Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

Transkript

1 Bringebærkurs Del 2 Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

2 ÅRSHJULET I BRINGEBÆRDYRKINGEN 1. Stell og beskjæring om våren 2. Plantevern før blomstring 3. Plantevern i blomstringen 4. Høsteperioden avsluttende høsting 5. Stell av felt etter høsting

3 Vårarbeidet starter med justering av antall skudd og høyde på disse.

4 STELL OG BESKJÆRING OM VÅREN 1. Om våren må en gå over hekkene og fjerne skadde/ødelagte skudd 2. Skudd hvor det også bryter lite knopper utover i mai bør fjernes 3. Årsaken til at knoppene ikke bryter kan være frostskade, stengelsjukdom eller gnagere 4. Enkelte knopper kan bryte først i slutten av mai og begynnelsen av juni 5. Skuddlengden reguleres ned til ønsket høyde (3-5 knopper over tråden)

5 Endelig justering av toppene gjøres i april/mai. 3-5 knopper over strengen er anbefalt

6 STELL OG BESKJÆRING OM VÅREN Hvor mange skudd som settes igjen i hvert plantehull avhenger av kvaliteten på skudda Optimalt bør det stå igjen ca. 5-6 skudd pr. plantehull om våren Derfor fordel at en har satt igjen noen flere høsten før (6-8 stk. pr. plantehull(12-16/meter) Korte skudd som naturlig ikke er lenger enn 1,6-1,7 meter har normalt et dårligere avlingspotensial enn et på rundt 2 meter Korte skudd bryter gjerne dårligere i toppen

7 STELL I FELTET OM VÅREN Normalt er det ikke behov for særlig vanning i april/mai, men dryppvanningsanlegget bør startes opp i mai for å avdekke evnt. lekkasjer Gnagere kan av og til være problematiske I mai bør en også vurdere om en skal øke størrelsen på plantehullene i eldre felt for å gi bedre gjenvekst av nyskudd

8 God plass til nye skudd er avgjørende for ei god skuddhelse

9 Ved for trange plantehull vil en del skudd søke fra lenger inne under plasten mot lyset i plaståpningen. Slike skudd vil gjerne ha en svekket basis.

10

11 GJØDSLING Gjødsling deles opp i flere delgjødslinger Normalt behov er 8-12kg N, 2-3kg P og 8-12kg K Tradisjonelt har gjødslingen vært gjort med en gang om våren i mai og i begynnelsen av juli Høstgjødsling har ikke vært praktisert pga. fare for overvintringsskader Mineralgjødsla spres ut langs raden, enten for hand eller med sektorspredeutstyr Gjødsling i drypp kjøres gjerne ikke ut før i juni/juli

12 GJØDSLING Forsøk i 2 år i Bioforsk har vist positiv påvirkning på bærstørrelse ved kontinuerlig gjødselvanning i dryppanlegg under høstesesongen (1gr./bær) Men, ikke like stor effekt begge år Knopper på ungskudd som har vært gjødselvannet utover høsten til vil derimot bryte raskere etter vinterkvile enn knopper på skudd som fikk avsluttet gjødslingen i juli skaderisiko? Ingen sikker effekt på totalavling i forsøket

13 Berry size (gram berry -1 ) Berry size (gram berry -1 ) Bringebær i tunell 2010 og 2011: bærstørrrelse (gram/ bær) Date > 15/7 -> 15/7 + Calc 15/8-1/10 -> 15/7 + RS 15/8-1/10 -> 15/7 + Calc & RS 15/8-1/10 Cont -> 1/10 Annet hvert år Date

14 PLANTEVERN FØR BLOMSTRING 3 typer skadegjørere må kontrolleres Ugras skadedyr - sjukdommer Ved plastdekke er ugraset relativt greit å kontrollere ugras/gras langs kanten bør svis vekk for å hindre vekst innover plasten I dag to alternativ Reglone (kontaktmiddel) Maister (systemisk) Normalt svis ca. 0,5 m. langs planteraden første gang i mai/juni påvirker avlingen positivt

15

16 Fra forsøk med Maister. I bakgrunnen usprøytet rute

17 Med en Lindamatic blir ugrassprøytingen gjort i en fei!

18 UGRAS Hvis problemer med kveke/andre grasarter inne i planteraden kan en før blomstring ta dette med et kvekemiddel godkjent i bær Brennenesle, soleie, løvetann eller geitrams er flerårige arter som må kontrolleres da disse kan utkonkurrere bringebærplantene - Maister er effektivt mot disse artene, men vil hemme vekst i nyskudd dersom disse er i framvekst og får påført sprøytevæske Ugrasbekjempingen med disse midlene må være gjort før blomstringen (skjermet sprøyting)

19 Oopps. Her glemte jeg kveka, gitt!!

20 SKADEDYR Viktigste skadedyr er bringebærbille og midd Bringebærbilla overvintrer i jorda og flyr inn i hekkene ved temp > 15 C Billene gjør næringsgnag i knopper og blader Når blomstene åpner seg legger hunnene egg som klekker etter 1-2 uker og «marken» starter umiddelbart å gnage i bæret Larvene er i bærene i 4-7 uker før de slipper seg ned i jorda og pupper seg

21 BRINGEBÆRBILLA Bekjempes (forebyggende) kjemisk rett før blomstring Naturlige fiender: løpebiller, nebbteger og snylteveps Normalt finnes store mengder bringebærbiller i nærheten av forekomster av villbringebær i skog- eller jordekanter Å rydde/beite bort villbringebær kan redusere forekomsten noe Ved forekomst av mark i bær under høsting bør disse destrueres

22

23 Bille som gnager i knopp

24 Voksen bille på bringebærblad

25 NIBIO har sammen med landbruksrådgivingen jobbet med utprøving og design for fangst av bringebærbiller ved luktstoffer

26 BRINGEBÆRBLADMIDD Svært små 0,12 mm lange gråhvite To par bein foran på kroppen Lever på bladundersiden og legger også egg her Ved stor oppformering i høy temperatur vil midden også angripe blomster og bær Midden overvintrer inne i knoppskjell og i barksprekker Glen Ample er spesielt utsatt sort

27

28 Bladmiddangrep i nyplanting - vekststagnasjon

29 SKADEDYR Bringebærbladmidd var tidligere en alvorlig skadegjører i Glen Ample Bruk av olje/grønnsåpe samt svovel har gitt god kontroll på dette Olje/såpe sprøytes da etter bladfall om høsten når midden har gått i vintervdvale Sprøytevæsken vil legge seg over dvalestedene og kvele midden

30

31 Væska må samle seg rundt knoppene for å få effekt mot bladmidden (badekareffekt)

32 Null «badekareffekt» etter sprøyting med svovel

33 PLANTEVERN FØR BLOMSTRING Andre aktuelle skadedyr er bringebærflue Angriper nye skudd utover i mai/juni ved å legge egg i øverste del av skuddene. Larven gjør skade ved å hule ut deler av skuddet Ingen/lite effektiv kjemisk bekjemping Må handluke bort skudd for å fjerne larven før denne trekker ned i jorda og pupper seg Spinnmidd kan også være problematisk bekjempes kjemisk før blomstring

34

35 Larven av bringebærflue huler ut skuddene som visner

36 Spinnmiddskade på blad i tunnel

37 Spinnmidd

38 Spinnmidden lever på bladundersiden og suger plantesaft

39 Spinnmidd Foto: Erling Fløistad

40 SJUKDOMMER Største skadegjører er stengelsjukdommer Dette kan være gråskimmel eller skuddsjuke Begge angriper stengel og knopper, som regel gjennom bladene i oppvekståret Smitten kommer helst fra bærende skudd Glen Ample relativt mottagelig, mens Asker er sterk mot skuddsjuke Forebygges kjemisk ved 4-5 ulike midler Kan benytte kobber i økologisk (skuddsjuke)

41 Skudd angrepet av gråskimmel, men knoppen bryter normalt

42 Knopp skadd av skuddsjuke

43 Helt felt sterkt angrepet av stengelsjukdommer

44 GRÅSKIMMEL Er en svak parasitt og finnes over alt Utvikles raskest under fuktige forhold RH>90% Utvikles også ved lave temperaturer (på kjølelager) Soppsporene spirer og trenger inn i plantevevet I bringebær skjer infeksjoner også i blomstring og utvikler seg under modning fram mot høsting

45 FOREBYGGENDE ARBEID Før blomstring sprøytes normalt 1 gang på de nye skuddene ved cm høyde Eldre skudd som er angrepet kan ikke kureres Unge skudd må derfor beskyttes med soppmiddel etter hvert som de vokser til Mest praktisk å ta første sprøyting rett etter 1. uttynning av nye skudd i mai/juni Andre forebyggende tiltak er å sørge for luftige forhold i plantebestandet, holde ugraset nede og ikke bruke vannspredere

46 Nyskudd før tynning

47 Etter tynning

48 Endelig blomstring!!

49 PLANTEVERN I BLOMSTRINGEN Vanskelig å bekjempe skadedyr i blomstring pga. pollinerende insekter unntak rovmidd Hovedfokus er på sjukdomsforebyggende arbeid på unge skudd og gråskimmelbeskyttelse i blomstene Normalt ikke veldig stort problem med bær som råtner, men utsatt ved langvarig regn Etter hvert som plantebestandet tetner til vil sjansen for at det utvikles stengelsjukdommer øke økt luftfuktighet i hekken tynning!

50 ANDRE TILTAK I BLOMSTRINGEN Ved tradisjonell dyrking brukes tverrtre på hver stolpe (ca. 90 cm brede) Disse bærer trådene som skuddene er festet i Trådene skal kunne festes i to posisjoner Om våren og frem til kartdanning skal trådene samles inn mot stolpen (tvinger sideskudd-vekst vekk fra hekken og mot midtgangen) I begynnende modning flyttes trådene fra hverandre En slipper da mer lys ned i sentrum av hekken slik at ungskuddene får bedre vekstvilkår

51 Bringebærhekk før utflytting av tråder på tverrtreet

52 Høstestart nyskudd strekker seg opp i midten av hekken

53 HØSTESTART NÅR? I Innlandet varierer høstestart fra rundt 10. juli i de tidligste områdene til nærmere starten på august i de seinere områdene Imidlertid kan starttidspunktet variere med nærmere 2 uker fra et år til et annet Temperaturene i mai-juli bestemmer om høstestar blir tidlig eller seinere Bruk av plasttunnel vil kunne framskynde høstestart med opp mot 3 uker

54 Tunnelanlegg kan gi tidlig avling, men dette er en stor investering og er arbeidskrevende å drifte

55 I tunnel må en ha stålkontroll på temperaturen og vannforsyningen!!

56 Gråskimmelen kommer! Hva gjør jeg nå?

57 GRÅSKIMMEL I BÆR - TILTAK Plukk vekk råtne/skadde bær Bær med små sår, skader etter gnissing gir fort symptom av gråskimmel Ufullstendig pollinering og deformerte bær får lettere gråskimmel Arealer som ligger luftig til vil raskere tørke opp og redusere RH slik at gråskimmelinfeksjonen stopper opp Se mer om skadegjørere i bær på: leksikon.nibio.no

58 Det er lov å være kreativ!! Foto: Olav Etnestad

59 PLANTEVERN I HØSTINGEN Fra en drøy uke før plukking til etter høsting er de nye skuddene spesielt utsatt for sjukdomsinfeksjon I denne perioden sprøytes det ikke og luftfuktigheten kan være høy inne i en tett hekk Sørg for luftige forhold i og rundt hekken Dersom spinnmidd blir et problem utover i høsteperioden kan en dempe denne med utsetting av rovmidd (se plantevernplan økologisk)

60 TILTAK I HØSTEPERIODEN Nye skudd vil kunne vokse ut av hekken og må smettes inn under trådene for å unngå brekkasje fordel med ekstra tverrtre nederst Gras og ugras mellom radene bør holdes nede da dette holder på mye fukt Viktigste tiltak er å følge opp vannbehovet i plantene Vannforbruket er enormt og i de tørreste periodene kan det være for lite med kun en dryppslange pr. rad på lett jord

61 Vi vil ha Vann ikke i hodet men i Rota!

62

63 Fuktigheten i jorda bør kontrolleres daglig i høsteperioden flere steder i feltet for å unngå tørkestress

64 Fuktighetssensorer i jord kan være et godt hjelpemiddel må opparbeides praktisk erfaring

65 Avlesningsinstrument

66 Høstet bær må under tak snarest

67 Bringebærplukking er tungt arbeid med mange hånd- og armbevegelser

68 Kvalitetskontroll!

69 STELL I FELTET ETTER HØSTING Rett etter høsting bør de bærende skuddene fjernes raskt for å dempe smittepress av stengelsjukdommer, spinnmidd og bladmidd Skudd som fjernes må skjæres ned så lavt som mulig for å hindre at stubber gnisser mot unge skudd og lager sårinnganger for sjukdom Når gamle skudd er ute binder en opp de unge skudda på strengen Topping kan gjøres, men en bør ha noe å gå på slik at endelig topping gjøres på våren

70 STELL I FELTET ETTER HØSTING I tillegg til fjerning av gamle skudd gjøres en siste tynning av unge skudd slik at det står igjen skudd pr. meter rad Fjern unge skudd som er for korte eller har en eller flere skader I basis av de grovest skuddene vil gjerne barken sprekke opp og slike skudd kan ofte være angrepet av barkgallmygglarver som gjemmer seg i barksprekkene og lager sår i skuddvevet

71 Barken sprekker gjerne nederst på skuddene

72 Under barksprekkene vil en kunne finne de oransje barkgallmygglarvene som suger i plantevevet og gir sårskader med inngang for sopp

73 Ungskuddene bindes fast til strengen på innerste posisjon

74 Under utskjæring og tynning etter høsting fjernes helst unge skudd med ulike skader

75 PLANTEVERN ETTER HØSTING 2 skadegjørere aktuelle Bladmidd og stengelsjukdommer Normalt tas 1-2 sprøytinger mot sjukdom rett etter at de gamle skuddene er skåret bort Mange vil i Glen Ample måtte foreta ei sanering mot bladmidd Ved bladfall kjøres enten 2 ganger med olje+såpe i 4+4 % konsentrasjon eller bruk av svovel kveler bladmidd i dvale i knoppene Kan kjøres på våren før knoppbryting

76 To typer SPRØYTEUTSTYR I BRINGEBÆR Tåkesprøyte eller vanlig åkersprøyte påmontert vertikalbom Viktig å gjøre et godt forarbeid med innstilling av dyser, dysevinkel, trykk og væskemengde Feilinnstilling kan gi et dårlig biologisk resultat

77 For små dråper og for høyt trykk gir avdrift

78 Sprøytebommen må justeres i rett posisjon Er øverste dyse nødvendig? Å gå bak mens det sprøytes med rent vann vil kunne gi god innsikt i om arbeidet utføres hensiktsmessig

79 Landbruksrådgivinga har uvlamper som brukes til å vurdere sprøyteresultatet

80 Er det for tett mellom hekkene blir sprøytearbeidet en utfordring

81 Væskeforbruket skal tilpasses til den plantemasse/bladoverflate som skal dekkes

82 Foto: Jan Karstein Henriksen