Naturmiljø. Cappesvei-Brattlien

Transkript

1 Naturmiljø Cappesvei-Brattlien Av Marie Bjelland Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for Cappesvei-Brattlien. Feltundersøkelsen foregikk om høsten ( ) og fokuset var rettet mot å kartlegge natur- og vegetasjonstype og eventuelle rødlistede arter. En eik langs Brattlien øst i planområdet ble nærmere undersøkt for rødlistede lav- og sopparter som vokser på eiketrær. Det ble også lagt vekt på registrering av nøkkelementer og signalarter av sopp og lav som har habitat i edelløvskog. Søk gjennom Naturbase (Direktoratet for Naturforvaltning, ) og Artskart (Artsdatabanken, ) ble gjort for å kartlegge eventuelle tidligere registreringer i området. For identifisering av eventuelle prioriterte natur- og vegetasjonstyper brukes kriterier hentet fra Direktoratet for Naturforvaltningens håndbok-13 (2006) og Truete vegetasjonstyper av Fremstad og Moen (2001). Skogen i planområdet har de typiske edelløvtrærne ask, hassel, eik og spisslønn og med sin beliggenhet og bergart følger et næringsrikt jordsmonn. Naturtypen i planområdet faller derfor inn under naturtypen rik edelløvskog (F01) som beskrevet i DN-håndbok-13 (2006). Utkantforekomster av edelløvskog prioriteres i Norge. Naturtypen er artsrik og kan inneholde flere rødlistede arter. Verdien til skogen øker med alder, kontinuitet i dødt trevirke og størrelse. Skogen i planområdet har et mindre areal på 8 daa, ikke kontinuitet i dødt trevirke og i tilegg er området preget av en del tekniske inngrep (bebyggelse, gangstier, teleinstallasjoner). Skogen ved planområdet anses derfor ikke til å oppfylle kravene som tilsier at området er viktig (kategori B) eller svært viktig (kategori A) for det biologiske mangfoldet. Etter (Fremstad 1997) sin vegetasjonstypeinndeling kan vegetasjonstypen i planområdet blant annet beskrives som en Lavurt-edelløvskog (D2). Frodige skoger av edelløvtrær eller blandingsskoger av edelløvtrær og mindre kravfulle treslag med gras- og urterikt feltsjikt (Fremstad 1997). Vegetasjonstypen anses som noe truet (VU) (Fremstad, 2001). Verken i Artskart eller Naturbase er det registrert noen rødlistede arter i planområdet, men skogen er et funksjonsområde for kråker. Til sammen kan anslagsvis 5000 kråker samles i Fjellsiden og ved Møllendal kirkegård for å overnatte (Steinsvåg, 2005). Størrelse på skogen i planområdet er 8 daa, og er derfor en liten edelløvskog sammenlignet med naturområdene som er registrert som viktige edelløvskoger i rapporten Kartlegging av naturtyper i bergen kommune av Moe (2002). 1

2 INNHOLD Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Metode... 5 Resultat... 6 Oppsummering og konklusjon Referanse

3 FORORD Denne rapporten er utredet i forbindelse med planarbeidet med reguleringsplaner for Brattlien i Fjellsiden i Bergenhus bydel. Tidspunktet for befaringen og planområdets ufremkommelighet begrenser feltundersøkelsenes omfang. Rapporten gir derfor begrenset med informasjon og har som hensikt å gi en generell beskrivelse av natur- og vegetasjonstypen i planområdet. 3

4 1. INNLEDNING Planområdet ligger i Bergenhus bydel i Fjellsiden mellom Brattlien og Cappesvei. Det aktuelle planområde er omtrent 9 daa og det planlegges en tomannsbolig nordøst i planområdet. Øvrig arealer skal sikres med grønt formål og store deler er avsatt toil hensynssone bevaring kulturmiljø jf. plankart. Grøntområdet innenfor plangrensene består hovedsakelig av terreng med sterk skråning og tett vegetasjon. Berggrunnen i planområdet er en del av den lille Bergensbuen og har hovedsakelig bergart av typen glimmer-/amfibolittskifer. I tilegg til at bergarten er næringsrik ligger området vendt sørvest og har rik tilgang på sol, jordsmonnet i planområdet antas derfor å være nokså næringsrikt. Planområdet er blant annet kjent for sin funksjon som overnattingsplass for kråker Corvus cornix. Det er også blitt nevnt i flere sammenheng at det er en gammel eik i planområdet. Det er særlig på store, gamle eiketrær man finner de mest spesialiserte lavartene (Skogoglandskap, 2009). Gamle, døende eiketrær er også tilholdssted for epifyttisk sopp som vokser under jorda på røttene. Gamle eiketrær er foreslått som en av de utvalgte prioriterte naturtypene som skal beskyttes av et eget lovverk (Direktoratet for Naturforvaltning, ). Mange av dagens edelløvskogslokaliteter er restbiotoper fra et tidligere varmere klima, og en sterk jordbruksoppdyrking har redusert de naturlige voksestedene. Edelløvskoger i Norge er utposter av mellomeuropeiske skogstyper. Utkantforekomster av edelløvskog prioriteres i Norge (DN-13, 2006). Naturtypen er artsrik og kan inneholde flere rødlistede arter. I den nyeste utgaven av DN-håndbok nr er det foretatt noen endringer av kriteriene for verdisetting av edelløvskog. Selv om velutviklete edelløvskoger med en viss størrelse er fjernet som et eget verdikriterium, vil verdien til en edelløvskog fortsatt øke med kontinuitet av dødt trevirke og størrelse på lokalitet. Et annet verdikriterium er lind- og eikeskog på amfibolitt. 4

5 Planområdet Figur 1. Lokalisering av planområdet. Øst for Bergen sentrum. Grøntdraget strekker seg sørøstover mot Forskjønnelsen, men er noe fragmentert på grunn av boligbebyggelse. 2. METODE Feltundersøkelsen foregikk om høsten ( ) og fokuset var rettet mot å kartlegge naturog vegetasjonstyper og eventuelle rødlistede arter. Planområdet er nokså bratt og det har tidligere gått skred i planområdet (Multiconsult AS, 2009). Noen steder i området er derfor nokså utilgjengelig. Hele området er ikke kartlagt i denne rapporten, men noen enkeltlokaliteter ble nærmere undersøkt. En eik som ligger langs Brattlien øst i planområdet ble nærmere undersøkt for rødlistede lav- og sopparter som er kjent for å vokse på eiketrær. Det ble også lagt vekt på registrering av nøkkelementer og signalarter av sopp og lav som er kjent for å ha edelløvskog som habitat. Signalarter indikerer høy naturverdi av en spesifikk naturtype. Nøkkelelementer er for eksempel gamle grove trær eller næringsrik mark. 5

6 Det ble gjennomført søk gjennom Naturbase (Direktoratet for Naturforvaltning, ) og Artskart (Artsdatabanken, ) for å kartlegge eventuelle tidligere registreringer i området. For identifisering av eventuelle prioriterte natur- og vegetasjonstyper brukes kriterier hentet fra Direktoratet for Naturforvaltningens håndbok-13 (2006) og Truete vegetasjonstyper av Fremstad og Moen (2001). 3. RESULTAT Naturtype Området består av hovednaturtype skog (F) (DN-13, 2006). Naturtypen i planområdet kan klassifiseres som rik edelløvskog (F01) slik den beskrives i DN-håndbok-13 (2006). Skogen ligger på en sørvestvendt bratt bergknaus og har et areal på ca 8 daa. I Naturbase er det ikke registrert noen viktig eller svært viktig naturtyper i eller i nærheten av planområdet. Planområdet er heller ikke registrert som en viktig naturtype i rapporten: Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune av Bjørn Moe (2002). Det er foretatt noen endringer av kriteriene i den nyeste utgaven av DN-håndbok nr Selv om velutviklete edelløvskoger med en viss størrelse er fjernet som et eget verdikriterium, vil verdien til en edelløvskog øke med kontinuitet i dødt trevirke og størrelse på lokalitet. I tilegg bør utkantforekomster prioriteres. Et annet verdikriterium er lind- og eikeskog på amfibolitt. Ettersom disse artene kun opptrer sporadisk ved Brattlien, kan ikke området anses som en lind- eller eikeskog. Alle forekomster av rik edelløvskog anses som viktige-kategori B (DN- 13, 2006). Men pga. størrelse, tekniske inngrep (bebyggelse, gangstier, teleinstallasjoner) og mangel av kontinuitet i trevirke anses ikke skogen i planområdet å oppfylle kravene som tilsier at området er viktig (kategori B) eller svært viktig (kategori A) for det biologiske mangfoldet. Områdets næringsrike jordsmonn og gunstig lokalklima for varmekrevende arter danner grunnlaget for mosaikker av ulike edelløvtrær som ask, hassel, spisslønn, lind, vintereik og bergflette. Det er også innslag av rogn, selje, bjørk og gran. Det er stort sett unge trær som dominerer i planområdet. Nye tregrupper vokser opp i åpne områder der større ask- lind og bøketrær har blitt fjernet eller styvet. Det ble ikke observert noen læger i planområdet. Det ble registrert to eiketrær nordøst i planområdet. Ingen av disse eiketrærne er hule. Det største eiketreet nærmest Brattlien har en stammeomkrets på omtrent 100 cm. De eldre trærne, derav det store eiketreet, er dekt av ulike slag av torvmoser som for eksempel flettemose Hypnum cupressiforme. 6

7 Figur 2. Ved plangrensen vest på Brattlien. Feltsjiktet nærmest veien preges av graminider, bregner og kulturplanter. Lenger ned i skråningen er det dominans av ask Fraxinus excelsio og spisslønn Acer platanoides. Figur 3. Planområdet i nord er en mosaikk av unge edelløvtrær. Bildet er tatt fra nord i planområdet. 7

8 Figur 4. Planområdet sett fra sør. Vegetasjonstype Planområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone. I tresjiktet er det ask, eik, bøk og spisslønn som dominerer. Hassel, selje og rogn utgjør stedvis et lavere tresjikt. Det er også innslag av bjørk og lind. Bergflette dominerer flere steder. Feltjiktet er dominert av graminider og bregnearter som for eksempel einstape. Høyst sannsynelig er det et større artsmangfold i planområdet enn inntrykk gitt under befaring. Etter (Fremstad 1997) sin vegetasjonstypeinndeling kan vegetasjonstypen i planområdet beskrives som en Lavurtedelløvskog (D2). Frodige skoger av edelløvtrær eller blandingsskoger av edelløvtrær og mindre kravfulle treslag med gras- og urterikt feltsjikt (Fremstad 1997). Vegetasjonstypen anses som noe truet (VU) (Fremstad og Moen 2001). Figur 4. Bøk Fagus silvatica ble. registrert spredt i planområdet. 8

9 Figur 5. Bergflette Hedera helix dominerer flere steder i planområdet. Rødlistede arter De rødlistede eikeepifyttene oksetungesopp eller knappenålslav ble ikke funnet på det undersøkte eiketreet. Det er verken i Artskart eller Naturbase registrert noen rødlistede arter i planområdet. Biologisk mangfold Under feltarbeidet ble det registrert stor fugleaktivitet fra ulike spurvearter som for eksempel svarttrost og blåmeis. Det ble også observert flere skjærer nord i planområdet. Det hevdes fra ulike kilder at skogen er et funksjonsområde for kråker corvus cornix. Til sammen kan anslagsvis 5000 kråker samles i Fjellsiden og ved Møllendal kirkegård for å overnatte (Steinsvåg, 2005). Om dagen har de fleste kråkene faste ruter for søk etter mat utenfor sentrum. 9

10 Figur 6. Vintereik Quercus petraea like ved Brattlien. Eik utgjør ulike nisjer for epifytter som moser, lav og sopparter. Ulike epifytter av skorpelav og torvmoser ble registrert på det største Vintereiken Quercus petraea som vikser nordøst i planområdet. Eik er et tre som kan oppnå en høy alder. Eika kan vokse frisk i opp til 300 år, deretter kan den leve i minst 300 år til, mens den gradvis svekkes av råte, deretter kan den stå i ytterlige 300 år som halvdød eller død stamme. I løpet av Eikas levetid oppstår det flere viktige nisjer på og i treet. I hulrom dannes rødmuld som gir et næringsrikt substrat der en rekke spesialiserte evertebrater kan leve (Ødegaard, 2009). Gamle, døende eiketrær er tilholdssted for mange signalarter av sopp, og noen av soppene kan vokse på skjulte røtter under jorda. Eiketrær med grov bark gir også opphav til en rik lav- og moseflora. I kultur- og bylandskapet fjernes stadig gamle, hule eiker, fordi de står i veien for annen utnyttelse av arealet, eller fordi man mener de utgjør en risiko (Ødegaard, 2009). 10

11 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Næringsrikt jordsmonn og edelløvtrærne ask, vintereik, lind, hassel og spisslønn indikerer at naturtypen kan kategoriseres som Rik Edelløvskog (F01). Vegetasjonstypen i planområdet (D2) anses som noe truet (VU) (Fremstad, 2001). Typiske urter som hører til i edelløvskog som for eksempel ramsløk, tannrot, kusymre, sanikel, ble ikke observert, men dette kan skyldes årstiden til gjennomført feltundersøkelse. Det er ikke kontinuitet av dødt trevirke i planområdet. Skogen nærmest Brattlien bærer preg av at kulturplanter har spredd seg fra husene som ligger tett opp til skogen. Størrelse på skogen er ca 8 daa, og er derfor en liten edelløvskog sammenlignet med områdene som er registrert som viktige edelløvskoger i rapporten Kartlegging av naturtyper i bergen kommune av Moe (2002). Langs plangrensen i nord er det dominans av yngre trær. Det gamle eiketre ved Brattlien er med høy sannsynlighet et av de eldste trærne i planområdet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) foreslår gamle og hule eiketre som en av de utvalgte prioriterte naturtypene i forbindelse med høringsforslaget til forskrift for utvalgte naturtyper (2009). Hule eiker blir også ivaretatt av Levende Skog-standard og flerbrukshensyn. Det største eiketreet i planområdet har ikke stammeomkrets på over 200 cm og er heller ikke hul. Dette eiketreet faller ikke under de utvalgte naturtyper som Direktoratet for naturforvaltning foreslår (2009). Tidligere registreringer i Artskart eller Naturbase viser ingen rødlistede arter. Dette kan skyldes at planområdet er lite undersøkt blant annet på grunn av rasfare i bratte partier. Tidspunktet for befaringen gjort i forbindelse med denne rapporten var om høsten og få urteplanter ble derfor registrert. Høyst sannsynelig har planområdet et rikt mangfold av gras og urter. Planområdet er sammen med resten av fjellsiden et funksjonsområde for kråker. De høyeste største trærne er de mest populære overnattingsplassene. Det er flere tekniske inngrep som berører skogen. Blant annet ligger det bebyggelse og vei tett inntil skogen. Skogen er delvis sammenhengende med skogsområdet som strekker seg nordvestover fra Forskjønnelsen. Dette grøntdraget blir noe fragmentert på grunn av boligbebyggelse i området rundt Skivebakken. Edelløvskogen i planområdet er derfor liten og nokså fragmentert sammenlignet med andre kartlagte viktige edelløvskoger i Bergen kommune. Skogen ved planområdet anses derfor ikke til å oppfylle kravene som tilsier at området er viktig (kategori B) eller svært viktig (kategori A) for det biologiske mangfoldet. 11

12 5. REFERANSER DN-13 (2006). Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk forhold. DN-håndbok 13, 2.utgave (oppdatert 2007): 254 s. Fremstad, E. (1997). "Vegetasjonstyper i Norge." 279 s. Fremstad, E og Moen, B (2001). "Truete vegetasjonstyper i Norge." Steinsvåg, M. J., O. O. (2005). "Viltet i Bergen." 49 s. Moe, B. (2002). "Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune." 18 s. Haugset, T, G. A., Lie, M., (1996). "Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog." 110 s. Ødegaard, F., S, A., Hansen, L.O., Hanssen, O. & Ôberg, S. (2009). Kartlegging av invertebrater i fem hotspot-habitattyper - NINA Rapport. 102 s. Nettressurser: -Artskart: -Naturbase: -Skog og landskap: 12