Beiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune NNI-Rapport nr 180 Ålesund, september 2007

2 NNI- Rapport nr. 180 Ålesund, september 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune Forfattere: Tore Christian Michaelsen & Karl Johan Grimstad Prosjektansvarlig: Arnold Håland, daglig leder NNI Sammendrag Denne rapporten tar for seg beiteskader av hjort, med fokus på alm, ved Hyskjet naturreservat i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Beiteskadene vi påviste i 2007 var omfattende og 63 % av almetrærne hadde beiteskade på stammen. Særlig unge trær var utsatt for alvorlige beiteskader på stammen. Hoveddelen av disse var allerede ringbarket og var / vil være døde innen 1-3 år. Vi forventer fortsatt beiteskader på alm dersom det ikke iverksettes tiltak. Denne rapporten refereres til som: Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J Beiteskader av hjort i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune. NNI rapport nr s + vedlegg. Økonomisk støtte til prosjektet: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norsk Natur Informasjon - NNI Vågsgaten 6, 5161 Laksevåg Tlf Fax E-post: info@nni.no Besøk oss på nettet: ISSN Foto forside: Skade på alm i Hyskjet naturreservat. Deler av barken er revet av. Andelen av bark som er beitet bort måles opp av K.J. Grimstad. Foto: Tore Christian Michaelsen 2

3 Forord Beiteskader fra hjort på edelløvskog er omtalt i flere rapporter / skjøtselsplaner, men kvantitative data på skadeomfanget mangler for de fleste lokaliteter. I denne rapporten gir vi en oversikt over typen beiteskader og omfanget av disse. Vi ser også nærmere på hvilke aldersklasser av alm som er påvirket av beite. Dette er viktig for å kunne si noe om skogens fremtid i det aktuelle området. Resultatene er også interessante mhp hjortens preferanse for næringsemner. Resultatene i rapporten er enkelt presentert og skal være leselig for alle med en viss kunnskap om natur (fremmedord og faguttrykk er unngått). Mer avanserte forklaringsmodeller er kun med som vedlegg (statistiske modeller), men er omtalt på en lett forstålig måte i teksten. Vi håper resultatene vi fremlegger vil kunne være anvendelige for skjøtselen av hjort og skogen ved Hyskjet. Denne rapporten ble til med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjøre gode undersøkelser av skader på trærne ved Hyskjet. Tore Christian Michaelsen & Karl Johan Grimstad 3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Studieområdet Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg I, II 4

5 1. Innledning Hjortestammen økte betraktelig i Norge i siste halvdel av 1900-tallet (Langvatn 1990). Flere steder ansees nå bestanden for å være svært høy. Dette vil naturligvis påvirke hjortens naturmiljø, bl.a. ved økt beite på prefererte næringsemner. I mange omtaler av edelløvskogsreservater (se skjøtselsplaner) i Møre og Romsdal omtales beiteskader fra hjort. Dette gjelder også Hyskjet naturreservat (Fjellstad og Gaarder 2005). Dessverre finnes det ikke kvantifiseringer av skadeomfanget for flere reservater, men noen undersøkelser er gjennomført (Michaelsen 2007a,b, Michaelsen og Grimstad 2007a,b). Uten tilstrekkelig datamateriale og påfølgende analyser, er det vanskelig for de rette myndigheter å ta avgjørelser om hvordan man skal håndtere problemet. Alm er nå rødlistet (Kålås m.fl. 2006) og problemet hjort/alm bør derfor belyses nærmere. Vi ønsket med denne studien å se på følgende forhold: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet? 2) Hvilke typer beiteskade forekommer? 3) Hvor utbredt er skadene? 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? 5) Hva betyr evt. disse skadene for skogen ved Hyskjet? 6) Hvilke scenarier er sannsynlige for skogen videre i reservatet? Ut fra svarene på disse spørsmålene vil vi gi en vurdering av skogens tilstand i reservatet og videre gi råd om hvorvidt tiltak for å redusere beitetrykket er nødvendig. All vekt ble lagt på alm i denne studien (naturtype ved Hyskjet, se Holtan og Grimstad 2000). 5

6 2. Materiale og metoder Vi gikk to transekter for å samle inn data på beiteskade i studieområdet i september Valget av disse var randomisert (se UTM i vedleggene), men tok alle utgangspunkt i stien i nedre deler av reservatet og ble gått fra stien og oppover skråningen mot nord. Transektene (tilnærmet rette linjer) med en bredde på 5 m til hver side av linjen ble gjennomført for å få et brukbart materiale av alm til å analysere i denne rapporten. Alle almetrær høyere enn 2 meter innenfor 5 meter til hver side av linjen ble målt (omkrets) og evt skader beskrevet og tatt mål av. UTM-referanse for start for hvert transekt finnes som vedlegg til denne rapporten (se vedl. I). Det er dermed mulig å gjenta forsøket og lage nye modeller for utviklingen i skogen. Transektene ligger i sentrale deler av reservatet. Analyser ble gjort i statistikkprogrammet R (R Development Core Team 2005). Noe av statistikken er ren prosentregning/grafisk fremstilling, men en generalized linear model (glm, f.eks Crawley 2005) ble gjort for å teste beiteskade på stamme (binær responsvariabel, 0 = ikke ringbarket, 1 = helt ringbarket) og trærnes størrelse (omkrets) som prediktorvariabel. Dette ble gjort for å finne ut om hjorten først beiter ned de minste eksisterende trærne i reservatet (dette er tilfellet i andre reservater vi har undersøkt). Den statistiske modelleringen er neppe av stor interesse for den gjennomsnittlige leser, men programmeringen og resultater fra glm-modellen finnes som vedlegg til denne rapporten (vedlegg II). 6

7 3. Studieområdet Området som ble undersøkt er Hyskjet i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Følgende beskrivelse er gitt av reservatet: Svært stor sørvendt edellauvskogsli med alm, gråor og hengebjørk som dominerande treslag. I vestdelen dominerer hassel. Lokaliteten er klart avgrensa av stup og hamrar, og med Ørnestien i aust. Strandlinja ber preg av flittig bruk som båtutfartsområde (Ref: Naturbase). Reservatet dekker 525 dekar. Beiteskader av hjort på alm er beskrevet av bl.a. Fjellstad og Gaarder (2005), som sier at hjortebestanden bør reduseres. For generell informasjon om området, se biomangfold rapport av Holtan og Grimstad (2000) og Møre og Romsdal Fylke areal og miljøavdelingen (udat.). Figur 1. Hyskjet naturreservat i Stranda kommune, Møre og Romsdal (kartet er hentet fra forvaltningsplanen for Hyskjet). 7

8 4. Resultater Beiteskader av hjort på stammen hos alm ble påvist på 31 av de 49 undersøkte almetrærne (63 %). I tillegg var ett tre beitet på rot som lå over bakkenivå. Mindre beiteskader ble observert på ett heggetre og èn rogn. Av almetrærne i transektene (N = 49) var 14 trær (29 %) helt ringbarket. Det er en klar sammenheng mellom trærnes størrelse (omkrets) og sannsynligheten for å bli helt ringbarket; mindre trær er mer utsatt for ringbarking av hjort (se figur 2 og se vedlegg II for analyser). I tillegg til at de minste almetrærne (> 2 m høye) var ringbarket, synes all foryngelse av alm i busksjiktet (< 2 m høyde) i transektene å være borte. sannsynlighet for ringbarking omkrets i cm Figur 2. Observert (sirkel) og sannsynlighet (linje) for ringbarking hos alm i reservatet. Verdiene 0 og 1 på y-aksen betyr henholdsvis ikke ringbarket (0) og ringbarket (1). X-aksen er omkrets i centimeter. En sirkel er ett av de 49 almetrærne som ble undersøkt i september Linjen predikerer ringbarking ved de ulike verdier på x-aksen (omkrets). Linjen er beregnet fra en logistisk modell (se vedlegg II). Modellen er gjort på datamaterialet som er vedlagt (I) denne rapporten (linjetransekter, Hyskjet i september 2007). 8

9 5. Diskusjon Resultatene fra naturreservatet Hyskjet passer godt andre modeller av beiteskader på alm (Michaelsen og Grimstad 2007a,b) der de minste trærne beites først. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at beitet opphører når de mindre aldersklassene er borte. Resultater fra andre naturreservat (Haukåvatnet i Flora kommune, Sogn og Fjordane og dels Muldalslia i Norddal kommune) viser at hjorten fortsetter å beite på større trær når de mindre trærne er borte (Michaelsen og Grimstad 2007a,b). Det derfor rimelig å forvente at hjorten vil fortsette å beite på den gjenstående almeskogen ved Hyskjet. Ett av reservatene som tidligere er undersøkt viser at hjorten også vil beite de største almetrærne når det bare er disse som står igjen (Haukåvatnet, se Michaelsen og Grimstad 2007b). Det vil derfor være mulig, over tid, at all almeskogen kan forsvinne fra områder hvor hjorten kan komme til (unntaket er grov steinur og i bratte berg). Allerede pr september 2007 er det påvist omfattende skader i skogen ved Hyskjet. Figur 3 og 4 viser histogrammer over skogen slik den står i dag, og hvordan skogen vil se ut når de ringbarkede trærne er gått ut (innen ca 1 3 år), altså skade som allerede er skjedd. Situasjonen vil da (1 3 år) trolig være vesentlig verre enn det som figurene viser, da hjortebeitet etter all sannsynlighet vil fortsette i reservatet. Når det gjelder hjortens rolle i dette, bør det sies at hjortebeite på skog er naturlig. Bark fra både alm og ask er viktige næringsemner for hjort om vinteren. Problemet i dag er at hjortebestanden mange steder er langt høyere enn det som er rimelig med tanke på en bærekraftig utvikling og den beiter nå ned flere av sine naturlige næringsemner (f.eks. alm og ask). Dette vil før eller senere slå tilbake på hjorten. Mangel på prefererte næringsemner (bl.a. alm) under vanskelige perioder (kalde snøvintre), kan få alvorlige konsekvenser for hjorten. Er konkurransen mellom hjortene i tillegg stor (slik man vil finne det hos en unaturlig stor bestand slik som i dag), kan konsekvensene blir betydelige. Det er derfor ikke urimelig å støtte en reduksjon i hjortebestanden også ved Hyskjet slik som foreslått av Fjellstad og Gaarder (2005). Det vil da være naturlig å ta ut hjort som bruker Hyskjet som vinterbeite. Forvatningen, både lokalt og regionalt, bør legge til rette for at økt uttak av hjort kan gjennomføres. Dersom det er slik at lokal forvaltning ikke evner eller viljer å holde hjortebestandene nede, bør man kanskje overlate forvaltningen av hjort til andre myndigheter (vurdere lovendring). Forutsetningen bør være at bestandsstørrelsene ikke truer naturtyper og rødlistearter som for eksempel alm. Dette er tilfellet i dag, også ved Hyskjet naturreservat. 9

10 Histogram of omkrets antall trær omkrets i cm Figur 3. Almeskogen slik den ser ut i transektene i dag (september 2007). Her inkluderes alle de 49 almetrærne som ble målt opp. Histogram of omkrets antall trær omkrets i cm Figur 4. Almeskogen slik den ser ut i transektene når de døde/ringbarkede trærne er borte. Dette er skade som allerede har skjedd. Hjorten vil trolig forverre situasjonen vesentlig i forhold til det som er fremstilt i figuren ovenfor. 10

11 6. Referanser Crawley, M.J Statistics. An introduction using R. John Wiley & Sons, Ltd., Sussex. 327 s. Fjellstad, H. og Gaarder, G Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig utredning, rapport 01: Holtan, D. og Grimstad, K.J Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i Rapport til Norddal kommune. 96 s. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. Langvatn, R Hjorten. S i: Semb-Johansson, A. (red.). Norges dyr. Pattedyrene 2. J.W. Cappelens forlag as, Oslo. Michaelsen, T.C. 2007a. Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune. NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. 2007b. Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune. NNI rapport nr s + vedlegg. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007a. Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J. 2007b. Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet NNI rapport nr s + vedlegg. Møre og Romsdal fylke area log miljøavdelingen (udat.). Forvaltningsplan for Hyskjet naturreservat i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Areal og miljøavdelingen, 21 s + vedl. R development core team R. - R Developent Core Team, Vienna. Manual. 11

12 Vedlegg I: Trær oppmålt i to transekter i naturreservatet Hyskjet i Stranda kommune. Kolonnen "beitet" viser hvor mye i cm som er beitet av treets omkrets. Hyskje, Geiranger, Stranda kommune, 13. sept Art Levende/Død omkrets cm beitet cm UTM Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm D VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm D VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP Alm L VMP

13 Stats 1 / 2 Vedlegg II: GLM-modell gjort i R for beiteskader (ringbarking)på alm med omkrets som prediktor variabel. Analysen er gjort på data innsamlet ved Hyskjet naturreservat i Stranda kommune, september 2007 (se vedlegg I). > hyskjet<-read.table("clipboard",header=t) > attach(hyskjet) > names(hyskjet) [1] "omkrets" "ringbarket" > model1<-glm(ringbarket~omkrets,binomial) > summary(model1) Call: glm(formula = ringbarket ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) * omkrets ** --- Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 48 degrees of freedom Residual deviance: on 47 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 7 #Modell med kvadratisk term# > model2<-glm(ringbarket~omkrets+i(omkrets^2),binomial) > summary(model2) Call: glm(formula = ringbarket ~ omkrets + I(omkrets^2), family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) ** omkrets ** I(omkrets^2) * --- Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 48 degrees of freedom Residual deviance: on 46 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 6 #Test av modell med og uten kvadr. term# > anova(model1,model2,test="chi") Analysis of Deviance Table Model 1: ringbarket ~ omkrets Model 2: ringbarket ~ omkrets + I(omkrets^2) Resid. Df Resid. Dev Df Deviance P(> Chi ) September 16, 2007 Crimson Editor

14 Stats 2 / > #Ingen kvadratisk term tas med i fig# #Figur# > omkretsvals<-seq(5,180,.1) > plot(omkrets,ringbarket,xlab="omkrets i cm",ylab="sannsynlighet for ringbarking") > lines(omkretsvals,predict(model1,list(omkrets=omkretsvals),type="response")) > September 16, 2007 Crimson Editor