Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Transkript

1 Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

2 Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen, i tillegg til Sagaplant Administrert av Norges Forskningsråd Løper over 4 år ( ) Delfinansiert ved egeninnsats av dyrkere og Norsk Landbruksrådgiving Prosjekteier: Frukt og Bærrådgivingen Mjøsen

3 Smartere bringebær Samarbeidende partnere: Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane Bioforsk Apelsvoll Bioforsk Plantehelse Sagaplant James Hutton Institute (Skottland)

4 Smartere bringebær Bringebærdyrkere i prosjektet: Dyrkere Sogn: Olav Gjerde og Anders Eltun Dyrkere Hedmark: Hedemarksbær, Anton og Randi Stadshaug og Eva Molberg/Olav Berg Dyrkere Nord-Norge: Frode Vik, Steve Saltermark og Liv Torunn og Pål Alvereng Dyrkere Vestfold: Hans Olav Moskvil og Arne Aarsland Dyrker Østfold: Dagfinn Mysen Dyrker Rogaland: Kjetil Sola

5 Smartere bringebær Todelt prosjekt: Sjukdomsdel, dvergsyke Dyrkningsteknisk del, annethvertårsbæring Dvergsyke aktuell etter tilfeldig oppdagelse på det sentrale Østlandet Annethvertårsbæring første gang beskrevet i Norge i «nyere» tid i Norsk Frukt og Bær i 2005 (nr 3)

6 Smartere bringebær Avlingsregistreringer 2014 Flisa Med og uten tunnel I to tettheter av AÅB 8 og 16 skudd/meter Registrert avling pr. meter rad, bærstørrelse og plukkehastighet Første høsting 13. juli siste 7. august Fortsatt bær igjen i feltet 7. august Totalt 14 plukkinger

7 Avling i kg pr. daa Smartere bringebær 2000 Avling annethvertårsbæring skudd pr. meter 16 Skudd pr. meterl Tunnelfelt 1 Tunnelfelt 2 Frilandsfelt 3

8 Avling i kg pr. meter rad Smartere bringebær 10 Avling annethvertårsbæring skudd pr. meter 16 Skudd pr. meterl Tunnelfelt 1 Tunnelfelt 2 Frilandsfelt 3

9 Smartere bringebær Bærstørrelse og plukkehastighet Friland: Ledd 3 Vekt pr. bær 8 16 Minutter pr. kg ,96 6,14 11,23 11,70

10 Smartere bringebær Resultat tunnelfelt 2: Ledd 2 Vekt pr. bær 8 og 16 Minutter pr. kg ,13 5,99 10,95 11,38

11 Smartere bringebær Tunnelfelt 1: Ledd 1 Vekt pr. bær 8 og 16 Minutter pr. kg 8 og 16 6,17 6,27 9,38 9,25

12 Smartere bringebær Foreløpig konklusjon: Ikke tydelig forskjell i bærstørrelse mellom 8 og 16 skudd eller med og uten tunnel Litt raskere å plukke i tunnel? Avling : Svært små forskjeller mellom 8 og 16 skudd pr. meter rad

13 Dvergsyke ved Dan H. Christensen Første angrepp konstatert i 2013 Et par særdeles alvorlige angrep. Skyldes en bakterie (Fytoplasma) heksekost på bringebær

14 Dvergsyke: Konstatert utbredelse i Norge Oslofjordfylkene er sjekket, Telemark, Hedmarken og oppland. Sporadisk i Sogn Resten er ikke sjekket Konklusjon Vidt utbredt, sannsynligvis store deler av sørnorge.

15 Funnsteder rundt oslofjorden Alminnelig rundt Oslofjorden, Krøderen, Randsfjorden, Men ikke Mjøsen! Blå firkant: bringebærfelt med konstatert dvergsyke Gul trekant: Bringebærfelt/dyrker uten konstatert dvergsyke

16 Dvergsyke Mitt gjett: Den finnes langs kysten og noe inn i landet i al fald til Møre Oppdages ikke fordi det er uutdannet personale som klipper stengler ut Sjelden alvorlige angrepp men den koster noen % avling hos mange. Luk den bort!

17 Hva vet vi om spredning med insekter? Nederlandske forsøk på 50-tallet viste at sikader kan spre dvergsyke mellom planter: Viktigste vektor = bringebærsikade (Macropsis fuscula)? (siden den bare går på Rubus). Også andre sikader, inkludert skumsikader, overførte sykdommen i forsøk. Bladlus var ikke vektor Bare voksne sikader spredde sykdommen. Gikk 3 uker fra de voksne klekte til de var smittefarlige Det gikk også en viss tid fra vektor suger på plante til plante fikk symptomer Vi gjør i 2015 et forsøk for å finne ut om bringebærsikade kan spre dvergsyke også i Norge. Forskjellige typer sikader (foto: N. Trandem)

18 Bringebærsikade utseende Hanner (høyre) er mindre og mørkere enn hunner (venstre) Nymfer rett før voksne kommer ut Egg? De stikkes inn i barken, trolig i nærheten av knopper. Teger gjør også dette. Hunn, ca 5 mm lang (m/ vingespiss) Eksemplarer funnet i norsk bringebær. Identifisert med barcoding

19 Bringebærsikade - biologi Ikke tidligere studert i Norge Hele livet på Rubus En generasjon per år Overvintrer som egg i barken Eggene klekker i mai-juni, kravler ut på bladene. Nymfestadiet varer i 5-6 uker De voksne kommer i juli. Disse kan fly. Parrer seg og legger nye egg i august, dør utover høsten

20 Hva har vi funnet i første prosjektår? Bringebærsikade funnet alle 3 steder vi lette med håv på Østlandet. Sted 1: Mye sikader 10. juli (i felt med mye dvergsyke). De fleste sikadene hadde fytoplasma i seg*. Også de fra villbringebær. Vi kom tilbake 21.aug. Da var det langt færre sikader, alle hadde fytoplasma i seg. Sted 2 (10.aug): Kun én bringebærsikade, denne hadde muligens fytoplasma* (usikker påvisning) Sted 3 (17. aug): Fant 2 bringebærsikader, en av dem med fytoplasma* * NB: Funn av smitte i et insekt beviser ikke at det kan oppformere smitten og gi den videre, bare at det har sugd på smittet plante.

21 Overvåkingsmetoder å prøve ut Egg: Skudd inn til driving i april. Nymfer: Riste planter over hvitt stoff i juni Voksne: Håving eller limfeller i juli To ord om bekjempelse: For å vurdere behov for bekjempelse i vanlige felt: Må vite mer om forekomst av bringebærsikade i norske bringebærfelt - og om den sprer sykdommen Sprøytingen mot bringebærbille rett før blomstring bør i teorien bekjempe sikadene som har overvintret i feltet. Stoppe innflyging om høsten vanskeligere.

22 Takk for oppmerksomheten! nlrviken.no