Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Transkript

1 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak. Innledning Jordbærsvartflekk er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Det er en karanteneskadegjører som omfattes av Matloven (tidligere Lov om plantehelse) og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Sjukdommen har det siste 10-året gjort stor skade i jordbærdyrkingen i mange land i Europa. I Norge ble den funnet for første gang i 1999, hos en produsent av veksthusjordbær (Stensvand et al. 2001). I 2001 ble det på nytt påvist et par tilfeller i veksthusjordbær. I 2002 og 2003 ble jordbærsvartflekk påvist på kjerneplanter ved eliteplantestasjonen på Sauherad og senere hos flere planteprodusenter (Sletten et al. 2003, Stensvand & Sletten 2003). I 2004 ble det utført en kartlegging av smitteomfang hos plante- og bærprodusenter. Samtidig er produksjon av nytt, grundig sjukdomstestet kjerneplantemateriale startet, og dette vil bli tilgjengelig i Symptomer, biologi, skadeomfang Angrep av jordbærsvartflekk viser seg med først brune, senere mer svarte og noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene

2 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 133 vokser i størrelse, kan de omfatte det meste av bæret, som blir misdannet og tørker inn. I flekkene danner soppen store mengder sporer i en oransje, fuktig sporemasse. Også blader og bladstilker blir angrepet, men symptomene er her lite karakteristiske, og de kan lett forveksles med andre skader. Soppen kan være latent til stede i plantene, uten at det utvikles synlige symptomer. Slik smitte kan bare påvises i et spesiallaboratorium. Fra litteraturen er det kjent at mange andre plantearter også kan angripes, blant annet ulike ugrasarter, og stein- og kjernefrukt. Vi vet forløpig ikke hvilken betydning dette har for soppens spredning og overlevelse, og om det eventuelt er spesialiserte raser som angriper jordbær. Men vi har i foreløpige forsøk vist at isolater av Colletotrichum fra frukt kan angripe jordbær og utvikle symptomer identisk med jordbærsvartflekk. Svake angrep på bærene kan lett bli oversett, og i tørt vær utvikles sjukdommen lite. Når det regner spres soppens sporer lett med vannsprut, insekter og arbeid i åkeren til naboplanter. Ved høy temperatur (20-25 ºC) kan det skje infeksjoner etter bare 2-3 timer med fuktighet. Soppens sporer er klebrige, og de setter seg lett fast på hender, klær, fottøy, maskiner og redskap når en arbeider i kulturen, og soppen kan på denne måten hurtig bli spredt fra noen få angrepne planter til hele åkeren og naboåkre. I varmt og fuktig vær kan sjukdommen utvikle seg meget raskt og føre til at det meste av bæravlingen blir ødelagt. I England er det beskrevet avlingstap på opp til 80%, og i mange andre land er det også rapportert at soppen kan gjøre mye skade. Over lengre avstander spres soppen først og fremst med plantemateriale. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan soppen er kommet til Norge, og hvor lenge den har vært her. I mange år har det med hjemmel i Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere vært generelt forbud mot import av jordbærplanter fra andre land, men en kan ikke se bort fra at ulovlig import kan ha forekommet i mindre omfang. Plantemateriale kan (etter søknad) innføres via karantene. Det gjelder først og fremst planter som skal nyttes til sortsprøving eller foredling. Mattilsynet og Planteforsk begynte regelmessig testing for C. acutatum først for noen få år siden av planter som stod i karantene. En kan derfor heller ikke utelukke at smitta planter har gått gjennom karantene og er blitt plantet ut. Svake, begrensede angrep og latent smitte er vanskelig å oppdage, og det kan ta lang tid før sjukdommen får slikt omfang som en har sett i andre land. Soppen kan også ha kommet med import av andre, mottakelige plantearter.

3 134 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Kartlegging av jordbærsvartflekk i Norge I 2003 analyserte Planteforsk Plantevernet på oppdrag fra Mattilsynet omtrent 250 prøver av bladstilker for latent smitte av jordbærsvartflekk. De kom fra Sauherad eliteplantestasjon, fra alle som produserte sertifiserte planter og mange av de øvrige planteprodusentene og fra noen bærprodusenter. Soppen ble påvist i 14 virksomheter. Det var påvisning på Sauherad, hos seks som produserte og omsatte sertifiserte planter, hos tre av de øvrige planteprodusentene, og hos fire bærprodusenter. I tillegg ble det for første gang funnet angrep på bær i en privathage. Påvisningene ble gjort hos dyrkere i Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Sogn- og Fjordane, Nord- Trøndelag og Nordland. Mengden av smitte ved de enkelte påvisningene var liten. Prøvene besto vanligvis av 300 bladstilker, og soppen ble som oftest bare påvist på en eller to av stilkene. Den ble påvist i sortene Korona, Amalie, Bounty, Senga Sengana, Polka, Florence, Honeoye, Frida, Carmen, Kimberly og Lihama. Kartleggingsundersøkelsene ble videreført i Det ble tatt prøver fra alle planteprodusentene, og det ble heldigvis bare funnet smitte i en virksomhet som hadde sertifisert produksjon. Det ble i tillegg tatt ut prøver hos 57 bærprodusenter, fordelt på ulike bærdistrikter rundt om i landet. Det ble påvist jordbærsvartflekk hos 11 av virksomhetene. Ingen av feltene hvor smitte ble påvist hadde symptomer på sjukdommen. Det ble gjort påvisninger i fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Fylker som var med i undersøkelsen, men hvor det ikke ble påvist smitte var Østfold, Hedmark, Oppland, Hordaland, og Nord- og Sør-Trøndelag. Det ble påvist jordbærsvartflekk både i virksomheter som hadde brukt sertifisert utgangsmateriale, og i virksomheter som brukte egenproduserte planter eller planter fra produsenter som ikke var sertifiserte. Der det ble påvist smitte, kan en ikke med sikkerhet si at smitten har fulgt plantematerialet. Trolig kan maskinsamarbeid og rutiner i produksjonen være faktorer som har ført til spredning av sjukdommen. Hos en større bærprodusent på Østlandet ble det i juli funnet en del skade på bær i et felt med Korona som var til selvplukk. Planteforsk Plantevernet har i tillegg undersøkt en rekke vanlige ugrasarter i jordbærfelt og forskjellige plantearter som vokser i umiddelbar nærhet av slike felt, for latent smitte av C. acutatum. Prøvene ble tatt hos produsenter der det i 2002 og 2003 var blitt påvist angrep av jordbærsvartflekk i Østfold, Vestfold, Telemark, Rogaland og Sogn og Fjordane. I

4 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 135 alt ble 81 forskjellige plantearter undersøkt. Av disse ble det funnet smitte på syv arter: surkirsebær (på fruktene), kultivert bringebær (på stengel), vill bringebær (på stengel), bulkemispel (på bær), blankmispel (på bær), høymole (på stengel) og stornesle (på stengel). Fordi det var blitt påvist latent smitte av skadegjøreren på Sauherad ble det her foretatt en meget omfattende undersøkelse for smitte av soppen på planter som virksomheten hadde i produksjon. Det ble undersøkt en rekke sorter av eple, pære, plomme, kirsebær, ni forskjellige arter bær, syv arter potteplanter, 23 arter stauder, og 35 arter grøntanleggsplanter. Skadegjøreren ble ikke påvist i noen av prøvene. Resultatene fra disse undersøkelsene er under videre bearbeidelse og skal publiseres separat. Forvaltningsmessige tiltak Mattilsynet har pålagt strenge tiltak og restriksjoner for å hindre videre spredning av soppen. Eier eller bruker av eiendom må melde fra om kjennskap til eller mistanke om angrep av jordbærsvartflekk til Mattilsynet. Det er svært viktig at alle melder fra så raskt som mulig ved mistanke om sjukdomsutbrudd. Blir jordbærsvartflekk påvist, kan det blant annet bli nedlagt forbud mot omsetning av planter som kan være smittet, destruksjon av smittede planter og rengjøring og desinfeksjon av kasser og utstyr som kan ha vært i direkte kontakt med smittede planter. Videre blir det lagt restriksjoner på maskinsamarbeid og jordleie. Andre tiltak Funn av latent smitte av jordbærsvartflekk hos småplanteprodusenter viser at kjøp av statskontrollerte jordbærplanter ikke gir noen absolutt garanti for at plantene er fri for soppen, men det er allikevel det plantematerialet som det knyttes minst risiko til. Man må ikke falle for fristelsen til å ta inn plantemateriale fra utlandet uten at dette går gjennom den lovpålagte karantene. I de andre nordiske landene er det åpnet for fri import av jordbærplanter. Dette har ført til betydelige angrep av jordbærsvartflekk, og særlig har skadene vært store i Danmark. Alle planteprodusenter må være på vakt og ha spesielt strenge rutiner ved inntak av nytt plantemateriale og på alt arbeid i kulturen, slik at en sikrer seg best mulig mot smittespredning. Redskaper og maskiner bør regelmessig rengjøres og eventuelt desinfiseres. En må ikke la andre bær- eller planteprodusenter ha tilgang til plantefeltene, formerings- eller lagerplassen. Ved besøk hos andre jordbærprodusenter bør en utvise stor

5 136 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) forsiktighet. På markdager bør alle oppfordres til å møte med rene sko og klær, og besøkende bør stå i åkerkanten og ikke gå ut i åkrene. Bruk plastovertrekk på skoene. Når en kommer hjem etter å ha vært på markdag, bør en ikke gå ut i egen åker før skoene er vasket og klærne skiftet. Det har vist seg at sporer av jordbærsvartflekksoppen kan overleve på klær i flere uker og fortsatt være spiredyktige. Bærdyrkere bør unngå å kaste råtne og ødelagte bær i hauger i kanten av jordbærfelt. Vi har sett at soppen danner sporer på råtnende bær, og de vil lett kunne spre soppen tilbake til åkeren. Må man ha slike hauger i nærheten, bør de daglig dekkes til med jord eller annet høvelig materiale. Dersom en har kjøpt jordbærplanter fra et sted der det er påvist jordbærsvartflekk, bør plantene returneres hvis de ikke allerede er plantet ut. Dersom plantene er kommet i jorda, har en to valg; nedpløying eller videre dyrking. Om en velger det siste, bør en følge nøye med utover i kulturen på eventuell mistenksom sjukdomstvikling. Switch (cyprodinil + fludioksinil) er et av de preparatene som skal ha virkning mot jordbærsvartflekk. Plantene bør i planteåret behandles to ganger med Switch og gjerne flere ganger med et breidtvirkende preparat som Euparen M. Det kan dannes store mengder sporer på angrepne bær. Derfor bør alle blomster og bær fjernes i planteåret. Soppen kan overleve noen måneder i jord og plantemateriale, men dersom et jordbærfelt blir pløyd ned og det dyrkes en annen kultur i 2-3 år, vil en trolig være kvitt soppen. Dersom det skulle oppstå kraftige angrep, bør en ta feltet ut av produksjon. Symptomer på bærene kan utvikle seg etter plukking, og da kan det være vanskelig å sikre seg mot at en omsetter bær med råteflekker hvis angrepene er store. En må hele tiden huske på at ved arbeid i jordbærfelt med smitte er det svært lett å spre sjukdommen til nye felt. Fra USA og England blir det anbefalt å bruke halm som dekkemateriale mellom radene for å redusere smittespredning. Overvanning bør unngås for å redusere sporespredningen og infeksjonsfaren. Videre bør en være tilbakeholden med tilførsel av nitrogen da det vil stimulere vekst av soppen. Det er trolig forskjell mellom jordbærsorter i hvor mottakelige de er for angrep av jordbærsvartflekk, men for sorter som er vanlig dyrket i Norge har vi liten erfaring med dette. Det er vanskelig å teste for mottakelighet, fordi det trolig finnes mange raser av soppen.

6 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 137 Videre arbeid Mattilsynets forvaltningspraksis ved funn av jordbærsvartflekk, som ble fastsatt i 2003 og revidert i 2004, vil bli viderført både med hensyn til påvisninger i planteproduksjon og bærproduksjon. De har ikke planlagt videre kartlegging av jordbærsvartflekk hos bærprodusenter i sin regi. Men Mattilsynet vil opprettholde sin praksis med å gjøre undersøkelser for skadegjøreren i virksomheter som er godkjent for sertifisert produksjon av jordbærplanter. Det skal også gjøres undersøkelser i virksomheter som har planteproduksjon av jordbær hvor det er krav til kontroll etter Matlovens Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, vedlegg 4B. Disse bestemmelsene kan en finne mer om på Mattilsynets hjemmesider på internett. Det er stort behov for forskning for å få klarlagt mer om skadegjørerens biologi. Planteforsk Plantevernet søkte derfor om et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og Gartnerhallen, men NFR hadde ikke midler til dette i denne omgang. Vi vil trolig søke på nytt, slik at vi kan få et bedre grunnlag til å gi råd om bekjempelse av jordbæsvartflekk. Det er først og fremst viktig å få klarlagt de forskjellige smittekilders betydning for sjukdomsutvikling, særlig sett på bakgrunn av påvisningene av soppen på vanlige ugras og andre vekster i og rundt jordbærfelt. Vi vet lite om hvordan soppen overlever utenfor planter fra år til år, og betydningen av latent smitte. Det er velkjent at ugrasmidlet parakvat, som ikke lenger er tillatt brukt i Norge, kan få soppen til å sporulere. Det bør undersøkes nærmere om noen av de midlene som i dag er i bruk, kan ha tilsvarende virkning. Det er også mye uklart når det gjelder artsforhold og patogenitet i slekten Colletotrichum. Disse forhold vil vi kunne klarlegge ved hjelp av nye molekylærbiologiske metoder. Referanser Sletten, A., Talgø, V., Strømeng, G.M. & Stensvand, A Hvordan skal vi forholde oss til jordbærsvartflekk? Norsk Frukt og Bær 6 (3):6-7. Stensvand, A., Sletten, A Jordbærsvartflekk. enheter/plantevernet/fagartikler/jordbaersvartflekk.html Stensvand, A., Strømeng, G.M., Langnes, R., Hjeljord, L. & Tronsmo, A First report of Colletotrichum acutatum in strawberry in Norway. Plant Disease 85:558.