærnes omkrets, samt andelen av denne omkretsen som var beitet ble notert. UTM-referanse for start og stopp for hvert transekt finnes i vedlegg til denne rapporten (se vedl. I). Det er dermed mulig å gjenta forsøket og lage nye modeller for utviklingen i skogen (men merk at beregnet posisjonsfeil EPE var > m for to av GPS plottene). Analyser ble gjort i statistikkprogrammet R (R Development Core Team 2005). Noe av statistikken er ren prosentregning/grafisk fremstilling, men en generalised linear model GLM (for eksempel Crawley 2005) ble gjort for å teste beiteskade på stamme (binær responsvariabel, a:ingen skade mot skade påvist, samt en modell med b:helt ringbarket som responsvariabel) og trærnes størrelse (omkrets) som prediktorvariabel (se vedlegg II). Målet med testen var å se om hjorten først beiter på de minste trærne i reservatet. Den statistiske modelleringen er neppe av stor interesse for den gjennomsnittlige leser og resultatene er derfor bare enkelt omtalt i teksten. 6
7 Histogram of omkrets antall trær omkrets Figur 1. Histogram som viser antall asketrær (y-aksen) fordelt på omkrets i cm (x-aksen) i transektene i reservatet. Figuren inkluderer både levende og døde trær (alle stående stammer / alle trær med høyde > 2 m). 7
8 3. Studieområdet Mjelvabotnen naturreservat ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal (UTM ca 32VMQ347356) og er edelløvskogsreservat (se omtaler av artsfunn i Jordal og Stueflotten 2004). Skogen er dominert av ask, oppblandet med gråor, bjørk, selje og alm (sistnevnte er rødlistet; Kålås 2006). Problemer med både gran og platanlønn er nevnt av Jordal og Stueflotten (2004), men omfanget er ikke beskrevet. Figur 2. Reservatet Mjelvabotnen i Rauma kommune (reservatet er markert med polygon). Utsnittet er hentet fra GisLink. 8
9 4. Resultater Ask var beitet på stammen og ikke på rot, men merk at det var lite synlige røtter over bakkenivå hos denne arten. Av de to artene som ble inkludert i transektet, ask og platanlønn, ble det kun påvist skade på ask. Av de 74 undersøkte asketrærne i transektene, var 49 trær påvirket av beite fra hjort (66 % med større eller mindre beiteskader). Nitten trær (26 %) hadde fått mer enn halvparten av omkretsen beitet. Fire trær (5 %) var helt ringbarket og vil ikke kunne overleve. Tilfeldig observasjon av skade på selje ble også gjort i ett av transektene (ett tre). Platanlønn slipper helt unna beite fra hjort (dette er også basert på tilfeldige observasjoner utenfor transektene). Vår modell (vedlegg II) ga ikke resultater som tilsier at hjorten preferer å beite på de minste asketrærne først, slik som er tilfelle hos bl.a. alm (se Michaelsen og Grimstad 2007 a, b,c). Platanlønn utgjør en vesentlig del av skogen i reservatet og dominerer de minste aldersklassene i transektene. I tillegg er bunnsjiktet dominert av ung platanlønn i flere områder. Figur 3 viser forholdet mellom (levende) ask og platanlønn i transektene. I deler av reservatet, for eksempel ved steinur mot fjellveggen mot nord, synes platanlønn foreløpig å være mindre utbredt. Det må likevel nevnes at det også her var områder med god tilvekst av platanlønn i bunnsjiktet og dessuten enkelte større trær. I vestkanten av reservatet ble det påvist skog bestående av > 90 % platanlønn. 9
10 50 40 Antall trær i transektene Ask Platanlønn Omkrets (cm) Figur 3. Fordeling av ask og platanlønn i de undersøkte transektene. Figuren inneholder kun levende trær som ble undersøkt (!). Merk at platanlønn nå er omtrent like vanlig eller vanligere enn ask hos trær med omkrets mindre enn cm (ask er fremdeles vanligst i størrelser mellom cm og > 81 cm omkrets). 10
11 5. Diskusjon I og med at platanlønn nå er omtrent like vanlig / vanligere enn ask i de undersøkte områdene av reservatet (gjelder de mindre aldersklassene), må situasjonen oppfattes som svært alvorlig for dette reservatet. En større andel av de unge døde asketrærne var ikke ringbarket og har trolig gått med i konkurranse mot andre trær (særlig platanlønn). At en introdusert art skal få ta over som dominerende treslag i et naturreservat er helt uakseptabelt for norsk naturforvaltning. Det er rimelig å forvente at platanlønn vil øke sin andel også i områdene nærmere fjellveggen mot nord. Flere steder utgjør unge platanlønn bunnsjiktet (trær < cm høye ikke inkludert i transektene). Disse skygger ut naturlig bunnvegetasjon. Følgende forhold er viktige å merke seg vedrørende trusselen fra platanlønn mot edelløvskogsreservater: Platanlønn starter frøsettingen tidlig (allerede ved 10 års alder under gode forhold - mange år før det som er tilfelle i områder hvor den forekommer naturlig, Haxthow 1998) og den har derfor stort potensial til å spre seg raskt. Det tette bladverket gjør at den kan skygge ut naturlig forekommende treslag (bl.a. ask). Platanlønn vokser bedre i skygge enn ask (Jones 1944). Platanlønn har god evne til å spire og utvikle ungplanter under dårlige lysforhold og man finner gjerne en tett forekomst av platanlønn i felt og busk sjiktet (se Fremstad og Elven 1996). Endring av lysforholdene under lønnetrær vil også påvirke hvilke vegetasjon man vil finne i skogbunnen (i tillegg til at unge platanlønn < cm gjerne utgjør bunnsjiktet). Der platanlønn erstatter ask, vil fuglearter som lever på bl.a. askefrø få mindre tilgang på næring når marken er snødekket (ask kan kaste frøene sent - flere arter beiter på disse om vinteren). Såkalte «kafeteriaforsøk» og feltforsøk viser at en rekke dyre- og fuglearter har ulike preferanser for frø fra platanlønn/ask (for eksempel Hansson 1985). Hjorten beiter på ask og alm i liene på Vestlandet, men ikke på platanlønn (bl.a. Michaelsen 2007, Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c, denne rapporten, upubl.). Øker platanlønn sin andel på bekostning av disse to naturlige treslagene, vil hjorten få redusert tilgang på preferert vinterbeite. Forholdene som er nevnt ovenfor gjør altså at man ikke bare får et treslagsskifte (i større eller mindre grad) når platanlønn invaderer, men man får endret økologien i en edelløvskog ved at planter, fugler og dyr får endret sine livsbetingelser. Det finnes enda god foryngelse av ask i reservatet ved Mjelvabotnen. Situasjonen synes derfor å være mindre akutt for ask enn det som er tilfelle hos alm, der all foryngelse beites ned (se Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c). Undersøkelser gjort ved Nesplassen i Stordal kommune viser lignende beiteform som det man finner ved Mjelvabotnen (hjorten har 11
12 ingen klar preferanse for mindre asketrær; resultater fra GLM modell, se Michaelsen 2007). Det vi ikke vet, er hvordan beitet i skogen vil utarte seg videre. Man kan ikke utelukke at trær som allerede er delvis beitet - vil utsettes for videre beite inntil de er ringbarket (vanlig hos alm). Hvis det er tilfellet, kan situasjonen bli alvorlig. Situasjonen bør overvåkes fremover! Situasjonen med beite må også knyttes opp mot invasjon av platanlønn i reservatet. Platanlønn konkurrerer allerede ut tilvekst av ask i deler av reservatet. Kombinasjonen av beite og konkurranse vil rimeligvis påvirke forekomsten av ask negativt. Det er her viktig å nevne at beite fra hjort på skog er naturlig, men at de høye bestandene av hjort er ikke naturlige (regulert av mennesker ved jaktuttak). Tillater man at hjortebestandene blir svært høye (slik som i dag), vil dette ha innvirkning på naturmiljøet. Sterkt beitepress på prefererte næringsemner om vinteren (ask/alm) vil redusere forekomsten av disse treslagene. En for stor reduksjon av tilgjengelige næringsemner vil etter hvert påvirke hjortens mulighet til å overleve (for eksempel i strenge snøvintre). Misforhold mellom bestandsstørrelse og tilgjengelig næring vil kunne føre til bestandskrasj hos hjort i vanskelige perioder (kalde snøvintre). Avslutningsvis bør det nevnes at det er mulig å redusere problemet med platanlønn i og rundt reservatet. Selve reservatet vil være godt egnet til å gjøre felteksperimenter som har som mål å redusere forekomsten av platanlønn. Dette bør være av interesse for både forvaltning og grunneiere ved Mjelvabotnen. 12
13 6. Referanser Crawley, M.J Statistics. An introduction using R. John Wiley & Sons, Ltd., Sussex. 327 s. Fremstad, E. & Elven, R Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer pseudoplatanus). Blyttia 54: Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. - Artsdatabanken, Norway.152 s. Hansson, L The foods of bank voles, wood mice and yellow-necked mice. Symp. zool. Soc. Lond. 55: Haxthow, R Acher pseudoplatanus invasion in Sunnmøre, Norway. Cand.scient thesis, Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo. 134 s. Jones, E.W Biological flora of the British Isles: Acher L. Journal of ecology 32: Jordal, J.B. og Stueflotten, S Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune. Rauma kommune, rapport. 192 s (+ kart). Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. Michaelsen, T.C Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune. NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007a. Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J. 2007b. Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet i Flora kommune NNI rapport nr s + vedl. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007c. Beiteskader i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune NNI rapport nr s + vedl. Langvatn, R Hjorten. S i: Semb-Johansson, A. (red.). Norges dyr. Pattedyrene 2. J.W. Cappelens forlag as, Oslo. R development core team R. - R Developent Core Team, Vienna. Manual. 13
14 Vedlegg I: Hjortebeite Mjelvabotnen, Rauma. Transekter september Kolonnen "beitet" viser hvor mye av barken fra treets omkrets (i cm) som er beitet bort av. UTM er angitt for midten av transektet, men med en viss posisjonsfeil (EPE). Art Levende/Død omkrets beitet UTM Ask D 6 0 UTM32VMQ Ask D 6 0 ca 32VMQ Ask L 7 0 UTM32VMQ Ask L 7 0 UTM32VMQ Ask D 8 8 UTM32VMQ Ask L 8 0 ca 32VMQ Ask L 10 0 UTM32VMQ Ask D 10 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 11 0 UTM32VMQ Ask L 11 1 UTM32VMQ Ask L VMQ Ask D 12 0 UTM32VMQ Ask L 12 0 UTM32VMQ Ask L 12 1 UTM32VMQ Ask D 12 6 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 13 0 UTM32VMQ Ask L 15 3 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 17 0 ca 32VMQ Ask L 18 0 UTM32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L UTM32VMQ Ask D UTM32VMQ Ask L 19 3 ca 32VMQ Ask D 19 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask D 21 9 UTM32VMQ Ask L 21 8 ca 32VMQ Ask D 23 0 ca 32VMQ Ask L 23 7 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L VMQ Ask L 30 3 ca 32VMQ Ask L 31 0 UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask D 31 5 ca 32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L ca 32VMQ346352
15 Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L 58 0 ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L 96 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Platanlønn L 4 0 UTM32VMQ Platanlønn L 6 0 UTM32VMQ Platanlønn L 6 0 UTM32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 7 0 UTM32VMQ Platanlønn L 7 0 UTM32VMQ Platanlønn L 7 0 ca 32VMQ Platanlønn L 8 0 UTM32VMQ Platanlønn L 8 0 UTM32VMQ Platanlønn L 8 0 ca 32VMQ Platanlønn L 8 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 9 0 UTM32VMQ Platanlønn L 9 0 UTM32VMQ Platanlønn L 9 0 ca 32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 ca 32VMQ Platanlønn L 10 0 ca 32VMQ Platanlønn L 11 0 UTM32VMQ Platanlønn L 11 0 ca 32VMQ Platanlønn L 12 0 UTM32VMQ Platanlønn L 12 0 ca 32VMQ Platanlønn L 12 0 ca 32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 ca 32VMQ Platanlønn L 13 0 ca 32VMQ Platanlønn L 14 0 UTM32VMQ Platanlønn L VMQ
16 Platanlønn L 16 0 UTM32VMQ Platanlønn L 16 0 ca 32VMQ Platanlønn L 16 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 18 0 ca 32VMQ Platanlønn L 18 0 ca 32VMQ Platanlønn L 19 0 ca 32VMQ Platanlønn L 20 0 UTM32VMQ Platanlønn L 20 0 ca 32VMQ Platanlønn L 20 0 ca 32VMQ Platanlønn L 21 0 UTM32VMQ Platanlønn L 21 0 UTM32VMQ Platanlønn L 24 0 ca 32VMQ Platanlønn L 25 0 ca 32VMQ Platanlønn L 28 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 33 0 UTM32VMQ Platanlønn L 33 0 ca 32VMQ Platanlønn L 34 0 ca 32VMQ Platanlønn L 35 0 ca 32VMQ Platanlønn L 43 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 51 0 UTM32VMQ Platanlønn L 59 0 ca 32VMQ Platanlønn L 60 0 UTM32VMQ Platanlønn L 62 0 ca 32VMQ Platanlønn L 63 0 ca 32VMQ Platanlønn L 67 0 ca 32VMQ Platanlønn L 73 0 UTM32VMQ Platanlønn L 80 0 UTM32VMQ
17 RingbarkingOgSkadeVedleggII 1 / 1 Vedlegg II: Generalised Linear Model (GLM), m/binær responsvar. Testen er gjort på data som finnes i vedlegg I. a) Omkrets som prediktor, "skade påvist" som responsvariabel > mjelva<-read.table("clipboard",header=t) > attach(mjelva) > names(mjelva) [1] "omkrets" "skade" > model2<-glm(skade~omkrets,binomial) > summary(model2) Call: glm(formula = skade ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) * omkrets Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 73 degrees of freedom Residual deviance: on 72 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 4 > b) Omkrets som prediktor, "ringbarket" som responsvariabel > mjelva<-read.table("clipboard",header=t) > attach(mjelva) > names(mjelva) [1] "omkrets" "ringbarket" > model1<-glm(ringbarket~omkrets,binomial) > summary(model1) Call: glm(formula = ringbarket ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) ** omkrets Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 73 degrees of freedom Residual deviance: on 72 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 6 September 25, 2007 Crimson Editor
Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-Rapport nr 162 Ålesund, mai 2007 NNI- Rapport nr. 162 Ålesund, mai 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet
DetaljerRapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune NNI-Rapport nr 180 Ålesund, september 2007 NNI- Rapport nr. 180 Ålesund, september 2007 Tittel: Beiteskader
DetaljerRingbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal
2010 Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal Tore Chr Michaelsen, Tor Amund Røsberg & Karl Johan Grimstad Michaelsen Biometrika notat 1/2010 10.04.2010 Forord
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150A Biostatistikk og studiedesign Eksamensdag: 6. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 (3 timer) Oppgavesettet er
DetaljerNotat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
DetaljerPrøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011.
Prøveeksamen i STK3100/4100 høsten 2011. Oppgave 1 (a) Angi tetthet/punktsannsynlighet for eksponensielle klasser med og uten sprednings(dispersjons)ledd. Nevn alle fordelingsklassene du kjenner som kan
DetaljerTRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
2016 KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL TOR-AMUND RØSBERG & TORE CHRISTIAN MICHAELSEN Det ble ikke påvist
DetaljerEksamen i : STA-1002 Statistikk og. Eksamensdato : 26. september 2011. Sted : Administrasjonsbygget. Tillatte hjelpemidler : - Godkjent kalkulator
Side 1 av 11 sider EKSAMENSOPPGAVE I STA-1002 Eksamen i : STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 Eksamensdato : 26. september 2011. Tid : 09-13. Sted : Administrasjonsbygget. Tillatte hjelpemidler : -
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150 Biostatistikk og studiedesign Eksamensdag: 5. desember 2014 Tid for eksamen: 14:30-18:30 (4 timer) Oppgavesettet er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i STK3100 Innføring i generaliserte lineære modeller Eksamensdag: Mandag 6. desember 2010 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerForelesning 8 STK3100
$ $ $ # Fortolkning av Dermed blir -ene Vi får variasjonen i '& '& $ Dermed har fortolkning som andel av variasjonen forklart av regresjonen Alternativt: pga identiteten Forelesning 8 STK3100 p3/3 Multippel
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerLøsningsforslag øving 9, ST1301
Løsningsforslag øving 9, ST1301 Oppgave 1 Regresjon. Estimering av arvbarhet. a) Legg inn din egen høyde, din mors høyde, din fars høyde, og ditt kjønn via linken på fagets hjemmeside 1. Last så ned dataene
DetaljerEksamen i: STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget
FA K U L T E T FO R NA T U R V I T E N S K A P O G TE K N O L O G I EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerKartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015
Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerLien hyttegrend, Stranda
Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerStatistisk modellering for biologer og bioteknologer, ST august, 2012 Kl. 913 Sensur: 3 uker etter eksamen
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Professor Jarle Tufto Telefon: 99705519 Statistisk modellering for biologer
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER STAT100 Vår 2011
EKSAMENSOPPGAVER STAT100 Vår 2011 Løsningsforslag Oppgave 1 (Med referanse til Tabell 1) a) De 3 fiskene på 2 år hadde lengder på henholdsvis 48, 46 og 35 cm. Finn de manglende tallene i Tabell 1. Test
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerTRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD
TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerForelesning 6 STK3100
Scorefunksjon og estimeringsligninger for GLM Forelesning 6 STK3100 29. september 2008 S. O. Samuelsen Plan for forelesning: 1. Observert og forventet informasjon 2. Optimeringsrutiner 3. Iterative revektede
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerEksamensoppgåve i TMA4267 Lineære statistiske modellar
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgåve i TMA4267 Lineære statistiske modellar Fagleg kontakt under eksamen: Øyvind Bakke Tlf: 73 59 81 26, 990 41 673 Eksamensdato: 22. mai 2015 Eksamenstid (frå
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerEksamensoppgave i ST2304 Statistisk modellering for biologer og bioteknologer
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i ST2304 Statistisk modellering for biologer og bioteknologer Faglig kontakt under eksamen: Ola H. Diserud Tlf.: 93218823 Eksamensdato: Onsdag 21. mai 2014
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse 1. Eksamensdag: Mandag 1. desember 2014. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerEKSAMEN I TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLER
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av?? Bokmål Kontakt under eksamen: Thiago G. Martins 46 93 74 29 EKSAMEN I TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLER Torsdag
DetaljerSKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE
SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2
DetaljerFra boka: 10.32, 10.33, 10.34, 10.35, 10.3 og (alle er basert på samme datasett).
Fra boka: 10.32, 10.33, 10.34, 10.35, 10.3 og 10.37 (alle er basert på samme datasett). ############ OPPGAVE 10.32 # Vannkvalitet. n=49 målinger i ulike områder. # Forutsetter at datasettene til boka (i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Mandag 3. desember 2018. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerForelesning 11 STK3100/4100
Forelesning STK300/400 Plan for forelesning: 3. oktober 20 Geir Storvik. Generaliserte lineære blandede modeller Eksempler R-kode - generell formulering av modell Tillater innbygging av avhengigheter mellom
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerSvarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim
Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens
DetaljerForelesning 9 STK3100
Poissonfordelingen: Forelesning 9 STK3100 20. oktober 2007 S. O. Samuelsen Plan for forelesning: 1. Poissonregresjon 2. Overspredning 3. Quasi-likelihood 4. Andre GLM-er Poissonfordelingen kan oppstå ved
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE STA-2004.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: STA-2004. Dato: Torsdag 28. september 2017. Klokkeslett: 09 13. Sted: Tillatte hjelpemidler: Teorifagsbygget. «Tabeller og formler i
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerEKSAMEN I TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLAR
Noregs teknisk naturvitskaplege universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Nynorsk Kontakt under eksamen: Thiago G. Martins 46 93 74 29 EKSAMEN I TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLAR Torsdag
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. B154 «Tabeller og formler i statistikk» av Kvaløy og Tjelmeland. To A4-ark (4 sider) med egne notater. Godkjent kalkulator.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: STA-2004 Dato: 29.september 2016 Klokkeslett: 09 13 Sted: Tillatte hjelpemidler: B154 «Tabeller og formler i statistikk» av Kvaløy og
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 13: Lineær regresjon og korrelasjon
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 13: Lineær regresjon og korrelasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag http://wiki.math.ntnu.no/st0202/2012h/start 2 Kap. 13: Lineær korrelasjons-
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse 1 Eksamensdag: Mandag 30. november 2015. Tid for eksamen: 14.30 18.00. Oppgavesettet
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerMØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING
MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING TID: 13.05.2008 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerBioFokus-notat 2012-26
Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt
DetaljerForelesning 7 STK3100/4100
Forelesning 7 STK3100/4100 p. 1/2 Forelesning 7 STK3100/4100 8. november 2012 Geir Storvik Plan for forelesning: 1. Kontinuerlige positive responser 2. Gamma regresjon 3. Invers Gaussisk regresjon Forelesning
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerBioberegninger, ST november 2006 Kl. 913 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, lommeregner.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Jarle Tufto Telefon: 99 70 55 19 Bioberegninger, ST1301 30.
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerIntroduksjon til Generaliserte Lineære Modeller (GLM)
Literatur / program Introduksjon til Generaliserte Lineære Modeller (GLM) STK3100-20. august 2007 Sven Ove Samuelsen Plan for første forelesning: 1. Introduksjon, Literatur, Program 2. ksempler 3. Uformell
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerBioberegninger, ST1301 Onsdag 1. juni 2005 Løsningsforslag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Bioberegninger, ST1301 Onsdag 1. juni 2005 Løsningsforslag Oppgave 1 a) Verdien av uttrykkene blir som følger: >
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse 1. Eksamensdag: Tirsdag 11. desember 2012. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet
DetaljerSpread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning
DetaljerGranvin småbåthavn, Granvin
Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerEKSAMEN I FAG TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLER Torsdag 14. desember 2006 Tid: 09:0013:00
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 975 89 418 EKSAMEN I FAG TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLER
DetaljerHjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren
Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500
DetaljerNaturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune
Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,
DetaljerMatematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2009
Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2009 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene gir et tall som svar, og dette
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerForskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerVinterindeks i Drammen
Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
Detaljer