SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE

Transkript

1 SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2 Beskrivelse og tilstand i dag... 3 Omgivelser, gjengroing...5 B. Generelt om biologi, livskrav og bruk 6 C. Generelle råd om skjøtsel 6 D. Forholdet til vegetasjonen omkring som ikke er fredet. Forslag til tiltak..6 E. Elg-problematikk. Forslag til tiltak...7 F. Konklusjon 8 Kilder og underskrift...9 Feltarbeid og samtale med grunneier, Magne Letnes, ble utført 12. juni I tillegg ble noe feltarbeid gjort 19.juni. Fotoer brukt i notatet er tatt av Hilde Ely Aastrup. 1

2 A. Villapalen, historikk og omgivelser. Historikk Villapalen på Letnes ble fredet i 1924 (DN, vedlegg 1) som naturminne etter 11 i Naturvernloven. Norge fikk sin første naturvernlov i 1910 og før fredningen av villapalen på Letnes, ble det vedtatt fredning av 21 naturminner (Paulsen, pers. med.). Naturminnene kan oftest karakteriseres som punktfredninger, med forholdsvis strengt vern, en verneform som oftest har blitt brukt til vern av enkeltstående trær. I dag finnes fortsatt ca 200 slike fredninger, men naturvernloven brukes ikke til denne typen vern lenger (Sabima, 2002). Villapalen på Letnes besto av tre hovedstammer fra basis fram til Hvor gammel denne villapalen er, er vanskelig å fastslå men den er omtalt i skjøte fra 1890 i forbindelse med skifte av eiendom (Letnes, pers. med.). Figur 1. Villapalen fredet fra Den ligger i dag veltet og hasselkratt vokser opp mellom stammene. Det kunne tidligere se ut som det opprinnelig hadde stått et enstammet tre her, siden det var spor av gammel stubbe mellom de tre stammene. Treet var verdens nordligste villapal med trefasong (villapalen på Helgeland har mer buskfasong) og var sannsynligvis ca. 10 m høyt. I 1992 blåste treet overende i en storm. Villapalen har hatt tendens til å blomstre annen hvert år og spesielt i 1989 blomstret treet rikt. 2

3 Beskrivelse og tilstand i dag Fram til i dag har de veltede hovedstammene skutt mange nye skudd, samtidig som annen lauv-vegetasjon har vokst opp etter opphør av kulturpåvirkning. Elgbeiting har tiltatt. De tre hovedstammene (alle ca. 100 cm i omkrets) med flere grove greiner (ca cm i omkrets) ligger i dag spredt ut fra basis i retning vest, sør og øst. Igjen av treets basis står i dag en vel 2 m høg stubbe med en omkrets på 203 cm nederst (Figur 2). Figur 2. Høgstubben som i dag står igjen av villapalens hovedbasis (fotografert ovenfra) samt nye skudd. Fra to av de tre liggende hovedstammene og fra 3 grove greiner mot sør-øst vokser flere levende, friske skudd (Figur 3). Skuddene er i varierende lengde og det høyeste ble målt til 390 cm. Figur 3. Hovedstamme mot øst med grove greiner. Høgstubben skimtes til høyre i bildet. Et par skudd, cm høye, vokser rett fra bakken, fra det som tidligere var området mellom hovedstammene. En mindre stamme har vokst opp vel 1 m vest for hovedbasis og 3

4 ligger bøyd mot nord-vest. Fra denne kommer mange friske skudd og utgjør en god del av de levende skuddene en kan se fra berget ovenfor (Figur 4). Figur 4. Nye skudd fra villapalen sett fra berget ovenfor. En av de gamle hovedstammene ligger langs skråningen i retning vest. Denne er levende 8,5 m utover og hadde fin blomstring i begynnelsen av juni (Figur 5). Figur 5. Fortsatt blomstring på greiner fra hovedstamme mot vest. 4

5 Omgivelser, gjengroing Plasseringen av villapalen er 32W /UTM (+/- 7,9m) og står på gnr. 60 bnr. 1 i Inderøy kommune. Apalens gjenstående basis står midt i en sørvendt skråning som er ca. 12 m fra øverst der en øst-vest-gående bergrygg flater noe ut, og ned til åkerkanten (Figur 6). Figur 6. Restene etter villapalen befinner seg like til venstre for midten av bildet som er tatt fra gårdsveien mot Letneslandet. Denne bergryggen går videre nedover mot Letneslandet som er et viktig naturområde med variert vegetasjon, artsrik flora og flere interessante planteforekomster (Bratli, 2000). Vegetasjonstypen i skråningen som villapalen står i kan betegnes som en type edellauvskog, Rikt hasselkratt, en vegetasjonstype som er eller har vært sterkt kulturpåvirket, ofte med høg artsdiversitet på næringsrik grunn. Typisk for denne vegetasjonstypen er at mange forekomster ligger i overgangssonen mellom dyrket mark og barskog på ovenforliggende knauser eller åser og gjerne sørvendt. Vegetasjonstypen anses som sterkt truet (Fremstad og Moen, 2001) og hovedtruslene i dag er utbygging/veganlegg eller opphør av kulturpåvirkning og dermed gjengroing. Det kan være andre treslag f. eks. gran som tar over eller det kan være at hasselkrattene blir så tette at lyset ikke slipper til i bunnsjiktet slik at lyskrevende arter utgår og artsrikdommen går ned. Tidligere var denne skråningen mer lysåpen, sannsynligvis p.g.a. jevnlig hakkslått. I 1924 ble dessuten skråningen ryddet i anledning eiendomsskifte. Denne skråningen består i dag av frodig lauvskog og villapalen er ikke lett å få øye på fra åkersiden. Treslag som har etablert seg nær apalen er hassel, som vokser i 3 frodige kratt i nedkant av basis og på sidene (Figur 7), og mot åkerkanten; et par bjørk, et par hasselkratt, to store seljekratt og enda en klynge bjørk. Det står også en osp i nærheten mot sør-øst. I åkerkanten, sør-øst for basis, står et mindre kratt av krossved (Viburnum opulus). 5

6 Figur 7. Hasselkratt i nedkant av basis. B. Generelt om biologi, livskrav og bruk Villapal, Malus sylvestris, er et lite tre eller stor busk med grove kvister og vedtorner. Bladene er runde eller kileformet ved basis. De er glatte og uten hår når de er utvokste. Blomstene er hvite og eplene er små og sure. Villapal vokser på tørre berg og i skogkanter, oftest på kalkrik jord. Villapal vokser sent, har stort lyskrav og er utsatt for frost både vår og høst. Den finnes spredt på Østlandet og i kyststrøk til Dønnes i Nordland (Hansen, 1997). Villapalen har trolig fulgt bosetningen langs kyststrøk i Sør-Norge i mange hundre år, slik at menneskets bruk av villapal har bidratt til utbredelsen. Den er fortsatt sterkt knyttet til kulturlandskapet. Eplene ble høstet og tørket som vintermat i steinalderen og lagret kaldt som sunn vinterkost i vikingtiden. Trevirket, som er seigt og hardt, har blitt brukt til forskjellige ting opp gjennom tidene bl.a. som rivetinder, selepinner, møbler, treskruer og golfkøller. (Hansen, 1997) (Myking og Steffenrem, 2004). C. Generelle råd om skjøtsel Trussel mot villapal i dag er gjengroing, siden den for det meste har vært knyttet til kulturmark og har nytt godt av det åpne kulturlandskapet i tidligere tider. Den avtagende bruken av utmarka gjør forholdene vanskeligere for villapal som lett taper konkurransen om lyset i tresjiktet. Lyset er ikke bare nøkkelen til den umiddelbare overlevelsen, men også til blomstring, fruktmodning og foryngelse. Et åpent kulturlandskap i aktiv bruk er et viktig bidrag for å bevare villapalen, og det er viktig å kjenne igjen arten og kjenne dens behov. Skjøtsel i form av fjerning av uønsket lauvtreoppslag i skogbryn, hagemarkskog og andre steder der den forekommer, er ofte påkrevet (Myking og Steffenrem, 2004). D. Forholdet til vegetasjonen omkring som ikke er fredet. Forslag til tiltak. Villapalen på Letnes står i en sørvendt skråning, en lun og solrik plass fra naturens side. Gran- og furuskogen bak mot nord er også med på å gjøre vokseplassen lun. Oppveksten av lauvskogen i nærheten av apalen gir økende skygge for hvert år den får vokse fritt. Lauvskogen konkurrerer også med apalen om næringen i jorda. 6

7 Siden villapalen står i en vegetasjonstype som blir betegnet som sterkt truet, bør det også tas hensyn til denne. Skjøtselstiltak bør være til fordel både for apalen og den spesielle vegetasjonstypen. Et forslag til tiltak blir derfor å rydde bort en del av treslagene bjørk, selje og osp, de trærne som gir direkte skygge til levende villapalskudd. Dette vil gi et viktig bidrag til overlevelse og foryngelse av villapalen. Uten konkurranse fra særlig bjørk og selje, vil hasselkrattene på sikt kunne danne et enda tettere busksjikt. Tynning av hasselkratt er et av tiltakene som foreslås av Fremstad og Moen (2001) for å bevare denne vegetasjonstypens artsrikdom. Det kan tenkes at om de ble tynnet noe i årene framover, ville det kunne gi mer lys og virke positivt både for villapalen og plantene i bunnsjiktet. Krossveden nedenfor, som vokser i nordgrensen for sitt leveområde og som ikke har betydning for utskygging av apalen, vil også ha fordel av å slippe konkurransen fra de først nevnte treslagene. D. Elg-problematikk. Forslag til tiltak. Elgbestanden har økt i fylket de siste tiårene, så også i Inderøy kommune. Elgen holder i dag nede tilveksten på apalen ved å stå på berget ovenfor og beite på de nye skuddene. Det er tydelige beitespor på nyveksten og tidligere årsskudd er klippet av. Frukttrær er av mange hageeiere kjent som velsmakende elgmat og på berget ovenfor vokser dessuten rogn og osp som elgen lokkes til (Figur 8). Disse kunne kanskje også bli fjernet, slik at de ikke bidrar til å lokke elg mot villapalen. For å få de nye villapal-skuddene til å vokse i høyden, må likevel sannsynligvis elgen bli holdt fysisk unna. Figur 8. Skudd av osp i forgrunnen, rogn bakenfor, og skudd av villapalen til høyre. Noe som er prøvd ut for å holde elg og andre hjortedyr unna er bruk av repellenter, luktstoffer som påføres planter og virker frastøtende på dyrene ved nærkontakt. NISK har utført en rekke forsøk med ulike repellenter mot bl.a. elg, og fant stoffer med noe virkning (Christiansen, 7

8 1992). Det er for øvrig strenge godkjenningsregler for slike stoffer, og noen har ikke vært etterspurt og er derfor ikke lenger i det norske markedet. Det har vært et middel på markedet med navnet Viltvekk med noe virkning, men dette midlet ble trukket ut av importør i Om det finnes noe middel på markedet med virkning i dag, er ukjent for undertegnende. Grunneier nevnte skigard som en mulighet, noe som kanskje ville være en kultur-vennlig løsning (penere enn stålgjerde!). Gjerdestolp-parene i en skigard rager høyere enn resten og står de ganske tett, ville de også være med på å stoppe elgen. Hvor høy en inngjerding må være for å holde elgen unna, er avhengig av snødybden om vinteren. Jan Olav Kvistad, som har erfaring med inngjerding av plantefelt av edelgran, mener et gjerde bør være 2 m høyt og for sikkerhets skyld ha en strømtråd øverst. Et langt enklere og billigere tiltak vil være å beskytte noen av skuddene ved å knytte f. eks. papirsekker el. l. rundt disse om vinteren, i den beiteutsatte perioden. Dette er prøvd ut med hell når det gjelder å beskytte bl. a. et rognetre mot elgbeiting. Etter 4 år var toppskuddene utenfor elgens rekkevidde og rognetreet fikk deretter vokse i fred. Dette er noe som kanskje kunne vært prøvd ut først. Konklusjon Villapalen gir fortsatt et majestetisk inntrykk der den ligger med sine lange og kraftige, mosegrodde stammer. Det vokser i dag mange levende skudd fra de liggende stammene. Dersom noe av lauvvegetasjon hadde blitt fjernet, hadde synet blitt enda mektigere og villapalen, som er et lyskrevende treslag, ville fått bedre vekstforhold. Villapalen vokser i Rikt hasselkratt, en truet vegetasjonstype som det også bør tas hensyn til. Villapalen har gode muligheter til bli fornyet som tre, særlig fra rotskuddene som har bakkekontakt dersom disse får tilgang på lys og hindres fra å bli beitet på. Forutsetningen for dette er aktiv skjøtsel som ikke nødvendigvis er så omfattende, i årene som kommer. 8

9 Kilder: Bratli, H., Biologisk mangfold i Inderøy kommune. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. NIJOS rapport Christiansen, E., Repellenter mot pattedyrskader i skogen. Rapport fra Skogforsk. Fremstad, E. og Moen, A., Truete vegetasjonstyper i Norge. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie Hansen, E., Prydbusker og trær for norske hager. Landbruksforlaget. Det norske hageselskap. Myking, T. og Steffenrem, A. / Skogforsk. Villeple og søtkirsebær sansenes trær. Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. De historiske opplysningene om villapalen på Letnes er gitt av grunneier, Magne Letnes. Telefonsamtaler om villapal og/eller beiteskader er foretatt med bl. a. julegranprodusent, Jan Olav Kvistad, Verdal og Solveig Paulsen, Miljøverndepartementet. Inderøy Hilde Ely Aastrup 9