NOTAT Rådgivende Biologer AS

Transkript

1 KARTLEGGING AV IRSK HINNELAV (LEPTOGIUM HIBERNICUM) I SÆVAREIDBERGET LANDSKAPSVERNOMRÅDE, ETNE KOMMUNE, HORDALAND Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 15. september 2015 Rådgivende Biologer AS fikk i oppdrag, av Fylkesmannen i Hordaland, å kartlegge utbredelsen av irsk hinnelav (Leptogium hibernicum) i Sævareidberget landskapsvernområde i Etne kommune i Hordaland (figur 1-2). Målet var å få en bedre oversikt over forekomsten av arten i dette området og lete etter arten på ustyva gamle ask og andre potensielle substrat. I 2013 ble det utarbeidet et utkast til faggrunnlag for irsk hinnelav i Norge med tanke på eventuell status som prioritert art (Bjelland & Ihlen 2013). Irsk hinnelav er i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert som sterkt truet (EN, Kålås mfl. 2010), men i den nye utgaven av Norsk rødliste for arter 2015 er den foreslått vurdert som kritisk truet (CR, pers med. Einar Timdal). Den norske utbredelsen begrenser seg til kysten av Rogaland og Hordaland, med 11 kjente lokaliteter (Bjelland & Ihlen 2013). På noen av lokalitetene er arten de senere årene ikke gjenfunnet. I tillegg har DNA-analyser vist at en av lokalitetene (Tysdal i Hjelmeland kommune) er en feilbestemmelse (Bjelland mfl. 2014). I dag er irsk hinnelav med sikkerhet bare kjent fra 7 lokaliteter, hvorav 5 er i Rogaland og 2 i Hordaland (Tungesvik og Sævareidberget i Etne kommune). Figur 1. Sævareidberget landskapsvernområde ligger like nord for Kyrping, mellom Skånevik og Fjæra i Åkrafjorden, i Etne kommune, Hordaland. 1

2 Figur 2. Flyfoto over Sævareidberget landskapsvernområde. 2

3 I Norge er irsk hinnelav kun registrert på styva ask (Bjelland & Ihlen 2013). Ask har en næringsrik bark med relativt høy ph (Barkmann 1958). Bjelland (2001) fant at gjennomsnittsverdien på ph i barken for styva asketrær med irsk hinnelav er 5,4. Gamle styvingstrær er også karakterisert med grov og oppsprukket bark, derfor forekommer irsk hinnelav på ru bark og hvor det er mange sprekker rundt thallusfestet (Bjelland 2001). Utenfor Norge forekommer irsk hinnelav på andre substrattyper, blant annet på unge glattbarkstrær som unge ask (ustyva) og hassel, i Vest-Irland og Vest-Skottland. Ellers i Europa er irsk hinnelav registrert på blant annet bøk, sommereik, oliven, meksikansk sypress og jordbærtre (Aragón mfl. 2005). Dette indikerer at en ikke kan utelukke andre edelløvtreslag som alternative substratvalg også i Norge. Sævareidberget landskapsvernområde ble vernet i 1984 og ligger i en nordvendt li ned mot Åkrafjorden mellom Skånevik og Fjæra i Etne kommune (figur 1). Landskapsvernområdet har et areal på 250 daa (figur 2). Området består av et tidligere skjøtta kulturlandskap med styvingstrær. Alm er det dominerende treslaget, men det er også mye ask, samt noe lind, gråor og eik (figur 3 og 6). Ifølge Naturbase er det ca. 900 styvingstre i Sævareidberget landskapsvernområde, men disse har ikke blitt styvet de siste årene. Figur 4 viser en oversikt over alle styvingstrærne i området som ble registrert av Bjørn Moe i 1980-årene. Flere av disse er veltet i dag. Figur 3. Styva ask (venstre) og styva alm (høyre) i Sævareidberget landskapsvernområde. 3

4 Figur 4. Styva edelløvtrær i Sævareidberget landskapsvernområde registrert av Bjørn Moe i åra. 4

5 MATERIALE OG METODE Feltarbeidet ble utført av Torbjørg Bjelland i uke 36 i september Alle tilgjengelige ask og alm, både styva og ustyva, ble undersøkt for forekomst av irsk hinnelav i Sævareidberget landskapsvernområde. Trær som stod for bratt til for å kunne undersøkes, er ikke tatt med av sikkerhetsmessige årsaker. Stående og liggende døde trær er heller ikke registrert. Sporloggen er vist i vedlegg 1. Bergarten på lokaliteten består hovedsakelig av gabbro/amfibolitt, det er kun et lite område lengst nord som består av diorittisk til granittisk gneis. Gabbro er en bergart som gir en jord med høy ph (Gauslaa 1985), mens gneis er en bergart som avgir lite plantenæringsstoffer. RESULTATER OG DISKUSJON Totalt 446 trær ble undersøkt; 343 ask og 103 alm (figur 5, tabell 1). Det var veldig få ustyva store trær på lokaliteten, kun 4 av de 343 asketrærne var ustyva. De minste ustyva trærne (> 20 cm i diameter) ble ikke registrert med koordinater, men de ble undersøkt. Det ble observert flere døde og velta styvingstrær på lokaliteten (figur 6). I dag er feltsjiktet stedvis preget av gjengroing med mye ung gråor, samt høyt feltsjikt med stornesle og skogsvinerot. Kun enkelte områder er preget av beite. Det ble observert en geit på lokaliteten. Av de 446 trærne som ble undersøkt i Sævareidberget landskapsvernområde ble irsk hinnelav registrert på 23 trær (5%)(figur 7). Irsk hinnelav ble kun registrert på styva ask, oftest med thallusfeste direkte på barken (figur 8). På lokaliteten er det overvekt av registreringer på styva trær med stor dimensjon og trærne er spredt innenfor hele landskapsvernområde. Områdene uten registreringer av trær er stort sett bratte fjellskråninger. Det er også en del bratte partier med rasmark like nedenfor veien. Tabell 1. Oversikt over trærne som er undersøkt i Sævareid landskapsvernområde i Treslag 2015 Ask 343 Alm 103 Totalt antall trær 446 Styva trær 342 Ustyva trær 4 Totalt antall trær 446 Styva ask med med irsk hinnelav 23 KONKLUSJON Irsk hinnelav har en relativt tett populasjon og er registrert spredt på styva ask i hele Sævareidberget landskapsvernområde. Lysforholdene virker dårligere på stammen på almetrærne og det er generelt mindre variasjon i artsammensetningen på alm enn på askestuvene. Det har trolig vært mye åpnere rundt stuvene da området ble skjøttet. Lysforholdene på stammen ser ut til å være en viktig faktor for irsk hinnelav. Tilsvarende som ved Tungesvikstranda vil det derfor være viktig å opprettholde beite i området så lokaliteten ikke gror igjen (Bjelland 2015). En del trær på lokaliteten ser ut til å være rammet av askeskuddsyken. En ekspert på askeskuddsyken bør kartlegge omfanget av et eventuelt angrep på lokaliteten. Er trærne angrepet av askeskuddsyken vil dette være en trussel for asketrærne og for populasjonen av irsk hinnelav. 5

6 Figur 5. GPS-plott av ask- og almetrærne som ble undersøkt i Sævareidberget landskapsvern-område. 6

7 Figur 6. Det er en god del døde styver, både liggende og døde, i Sævareidberget landskapsvernområde. 7

8 Figur 7. GPS-plott av irsk hinnelav i Sævareidberget landskapsvernområde. 8

9 Figur 8. Irsk hinnelav på styva asketre i Sævareidberget landskapsvernområde. 9

10 REFERANSER Aragón G., Otálora, M.A.G. & Martínez I New data on the genus Leptogium (lichenized Ascomycetes) in the Iberian Peninsula. Nova Hedwigia 80: Barkmann, J.J Phytosociology and ecology of crytpgamic epiphytes. Nederland, assen: Van gorcum. Bjelland, T Comparative studies of the distribution and ecology of some oceanic species in the genus Leptogium (Lecanorales, Ascomycotina) in Norway. Nova Hedwigia 72: Bjelland, T Kartlegging av irsk hinnelav (Leptogium hibernicum) ved Tungesvik, Etne kommune, Hordaland. Notat, Rådgivende Biologer AS 26. februar Bjelland, T. & Ihlen, P. G Utkast til faggrunnlag for irsk hinnelav (Leptogium hibernicum) i Norge. Rådgivende Biologer AS. Rapport Bjelland, T., Görtz, M., Bendiksby, M., Jørgensen, M.H. & Frisch, A Molekylære analyser av irsk hinnelav (Leptogium hibernicum). Notat, Rådgivende Biologer AS 26. november Gauslaa, Y The ecology of Lobarion pulmonaria and Parmelion caperatae in Quercus dominated forests in south-west Norway. Lichenologist 17: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 10

11 VEDLEGG 1. Sporlogg Torbjørg Bjelland Sævareidberget landskapvernområde, september